E-læringskurs om underernæring

Transkript

1 E-læringskurs om underernæring Tilrettelagt for personell i kommunehelsetjenesten Rapport 1/15

2 INNHOLD Sammendrag Innledning Prosjektets organisering E-læringskursets målgruppe Materiale og Metode Resultater Diskusjon Konklusjon Litteraturliste

3 FORORD Utviklingssenteret har påtatt seg arbeidet med å etablere et e-læringsprogram om ernæring, tilpasset de ansatte i hjemmetjenestene og institusjoner. Helsedirektoratet har gitt økonomisk støtte til gjenomføringen. Programmet et utviklet i samarbeid med Helse Bergen, og er senere testet ut i et stort antall i Bergen kommune. Omkring 1500 personer har senere gjennomgått kurset. Programmet er nå åpent og gratis tilgjengelig på de nasjonale nettsidene til utviklingssentrene. Vi er stolte av vår prosjektleder Elona Zakariassen som har stått i bresjen for dette verdifulle arbeidet. Kari Sunnevåg Leder, USHT Hordaland

4 4 E-LÆRINGSKURS 2013 Elona Zakariassen Prosjektleder USHT Hordaland Bergen kommune SAMMENDRAG USHT Hordaland har i samarbeid med Bergen kommune og Helse Bergen utviklet et e-læringskurs i grunnleggende underernæring. I 2013 ble kurset implementert i Bergen Kommune. Kurset ble testet på et utvalg helsepersonell i sykehjem og hjemmesykepleie før pilotering og utrulling til hele kommunen. Ledere, mellomledere og ernæringskontakter fikk informasjon om prosjektet innledningsvis. Det ble oppnevnt ernæringskontakter i hver avdeling/ gruppe i resultatenhetene. Kurset er et 2-timerskurs som skal lære kursdeltakerne om kartlegging, valg av ulike typer tiltak, evaluering og dokumentasjon deltakere gjennomførte kurset på 16 uker. 51 % av helsepersonell i hjemmesykepleien og 26 % i kommunale sykehjem. E-læring kan være et effektivt kompetansehevingsverktøy i kommunehelsetjenesten. Kurset er avhengig av tydelig ledelsesforankring, strukturert organisering og IKT tilrettelagt for e-læring. Kurset er også avhengig av faglig forankring blant helsepersonell, ernæringskontakter, som har til hensikt å skape faglig stabilitet og kontinuitet i ernæringsbehandling. Lenke til kurset: Elona Zakariassen Prosjektleder, USHT Hordaland

5 E-LÆRINGSKURS

6 6 E-LÆRINGSKURS 2013 INNLEDNING Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ble utgitt av Helsedirektoratet i Retningslinjene gir primær- og spesialisthelsetjenestene ansvar for å vurdere og å følge opp alle beboere, pasienter og brukere av hjemmesykepleie sin ernæringsmessige status. Retningslinjene setter som en av flere forutsetninger at helseforetakene og kommunene bidrar til at helsepersonell i disse tjenestene får tilstrekkelig opplæring i ernæringsbehandling. En annen viktig forutsetning er samhandling mellom tjenestenivåene for å sikre kontinuitet i behandlingen(1). Etter stort mediefokus og flere tilsyn fra fylkesmannen angående manglende kunnskap om ernæring i kommunehelsetjenesten valgte Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT) å se kritisk på praksis. USHT Hordaland, Bergen kommune og Haukeland Universitetssykehus har, med midler fra Helsedirektoratet, utviklet et e-læringskurs om underernæring hos syke og eldre. Kurset er et grunnleggende kurs rettet mot helsepersonell i hjemmetjenesten, alders- og sykehjem.

7 E-LÆRINGSKURS PROSJEKTETS ORGANISERING USHT Hordaland er prosjekteier. Styringsgruppen: Per Waardal (USHT) Åslaug Brænde (USHT) Anita Lyssand(Helse Bergen) Kari Sygnestveit(Helse Bergen) Hilde Heggelien (Bergen Kommune) Rachael Tufft Torsvik (Helse Bergen) Prosjektleder: Elona Zakariassen (USHT/ Bergen Kommune) Helsedirektoratet krevde blant annet å lage en konkret kompetansehevingspakke rettet mot kurset. I tråd med egne erfaringer ble det lagt vekt på å holde kompetansen vedlike på tjenestestedene med faglig forankring blant helsepersonell. En stor andel pasienter i sykehjem og hjemmesykepleien taper vekt ufrivillig som en sekundær komplikasjon til bant annet kroniske lidelser og demens. Studier viser at 50 % av hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie og % av pasienter i institusjon er underernært eller er i risiko for underernæring(1).

