ADVOKATHUSET HELGEL ND DA KLAGE PÅ VEDTAK - DETALJREGULERINGSPLAN FOR HORVNES 13,15 OG K3

Transkript

1 HELGEL ND DA i_vs n\! Alstahaug kommune Strandgata 52 (12'. f\} 8805 Sandnessjøen Mosjøen, 20. november 2012 KLAGE PÅ VEDTAK - DETALJREGULERINGSPLAN FOR HORVNES 13,15 OG K3 \I11 Alstahaug kommune, fattet i møtet den 31. oktober 2012, vedtak om detaljregulering av Horvnes 13, 15 og K3. Undertegnede representerer bla beboerne av Horvnesveien 50, 62 og 64, og vil på vegne av mine klienter, herved påklage kommunens vedtak. Klagen begrunnes med at kommunen har begått saksbehandlingsfeil. Den konkrete begrunnelse følger nedenfor. Av hensyn til sammenhengen i saken, er det nødvendig å innlede med en kort beskrivelse av status pr i dag: Situasjonsbeskrivelse: Eirik Nordeng m.fam., Frank Willy Johansen m.fam bor ved Andvågen, og blir nærmeste nabo til reguleringsområdets sørvestlige grense. Reidun Jakobsen m.fam. bor langs Horvnesveien, og ca midt pa det regulerte området. De klagende parters adresse er forsøkt utpekt pa vedlagte flyfoto. Det vil også bli henvist til familien Schei sine erfaringer ifb første trinn av utbyggingen på Horvnes. Familen Schei bor i eneboliger i området som på kartet er benevnt som "Osodden/Limhaugveien". Samtlige personer som nevnes i denne klagen, gjør seg i større eller mindre grad, bruk av samme atkomstvei som til baseområdet. 1 s 11i \\ Nærmere om saksbehandlingsfeil: Det anføres at det er en saksbehandlingsfeil at det her ikke er gjennomført ny konsekvensutredning, eventuelt at foreliggende konsekvensutredning ikke har blitt oppdatert i anledning detaljreguleringen. 1.1 I I I ( I I 111E1 \N I I 1-\(1\11\1: Det er et alminnelig prinsipp at en forvaltningssak skal opplyses så godt som mulig, før det fattes vedtak. Forskrift om konsekvensutredning foreskriver at det i visse tilfeller skal foretas en konsekvensutredning for å sikre avgjørelsesgrunnlaget. ()I:(

2 HELGELAND DA Det fremgår videre av vedlegg I, pkt 1, til denne forskrift, at det alltid skal foretas konsekvensutredning ved etablering av industrianlegg og lignende med et bruksareal på mer enn m2. Av vedleggets pkt. 23, foreskrives konsekvensutredning for lagringsanlegg for olje og petrokjemiske produkter. Av pkt. 32 foreskrives konsekvensutredning for etablering av havneanlegg, hvor anløp av fartøy over 1350 tonn er mulige. Det følger også av vedleggets pkt. 37, at :"Utvidelser og endringer av tiltak nevnt i vedlegg I dersom utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangskriteriene i vedlegget" Det følger videre av vedlegg II til samme forskrift under pkt. 1, at Industrianlegg mv. med bruksareal på mer enn 5000m2, skal vurderes etter forskriftens 4. Det følger av samme vedlegg, pkt. 26, at det samme gjelder ved etablering aveller vesentlig utvidelse og/eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner. Det anføres etter dette, at det fremstår som rimelig åpenbart at det her er krav om konsekvensutredning. I saksframlegg av detaljreguleringsplanen, har Alstahaug kommune, påberopt seg at planarbeidet i dette tilfellet ikke er utredningspliktig. Det er noe uklart hva man begrunner denne konklusjonen med, men det kan synes som om man mener man har oppfylt utredningsplikten ved den konsekvensutredning som ble gjort i Det bestrides at konsekvensutredningen som ble foretatt i 2000, oppfyller plikten til konsekvensutredning i dette tilfellet. Dette begrunnes med følgende: 1. En konsekvensutredning vil alltid ha preg av mer eller mindre kvalifisert gjetting om hvordan et påtenkt tiltak vil påvirke berørte interesser. Jo lenger frem i tid man realiserer påtenkt tiltak, desto mer usikre blir denne forventningen. En konsekvensutredning vil således ha preg av å være en ferskvare, hvor man må være åpen for oppdatering når nye erfaringer gjør seg gjeldende. 2. Ved vurderingen av konsekvensutredningen fra 2000, må det tas hensyn til hvilke forutsetninger denne bygget på. Fremtidsbehovene er forsøkt beskrevet i pkt. 1.2 i konsekvensutredningen. Her forventet man et behov for arealer i størrelsesordenen 300 mål, samt to kaier med kaifront på 60 meter. Forventningen til arealbehov og kaifronter, med tilhørende økt aktivitet/trafikk, anses betydelig større i dag. Formodentlig har aktiviteten allerede i dag, et omfang tilsvarende en optimistisk forventning i Store deler av de nå planlagte etableringer, antas derfor å representere etablering av tiltak ut over de forventninger man hadde i

