Hedmark SV. SAK 3: Uttalelser. Ta kampen for et varmt samfunn

Transkript

1 Hedmark SV SAK : Uttalelser Ta kampen for et varmt samfunn

2 U1: Skarnes Videregående Skole skal bestå! Hedmark SV vil jobbe for å bevare linjetilbud og et variert skoletilbud i hele Hedmark. Vi mener at nærhet til skoletilbud, en desentralisert skolestruktur og en variasjon av store og mindre skoler skaper valgfrihet, tilhørighet og kvalitet i de videregående skolene i Hedmark. Skarnes Videregående Skole er den eneste skolen som er foreslått nedlagt av Fylkesrådet. Hedmark SV kan ikke se at fylkesrådets forslag til skole- og tilbudsstruktur oppfyller de målene man satte seg da man gikk i gang med gjennomgangen. Å legge ned en enkelt skole uten å ta helhetlige grep som skaper den ønskede effekten for fylkeskommunen er etter Hedmark SVs mening ikke hensiktsmessig. Hedmark SV er imot at Skarnes Videregående skole legges ned og vil arbeide for fortsatt å sikre valgfrihet, tilhørighet og kvalitet i alle de videregående skolene i Hedmark. Forslagsstillere: Sigrun Kristoffersen (Sør-Odal SV) og Bjørnar Tollan Jordet (fylkestingsgruppa)

3 U: Overordnet vegnett i Elverum I tråd med vedtatt kommunestyresak i Elverum, (sak nr. 1/1) datert /-1, ber Hedmark Sosialistisk Venstreparti om at planlagte rundkjøringer langs riksvegtrasene i sentrum av Elverum blir hensyntatt i det pågående arbeidet med NTP (Nasjonal Transport Plan). ber også om at Statens Vegvesen gis i oppdrag å starte utredningsarbeidet med en nordlig omkjøringsvei som kan bidra til at større deler av trafikken til og fra Trysil og Engerdal kan ledes utenfor sentrum av Elverum. Et nytt overordnet vegnett må bygges i et 0-0 års perspektiv, og det er derfor avgjørende å tenke langsiktig. Å legge til rette for god trafikkavvikling er av nasjonalt interesse. I dag sitter reisende i kø i en flaskehals gjennom Elverum sentrum. Vi har også en stor andel tungtransport gjennom sentrumskjernen. Til sammen medfører dette betydelig trafikkstøy og luftforurensning. Elverum er en by med nasjonale interesser og en strategisk sentral beliggenhet, samt at vi profilerer oss som Folkehelsebyen. Elverum SV ønsker at byen vår skal være et godt sted å bo. Vi ønsker å ha kvaliteter som godt bomiljø, god luftkvalitet og god tilrettelegging for gående og syklende. Vi vil ha en levende by og disse kvalitetene vil øke vår attraktivitet. På grunn av de nevnte argumenter er det viktig å komme i gang med utredningsarbeidet for en nordlig omkjøringsvei Forslagstiller: Elverum SV

