MØTEINNKALLING. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte Sendt på mail.

Transkript

1 Rådmannen Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte Sendt på mail. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 10/2270 KS STRATEGIKONFERANSE 2011 Vadsø, Arne Pedersen Leder

2 KS STRATEGIKONFERANSE 2011 Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 074 Arkivsaksnr.: 10/2270 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/11 Administrasjonsutvalget / Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger hva gjelder KS Debatthefte Strategikonferanse 2011 Kommunalt selvstyre teori eller praksis? Vedlegg: Strategikonferanse 2011 Kommunalt selvstyre teori eller praksis? Bakgrunn: KS debatthefte for 2011 er to-delt med hovedfokus på 1) Interessepolitikk og 2) Arbeidsliv. Hovedtema i debattheftet er statlig styring. Bakgrunn for dette er at regjeringen i løpet av våren 2011 vil fremme en stortingsmelding om forholdet mellom staten og kommunesektoren. Gjennom strategiheftet og strategikonferansene inviteres KS medlemmer til å gi innspill til dette arbeidet. Medlemmene inviteres med dette til å debattere utfordringene som her fremkommer. Frist for kommunenes tilbakemelding til KS-Finnmark er satt til avvikling av strategikonferansen den 8.-9.februar Vurdering: Vadsø kommune er invitert til debatt på følgende tema. Se vedlagte debatthefte for nærmere presentasjon av de enkelte spørsmål: 1. Interessepolitikk Tema: Forventninger i oljefondets tid Side 2 av 8

3 Sak 1/11 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? Lønn inkl sosiale utgifter utgjør ca 70% av en kommunes samlede utgifter. Kommuner opplever gjennomgående en negativ realvekst fra år til annet som følge av at statlige overføringer ikke kompenserer reell utvikling i tilstrekkelig grad. Større grad av øremerket finansiering av lovpålagte oppgaver. Dette sikrer en realvekst langt mer i tråd med underliggende lønns- og prisstigning Større grad av lokal lønnsfastsettelse for å tilpasse lønnsoppgjør til de faktiske rammer/lokal lønnsevne Avvikle bruttogaranti og reguleringsbestemmelser i pensjonsordninger som ikke hensyntas fullt ut i overføringssystemet Avvikle AFP-ordningen som følge av at andre ordninger (uføretrygd i kombinasjon med fleksibel folketrygd) er dekkende Avvikle lokale tiltak (80/20 ordning) som i hovedsak er innrettet på å dempe uttak av AFP Økonomiplan er det styringsinstrumentet man har. Mange slike inneholder svært ekspansive investeringsplaner i kombinasjon med svake og til dels konstruerte resultatuttrykk. Stille krav til reell inndekking av konsekvensene av beslutninger i planperioden. Det bør ikke være mulig å sikre balanse gjennom generelle tiltaksbeskrivelser, identifikasjon av omstillingsbehov etc Stille krav til resultatgrad i planperioden som sikrer egenkapitalmessig deltakelse og dermed understøtter en eventuell investeringsmessig ekspansjon på en mer forsvarlig måte Stille krav til en driftsmessig disposisjonsreserve til erstatning for dagens anbefaling fra TBU Etablere rammer for den rentemessige risikoeksponeringen som reduserer effekten av å budsjettere med laver renter i hele planperioden 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? Gjennom å være en pådriver for endringer, tilpasninger i tråd med ovenstående i de sammenhenger KS opptrer i (konsultasjonsordning, forhandlinger etc). Tema: Statlig styring Side 3 av 8

