Saksfremlegg. Alta kommune avgir svar på Ks debatthefte i henhold til saksframlegget.

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 11/306-2 Arkiv: 033 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: SVAR TIL KS STRATEGIKONFERANSE 2011 Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Alta kommune avgir svar på Ks debatthefte i henhold til saksframlegget. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: KS debatthefte Samlet saksframstilling i FSK sak 2/11 Vurdering: KS debatthefte: Del 1 Interessepolitikk 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? Bredest mulige politiske allianser om de viktige trekkene i utviklingen er viktig for å unngå at skifter mellom posisjon og opposisjon enten lokalt eller sentralt gir dramatiske endringer i rammebetingelsene. Videre er det viktig å ikke tale opp forventningene til de tjenestene kommunene skal yte, mer enn kommunene settes i stand til å løse disse. Her har utviklingen de siste årene gått i feil retning i den forstand at befolkningens forventninger til omfang og kvalitet i tjenestene fra kommunene øker mer enn økningen i kommunenes tilgjengelige ressurser. Dette er en del av rikdommens dilemma. Kommunenes økonomiske handlefrihet har lite med nivået på kommunesektorens inntekter å gjøre. Handlefriheten kan sies å være differansen mellom befolkningens forventning, og kommunenes evne til å møte denne. Å opprettholde handlefrihet innebærer i praksis å ikke

2 bruke opp alle pengene hele tiden. I tillegg innebærer handlefrihet at ulike kommuner får lov til å prioritere forskjellig Kommunestyrerepresentantene bør også prioritere å skaffe seg nødvendig kompetanse innenfor kommuneøkonomi. 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? Først og fremst må KS være tydelig på hva som er mulig, og hva som ikke er mulig innenfor de rammer sektoren gis. Eksempelvis har KS en viktig rolle i å minne både sentrale og lokale politikere på hvor stor del av veksten i kommuneøkonomien som forsvinner i den gradvise innstrammingen av bruk av momskompensasjonsmidler fra investering til å finansiere drift. Videre må KS fortsette å informere om hvor sterkt veksten i pensjonskostnader, påvirker kommunene, og hvordan disse kostnadene skjules gjennom premieavviket For noen kommuner (deriblant Alta) kommer virkningen av å komme relativt sett dårlig ut av store omlegginger i inntektssystemet. KS kan godt være tydeligere på at det innenfor utviklingen i den samlede kommunerammen alltid vil være tapere og vinnere 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune/fylkeskommune som de mest problematiske? Mangelen på balanse mellom de krav staten setter som tilsynsmyndighet og som bevilgende myndighet, herunder blant annet rettighetslovgivningen. Innsigelsesregimet på arealforvaltning. 4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring Først og fremst gjennom å dokumentere kvalitet i tjenestene og dokumentere fornøyde brukere. 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? Det vises til Formannskapets vedtak i sak 2/11 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? Påvirkning av sentrale politikere, og utarbeidelse av normer / standarder for avtaler og ansvarsfordeling mellom kommuner og helseforetak I tillegg vises det til Formannskapets vedtak i FSK sak 2/11 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? En helsetjeneste som er organisert til pasientenes beste. I tillegg vises det til Formannskapets vedtak i FSK sak 2/11