4 U: Politiske virkemidler for distriktene Norge består av mange lokalsamfunn, bygder og grender som fungerer godt og er attraktive, men de siste -1 åra har vi sett en svært negativ utvikling for distrikts-norge og for bygdene. Arbeidsplasser flyttes til byene og folk flytter etter. Småbruk har blitt til fritidseiendommer og bygdene avfolkes. I et land med mange astmatikere og allergikere må det være mulig å velge bosteder som er helsemessig mer gunstig enn byene med dårlig og svært forurenset luft. Ved å sørge for arbeidsplasser i distriktene vil folk få en reel mulighet til å bo der de selv ønsker. Lokalsamfunn som fungerer i dag har et sammensatt næringsliv. Primærnæring som jordbruk og skog er ofte livsnerven i disse samfunnene og der foredlingen av råvarer skjer fungerer det best. Det er mange eiere og dette er tryggere enn om det det er en hjørnestensbedrift med en eier og mange ansatte. Turismen øker også i og rundt disse stedene. Bygder og grender i Hedmark er nedslagsfeltet for byer og tettsteder i Hedmark, da er det faktisk viktig at de fungerer. Landbruk Landbruksmeldinga som kom som en slags anti-julegave for de som driver i næringa. Nesten alle produksjoner er berørt og Hedmark er dermed et hardt rammet fylke. Noen næringer blir nærmest radert ut og alt som er stort og flott får økonomisk belønning for det. Matproduksjon er viktig og riktig for mye mer enn at vi skal ha bønder over hele landet. Matproduksjon er et sikkerhetspolitisk spørsmål, og er også viktig for turistnæringa. Sentralisering Statsministeren hevder at matproduksjonen øker i Norge. Det hun derimot ikke snakker like høyt om er at mens enkelte områder produserer mer, blir flere områder liggende helt brakk. Regjeringen regner ikke med hele landet, og det vi ser er en villet sentraliseringspolitikk fra regjeringen og den må stanses. Fra har antall bruk blitt redusert med % og jordbruksarealene har gått tilbake med ni prosent. Områdene hvor grovforproduksjonen har vært størst, rammes hardest. Færre og større bruk sørger for at mindre åkerlapper blir for lite kostnadskrevende og attraktivt å drive. Fremover vil vi se hele grender hvor alt dyrkbart areal er ute av drift og gror igjen som en konsekvens av dette. Kjøttproduksjonen følger samme utvikling som grasproduksjon, den øker på østlandet og reduseres i tradisjonelle grovforfylker. Når bruka blir større og produksjonen blir større ved disse, koster det oss kulturlandskap langs kysten og i dalstrøka. Dette medfører igjen en ond sirkel av fraflytting, nedlagte skoler, butikker og velferdstilbud for innbyggerne. Den såkalte nærpolitireformen kan bare i Hedmark medføre nedleggelsen av hele lensmannskontorer. Om politireformen gjennomføres slik den foreligger må folk kjøre milevis for og nå et politikontor, og politifolk må kjøre milevis for å være til stede lokalt i distriktene. Vold og overgrep i nære relasjoner er et av politiets største utfordringer. Kjennskap til folk og lokale forhold er viktig i alle tjenester, men særlig i politiet. Lensmannskontorene kjenner lokale forhold, lokale familier med problemer og potensielle, lokale trusler på en måte som ikke lar seg erstatte av den pågående sentraliseringen av politiressursene.

5 Rovdyrproblematikken Sauebøndene får i dag liten oppfølging og ingen hjelp eller råd til å starte opp i andre typer virksomheter. I enkelte områder i Hedmark har folk mistet livsgrunnlaget og måttet flytte grunnet rovdyr. SV må ta dette på alvor og følge opp sauebønder bedre enn i dag. Dagens ulvesone og bestandsmål kan opprettholdes, og det må være gode vilkår for miljøvennlige landbruk og for beitedyr, slik vil også kulturlandskapet holdes i hevd. Levedyktige bestander av de fire store rovdyrene må sikres, men ikke økes. SV må prioritere konfliktdempende tiltak slik at beitenæringa ivaretas og ta i bruk flere forebyggende støtteordninger. Transport For at mer av godstransporten skal over fra vei til bane, kreves det en helhetlig nasjonal strategi for gods på bane, nye og moderniserte godsterminaler, kjøreavgift på lastebiler og annen styrking av regulariteten i jernbanenettet. Vi må også sikre fossilfrie tog. Elektrifisering på alle gjenværende togstrekninger med dieseldrift må prioriteres, slik som Røros- og Solørbanen. Strekningene er helt avgjørende for å få mer gods over fra veg til bane. Det vil ha stor nasjonal betydning for både næringslivet, miljøet og for vegbelastningen. Dette vil skape større sikkerhet for vanlige bilister på veiene i Hedmark, folk må komme fram sikkert og til en fornuftig pris. Hedmark SV vil: Se på boplikten i på gårdsbruk og hus etter ulike modeller. (Folldal har for eksempel boplikt på hus i sentrum). Opprettholde dagens ulvesone og bestandsmål. Vi vil sikre gode vilkår for miljøvennlig landbruk og beitedyr. Bestandene av de fire store rovdyrene skal ikke økes, og uttak av rovdyr skal skje effektivt og raskt. I sør-samiske reinbeiteområder skal reinen alltid ha fortrinn foran rovdyrene. Innføre øremerkede midler for kommuner med små skoler med lange transportstrekninger. Stimulere aktørene i næringsmiddelindustrien til å satse på små steder. (Fylke og kommune kan samarbeide) Offensive næringskonsulenter som kan jobbe i interkommunalt team, slik at grundere som vil satse får tett oppfølging. Utvikle gode tjenester for de som vil starte egne virksomheter. Dette gjelder både økonomisk og praktisk rådgivning. Hjelp med finansiering må være en del av dette. Legge om landbrukspolitikken for særlig støtte til små og mellomstore bruk. Direkte pengeoverføring til utkantbønder, også for å bevare landskapsbilder for økt turisme Sørge for god helse-, tannhelse- og polititjenester på distriktsnivå, og mottarbeide dagens sentraliseringspolitikk. Opprettholde gode transporttilbud med buss, tog, fly og båt. Sørge for gode veier, og forhindre konkurranseutsetting av transporttilbud der disse kan redusere mobilitet i distriktene. Utvikle nye former for omsorg, slik at eldre og funksjonshemmede kan leve et godt liv hjemme i distriktene. Holde undervisningstilbudene ved like i distriktene, fordi gode skoletilbud forhindrer fraflytting.