8 8 E-LÆRINGSKURS 2013 E-LÆRINGSKURSETS MÅLGRUPPE Tilbereding av måltider er en oppgave som ofte blir delegert til ufaglærte, mens sykepleiere og helsefagarbeidere skal individuelt tilrettelegge behandlingen og dokumentere behov og tiltak. Alle som har med pasienten å gjøre er derfor med i organiseringen av ernæringstilbudet. Alt fra å bestille mat, tilberede- og servere mat, dokumentere behov, tiltak og inntak er å legge til rette for at god matomsorg kan finne sted. Kurset har derfor som mål å gi økt faglig kompetanse til alle nivå i kommunehelsetjenesten. Kurset er laget i to varianter. Kurs 1 er tilrettelagt for sykepleiere og helsefagarbeidere. Kursets varighet er 2 timer, og omhandler det helhetlige ansvaret for pasienten. Dette innbefatter kartlegging, dokumentasjon og medisinsk ernæringsbehandling. Kurs 2 er tilrettelagt for ufaglærte og tar for seg hvilken mat man kan tilby, hvordan kartlegge og tiltak for beriking. Kurs 2 varer i 1 time. Kompetanseheving via e-læringskurs har ikke vært brukt mot sykehjem og hjemmetjenester i Bergen Kommune tidligere. Erfaringene fra dette kurset vil derfor være avgjørende for om man skal satse på e-læring som kompetansehevingsverktøy i fremtiden. Flere studier med e-læring som verktøy viser at e-læring er godt egnet som kompetansehevingsverktøy(4,5,6,9). Tanken om å øke kompetansen til helsepersonell uten at de forlater arbeidsplassen er et viktig element i e-læringstankegangen. Målet for kurset var å gi grunnleggende opplæring om underernæring til alle som jobber med mat og pasienter i kommunehelsetjenesten. IKT SIN ROLLE FOR E-LÆRING Kursdeltakere av e-læringskurs er avhengig av noe kunnskap innen IKT for å ta i bruk verktøyet. Tilgang til internett og oppdatert Software er helt avgjørende. Med et Learning Management System (LMS) vil organiseringen av e-læringskurs fungere optimalt. En LMS er en læringsplattform - en programvare for å produsere, distribuere, organisere, gjennomføre og evaluere kurs på Internett. Målet med prosjektet var å vurdere om e-læringskurs var et egnet verktøy for kompetanseheving til helsepersonell som jobber i turnus i kommunehelsetjenesten? Helse- og omsorgsdepartementet har i sin rapport om ernæringskompetanse i helsetjenesten konkludert med at helsepersonell innen sykehjem og hjemmesykepleie har behov for kompetanseheving innen ernæring(2, s.10). Både rapporter og forskningsartikler avdekket mangel på skriftlige prosedyrer for vurdering av ernæringsstatus og regelmessig ernæringsarbeid(2, s.11-14,10). Artikler(4,5,6,9) om e-læring og deres erfaringer om fordeler og ulemper med e-læring som verktøy for kompetanseheving ble lagt til grunn for anbefalinger i prosjektet.

