Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 AHS

Transkript

1 1 Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 AHS 1. Innledning og sammendrag Begrepet studiekvalitet har relevans for det meste av avdelingens virksomhet. AHS har i 2009 hatt fokus på å bedre sammenheng mellom bachelorutdanningene, FoU-aktiviteten og videre- /masterutdanningstilbud. Vi har videreutviklet studentevalueringene, oppdatert prosedyrebeskrivelsene og jobbet videre med kompetanseutvikling. Avdelingen har også kommet lengre i arbeidet med rapportering, tilgjengelighet og informasjon om studieevalueringene, samt utviklet prosessene for det strategisk planleggingsarbeidet. Studiekvaliteten utfordres av avdelingens trange økonomiske rammer. Avdelingen vil følge situasjonen blant annet gjennom vurdering av målbare størrelser som søkertall, tilbakemeldinger fra praksisfeltet, gjennomføringstall, kandidattall, avlagte studiepoeng og publiseringspoeng. I rapporten har vi kort beskrevet organisering og forankring av kvalitetsarbeidet i punkt 2. Vi har stort sett avgrenset oss til å beskrive systemet ved avdelingen, ettersom kvalitetsutvikling ved alle programmene blir for omfattende å beskrive i denne sammenhengen. For noen programmers vedkommende har vi likevel valgt å løfte inn kortfattede beskrivelser av prosedyrene. Programmenes rapportering av de viktigste aktiviteter de har iverksatt for vedlikehold og/eller bedring av studiekvaliteten (slik de selv definerer dette) finnes i punkt 3 a-f. Vi løfter også fram rutiner på avdelingsnivå som er etablert for sikring av kvalitet (g), kompetansehevingsplaner (h) hvor vi henviser til a-sak 2/2010 for mer detaljert informasjon, og inntaksundersøkelsen (i). Vi har gått inn i års - og kvalitetsrapport for 2008, tatt ut de viktigste tiltak og prioriteringer og kort beskrevet hvordan dette er fulgt opp (4). I punkt 5 a) og b) presenteres konklusjoner og avdelingens videre tiltaksliste for forbedring av kvalitetsarbeidet, studiekvalitet og læringsmiljø. 2. Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet Kort beskrivelse av hvordan arbeidet med studiekvalitet og kvalitetsutvikling er organisert, forankret og gjort tilgjengelig og synlig ved avdelingen. Vurder om ansvar og roller er hensiktsmessig avklart, og om kvalitetsarbeidet har en tilfredsstillende deltaking fra tilsatte og studenter Avdelingens system for kvalitetssikring innebærer studieevalueringene på programnivå, inkludert rapportering og iverksetting av eventuelle tiltak. Dekan er ansvarlig for at det blir gjennomført evaluering av undervisning ved avslutning av fag/modul, emne. Det operative ansvaret er lagt til programnivå. Dekanen skal i egnede fora (ledermøtet / studiekvalitetsutvalget) behandle resultatene fra de sentralt gjennomførte studiekvalitetsundersøkelsene (inntakskvalitet- og kandidatundersøkelsen). Studiekvalitetsutvalget har som mandat å bidra til utvikling av en kvalitativ god og helhetlig studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Ansvar og roller i systemet er stort sett hensiktsmessig avklart, også ved at studielederne er medlemmer i studiekvalitetsutvalget og med dekan som leder. Studentrepresentasjon i utvalget er på plass. Rapporteringsrutinene opp mot dekan er et område som utvalget vil arbeide videre med i 2010.