3 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? Økte økonomiske rammer ville sikkert virke positivt Tiltak som hever kompetansen blant lærere Det å heve statusen til læreryrket, slik at flere av de beste velger å bli lærere vil virke på lang sikt. Fokuset må vris fra skolestruktur til fokus på innhold 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal- og transportpolitikk? Næringslivets behov må være en viktig premiss. Fokuset må vris i retning av behovene til de områdene som har vekst. Det er viktig å få etablert kommunikasjonsnav i Finnmark for å bedre interntransporten. 10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? Den største utfordringen er kompetanseoppbygging. Hele fylket må sees i sammenheng. Det trengs politisk bevisstgjøring rundt klimautfordringene i den enkelte kommune. KS debatthefte: Del 2 Arbeidsliv Spørsmål 11 Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgavene, slik at belastningene blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i privat og kommunal sektor? Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet viser at langt flere menn enn kvinner arbeider i privat sektor. Dette er sannsynligvis uløselig knyttet til karrierevalgene menn og kvinner har foretatt og fortsatt ser ut til å foreta. Vi velger å tro at kvinner generelt i større grad velger karrierer innen helse, omsorg, oppvekst og utdanning, mens menn i større grad velger tekniske, økonomiske og/eller administrative karrierer. I Norge er det slik at leveransen av den typen tjenester samfunnet får levert av det offentlige, er den typen tjenester som produseres av kvinner gjennom deres karrierevalg, mens privat sektor leverer produkter og tjenester gjennom yrker menn velger oftere. I tillegg vet vi at det offentlige ofte har bedre ordninger enn privat sektor knyttet til permisjonsreglementer, og hvordan lønn utbetales i forbindelse med permisjoner og sykdom knyttet til omsorg, sykdom og det å bli foreldre. Med andre ord er det generelt slik at en familie som består av medlemmer som har valgt yrker slik ovenfor, dermed vil velge den løsningen som er økonomisk mest fordelaktig. Kommunesektoren har gode ordninger, noe

4 som gjør at den offentlige ansatte (oftest kvinnen) dermed tar permisjon/omsorgsbyrde, og dette ansees som en bidragsyter til fordelingen av permisjonen. I tillegg kan kanskje anta at mange familier velger tradisjonelt knyttet til ideen/holdningen om rollefordelingen ift omsorg for spedbarn/svært unge barn, dvs at mor blir hjemme i denne perioden. En vei for å balansere ovenstående bilde, er å sørge for at man bidrar til at flere menn faktisk velger yrker knyttet til tjenester som leveres av det offentlige, og at kvinner velger yrker knyttet til privat sektor. Her er vi inne på både kulturbegreper og holdninger knyttet til hva som ansees som statusyrker og attraktive arbeidsplasser. For at menn skal velge en karriere innen helse/omsorg/oppvekst, tror vi at man totalt sett både må heve status og betingelser knyttet til yrkene i disse kategoriene. Man kan også få en spin-off effekt, om man først får flere menn til å velge denne retningen, vil det i seg selv øke statusen og opplevelsen av at dette er en attraktiv karriere. Videre kan det være at offentlig sektor i en del sammenhenger ansees som steder hvor kravet til utdanning ikke er like høyt som i privat sektor. Dette i seg selv skaper lav-status opplevelse, slik at det å øke både kravene til hva kommunene skal levere av tjenester/produksjon, bør få større sammenheng med krav til høyere kompetansekrav og utdanningsnivå. Dette vil også kunne friste menn til å søke karrierer hos oss, og vi får en endring i kjønnsfordelingen. Holdningsarbeid knyttet til ovenstående vil også kunne gi effekt, løfte viktigheten av å bidra i yrker som finnes i kommunesektoren, kontra å velge f.eks en siviløkonom utdanning for å arbeide i privat sektor. Hva er det som gir verdi i slike yrker vi kan tilby? Er vi i tillegg flinke nok til å fortelle om totalpakken man kan oppnå i kommunal sektor? Har vi så dårlig lønn som man kan tro, eller er vår pakke av betingelser totalt faktisk like god totalt, eller kanskje bedre enn det valget man gjør opp mot privat sektor? KS kan gjerne markedsføre oss? Man kan og tenke seg at man kan gå helt motsatt vei, og tvinge gjennom en annerledes fordeling av uttak av permisjoner, ved å fjerne ordningene vi har som er gode knyttet til permisjoner i kommunal sektor, men dette ansees som så lite reelt, og vies ikke større vurdering. Spørsmål 12 Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? For kommunesektoren generelt, og for mange Finnmarkskommunene spesielt, bør det være høyt prioritert å arbeide med å skape økt nærvær til arbeidet. På generelt grunnlag kan man tenke seg at ulike tiltak fordeles på tre ulike nivåer. Disse kan være innfallsvinkel til ovennevnte, i forhold til nettverkssamarbeid, kreativt samspill og erfaringsutveksling, kompetansehevning og forskningsarbeid.