9 E-LÆRINGSKURS

10 10 E-LÆRINGSKURS 2013 MATERIALE OG METODE UTFORSKING AV MULIGE UTFORDRINGER Innledningsvis i prosjektet ble det det gjort søk i forskningsdatabasene Cochrane, Pubmed, Medline og SveMed+ om effekt av e-læring som verktøy og helsepersonells kompetanse innen ernæring i kommunehelsetjenesten. Det ble søkt etter forskning med effektdesign fordi problemstillingen også ser etter effekt av et tiltak. Det ble ikke funnet systematiske oversikter over e-læring, men flere artikler hadde e-læring som forskningsområde(4,5,6,9). Rapporter utarbeidet av Helsedirektoratet og Nasjonale retningslinjer har redegjort for nivået innen ernæringskompetanse i kommunehelsetjenesten(1,2). Informasjon om kurset og videre plan for implementeringen er basert på erfaringer fra artikler og rapporter. SPREDNING AV INFORMASJON Informasjon til ledere og mellomledere ble utført både som presentasjon på leder-/mellomledersamlinger, møter med sykepleiefaglige konsulenter og via e-post til postmottak. Antallet muntlige presentasjoner ble noe ulikt fordelt mellom sykehjem og hjemmesykepleien i sistnevntes favør. Private- og kommunale sykehjem fikk lik andel muntlig og skriftlig informasjon. Kommunale sykehjem og hjemmetjenester har en overordnet etatsledelse som også oppmuntret til kurset i bruk. METODE FOR INNHENTING AV DATA For å kunne svare på forskningsspørsmålene ble det designet en manuell miniutgave av en LMS som kunne registrere gjennomføringen av e-læringskurset. Den gav informasjon om hvem som tok kurset, arbeidssted, yrke, tidsrom for kursgjennomføring, hvilket av de to kursene som ble tatt og om de gjennomførte hele kurset. Ettersom registreringen var manuell og ikke tilknyttet kommunens personalsystem var det noen som registrerte seg flere ganger. Denne feilkilden ble korrigert manuelt i etterkant.

11 E-LÆRINGSKURS Faglig oppdatering til ernæringskontakter FAGLIG ANSVAR Alle ernæringskontakter i tjenesten ERNÆRINGS- NETTVERK Strukturert organiering av ernæringskontakter og kurstaking ENHETSLEDER En på hver avdeling/ gruppe fagoppfølging i egen gruppe/avdeling ERNÆRINGSKONTAKTER Internundervisning, e-læringskurs ALLE ANSATTE FIGUR 1. Fordeling av ansvar og hver enkelts oppgave. FORDELING AV ANSVAR Det ble utnevnt en ernæringskontakt per avdeling eller gruppe (Avdeling i sykehjem og gruppe i Hjemmesykepleien), og organisatorisk forankring i ledelsen. Både ledelse og ernæringskontakter fikk informasjon tilpasset sitt ansvar. Hensikten var å gi leder nok informasjon til å forstå behovet for ernæringskompetanse, å organisere gjennomføring av e-læringskurs på en enkel og strukturert måte. Lederen skulle utnevne ernæringskontakter på hvert arbeidssted. Hensikten med ernæringskontaktene var å gi dem nok faglig kompetanse og struktur til å kunne veilede nye og gamle kolleger i god ernæringsbehandling og å være en pådriver for e-læringskurs og ernæringsbehandling. Ernæringskontaktene ble tilbudt faglig halvdagskurs halvårlig for å styrke deres kompetanse og gi støtte til deres ansvar.