2 2 Programmene ved AHS har prosedyrer for gjennomføring av studieevalueringer. Prosedyrebeskrivelsene ble revidert i 2009, og er vedlagt rapporten. Studentdeltakelsen på programnivå varierer, men er rimelig god. Kvalitetssystemet er godt forankret på avdelingen. En viktig forutsetning for dette er at systemet framstår som relevant, hensiktsmessig og at omfanget er i henhold til behovet og at studentene har nærhet til evaluering av eget program. 3. Kvalitetsaktiviteter 2009 Beskrivelse av gjennomførte kvalitetsaktiviteter i 2009 I dette punktet gjengir vi de viktigste aktivitetene programmene selv rapporterer for 2009 for vedlikehold/utvikling av studiekvaliteten (punktene a- f). Fokus er dermed på programmets spesifikke behov. Oversikten er ikke uttømmende. I tillegg gjengis tiltak som er iverksatt på avdelingsnivå for å ivareta kvaliteten i gjennomføringen av videreutdanninger etter at PVES (Program for FoU, videre- og etterutdanning og eksternfinansiert virksomhet) ble lagt ned (punkt g), samt kompetanseheving ved AHS (h). a. Program for audiografutdanning (PAU) Programmet har faste kvalitetstiltak/-aktiviteter jfr. vedlagte prosedyrebeskrivelser. Disse vil revideres, hvor blant annet følgende vil tas inn: Klarest mulig regler og størst mulig forutsigbarhet i aktiviteter: Undervisning, praksis, møter etc. Bevisst bruk av Its learning, varsling på SMS ved timeplanendringer < 24 timer Inntakskvalitetsundersøkelse på Its learning (omdøpes til Inntaksundersøkelse fra 2010) med god respons, ca 60 % svar Lærermøter hver uke i tidsvinduet (bortsett fra i uker med tillitsvalgtmøter) der bl.a. student- og kvalitetssaker drøftes, fast referent Helhetlig vurdering av kvalitetsarbeidet Studiekvaliteten ved PAU har de siste par år i stor grad blitt utfordret av den lave inntakskvaliteten og medfølgende frafall fra studiet. Av 37 opptatte studenter i 2008 er det nå 19 igjen, og av 54 opptatte studenter i 2009 er det 34 igjen. Det er et klart mål for utdanningen å få stabilisert studentantallet i løpet av det første semesteret, men noe ytterligere frafall vil måtte påregnes etter første praksisperiode på slutten av 2. semester. Stikkord for frafallsgrunnene er: Lav motivasjon, dårlig selvdisiplin, prioriterer arbeid foran studier, personlige og familiære problemer og svake allmennkunnskaper. Audiograf startet rekrutteringstiltak vinteren 2008/2009 med å oppgradere nettsidene hist.no/audiograf, men søkingen til studiet økte ikke av den grunn. Inntaksundersøkelsen for programmet er av stor verdi, og studentene angir internett og nettsidene som den desidert viktigste informasjonskanalen. I 2009/2010 har programmet i noen grad fått hjelp fra AHS og HiST, men arbeidet har i stor grad falt på PAU. I samarbeid med Norsk Audiografforbund sender vi i disse dager ut personlig pakke til audiografer på 23 arbeidssteder utenfor Trondheimsregionen med rekrutteringsmateriell: Følgebrev, rekrutteringsfolder og profesjonell avisartikkel med brødtekst og bilder som kan tilpasses lokalt, alt vedlagt på minnepinne. Den lave inntakskvaliteten er også grunn til at vi må se nærmere på den didaktiske tilnærmingen i undervisningen. Noe vi delvis har gjort og vil fortsette med i nært samarbeid med tillitsvalgte og andre interesserte studenter. Det er iverksatt flere tiltak for å bedre dokumentasjon og systematikk i forbindelse med studievirksomheten.

