Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/ Saksbehandler: Frode Frydenlund KS DEBATTHEFTE 2019 Vedlegg: Debatthefte 2019 KS spør Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I «Debattheftet 2018 KS spør» ber KS om innspill i forhold til gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet, forhandlinger i 2019, hvordan sikre nødvendig kompetanse fremover for å levere gode tjenester og hvordan sikre lokalt tilpassede tjeenster. SAKSOPPLYSNINGER: Debatthefte 2019 fra KS inneholder spørsmål knyttet til tariff-forhandlinger I tillegg til tariffoppgjøret, løfter Debattheftet 2019 tre viktige utfordringsbilder som har fremkommet i analyser gjennomført av KS i 2018: Hvordan kan vi sikre at kommuner og fylkeskommuner i årene framover har den nødvendige kompetansen for å levere gode tjenester til innbyggerne? Statlig bestemte bemanningsnormer og kompetansekrav begrunnes gjerne med hensynet til likhet og likeverd. Hvordan kan vi sikre lokalt tilpassede tjenester, og samtidig redusere uønsket variasjon? Det er behovet for felles innsats, sterkere prioritering og koordinering av tiltak på digitaliseringsområdet. Bør KS gis et mer formelt mandat fra sine medlemmer på KS ønsker gjennom debattheftet og strategikonferansene å forankre politisk viktige spørsmål for organisasjonen. Det gjelder både grunnlaget for forhandlingene i mellomoppgjøret i 2019 og hvordan en best kan møte andre utfordringer en ser fremover. Spørsmål til drøfting: 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på

2 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? VURDERING: 7 spørsmål til debatt Gausdal kommune sine innspill: 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? Gausdal kommune svarer på spørsmål 1 og 2: Samordning og koordinering på digitaliseringsområdet er blitt klart bedre for kommunal sektor, men fortsatt er det mange utfordringer. Kommunesektoren trenger en felles kraft, gjennom at KS: - er gode på det interessepolitiske arbeid overfor statlige myndigheter - er drivkraft og bistår kommunene i utviklingsprosjekter KS kan gjerne også få et mer formelt mandat? Det er behov for økt gjennomføringskraft for sektoren samlet sett, og for å styrke kommunesektorens innflytelse på nasjonalt utviklingsarbeid for offentlig sektor. KS vil kunne representere kommunesektoren, og de områdene som står beskrevet i debattheftet oppleves som relevante og viktige. Kommunene er vel kjent med at ansvaret til syvende og sist vil være kommunens eget, og i kommunesektoren er det både store og små kommuner som er frampå og utviklingsorientert. Storby-nettverket er spesielt interessant. Der ligger det mye kraft og kompetanse. Vi er ikke redd for at «KS skal ta hele ansvaret for digitaliseringen av kommunal sektor». Det er svært mange arenaer for medlemsdialog, både fylkesvis og sentralt, så her kan ambisjoner og satsinger drøftes. Et utvidet mandat, sammen med gode samarbeidsmodeller med kommunene,

3 er ønskelig. 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? Gausdal kommune svarer på spørsmål 3: Lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 bør fordeles lokalt, og være uten sentrale føringer. Dette for å kunne støtte opp under lokale satsingsområder og lokal lønnspolitikk for å rekruttere og beholde. Det er spesielt viktig nå, i og med at det ikke var lokale lønnsforhandlinger i kap. 4 i Dersom sentrale tillegg er aktuelle, er det spesielt høgskolegrupper (herunder sykepleiere, barnevernspedagoger mv.) som bør prioriteres? 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Gausdal kommune svarer på spørsmål 4: Ja. 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? Gausdal kommune svarer på spørsmål 5: Vi er enige med det som står i debattheftet er formulert slik: «Kompetansebehovene må møtes gjennom: - Mobilisering, fornyelse og videreutvikling av kompetansen som ansatte har, for å gjøre dem bedre i stand til å utføre nåværende og fremtidige arbeidsoppgaver. - Rekruttering av nye kompetente arbeidstakere til å utføre arbeidsoppgaver som virksomhetene har og får i fremtiden. - Utvikling av kompetanse til arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken for å gjøre dem i stand til å delta i arbeidslivet.» Kommunen vil fortsatt ha et stort fokus på kompetanse og kompetansemobilisering, og opplever KS som en solid og framtidsrettet aktør. Både praktisk gjennom kurs/konferanser,

4 nettverk og gjennom fokus på tema som ledelse/arbeidsgiverrollen, helseområdet, oppvekstområdet osv. Til det siste punktet er det viktig at en bruker forskningsbasert kunnskap på hva som virker. Ordninger må over fra statlig detaljstyring til det lokale handlingsrommet. Kommunene bør i større grad få hånd om økonomi og virkemidler, Handlingsrom for nytenkning og utprøving er sentralt for å lykkes. Flere regler, tilskuddsordninger, rapporteringer, tilsyn og kontroll er ikke veien å gå. Kommunene/KS må være er sentral aktør for å få dimensjonert og vri universitets- og høgskoletilbudet, slik at kommunesektorenes framtidige behov blir ivaretatt. Både når det gjelder utvikling av fagutdanningene og ikke minst når det gjelder digital kompetanse og nye arbeidsmåter. 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? Gausdal kommune svarer på spørsmål 6: Vi har ikke konkrete tilfeller å spille inn. Men generelt kan en si at ulike kommuner har ulike behov og utfordringer og muligheter. Beslutninger må kunne treffes nærmest mulig innbyggerne, og derfor må handlingsrommet for lokalpolitikerne være så stort både økonomisk og organisatoriske at de kan treffe gode valg utfra lokale forhold og prioriteringer. Stadig flere individuelle rettigheter, og økt bruk av bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav er spesielt utfordrende for de mindre kommunene. Å styre på tydelige mål (effektmål) og rammer, framfor detaljer og «tellekanter (bemanningsnormer) må være en bedre vei å gå. Det er viktig at kommunen gis mulighet til å se helhet og sammenheng i tjenestetilbudene slik at ressurser og kompetanse blir benyttet på en god måte, utfra lokale forhold. Kommunene planlegger mye, og har langsiktig perspektiv i kommuneplanens samfunnsdel/ handlingsdel og økonomiplan. Når staten tenker detaljer og et år om gangen, så henger de systemene ikke sammen. 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? Gausdal kommune svarer på spørsmål 7: For Gausdal kommune er mer interkommunalt samarbeid strategien: For å opprettholde gode tjenester gjennom større fagmiljø, redusert sårbarhet og gevinstrealisering.

5 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune innspill framgår av saken under «Spørsmål til debatt innspill fra Gausdal kommune.»