5 Individnivå: Den enkeltes ansvar, ift å gripe fatt i områder som skaper helsefremmende forhold. Dette kan være en rekke ulike tema, som livsstil (fysisk og psykisk helse, kosthold, røyk, søvn, familieforhold osv.), kompetanse, mestring i jobb, holdninger, endringsvilje osv. Våre erfaringer ift nærværsarbeid, viser at mange av våre ansatte pga sin livssituasjon og/eller totalbelastning i livet, blir borte fra arbeidet. Konflikter og/eller relasjoner til kollegaer/leder kan bidra til/medføre lettere psykiske lidelser, som også ofte medfører manglende nærvær. Disse sakene gir utfordringer i det å finne egnede løsninger, og som arbeidsgiver opplever vi begrensede muligheter for å bidra til å finne løsninger på forhold utenom jobb. Det er heller ikke stor tilgang til gode hjelpere i vanskelige konfliktsaker. Her kan man kanskje anta at mindre kommuner har enda større utfordringer, knyttet til enten intern eller ekstern konfliktkompetanse i dybden. Gruppe/virksomhets-/kommunenivå: Systematisk og forebyggende arbeid bør være noe som alle IA-organisasjoner setter i førersetet. Hvordan blir vi etterpåklok på forhånd, hvilke systemer behøves, hvilken opplæring kreves, hvilke strategier må på plass? Erfaringer viser at et stadig fokus er viktig, likeså lederskap og medarbeiderskap. Systematikken må bl.a. forebygge og følge opp sykefravær, ivareta lederutvikling, ha fokus på HMS som en del av driften, bidra til kompetanseutvikling hos medarbeiderne, ha kontroll med fysiske arbeidsforhold, bidra til riktig organisering, bygge ønsket organisasjonskultur, gi god økonomistyring og prioritering av ressurser. Samfunnsnivå: Ut fra det man vet om demografiske data, tilgang til framtidige ressurser, trender og teknologisk utvikling i samfunnet, er det interessant å få en drøfting på hvordan KS skal plassere sin innsats i forhold til politisk og samfunnsmessig strategiarbeid. Hvordan kan KS best mulig nå fram med vår verden i dette, og hva er viktigste fokus på dette nivået? Hvilke lov- og avtaleverk fungerer godt for oss, hvilke ønsker vi skal gjennomgås, endres, forkastes, revideres, skapes etc. For ovenstående; Kan KS motivere, initiere og bidra til at fokus på og drøftinger rundt hva som må til for at nødvendige endringer på individnivå kommer på dagsorden? Hvor langt skal arbeidsgiver strekke seg og involvere seg her? Kan KS initiere til forsøksordninger, gjerne i samarbeid med NAV, som gjør kommunene bedre i stand til å møte sine ansatte og virksomheter, med løsninger som gir effekt innenfor disse områdene? Kan KS samle de kreative kreftene, gjennomføre idedugnad på tiltak innen alle nivåer, samt bidra til en oversikt over hvilke erfaringer som finnes? Hvordan kan andre dra nytte av at noen har prøvd ut tiltak før? Et eksempel for slikt bidrag, er KS anledning til å bidra til ytterligere fokus i kommunene på folkehelsearbeidet. Målgruppen kan for eksempel være aldersgrupper/ansatte med lavt/intet fysisk aktivitetsnivå, knyttet opp mot de diagnoser som er mest framtredende i sykefraværet (muskel/skjelett-lidelser og lettere psykiske lidelser). Vi ønsker gjerne at KS i tillegg kommer på banen for å heve kompetansen og statusen til HMS-arbeidet i kommunene. God informasjon, nettverkssamarbeid, kursing og opplæring kan være veier å gå, vi tar velvillig i mot de gode opplevelsene og suksesshistoriene på hva som virker! (Mandal tillitsprosjektet, 365 dager egenmelding f.eks)