12 12 E-LÆRINGSKURS 2013 TEKNISK TILRETTELEGGING Innledningsvis ble det lagt ned mye resurser i å planlegge og legge til rette for praktisk og teknisk gjennomføring med hensyn på IKT. Det var viktig å gi så eksakt, kort og konsis informasjon til ledelsen som mulig både i forhold til e-læring og IKT. Det ble laget en strukturert plan for gjennomføring og ansvarsavklaring. Denne ble presentert for ledere, mellomledere og ernæringskontakter. Henvendelser om kommunens IKT system viste at IKT ikke var tilstrekkelig tilrettelagt for e- læring. På tjenestestedene var PC er med tilgang til pasientjournal ikke knyttet til internett. Dette var førende for flertallet av PC er. Planlegging av oppgradering til kombinasjonsløsninger var imidlertid allerede i gang. I løpet av en periode på 6 måneder var dette på plass. Det ble organisert en løsning slik at systemet kunne håndtere kursets scormpakke, film og interaktive oppgaver basert på Adobe Flash Player. For å kunne starte opp før oppgraderingen var fullført ble pilotsoner prioritert i dette arbeidet. En lenke til kurset ble lagt lett synlig på Bergen Kommunes intranettside og en veileder for å finne frem og åpne kurset ble distribuert. IMPLEMENTERING Kurset ble testet ut på personer fra både sykehjem og hjemmesykepleien. Vi ønsket tilbakemelding på om språket var forståelig for målgruppen, teknisk gjennomførbart og beregne gjennomsnittstid for kurstaking. 2 sykehjem og 2 hjemmesykepleiesoner var valgt ut til pilotstdelen. Det var satt av 3 uker til gjennomføring av e-læring, men det viste seg å være for kort tid. Det ble dermed utvidet til 6 uker. Ernæringskontaktene ble invitert på heldagskurs der de fikk opplæring i hvordan finne kurset, organisere og tilrettelegge for gjennomføring av e-læringskurs på egen arbeidsplass. De gjennomførte e-læringskurs og fikk faglig kompetanseheving om ernæringsbehandling. Implementering av kurset startet ved skolestart høsten Det var satt av 7 uker til kursgjennomføring. Det var ikke tatt høyde for kommunehelsetjenestens behov for utvidet tid for ferieavvikling for å bevare en forsvarlig bemanning gjennom sommeren. Min oppfattelse var at spesielt mange ledere valgte sen ferie og var derfor ikke klar til å implementere ved skolestart. Gjennomføringen ble utvidet til 10 uker for prosjektgjennomføring og med tilgang til kurset også i etterkant av prosjektets slutt.

13 E-LÆRINGSKURS ANSVARLIG ANSVAR Leder Utnevne ernæringskontakter på hver avdeling/gruppe. Legge til rette for kursgjennomførng i arbeidstiden. Lag en plan for gjennomføring utfra turnus. - 1 person hver ukedag i 7 uker gir 35 kursdeltakere. - 2 kursdeltakere hver ukedag i 7 uker gir 70 deltakere. Kursgjennomføringen skal skje i rolige omgivelser uten hyppige avbrytelser. Ta hensyn til kursdeltakers dataferdigheter, legg til rette for assistanse for de som har behov for det. Man skal ikke miste motet før man har begynt kurset. Ernæringskontakter Ta ansvar for opplæring av nye ansatte i ernæringsbehandling. Tilrettelegge for kursgjennomføring i egen avdeling sammen med leder. Være veileder for ernæringsbehandling i egen avdeling. Prosjektleder/ Ernæringsansvarlig Gi oppfølging/kurs til ernæringskontakter via ernæringsnettverket x 2 per år. Informasjon til ledere via ledermøter og e-post. Sende ut loggføring til resultatenhetene i prosjektperioden. TABELL 1 Oversikt over enkeltes ansvar ved implementering av e-læringskurs og kompetanseheving innen ernæring.

14 BILDEGALLERI, E-LÆRINGSKURS 2013 Henning Skarbø, Arngeir Berge og Kari Sygnestveit

15 Kathrine Krokeide, Henning Skarbø, Randi Tangvik, Arngeir Berge, Mari Helene Kårstad, Elona Zakariassen, Rachael Tufft og Jennie Hernæs Angunn Hope Elona Zakariasson Cecilie Olsen Per Waardal

16 16 E-LÆRINGSKURS 2013 RESULTATER Den manuelle registreringen av e-læringskurs gav prosjektet verdifull dokumentasjon om kursgjennomføringen generelt og ved hver resultatenhet. Informasjonen av registreringen ble strukturert slik at hver resultatenhet fikk oversikt over kursgjennomføring for ansatte i egen enhet. IMPLEMENTERING Test av e-læringskurset viste at deltakerne hadde problemer med å finne frem til kurset. Det var også noen tekniske utfordringer med filmvisning. Testpersonene orienterte seg fint i kurset og brukte i gjennomsnitt i underkant av 2 timer på hele kurset. Tilbakemeldingene gav oss mulighet til å forenkle kursets plassering, lage en veiviser slik at kursdeltakerne hentet kurset utenfor intern sone for å forhindre problemer med filmvisning. 8 personer deltok i testen. I pilotperioden kom sykehjem og en hjemmesykepleiesone effektivt i gang med kursgjennomføring. En hjemmesykepleiesone brukte noe tid på oppstart, men fikk gjennomført mange kursdeltakere i løpet av pilotperioden. Et sykehjem kom ikke skikkelig i gang, de fikk gjennomført noen. 217 deltakere fullførte e-læringskurs. 140 ernæringskontakter gjennomførte heldagskurs i ernæring der e-læringskurset var inkludert. Tilsammen 365 personer tok e-læringskurs før implementeringen. Det innbefatter testperioden, pilotering og kurs for ernæringskontakter. Fra 19. august ble kurset igangsatt i alle i hjemmesykepleiesoner, alders- og sykehjem. I kommunen jobbet 4443 helsepersonell innenfor kommunale sykehjem og hjemmesykepleien i Basert på tilbakemeldinger fra noen private- og Ideelle sykehjem er antall ansatte i pleien estimert til Det gir et estimat på totalt 6946 helsepersonell. Innen hadde 1694 personer tatt e-læringskurset mens totalt 2188 var registrert i kurset.