3 HELGELAND DA 3. Konsekvensutredningen går mer eller mindre inn på flere av de berørte interesser i ulike hovedpunkt. Disse drøftelser leder også frem til konklusjonene i pkt 11, side 48. Til tross for dette, har konsekvensutredningen ikke noe eget punkt, hvor man vurderer hensynet/påvirkningen for beboerne. Hensynet til beboerne, nevnes kun i bisetninger i andre sammenhenger, og da gjennomgående i forbindelse med at man beskriver belastningen på boliger. Dvs at man har vurdert hensynet til reindriften, som vel neppe har hatt en rein i området i moderne tid, men ikke sier noe utfyllede om hensynet til beboerne. Dette til tross for at de bor midt inne i planområdet. Dette innebærer ett av to: Enten har konsekvensutredningen ikke vurdert hensynet til beboerne i det hele tatt. Eller så har man lagt til grunn som åpenbart, at de berørte beboerne skal kjøpes ut. Uansett er ikke dette fulgt opp i det påklagede vedtaket, idet det ikke fremgår noe sted hvordan man skal ta hensyn til dette. Det ligger for øvrig en grunnleggende selvmotsigelse, i at konsekvensutredningen fra 2000, fraradet etablering av boligfelt i Andvågen pga den kommende belastningen fra baseområdet, samtidig som man vet at klagerne i dette tilfellet bor mye nærmere tiltaket, enn et eventuelt nytt boligfelt i Andvågen ville ha vært. 4. Det ble også i konsekvensutredningen fra 2000 lagt tilgrunn at vegtrafikken til det fremtidige industriområdet, skulle kanaliseres slik at det ikke kom i konflikt med boligområder. Jf. pkt , side 12, 4. avsnitt. I det påklagede vedtak er det ikke lagt opp til noen særskilt regulering av trafikken. Det innebærer at man nå legger opp til at boligområdene skal tåle både økt trafikk i tilknytning til utbyggingen/anleggsdrift på det ordinære vegnettet, samt den økte trafikken i driftsfasen, uten at det er tatt spesifikk høyde for avbøtende tiltak. I dag er det faktisk tegn som kan tyde på at dagens trafikk, påvirker grunnforholdene for i alle fall Horvnesveien Allerede i 2000, la man til grunn at fremtidig drift på området, kunne medføre belastning på nærliggende boligområder. Under pkt. 2.6, heter det: en dnfts- og letebase vil være operativ 24 t i døgnet, 365 dager i året. Laste og losseoperasjoner medfører gjerne noe støy, slik at boligområder i basens umiddelbare nærhet ikke er tilrådelig. Selv om kommunen snakker om avbøtende tiltak, er det på det rene at det allerede er etablert byggverk i området som forsterker virkningen av aktivitet på baseområdet. For Reidun Jakobsens del, vil trafikken til og fra basen gå nærmest rett utenfor stuedøra, uten at det er noe realistisk - 3