3 3 b. Program for barnevernspedagogutdanning (PBV) Utgangspunktet for studieprogrammets aktiviteter knyttet til god studiekvalitet er først og fremst studentenes evalueringer. Evalueringene følges opp med påfølgende drøftinger i lærermøte. Studieleder konkluderer med ingen tiltak eller iverksetting av tiltak. En annen kilde til bedre studiekvalitet er de formaliserte møtene mellom de kulltillitsvalgte og studieleder. I 2009 rapporterte studentene at de ønsket tettere kontakt med lærerne gjennom mer nærværsplikt, mer lærerstyrt undervisning, flere skriftlige oppgaver med fyldig tilbakemelding, mer veiledning i forhold til å finne fram i pensum, mer veiledning på mappeoppgavene og bacheloroppgaven samt mer gruppebasert undervisning/ferdighetstrening. De ønsket flere praksisstudier og flere eksterne timelærere og bedre undervisningsfasiliteter. Studentene har gjentatte ganger ytret ønske om et mer spesialisert/barnevernsfokusert første studieår. Hva møter programmet disse ønskene med? Økonomien både i avdelingen og ved studieprogrammet tilsier at vi ikke kan imøtekomme studentene på ønsket om tettere oppfølging. Tvert imot har vi redusert lærerstyrt undervisning i 2009, og dagene med egenstudier er blitt flere. PBV har satt i gang et utviklingsarbeid knyttet til innhold og form på første studieår. Arbeidsgruppen består av fire personer, en student i sitt andre studieår, to lærere og studieleder. Målet for gruppens arbeid er å bedre kvaliteten på første studieår med bakgrunn i studentenes evalueringer. c. Program for ergoterapeututdanning (PET) I vårsemesteret 2009 reviderte PET retningslinjer for studieevalueringer for studieåret 2009/2010. Ved programmet er det fra høsten 2009 gjennomført evaluering av alle modulene etter avslutning av hver modul eller etter avslutning av moduler som er slått sammen i en felles modulplan. Tidligere ble det gjennomført evaluering av flere moduler som førte fram til en felles eksamen. Evalueringene gjennomføres ved bruk av Its learning og/eller evaluering i klassen. Modulansvarlig og studieleder deltar på evalueringsmøter i klassene. I enkelte moduler er det også prøvd ut en evalueringsform der tillitsvalgte i klassen gjennomfører evaluering i klassen og hvor resultatet diskuteres i timeplanfestet evalueringstime med modulansvarlig og studieleder til stede. Resultatet av evalueringene med kommentarer til hva som kan gjennomføres av foreslåtte/ønskede endringer legges ut på Its learning. Med jevne mellomrom settes det opp timeplanfestet klassens time, der studentene har anledning til å diskutere saker som angår studiet. Det gjennomføres 2 faste møter mellom kulltillitsvalgte, Ergon (studentorganisasjon) og studieleder i hvert semester. I slutten av 6.semester gjennomføres det en evaluering av hele studieløpet. For å sikre kontinuitet i det faglige arbeidet ved programmet gjennomføres det kollegabasert veiledning og ansvarsgruppemøter spesielt i forhold til PBL-veiledning og planlegging av eksamensgjennomføring. Evalueringsrutinene gjennomføres etter fastsatt plan. Svarprosent på evalueringer som gjennomføres på Its learning er relativt lav. Ved evalueringer som gjennomføres i klassen, er studentenes tilstedeværelse relativt høy. Ved alle evalueringer tas det utgangspunkt i oppsatte kompetanse- og læringsmål for modulen i tillegg til andre spørsmål som berører studentenes studiesituasjon. I all hovedsak viser evalueringene på de ulike modulene at studentene når kompetansemål i stor eller tilfredsstillende grad (femdelt skala). I flere moduler gir studentene tilbakemelding om at PBL-veiledere gir ulik veiledning med tanke på hvordan mappebidrag skal skrives. Evalueringer viser at veiledere er lett tilgjengelige for veiledning. Spesielt i 2.klasse ønsker studentene mindre