6 Utbygging, vedlikehold og drift av infrastruktur. Veier, jernbane og flyplasser. Bredbånd og el-forsyning slik at en får tilnærmet samme tilbud i distrikter som i sentrale strøk. Beholde og utvikle lokalsjukehusene. Akuttberedskap må opprettholdes ved alle lokalsykehus. At den kommunale helsetjeneste må utvikles, samtidig som kommunene får ansvar for noe akuttberedskap. Opprettholde en mest mulig desentralisert skolestruktur. Også på videregående og høyskolenivå, slik som på Kongsvinger og på Evenstad. Statlige arbeidsplasser som fungerer like bra utenfor de mest sentrale strøk, bør flyttes ut. Se på muligheter for å bruke differensierte avgiftssystemer, for eksempel på bilavgifter. I beregning av samfunnsnytten må kostnader knyttet til press på sentrale strøk veie tungt. Forslagstiller: Fylkesstyret

7 U: Stå opp for verdens kvinner Kvinners rettigheter er under press internasjonalt. Konservative regjeringer og organisasjoner har i flere år forsøkt å skru klokka tilbake i FN sitt arbeid, særlig når det gjelder jenter og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp. I Polen har vi sett massive mobiliseringer for å sikre kvinners rett til abort. USAs nyinnsatte president Trump har allerede rukket å signere en lov som forbyr amerikanere å gi penger til organisasjoner, som jobber for abort og prevensjon. Dumaen i Russland vedtok nylig en lov som i praksis avkriminaliserer vold mot kvinner og barn en alvorlig svekkelse av deres rettsikkerhet. Høyrepopulistiske og nasjonalkonservative krefter er på frammarsj i Europa, og har i flere land etablert seg blant de største partiene. De fører en politikk der patriarkalske «familieverdier» skal overordnes kvinners mulighet ti å stå på egne bein økonomisk og vil gjerne bestemme hvordan kvinner skal kle seg. Både i Norge og i Europa blir kvinnekamp definert som en del av de såkalte «vestlige verdiene» så lenge det tjener til å lage konflikt med «de andre». I praksis fører denne politikken til at kvinner i og fra ikke-europeiske land blir enda mer utsatt. Krigføring i Midtøsten, Afrika og Sentral-Asia, kombinert med en umenneskelig flyktningpolitikk, har gjort talløse kvinner hjemløse og utsatte for menneskehandel og sexslaveri. Bruk av voldtekt som våpen i krig er økende i verden i dag, og det er kvinnene som bærer konsekvensene av dette. Dette må tas inn som tortur/forhold som gir grunnlag for opphold/asyl i Norge på lik linje med den tortur menn opplever. Hedmark SVs årsmøte uttrykker solidaritet med kvinner i alle land. Kvinnekampen er nødvendig og grenseløs. Forslagstiller: Karin Andersen

8 U: Forby profitt på velferd Hedmark SVs årsmøte støtter denne uttalelsen som ble vedtatt på året Trondheimskonferanse. Uttalelse fra Trondheimskonferansen Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter i regi av LO i Trondheim. -. januar 01. Konferansen samlet tillitsvalgte fra hele landet Det har lenge vært en konsensus i samfunnet om at visse tjenester skal være det offentliges oppgave å løse. Velferdstjenester. Disse tjenestene har vært fellesskapets eie, og har vært forvaltet av fellesskapet, finansiert gjennom skatter og avgifter. Disse velferdstjenestene har inntil nylig vært unntatt markedsadgang, konkurranseutsetting og mulighet for å ta ut profitt. I dag har flere områder innen velferden blitt åpnet for kommersielle aktører. Det har blitt mulig for private aktører å tilby tjenester på oppdrag fra det offentlige, med offentlig finansering, med den følge at det har blitt mulig å ta ut utbytte på skattefinansierte tjenester. Med loven i hånd. Konsekvensen har vært at private aktører har kunnet spekulere med ansattes lønns- og pensjonsvilkår, ofte gjennom komplekse eierstrukturer, for å skape rom for store utbytter. Med andre ord, profitt på skattefinansierte tjenester. Fra forvaltning - til butikk. Eksemplene på privates inntreden og profittering på offentlig tjenesteyting er mange. Barnehagesektoren, i private sykehjem, i asylmottakene og i barnevernet. Dette er ikke entreprenørskap. Dette er private sugerør i fellesskapets kasse. Men man kan ikke bebreide private aktører for å utnytte fullt lovlige investeringsobjekter. De man imidlertid kan bebreide er politikere som ikke forstår forskjellen på forvaltning og bedriftsøkonomiske prinsipper. Derfor krever vi at de offentlige tjenestene igjen skal forvaltes av det offentlige, og at profitt på velferd ikke lenger tillates. Hedmark SV krever: At det gjennom lovendring innføres profittforbud på våre velferdstjenester. At det er et overordnet prinsipp at alle nye velferdstjenester opprettes og drives i offentlig regi. At alle privatiserte og konkurranseutsatte velferdstjenester, tas tilbake og drives offentlig. 0 Forslagstiller: Per Norheim (Nord-Odal SV)