4 HELGELAND DA avbøtende tiltak. Det innebærer at man i dag har fasit! Mens man i 2000 antok at etableringen av industriområdet ikke var forenelig med boligformål, kan man i dag måle belastningen på nærliggende boliger, og konstatere at så er tilfelle. 6. Gjennom sin håndtering av innsigelsene fra de berørte, private parter, har kommunen fraskrevet seg muligheten til å styre utviklingen på det regulerte området. En slik fraskrivelse av ansvaret for etterfølgende kontroll av plansaker, kan ikke aksepteres. Kommunen skal tvert imot fortløpende og til en hver tid, evaluere om de forventninger man la til grunn i 2000, slår til eller ikke. Dette følger eksplisitt av plan og bygningslovens Det må således være på det rene at kommunen ikke er bundet av en 12 år gammel konsekvensutredning, når man i forbindelse med en detaljregulering, ser at spådommene fra den gang, ikke har slått til. I motsetning til i 2000, har man i dag fasit. I dag kan man gå inn og foreta en konkret vurdering av hvordan aktivitetsnivået er før utbygging av nye områder. Man har en mye mer konkret forventning om hvilken aktivitet som vil bli på det arealet som nå detaljreguleres, og hvordan dette vil påvirke nærliggende boliger. Man har f.eks muligheten til å vurdere den konkrete påvirkning på de eiendommer som ligger i nær tilknytning til det allerede utbygde arealet ytterst på Horvnes. Beboerne her ute har allerede levd med den aktiviteten som nå er etablert på Horvnes noen år. Familien Schei sine erfaringer som naboer tett opp mot det allerede etablerte anlegget, gir i dag et langt bedre erfarings/avgjørelsesgrunnlag enn hypotesene i Det skulle da bare mangle om man ikke nå oppdaterte konsekvensanalysen, slik at denne blir i tråd med de reelle forhold og ikke fortsatt bygger på en 12 år gammel spadom. 7. Endelig anføres det at det her begås en stor feil, ved ikke å se utviklingen av industriområdet Horvnes under ett. Det er forståelig at kommunen ønsker å legge til rette for økt aktivitet, men kan ikke aksepteres at man i den forbindelse ofrer hensynet til private parter som får ødelagt sin boverdi. Ved å unnlate å se på hele området under ett og herunder gjennomføre en ny konsekvensutredning, ofrer kommunen naboenes interesser, og skyver kun problemene foran seg. I sin iver etter å legge til rette for næringsaktivitet, glemmer faktisk kommunen også å ivareta sine egne interesser. Det fremgår av det påklagede vedtaket, at et eventuelt frikjøp av naboenes boligeiendommer, først skal tas opp når man har passert en tålegrense for beboelse. Dette forventer kommunen først skal skje ifb siste trinn, dvs Havnevesenets 4