4 Sak 1/11 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune/fylkeskommune som de mest problematiske? Rammefinansiering som system pålegger kommunene en underliggende, løpende effektiviseringsoppgave som fremstår som stadig mer urealistisk og krevende Opplevelsen av at den statlige veilednings- og rådgivingsrollen underordnes den statlige tilsynsrollen Opplevelsen av at den statlige klage-/beslutningsmyndighet i overveiende grad er brukerinnrettet (spesialundervisning) og/eller tuftet utelukkende på nasjonale føringer Tendensen til at nasjonale føringer (strandsone, ferdsel i utmark, landbruk etc) praktiseres absolutt Manglende innsyn og dermed tilpasningsmulighet til fordeling av skjønnsmidler 4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring Statlig detaljstyring har ofte grobunn i enkeltsaker/fremstillinger som tilsynelatende påkaller mer statlig involvering og styring (f eks sykehjemsplasser) på tross av at kommunene i mange tilfeller leverer i hht lov/forskrift (sykehjemsplass vs nødvendige helsetjenester) Søke å synliggjøre rutiner og sammenhenger hvor det alltid gjøres en reell vurdering til beste for bruker innenfor de rammer lov/forskrift representerer Fremme alle saker hvor det foreligger faglig uenighet (f eks mellom kommuneoverlege og beslutningsmyndighet) om tiltak for relevant klagemyndighet Prinsipielt legge til grunn og forfølge kommunale vurderinger og hensyn i alle prosesser. Unngå å søke kompromisser, prosessuelle drøftinger med statlige myndigheter men heller fremprovosere statlig myndighetsutøvelse (f eks innsigelser) som klarere viser statlig detaljstyring Tema: Samhandlingsreformen - samarbeidsavtaler 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? I Øst-Finnmark forsøker kommunene å få til et interkommunalt samarbeid som også inkluderer Helse Finnmark. Dette innebærer et prosjektsamarbeid der helseforetaket blir Side 4 av 8

5 aktiv deltaker ved å inviteres til å sitte i enten styringsgruppa eller prosjektgruppa. Nettopp det at helseforetaket på denne måten deltar aktivt i samarbeidet på linje med de enkelte kommuner kan bidra til å fremme den likeverdigheten som vi ønsker. 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? KS bør løpende oppdatere kommunene på aktuelle problemstillinger og ikke minst avklaringer når det gjelder kostnadsfordelingen stat kommune, samt gode eksempler på hvordan reformen gjennomføres i ulike deler av landet. 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune vedr. sykehusbehandling, og friske penger til kommunene øremerket tiltak for å gjennomføre reformen. Kompetanseutvikling i kommunene, mer utdanning. Viktig med ny kompetanse med vekt på forebygging, folkehelse, tverrfaglighet og samhandling. Samfunnsmedisin og geriatri. Gode teknologiske løsninger. IKT systemer, faglige styringsverktøy; felles dokumentasjonssystem/pasientsystem, systemer for samhandling og samarbeid Avklart sykehusstruktur, spesielt mhp akuttberedskap og fødeavdelinger Sak 1/11 Tema: Økt gjennomføring i grunnopplæringen 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? Der er store utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Læringen skjer i møtet mellom lærer og elev. Vi får ikke en god skole uten gode lærere og skoleledere. Vi ser at andelen ufaglærte i skolen øker, det er bekymringsfullt med tanke på kvaliteten i grunnopplæringa. Det stilles stadig større krav til kvalitet på tjenestene, samtidig som kommunene pålegges nye arbeidsoppgaver. Sentrale myndigheter har et økende fokus på kvalitet i kommunenes tjenesteproduksjon. Spesielt synlig er dette knyttet til tilgang til barnehageplasser, kvalitet i grunnskoleopplæring og barnevern. Dette uten at man ser at det følges ad av en tilvarende økning i overføringene. Side 5 av 8