6 Har KS for øvrig eierskap til forskningsarbeid innenfor disse områdene? Om ikke, bør KS vurdere å involvere seg i dette? Mange kommuner har etablert tiltak for å heve pensjonsalder (senior/livsfasepolitikk) og har gjort seg erfaringer på hvordan ordninger/tiltak har fungert. KS kan med fordel bidra til deling av erfaringer og kunnskap om livsfasepolitikk, og effekt/erfaringer som foreligger. Videre registrerer vi at flere kommuner har sett seg nødt til å foreta innskrenkninger/fjerning av ulike tiltak knyttet til livsfasepolitikk. Hvilken effekt har slike grep på IA-avtalens delmål om økt reell pensjonsalder? Livsfasepolitikk kan gjerne settes inn i en kontekst hvor bevissthet og kompetansen omkring dette økes. Erfaringsnettverk, konferanser med dyktige forelesere, tilskuddsordninger fra NAV som treffer behovet, bedre tilgang til forsøksordninger når kommuner kommer med gode ideer osv. Spørsmål 13 Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne? Vi har relativt sjelden søkere eller forespørsler om utprøving på mennesker med fysiske begrensninger ift funksjonsevne, uten at vi med sikkerhet kan si noe om hvorfor det er slik. Vår utfordring er i større grad våre egne ansatte med redusert arbeidsevne. Uten at vi har detaljert statistikk på dette, opplever vi at det i relativt mange sammenhenger, blir slik at ansatte som har vært omplassert, etter en tid blir sykemeldt også i sin nye funksjon. Dette gir igjen nye tilrettelegginger, og det oppleves av personalledere med driftsansvar, at kommunen bruker mye tid og ressurser totalt på tilrettelegging. Denne gruppen medarbeidere kan også havne i en situasjon hvor deres reduserte funksjonsevne, blir en terskel for at ny/annen enhet internt ser seg tjent med å ta i mot medarbeideren. Med dagens krav til effektivitet og kompetanse er det naturlig at man helst ansetter medarbeidere med fullt funksjonsnivå og maksimal yteevne. Vi erfarer at det i mange saker er vanskelig å matche de muligheter vi har med de ønsker/behov den ansatte med redusert funksjonsevne har. Hvor mange skal vi ha med tilpasningsbehov, spør gjerne våre ledere, og gir uttrykk for at det kan gå utover kvaliteten på våre tjenester. Med ovenstående som bakgrunn, kan det dermed oppleves blant en del av de som har personalansvar, at arbeidstakere med redusert funksjonsevne, spiser av dyrebar tid/krefter knyttet opp mot ulik tilrettelegging/oppfølging (høyt vedlikehold kreves). Hvordan tenker man rundt dette, både i forhold til å møte nyansettelser, og ikke minst oppfølging av arbeidstakere man har med redusert funksjonsevne? Det må oppleves som om kost/nytte for innsatsen oppleves positiv/fordelaktig. En enhetsleder som skal drifte, vil kanskje ikke ha det samfunnsøkonomiske perspektivet framme, men mer ha fokus på hverdagen knyttet til tjenesteproduksjonen/leveransen til brukerne. I tillegg til å svare på KS sine spørsmål stiller Alta kommune følgende spørsmål til KS: Kan KS bidra til at man bedre ser helhetsperspektivet for Norge AS, at det å ha verdiskapning fra mennesker delvis er langt bedre enn uvirksomme mennesker, for samfunnet!?

7 Kan KS bidra til at kost/nytte opplevelsen for den enkelte på grasrota som bruker krefter på tilrettelegging, blir bedre? Økonomi? Annet? Tilgang til nye tiltak?... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&