5 HELGELAND DA regulering og utbygging av området, slik at baseområdet og Vågen knyttes sammen. Her burde kommunen stille seg spørsmål om hvem som da skal innløse beboerne. Er det Havnevesenet? Tenker man å gå tilbake på tiltakshaver etter det påklagede vedtak? Hvilken tro har man i så tilfelle for å lykkes med dette? Eller skal kommunen selv innløse disse eiendommer når det blir nødvendig, uten å ha muligheten til å pulverisere dette på aktørene på området? Konsekvensutredningen fra 2000, legger selv opp til at fmansieringen skal ordnes ved offentlige tilskudd og pålegg til tiltakshaverne på området. Dersom det påklagede vedtak blir stående, taper kommunen muligheten til å i ettertid skyve denne kostnaden over på søker, dersom dette ikke stilles som vilkår nå. Historien på Horvnes viser i alle fall en ting: De beboerne ytterst på Horvnes som stolte på fagre løfter om at de skulle bli tatt hensyn til, og bli innløst når det ble ubeboelig der ute, sitter med Svarteper! Dersom ikke kommunen allerede nå tar opp forholdet til de tilgrensende boligeiendommer, er toget gått. Da har klagerne måtte betale for kommunens hastverk med å legge til rette for industri og næringsutvikling. At dette skal være en kostnad på tilfeldige naboer, strider mot alle prinsipper om rettferdighet. Det å ordne opp med de naboer som blir skadelidende, er en del av kostnadene ved å etablere industri på Horvnes, og må dekkes av industrietableringen selv! Den naturlige måten å gjøre dette på, er å gi utvikler pålegg om å innløse de berørte eiendommer nå. Det kan som et eksempel, nevnes at Statens vegvesen i forbindelse med etablering av ny E6, har kjøpt ut eiendommer med den begrunnelse at selve anleggsaktiviteten ifb etableringen av veien, selv om anleggsvirksomeheten er av midlertidig karakter, blir en slik belastning for boligeiendommene, at det er ut over beboernes tålegrense. Alstahaug kommune legger derimot opp til at klagerne både skal tåle anleggsaktiviteten ved etableringen av området, samt den massive aktiviteten som kommer ved ferdig utbygging av området. Foretar man her en sammenligning av Statens Vegvesens tilnærmingsmåte, med Alstahaug kommune, er Statens Vegvesen forebyggende, og er føre var ved å ta mest mulig hensyn til berørte beboere. Alstahaug kommune derimot, legger nærmest vilkårsløst til rette for etablering av industri, og skal eventuelt ivareta de berørte beboere, når belastningen har overskredet tålegrensen. At kommunen har denne innstillingen, er også oppfattet av de aktuelle aktørene på industriområdet. Det vises her til at arbeidet med å overta/kjøpe ut Schei familien ytterst på Horvnes, nå er lagt dødt.

6 HELGEL AND DA Grunnen er at det er billigere for en utbygger å gå løs på arealer, hvor det ikke kreves innløsning. På vegne av klagerne, kreves det etter dette at Alstahaug kommunes vedtakelse av detaljregulering i den påklagede sak, oppheves. Det kreves videre at klagen gis oppsettende virkning, idet klagerne er av den oppfatning at belastningen på de tilgrensende boligeiendommer allerede er for stor. Det kreves også at det i anledning behandlingen av klagesaken, gjennomføres befaring av området. Dette er nødvendig for at man skal få en tilstrekkelig oppfatning av tiltaket, og hvordan dette vil berøre klagerne. Dette ved at man da vil kunne påvise hvordan dagens aktivitet og den planlagte utvidelse, i vesentlig grad avviker fra de forutsetninger som tidligere konsekvensutredning, la til grunn. Endelig at det er uholdbart å legge opp til at det skal bo folk midt inne i et stort industriområde. Her vil man kunne høre direkte fra de berørte, hvordan dette er for de som bor i området. I en ny konsekvensutredning, vil beboerne være viktige premissleverandører for å få en forsvarlig vurdering av konsekvensene for de berørte beboere. De må derfor tas med, og få sine innsigelser vurdert på en forsvarlig måte, før man fatter endelig vedtak. Klagerne har ingen intensjoner eller ønsker om å hindre eller forårsake noen unødige forsinkelser mht etablering av nye næringsarealer og ny aktivitet i Sandnessjøen. Når man nå må gå til det skritt å klage på kommunens vedtak, skyldes dette at man ikke ser noen annen måte å få stanset kommunen og basevirksomhetens overkjøring av beboernes interesse. Dette innebærer også at dersom kommunen eller Fylkesmannen finner å kunne endre vedtaket, slik at dette også inneholder en plikt til å innløse de aktuelle eiendommene, så vil man akseptere dette. Det tas endelig forbehold om å komme med ytterligere innsigelser og dokumentasjon. Mosjøen den 20. november 2012 f=jdfit:r-dstm,- Advokat Kopi: Klient 7 -/ /t/.

7 Skriv ut kart Side 1 av 1 1. Horvnesveien Sandnessjøen

8 Skriv ut kart Side 1 av 1 GULE SIDER 1. Horvnesveien Sandnessjøen

9 Skriv ut kart Side 1 av 1 GULE SIDER 12 0, `..:' ; 1. Horvnesveien Sandnessjøen brid&center=

10 Skriv ut kart Side 1 av 1 GULE SIDER 5k/l-(4,(iut cxv2ide_