4 4 grupper i PBL-arbeidet. Avgangsklassen har hatt et ønske om flere individuelle mappebidrag og færre mappebidrag i gruppe. d. Program for fysioterapeututdanning (PFT) Ved PFT har ulike aktiviteter vært benyttet for å vedlikeholde/utvikle studiekvaliteten i Studentenes evalueringer har en viktig plass i arbeidet med å sikre studiekvaliteten. En av tilbakemeldingene fra studentene er at de ønsker seg mer undervisning i ferdighetsrelaterte emner. Det er noe lærerne også kunne ønske, men som programmet ikke har ressurser til. Bedre lokaler og romforhold kan programmet heller ikke gjøre noe med. I de tilfellene der studentene er misfornøyde med andre ting, som f.eks informasjon, forutsigbarhet etc, så er dette noe programmet jobber med og tar tak i gjennom kontinuerlig arbeid i lærerstaben. Programmet har gjort et arbeid for å videreutvikle kvaliteten på rutiner rundt praksis, samhandling med praksisfeltet, blant annet med tanke på innhold i praksis og evalueringsrutiner. Dette har dels skjedd gjennom egne samarbeidsprosjekt med deler av praksisfeltet, der disse tingene har blitt satt i system, evaluert og videreutviklet, og dels gjennom arbeid i samarbeidsutvalg. Målsettingen er at dette arbeidet skal bidra til å sikre og heve kvaliteten på praksisstudiene, og sammenhengen mellom praksis og skole. PFT har et aktivt forskningsmiljø ved utdanningen. Det er en klar ambisjon å la studentene ta del i forskning og fagutvikling. Det skjer på ulike måter. - Ved å sikre at de som driver med forskning og fagutvikling også får sjansen til å bruke denne kunnskapen og kompetansen i møtet med studentene i undervisningen. - Gjennom arbeid med bacheloroppgavene. Det er mulig for studentene å velge tema som knytter dem opp til pågående prosjekt som ansatte og stipendiater har gående. Noen får også hjelp / veiledning til å bearbeide bacheloroppgaven videre frem mot et publiserbart produkt. Flere studentarbeider har de siste årene blitt publisert i tidsskrifter og presentert på konferanser. - Studenter som studentassistenter på forskningsprosjekter, datainnsamlinger etc, både i samarbeid med ansatte, stipendiater, og i samarbeidsprosjekt med praksisfeltet. PFT kommer til å revidere retningslinjene for studieevaluering for kommende skoleår. e. Program for sosionomutdanning (PSU) Fra høsten 2009 har utdanningen redusert undervisning ved utdanningen fra 16 og til 12 timer pr. uke. Bakgrunnen for denne reduksjonen er i all hovedsak knyttet til budsjettsituasjonen. Dette har krevd mye arbeid av de ansatte for å tilrettelegge for læring for studentene, innenfor rammene programmet har til disposisjon. Utdanningen har måttet jobbe mye med å definere utdanningens kjerneundervisning i prosessen med å redusere antall undervisningstimer. Etter at omfanget av undervisningen er redusert, har studentene flere ganger meldt tilbake at de ønsker mer undervisning. Dette er tilbakemeldinger også via studentenes evalueringer av utdanningen. Utdanningen har da valgt å legge ut oppgaver på It`s Learning som studentene kan løse i basisgruppene sine. De kan også diskutere med læreren som underviser i dette faget. Dette går på omgang i alle fag. Dette er et kompenserende tiltak som har vært mulig innenfor de økonomiske rammene programmet har, for å vedlikeholde kvalitet i studiet. f. Program for vernepleierutdanning (PVE) Program for vernepleierutdanning har i løpet av 2009 gjennomført en rekke aktiviteter for å styrke kvaliteten på utdanningen:

5 5 Utarbeidet ny modulbasert fagplan, i tråd med det nye studie- og kvalifikasjonsrammeverket, som ble sendt på høring både til eksterne og interne aktuelle aktører. Styrket evaluering av studiekvaliteten med ny organisering internt, hvor studenter er involvert i alle faser i prosessen. Resultatet viste behov for endringer vedrørende studentaktivitet og pedagogiske læringsformer. Programmet har i den forbindelse gangsatt prosjekt (ØKO) for å styrke økonomi, kvalitet og utvikling av formidling, gjennom økt bruk av IKT. Prosjektet (ØKO) skal bidra til utvikling av pedagogiske virkemidler, som skal bidra til å fremme studentenes læringsutbytte, samtidig som prosjektet tar sikte på å øke kompetansen blant ansatte i bruk av IKT. PVE er i ferd med å utarbeide retningslinjer for gjennomføring av eksamen ved programmet, herunder også nye retningslinjer for gjennomføring av praksis. Programmet har nå gjennom kompetansehevingsplaner økt antallet ansatte med førstekompetanse fra 0 % - nær 50 % i løpet av siste år. Ytterligere 3 ansatte er i ferd med å gjennomføre kompetansehevingsplan mot førstelektor i løpet av de neste to år. Programmet har lagt planer for aktivitet knyttet til publisering av vitenskapelige artikler, og er i tillegg involvert i en rekke forsknings- og utviklingsarbeider som blant annet har til hensikt å bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i grunn og videreutdanninger, gjennom evidensbasert undervisning. g. Avdelingsnivå Avdelingsnivået har etablert rutiner og oppgave-/ansvarsfordeling for etablering og gjennomføring av videreutdanninger etter at PVES ble nedlagt som organisatorisk enhet med ansvar for gjennomføring av videreutdanninger. Behovet for dette oppsto når videreutdanningene ble lagt til ulike bachelorprogram. Følgende rutiner og oppgave-/ansvarsfordeling ble fastsatt og er beskrevet: Rullerende plan for videreutdanninger som fastsetter hvilke videreutdanninger AHS tilbyr. Fastsatt norm for ressurs for fagansvar på videreutdanninger. Oppsummering av faglige og formelle krav til nyutvikling av videreutdanninger. Rutiner for drift av videreutdanninger. Dokumentene er lagt på AHS hjemmeside Rutinene er pr februar 2010 ikke tilfredsstillende implementert. h. Kompetanseheving Kompetanseheving for undervisnings- og forskerstillinger ved programmene er en sentral faktor også i kvalitetsutvikling. I a-sak 2/2010 Kompetansehevingsplan For undervisningsog forskerstillinger ved Avdeling for helse- og sosialfag oppsummeres status for avdelingen (vedlegg 8). Vi ligger noe etter opprinnelig plan. Hovedutfordringene er knyttet til audiografutdanningen som ikke har nådd kravet om 20 % førstekompetanse og til nødvendig professorkompetanse knyttet til mastersatsingen. i). Inntaksundersøkelsen 2009 Inntaksundersøkelsen 2009 viser at studentene ved AHS scorer over gjennomsnittet ved HiST for oppstarten ved studiene. Studentene ved AHS (og TØH) er de som scorer høyest på helhetlig tilfredshet med score 4.1. Resultatene i undersøkelsen gir ikke grunnlag for radikale endringer i forhold til inntakskvaliteten, men videreføring av arbeidet slik det gjøres i dag. Unntaket er audiografutdanningens behov for økt rekruttering og bedre inntakskvalitet (jfr. punkt 3 a)

6 6 4. Oppfølging av tiltak fra året før (2008) Oppfølging av aktuelle tiltak med utgangspunktet i evalueringer på avdelings og virksomhetsnivå året før (2008). På virksomhetsnivået ble det gjennomført en studieevaluering, Inntaksundersøkelsen. For 2008 er både års - og kvalitetsrapport samlet i ett dokument. Vi avgrenser oss her til oppfølgingen av tiltak i forhold til 1)inntakskvalitet og 2)FoU-området. 1). I forhold til inntakskvalitet vurderte AHS å ha behov for endring av nettsidene for bedre informasjon til søkere. Dette er gjennomført ved flere av utdanningene, og i gang på avdelingssidene. Spesielt ved barnevernspedagogutdanningen ble det satt fokus på behovet for økt rekruttering av menn. PBV deltok i 2009 i et HiST-prosjekt for økt rekruttering av det underrepresenterte kjønn, og HiST har nå søkt KD om kvote for opptak av mannlige studenter. 