9 U: Rørosbanen må inn i Godspakke Innlandet Nasjonale klima og transport løsninger finnes i Hedmark. Det er store og økende mengder gods som kjøres på veg, lange strekninger i Norge og ut av Norge. Denne transporten gir unødvendige og store klimagassutslipp, øker slitasjen og kapasitetsproblemene på vegene og er til stor plage for de som til daglig må bruke gjennomfartsvegene, slik som E. RV og RV. Godspakke Innlandet med strøm på strekningene Hamar Elverum Kongsvinger, og ny godsterminal der, er en bra start, men ingen løsning. Industrimiljøer fra Helgeland til Kongsvinger jobber for at Nasjonal transportplan 01-0 skal løfte mer gods fra vei til jernbane. Transportetatene foreslår en offensiv godssatsing. Av hensyn til verdiskaping og klima mener NHO og LO at satsingen bør bli enda større. Transportetatenes foreslåtte «Godspakke Innlandet» innebærer at strekningen Hamar Elverum Kongsvinger elektrifiseres. Det bygges moderne fjernstyringsanlegg, kryssingsspor, tilsvingere samt nye godsterminaler. Det fører til at kjøretiden tur/retur Hamar - Kongsvinger reduseres med tre timer, samtidig som kapasitet og fleksibilitet øker kraftig. For næringslivet i Nordland, Trøndelag og på Nord-Vestlandet vil «Godspakke Innlandet» åpne en ny rute for effektiv transport til og fra Sverige og kontinentet. Baneinvesteringene vil kunne utløse en dobling av antallet godstog fra Nordland. For skog- og trenæringen i Innlandet vil godspakken gi store innsparinger på eksisterende transporter og legge grunnlag for økt hogst og økt verdiskaping i områder der høye transportkostnader har virket hemmende. «Godsalliansen nord sør» ønsker å få frem hvordan denne godssatsingen har høy samfunnsnytte, reduserer CO-utslipp og gir økt verdiskaping for næringslivet i en stor del av Norge. En ny og effektiv rute for transport til Sverige og kontinentet betyr store innsparinger også for industrien og sjømatnæringen i Nordland. Den foreslåtte løsningen vil gjøre at man slipper å kjøre alle tog innom Oslo/Alnabru og unngår den tette trafikken der. Det er nesten ingen som har det mer travelt enn en død laks. Men med godskorridor fra Nordland via Kongsvinger til Hallsberg (jernbaneknutepunkt nær Örebro) kan en få fram godset på under 0 timer. Da vil store mengder sjømat som i dag går på trailer overføres til jernbane. Godspakke innlandet er bra, men vil kunne skape en ny flaksehals for både gods og persontransport på Dovrebanen. Løsningen på dette nasjonale transportbehovet ligger bla i å få fortgang i elektrifisering og utbedring også av Rørosbanen, slik at større godsvolum kan fraktes der og også noen av langdistansetogene på persontransport mellom sentrale Østlandet mot Trøndelag og Nordland, kan bruke denne traseen. Dette er en nøkkelstrekning av nasjonal betydning som ikke kan utsettes lengre, dersom en ønsker å få mest mulig gods over på bane. Det er helt urimelig at befolkningene langs for eksempel RV skal leve med den enorme negative belastningen som de blir påført av stadig økende gjennomgangstrafikk med trailere med gods som kunne blitt fraktet på bane. Forslagstiller: Karin Andersen (Stortinget)