Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle. Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold

Transkript

1 Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold

2 Jeg tenker at jeg Innledningsvis må si noe om hvordan KS ser på sin rolle i dette samarbeidet. Jeg skal ikke være frekk og påstå at FM har en enkel oppgave, men det er liten tvil om at mandatet og marsjordren er noe tydeligere enn i KS. KS er en medlemsorganisasjon hvor det er mange meninger både for og imot for og imot strukturendringer og marsjordren er ikke like tydelig som den FM har fått. Selv om det er mye som må avklares etter hvert utover i prosessen, har både KS Landsstyre og hovedstyre lagt noen viktige føringer for videre prosess:

3 Storting og regjering: Fylkesmannen skal samarbeide med KS om regionreformen. KS Landsstyre er positive til at KS sentralt og lokalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser i et likeverdig samarbeid med fylkesmannsembetet. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene og definerer sin behov for veiledning og prosess-støtte. Mens fylkesmannen har fått et mandat fra staten til å være en aktiv tilrettelegger og tilnærmet pådriver, har KS et mandat fra sine styrende organer om å delta, men ikke innta noen offensiv pådriverrolle.

4 Hvis vi skal bruke et fotballbilde: Både FM og KS spiller på samme lag i denne prosessen, men FM spiller mye tydeligere i angrep. KS utgjør backrekka. Vi må tilpasse våre roller på banen, og vi kommer nok til å sifra hvis FM blir for offensiv og stadig går i offside eller dribler seg bort i et hjørne. Og så får vi i KS tåle å høre det hvis FM mener vi blir for baktunge nede på 16-meteren. Men vi kan også spille en mer offensiv rolle i de tilfeller medlemmene ønsker det. Da kan vi storme fram med sidebackene våre.

5 KS prosessrolle KS nasjonalt og lokalt (v/fylkesstyret) skal ikke mene noe om hvem som bør slå seg sammen Kommunene må selv eie prosessene og hvem de vil innlede samtaler med KS kan bidra med kunnskap som vil være viktige i vurderinger i forb. med lokale vedtak: Formidle fakta. KS som «ekspertorganisasjon» Kunnskap om lokaldemokrati og hva som fører til deltakelse Økonomisk beregningsmodell som viser økononomiske utslag av sammenslåinger gitt dagens inntektssystem (inntil 7 kommuner)

6 KS prosessrolle fortsatt Stille «kritisk venn-spørsmål» Hvis sammenslåing: Hvordan vil dere unngå mulige negative konsekvenser av en evt. sammenslåing? Hvis dere velger å stå alene: Hvordan vil dere unngå mulig negative konsekvenser av å stå alene? KS skal også gi bistand til kommuner som ønsker å stå aleine. Hjelpe til med å tydeliggjøre «hvorfor passer dette ikke hos oss». Etter vedtak om sammenslåing: Hvordan planlegge og gjennomføre fusjonen/e på en god måte. Hvordan trekke inn tillitsvalgte og de ansatte. Hvordan håndtere overtallighet på ansatte generelt og ledere spesielt? Jf. KS som arbeidsgiverorganisasjon

7 Hvor aktivt og på hvilken måte - KS skal gå inn i lokale prosesser, avhenger først og fremst av at de involverte kommuner ønsker det. Og så avhenger det av kapasitet i KS lokale administrasjon. Denne er for tiden ikke stor, men vi får noe forsterkninger og snur rundt på de ressursene vi har I tillegg til dette er også fylkesstyre og rådmannsutvalg ressurser særlig i kraft av den politiske og administrative klokskap deltakerne besitter.

8 Oppgaver: KS har en offensiv rolle Kommunestruktur må sees i sammenheng med de oppgaver kommunene får KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommune/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng. KS vil på nasjonalt nivå arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensynet til nærhet til innbyggerne, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene KS forutsetter fullfinansiering av oppgaver. Her vil jeg tru at det er mindre drahjelp å få fra fylkesmannen. Direktorater og departementer kan forventes å være motspillere. Nå dreier det seg ikke bare om en kommunereform, men også om en regionreform. Regionenes oppgaver og struktur er også i spill.

9 Oppgaver: Fra stat til fylke/region eller kommune Høst 2014: KS: Hurtigarbeidende ressursgrupper: Innspill til regjeringens oppgavemelding (fremmes våren 2015): Vedtas i KS hovedstyre i desember. Blanding av KS sentrale spisskompetanse med medlemskompetanse Barnevern Rehabilitering NAV Rus/psykiatri Helse/omsorg Statped og SMI-skole Naturressurs og miljøforvaltning Klima og energi Kommunal beredskap Kultur

10 Arenaer for informasjonsformidling, kunnskapsdeling erfaringsutveksling Fylkesstyrer, rådmannsutvalg, fylkesmøte, høstkonferanser, og strategikonferanser Disse arenaene står til rådighet. Naturlig å invitere FM på temaer som gjelder kommunereformen Mange og komplekse problemstillinger som vil kreve mye informasjon, deling av kunnskap, utveksling av erfaringer og formidling av synspunkter videre til KS og evt. videre til regjering og Storting. Eks. Generalist-kommuneprinsippet: Hvor bastant skal dette gjelde, og hvilke avvik eller tilpasninger bør godtas. KS og FM bør koordinere sine arenaer slik at en ikke dublerer unødig Dvs. at de samme temaer bør ikke drøvtygges på flere arenaer suksessivt slik at folk slites ut. Likeledes må FM og KS passe på at viktige temaer ikke glipper mellom de to

11 Arbeidsgiverrollen Medvirkning / tillitsvalgtes rolle Arbeidsgivers styringsrett Virksomhetsoverdragelser Ledelse i omskiftelige tider Kompetanseplanlegging, utvikling mobilisering Innpassing til / harmonisering av lønns- og personalpolitikk arbeidsgiverstrategier i ny kommune Eventuell overtallighet Kulturbygging ny kommune / organisasjon

12 - Det er spennende å se statsforvaltning og kommunesektor i sammenheng. Både med hensyn til forenkling og fornyelsesprosesser. Det skal bli mindre silotenkning og mer samordning. Jan Tore Sanner i Helgepraten, Nationen fredag 18. oktober 2013

13 Det er lite i kommuneproposisjonens beskrivelse av kommunereformen som gir noen pekepinn på hvordan den i seg selv skal føre til mer lokaldemokrati og mindre statlig detaljstyring. At det eventuelt blir mindre behov for statlig detaljstyring for å bruke regjeringens egen argumentasjon - betyr ikke at det faktisk blir det etter at en reform er gjennomført. I kommuneproposisjonen peker Regjeringen på at i kommunereformen i Danmark ble hensynet til lokaldemokrati for lite vektlagt i, både på statlig side og i de nye kommunene. Det er ingen automatikk i at staten reduserer sin styring, selv om kommunene blir større.

14 Gode tiltak på veien. Staten må bidra med: Betydelig reduksjon i statlig detaljstyring og rapporteringskrav Klar reduksjon i landsomfattende tilsyn Færre innsigelser til arealplanene Flytte ressurser og oppgaver fra stat til kommune Mer enhetlig regional organisering på statlig side