2). Innenfor FoU-området ble flere forhold løftet fram: AHS vil prioritere forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til de tre satsingsområdene Økt lederfokus på bruk av FoU-ressurser Vil etablere et transparent system for bruk av FoU-ressursen Økt fokus på og felles system for tildeling og rapportering av FoU-tid Tilrettelegging for sammenhengende FoU-tid Økt publisering. Tilrettelegging for høyere gjennomstrømningshastighet for doktorgradsstipendiater Integrering av FoU i bachelorprogrammene gjennom nedlegging av PVES og etablering av en FoU-lederstilling er tiltak gjennomført i I 2009 har avdelingen arbeidet med punktene ovenfor i ledermøter og i FoU-forum som ble opprettet i løpet av året. FoU-forum er et rådgivende organ for dekanen. Forumets mandat, sammensetning og møtereferater finnes på avdelingens nettsider Avdelingens plan- og budsjettdokument (både prosessene rundt utarbeidelsen av dokumentet og selve dokumentet med tydelig kobling mot måltavlas kvantitative indikatorer) er et viktig redskap for videre utvikling på de nevnte områdene. Målene nås ikke ved bare å etablere enkle systemer og ordninger. Vel så viktig er det å arbeide med kultur og forståelse for hva som kreves. Ledermøtene, studiekvalitetsutvalget og FoU-forum er viktige arenaer for å oppnå dette. Arbeidet fortsetter i En helhetlig vurdering a) En kort helhetlig vurdering av 1) selve kvalitetsarbeidet og 2) av studiekvalitet og læringsmiljø. Kvalitetsarbeidet fungerer stort sett godt med gjennomføring av studentevalueringer på programnivå, og tilbakeføring av resultat og informasjon om eventuelle tiltak og endringer til studentene. Det er først og fremst studenter og ansatte på eget program som har innsyn i dette. Studiekvalitetsutvalget vil konkludere med om dette er tilstrekkelig, eller om det er behov for at andre interesserte også skal ha innsyn. Et viktig spørsmål er hvordan dekanen skal informeres og involveres på en hensiktsmessig måte. Studiekvalitetsutvalget på avdelingsnivå fungerer godt og er hensiktsmessig sammensatt.

7 7 Programmene har ulike utfordringer. Studenter som melder om redusert studiekvalitet på grunn av redusert antall undervisningstimer og behov for tettere oppfølging, lav inntakskvalitet både i forhold til rekruttering og til frafall underveis i studiet, og for lav studentaktivitet og behov for å utvikle nye pedagogiske læringsformer er noen stikkord. Økonomi er fortsatt en fortsatt en utfordring ved avdelingen, og vil kunne påvirke studiekvaliteten gjennom redusert lærerstyrt aktivitet. Tiltaksliste b) En selektiv tiltaksliste for forbedringer av 1) selve kvalitetsarbeidet og 2) studiekvalitet og læringsmiljø. Tiltak av ulikt omfang vil gjennomføres i løpet av Noen av tiltakene vil gjennomføres og være basert på problematikk som oppstår på et seinere tidspunkt enn rapporteringstidspunktet. Tiltakene som rapporteres under dette punktet er de viktigste slik avdelingen vurderer det: 1. Bedring av inntakskvaliteten for audiografutdanningen. 2. Implementering av rutinene for videreutdanningene ved AHS og SFS. 3. Økt studiepoengsproduksjon for å øke inntekten som igjen kan bidra til økt studiekvalitet og etablering av master 4. Tilgang til resultatene etter studentenes evaluering, herunder hvordan dekanen skal informeres og involveres på en hensiktsmessig måte 5. Ny vurdering av prosedyrebeskrivelsene for videreutdanningene 6. Studiekvalitetsutvalget vil vurdere om ressursbruk og omfanget av evalueringene ved avdelingen er tilfredsstillende, eller om det er behov for justering? Vedlegg: Prosedyrebeskrivelser Kompetansehevingsplan Rullerende plan for videreutdanninger som fastsetter hvilke videreutdanninger AHS tilbyr.