17 E-LÆRINGSKURS PERIODE AV E-LÆRING ANTALL GJENNOMFØRT Test Pilot Ernæringskontakter Implementering Totalt 1653 TABELL 2 Antall gjennomført i hver periode Type enhet Antall ansatte Gjennomførte kurs Gjennomførte kurs i % Kommunale sykehjem og hjemmesykepleie i % Alle i % Kommunal Hjemmesykepleie % Kommunale Aldersog sykehjem % 35 % 23.8 % Private sykehjem * % Totalt Antall registrert Antall ikke gjennomført Dobbeltregistrering/ ikke gjennomført TABELL 3 Totalt antall gjennomførte. *Estimert antall ansatte i pleien i private sykehjem. Basert på tilbakemeldinger fra noen sykehjem.

18 18 E-LÆRINGSKURS 2013 DISKUSJON E-LÆRING VS KLASSEROMSUNDERVISNING Hovedfunnene i prosjektet viser at e-læringskurs lar seg gjennomføre i kommunehelsetjenesten. Om trenden for gjennomføring hadde vedvart ville hjemmesykepleien gjennomført kurs for alle ansatte på 32 uker, mens sykehjem hadde gjennomført på 64 uker. Hjemmesykepleien har hele veien vist et stort engasjement for kurset. Dette kan ha hatt positiv effekt på deres motivasjon til å organisere og gjennomføre e-læringskurset. Forskning viser at e-læring er et effektivt verktøy for kompetanseheving både organisatorisk og faglig. Spesielt er det forsket på bruken av e-læring til studenter(4, 5, 6). Resultatene fra implementeringen viser at dette også er et verktøy som kan fungere for kommunehelsetjenesten. Utfordringen er blant annet mange kursdeltakere med spredt lokalisasjon og begrenset mulighet til å forlate arbeidsstedet. Sammenligner man e-læring med sentralisert klasseromsundervisning må man beregne mer tid borte fra primærarbeidet for hver enkelt kursdeltaker for å komme seg til og fra kurslokalet. Om man sammenligner med internundervisning må man ha 82 internundervisninger med 20 kursdeltakere per undervisning for å oppnå likt antall kursdeltakere som e-læringskurset. Ved internundervisning når man ikke de som er forhindret til å delta. E-læringskurs kan tas når det passer for driften uansett vaktkombinasjon. IMPLEMENTERING AV E-LÆRINGSKURS Oppstart for sykehjem og antall gjennomførte kursdeltakere varierte i stor grad mellom de ulike sykehjemmene, mens hjemmesykepleiesonene kom tidlig i gang og hadde god gjennomføringsandel. På den ene siden kan man si at antall gjennomførte er påvirket av leders engasjement for prosjektet siden andelen gjennomførte er så ulik fra sykehjem til sykehjem. På den andre siden har det vært langt større anledning til å presentere kurset for ledere og sykepleiefaglige konsulenter i hjemmesykepleien enn i sykehjem. Loggføringen av kurset viste at man kan nå flere med e-læringskurs enn man klarer med blant annet klasseromsundervisning når målgruppen er helsepersonell med differensiert arbeidstid og ulik geografisk plassering. Artikler om e-læring underbygger denne erfaringen(4). Bergen kommune har erkjent at det er et behov for kompetanseheving innen ernæring. Dette er i tråd med helsedirektoratets vurdering av ernæringskompetansen i kommunene generelt(2). Bergen kommune ønsket å finne ut om e-læring kunne være en effektiv måte å nå ut med ernæringskunnskap til ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien. Dette kan også ha positiv innvirking på viljen til å organisere e-læringskurs. Loggføringen viser at flere har påbegynt kurset, men ikke fullført. En årsak kan være at det ikke blir anledning til å ta seg tid til å fullføre. Det anbefales at hele kurset gjennomføres i en engang.