6 Sak 1/11 Behovet for tilrettelagte tjenester og antallet ressurskrevende brukere eskalerer. Det gjelder ulike typer tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak før, og i, skolepliktig alder. Tjenester som representerer til dels store utgifter for kommunene og som i stor grad må finansieres innenfor eksisterende rammer. En forutsetning for å lykkes i oppdraget er kunnskap om hvilke tiltak som virker i forhold til økt gjennomføringsgrad. Der gjenstår det fortsatt arbeid. Å legge til rette for at vi kan lære av hverandre og de gode eksemplene framstår i denne sammenhengen som avgjørende. Tema: Klima og transport 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal- og transportpolitikk? Man kan frykte at muligheten for å få til en utvikling som fremmer en mer klimavennlig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og servicefunksjoner hindres av nasjonale føringer eller praktiseringen av disse Problemstillinger knyttet til dyrket areal hindrer ofte tilrettelegging av mer samordnede og effektive løsninger 10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? Økonomiske rammebetingelser vil sterkt hindre innføringer av energistandarder (f eks TEK 07), energiløsninger, gang/sykkelveier, stillinger som energi- /miljørådgivere etc Lokale forhold (demografi, geografi) gjør det urealistisk å se for seg at andre tiltak (kollektivløsninger, bildeling etc) vil være mulig å innføre uten vesentlig ansvarstaking av andre enn kommuner De mange oppgaver kommunen har (bl annet etter forurensingslov) fører ofte til at mulighetsinnretningen nedprioriteres til fordel for de lovpålagte plikter 2. Arbeidsliv Tema: Likere deling av arbeid og omsorg Side 6 av 8

7 Sak 1/ Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? Av debatthefte fremgår at ulikheter mellom sektorene er knyttet til at det er kvinner som dominerer kommunesektoren, og disse jobber ofte deltid, mens det er menn i heltidsstillinger som dominerer privat sektor. Samtidig er det i all hovedsak kvinner som tar ut foreldrepermisjoner, er hjemme med syke barn o.l., og som dermed påfører den kommunale arbeidsgiver en forholdsmessig større belastning enn den private arbeidsgiveren. Fordelingen av omsorgsoppgaver i den enkelte husstand er i stor grad basert på private og individuelle valg, og kommer etter Vadsø kommunes mening ikke inn under KS ansvarsområder. Utfordringen ligger i mye større grad i forhold knyttet til å se kommunal sektor som potensiell arbeidsgiver også for menn. Som KS selv påpeker så står kommunesektoren overfor enorme utfordringer hva gjelder arbeidskraft. For å imøtekomme denne må Norge både ha flere kvinner i heltidsstillinger og flere menn som velger å jobbe i kommunesektoren, og her kan KS bidra. KS kan f.eks. initiere et arbeid knyttet til problemstillingen Hva må til for at menn i større grad skal velge å jobbe i kommunen?. Her vil ganske sikkert kommunens økonomiske rammebetingelser og handlingsrom i forhold til bl.a. konkurransedyktig lønn være tema. Tema: Flere veier til høyere nærvær i kommunesektoren 12. Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? Gjennom bl.a. deltakelse i KS Utviklingsnettverk har Vadsø kommune arbeid med IA og sykefravær som et viktig fokusområde i Erfaringer så langt viser at utfordringene er særlig stor på de turnusbaserte enheter. Det vil være veldig aktuelt å iverksette forsøksordninger knyttet til arbeidstidsordninger (ulike turnusordninger) ved disse enhetene for dermed å få ned sykefravær. Eksempel på ordninger er Nordsjøturnus, ønsketurnus m.fl. Arbeidstidsordninger er i kommunal sektor regulert av avtaleverk inngått av partene i arbeidslivet. Her har KS som arbeidsgiver en viktig rolle mht å tilrettelegge (gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjoner) for at lokale arbeidsgivere kan gjennomføre slike forsøk uten å bli hindret av sentralt avtaleverk. 13. Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne i sektoren? Redusert funksjonsevne medfører ofte behov for spesiell tilrettelegging, gjerne i form av tilrettelagte stillinger. I den grad staten påtar seg kostnaden ved tilrettelegging er det uproblematisk, men det er dessverre ikke slik dette fungerer i dag. Gjennom IA avtalen forplikter kommunen seg til midlertidig tilrettelegging med tanke på å få en ansatt tilbake Side 7 av 8

8 i full jobb. Permanent tilrettelegging er ingen forpliktelse og heller ikke mulig å få til gitt kommunens økonomiske rammebetingelser. KS bidrag må i så fall være å påvirke staten til å finansiere permanent tilrettelagte stillinger fullt ut. Sak 1/11 Jens R. Betsi Rådmann Side 8 av 8