19 E-LÆRINGSKURS PRIVAT- OG IDEELLE INSTITUSJONER Private- og ideelle sykehjem var invitert med i prosjektet. Det har imidlertid vært liten deltakelse. Det antas at nær 2500 personer jobber i pleien i private- og ideelle sykehjem. Det gir en gjennomføringsandel på 4 %. I ikkekommunale sykehjem har personalet ikke tilgang til Bergen Kommunes intranett hvor lenken til e-læringskurset var tilgjengelig. Ledere måtte selv finne en egnet plassering for lenken på egne intranettsider. Dette kan være en medvirkende årsak til den beskjedne oppslutningen. IKT ER AVGJØRENDE FOR E-LÆRING Tilrettelagte IKT løsninger for e-læring er avgjørende for organisering av kursgjennomføring. Kurset bør forankres på en læringsplattform sammen med flere kurs der det er lett tilgjengelig og kunne gjennomføres uten tekniske utfordringer. En læringsplattform ( LMS) kan håndtere de elementene e-læringskurset er basert på. Indirekte elementer som lett tilgang til kurset, funksjonell og tilpasset IKT er noen av suksesskriteriene for e-læringskurs. Det konkluderer også Mariani(4) med i sin artikkel. Det er viktig å erkjenne at helsepersonell ikke er eksperter på IKT, men har sin profesjonalitet innen behandling av pasienter. Kurset ble lagt tilgjengelig på Bergen kommune sine intranettsider for implementering. Kurset er også lagt nasjonal tilgjengelig på internett(8). DOKUMENTASJON AV KOMPETANSE Det er et økende krav for ledere at de kan vise til dokumentasjon på kompetanse for sine ansatte. I dagens kursbørs kan man dokumentere at kursdeltakerne har meldt seg på kurs. Kursholder kan skrive ut skriftlig kursbevis som leveres til hver enkelt leder i etterkant. Å ha oversikt over ansattes kompetanse med dagens system er tidkrevende. E-læringskurs ble for omfattende for dagens kursbørs, dermed måtte vi finne en alternativ måte for tilgjengeliggjøring av kurset og dokumentere gjennomføring. Det var på grunn av fylkesmannens avvik på kunnskap innen ernæring kurset ble utviklet. Det er vesentlig å kunne dokumentere hvilke tiltak som er gjort for å bedre kunnskapen og hvordan tiltaket har fungert. Ved å benytte seg av en LMS som automatisk vil loggføre kursdeltakeres kursgjennomføring vil denne registreringen bli lettere. En LMS kan inngå som et interkommunalt samarbeid eller eventuelt et samarbeid mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Å drive kompetanseheving kan vise seg å være økonomisk forsvarlig i følge Tangviks studie(3) som viser at underernærte har et større hjelpebehov enn velernærte. Her kan god ernæringspraksis i kommunehelsetjenesten ha direkte innvirkning på hver enkelt pasients behov for assistanse. Både ansatte, ledere og mellomledere har kommet med verdifulle innspill underveis i prosjektet. Det har bidratt til at dette har blitt et vellykket prosjekt

20 20 E-LÆRINGSKURS 2013

21 E-LÆRINGSKURS KONKLUSJON Implementering av e-læringskurs i ernæring viser at e-læring kan være en effektiv måte å drive bred kompetanseheving. Spesielt er dette effektivt for helsepersonell med differensiert arbeidstid og som har begrenset mulighet til å forlate sitt arbeidssted. Sammenliknet med internundervisning ville det krevd langt større ressurser for å inkludere like mange. Vedlikehold av kompetansen man erverver må forankres organisatorisk i ledelsen og faglig hos en dedikert person nær praksis, ernæringskontakt. Stikkprøver fra avvikssystemet før og etter implementering av e-læringskurs i ernæring kan tyde på at kunnskapen man tilegnet seg ved kurset blir overført til praksis og at man kan forvente en forbedring av dokumentasjon og håndtering av ernæringsutfordringer i praksis. E-læring er avhengig av et IKT system som er optimalisert for denne typen teknologi. Man er også avhengig av at målgruppen for kurset har grunnleggende kompetanse innen IKT for å kunne ta e-læringsverktøyet i bruk. En læringsplattform (LMS) vil lette produksjon av kurset og har en loggføringsfunksjon som gir en unik mulighet til å dokumentere kompetansenivået. Man får oversikt over kompetansenivået ervervet via kurs til enhver tid. Dokumentasjon av kursgjenomføring er blitt spesielt godt mottatt av ledere. Kurset er tilpasset kommunens IKT for å kunne være gjennomførbart på alle kommunens arbeidsplasser. Fremtidige e-læringskurs vil imidlertid inneholde mer avanserte tekniske løsninger som kommunens nettverk per i dag ikke kan håndtere.

22 LITTERATURLISTE 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og forebygging av underernæring. Oslo. Helsedirektoratet Helse- og omrsorgsdepartementet. Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten(2012)oslo. Helsedirektoratet. NOU 2012:16 3. Tangvik, R.J. Implementation of nutritional guidelines in a university hospital monitored by repeated point prevalence surveys.[eur J clin Nutr] 2012 Mar[Hentet ];66(3): Tilgjengelig fra: ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/ Mariani, A.W. E-learning: from useful to indispensable tool. [Sao Paolo Med] 2013 Sep[Hentet ] 130(6): Hentet fra: spensable+tool&report=abstract 5. Reime, M.H. The most successful method in teaching nursing students infection control E-learning or lecture? [Elsevier Nurs Education Today]2008 Oct[ Hentet ] 28(7) Tilgjengelig fra: Segal, G. Online nephrology course replacing a face to face course in nursing schools bachelor s program: A prospective, controlled trial, in four Israeli nursing schools. [Nurse Educ Today] 2013 Dec[Hentet ]33(12): Tilgjegelig fra: erm=online+nephrology+course+replacing+a+face+to+face+course+in+nursing+schools%e2%80%99+bach elor%e2%80%99s+program%3a+a+prospective%2c+controlled+trial%2c+in+four+israeli+nursing+schools 7. Meld. St. 13. Utdanning for velferd. ( )Oslo. Det kongelige kunnskapsdepartement 8. Utviklingssenter [Internett] E-læringskurs i ernæring. Oslo. [Hentet ]Tilgjengelig fra: utviklingssenter.no/kurses-om-underernaering-med-e-laering html 9. Van de Steeg, L. The effect of a complementary e-learning course on implementation of a quality improvement project regarding care for elderly patients: a stepped wedge trial. Implementation Science[Elektronisk artikkel]2013 Mar [Hentet ] 2012, 7:13 Tilgjengelig fra: content/7/1/ Does documentation in nursing records of nutritional screening on admission to hospital reflect the use of evidence based practice guidelines for malnutrition? Int J Nors Knowl[Elektronisk artikkel] 2014 Feb [Hentet ]25(1) 42-8 Tilgjengelig fra: 10.%09Does+documentation+in+nursing+records+of+nutritional+screening+on+admission+to+hospital+refle ct+the+use+of+evidence+based+practice+guidelines+for+malnutrition%3f 11. Meijers,J.M. Estimating the costs associated with malnutrition in Dutch nursing homes. [Elsevier. Clin nutr]2012feb [Hentet ]31(1)65-8Tilgjengelig fra:

23 Kampen mot underernæring er vanskelig, men å gi opp er ikke et alternativ. Arnt Steffensen

24 E-læringskurs om underernæring Tilrettelagt for personell i kommunehelsetjenesten Lenke til kurset GRAFISK DESIGN PIA WALL UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER Teatergaten 41, 4. etg Postadresse PB Bergen utviklingssenter@bergen.kommune.no