Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kompetansehevingsplan For undervisnings- og forskerstillinger ved Avdeling for helse- og sosialfag

Transkript

1 Kompetansehevingsplan For undervisnings- og forskerstillinger ved

2 2 av 13 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 3 2 Definisjoner 3 3 Mål 3 4 Situasjonsbeskrivelse 4 5 Strategi 5 6 Tiltak 6 7 Oppfølging 7 8 Kostnader 7 9 Evaluering 8 Vedlegg Oppgaveliste AHS Oppsummering kostnader fra avdelinga fordelt på program (jfr A-sak 19/06) Oppfølgingsrutiner på avdelings- og individnivå Kompetansekrav synliggjort i utlysningstekst Oversikt kompetansehevingsplan AHS (Vedlagt) Individuelle kompetansehevingsplaner pr program (vedlagt, unntatt offentlighet) Finansiering av kompetanseheving pr program perioden (vedlagt, unntatt offentlighet) 12 Kilder 12 2

3 3 av 13 1 Bakgrunn Høgskolestyret har vedtatt at avdelingenes årsplaner og kompetansehevingsplaner skal behandles i ett og samme møte. I 2008 vil disse planene bli behandlet i aprilmøtet. Den foreliggende kompetansehevingsplanen er utledet av strategiplaner for Sør- Trøndelag (HiST) ( ) og (AHS) ( , revidert for ). Den er en videreføring og oppdatering av AHS (ref HS-sak 32/06) og Kompetansehevingsplan for AHS (ref HS-sak 15/07). 2 Definisjoner Kompetansehevingsplan: En plan for formell akademisk kompetanseheving / faglig opprykk for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Eksempel: Opprykk fra høgskolelektor til førsteamanuensis. En kompetansehevingsplan må også omtale vedlikehold og heving av kompetanse gjennom planlagt nyrekruttering. En kompetansehevingsplan kan også vise plan for heving av pedagogisk kompetanse og plan for hospitering i praksisfeltet når dette er relevant. Kompetanseutviklingsplan: En plan for kompetanseutviklende tiltak som ikke er ledd i en plan for formell akademisk kompetanseheving / faglig opprykk / vedlikehold av akademisk kompetanseprofil eller heving av formell pedagogisk kompetanse. Teknisk-administrativt tilsatte vil også omfattes av en slik kompetanseutviklingsplan. Eksempler: Kurs, utvekslingsopphold, deltakelse i prosjektarbeid, lederutvikling på ulike nivåer. Kompetanseutviklingsplaner legges foreløpig ikke fram for høgskolestyret. Pedagogisk kompetanse: Her brukes en skjønnsmessig vurdering basert på ordlyden som brukes i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ( 1), dvs dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. 3 Mål (HiST), (AHS) skal være en akademisk institusjon på høyt nivå i Norge innen profesjonsutdanninger rettet mot helse og sosialfag. Innenfor utvalgte områder skal AHS utvikle og tilby mastergradsstudier alene eller i samarbeid med andre institusjoner. AHS skal være en fleksibel og foretrukket tilbyder av etter- og videreutdanninger og en foretrukket samarbeidspartner for evalueringer, forsknings- og utviklingsarbeid. FoU-virksomheten skal tilsvare minst 25 % av avdelingens faglige arbeidstid. 3

4 4 av 13 For profesjonsutdanningene skal det sikres at det finnes tilstrekkelig erfaring fra praksisfeltet blant undervisningspersonalet. Tilnærmet 100 % av fast tilsatt undervisningspersonale skal ha relevant pedagogisk kompetanse for undervisning på høgskolenivå (innen 2010). AHS skal ha 3 professorer tilsatt på full tid (innen 2010). Kompetansehevingsvirksomheten ved AHS skal minimum føre til at utdanningene oppfyller NOKUT-krav (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for akkreditering, dvs: For studier på lavere grads nivå: Minst 20 % av undervisningen skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse (innen 2008). For studier på høyere grads nivå: Minst 50 % av undervisningen skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse og minst 25 % av undervisningen skal dekkes av professorer (innen 2010). For øvrig gjenspeiles avdelingens målsettinger om førstestillingskompetanse fortløpende i avdelingens måltavle. 4 Situasjonsbeskrivelse En kompetansehevingsplan for AHS er utarbeidet for perioden (jfr HS-sak 32/06) og for perioden (ref HS-sak 15/07).. Status pr var: Ved inngangen til 2006 tilfredsstilte ingen av programmene de formelle kompetansekravene Fra NOKUT. Ihht handlingsplan ble det antatt at: AHS kunne tilfredsstille NOKUT-krav for lavere grads studier i løpet av Status pr i forhold til NOKUT-krav var: 18,60 % av fagstillinger ved AHS totalt hadde førstestillingskompetanse 1,85 % fagstillinger hadde professorkompetanse. 3 av 7 program hadde allerede nådd målsettingen om 20 % førstestillingskompetanse. Ihht til handlingsplan ble det antatt at: AHS totalt ville nå målsettingen om 20 % fagstillinger med førstestillingskompetanse i løpet av AHS vil totalt passerer 50 % fagstillinger med førstestillingskompetanse i løpet av

5 5 av 13 Status pr : 21,92 % av fagstillinger ved AHS totalt har førstestillingskompetanse. 1,84 % fagstillinger har professorkompetanse. 3 av 7 program har nådd målsettingen om 20 % førstestillingskompetanse og 2 program til er mindre enn 2 % i fra. Ihht til handlingsplan blir det antatt at: AHS totalt vil passere 50 % fagstillinger med førstestillingskompetanse i løpet av Avdelingen når målsettingen om 3 professorstillinger innen år Dette kan gi muligheter for å tilby mastergradsstudier innen ett eller flere satsingsområder dersom professorstillingene mobiliseres mot masterutdanninger og/eller ved samarbeid med NTNU. Se for øvrig de vedlagte dokumentene Oversikt kompetansehevingsplan AHS og Individuelle kompetansehevingsplaner pr program for mer utdypende informasjon. For øvrig kan situasjonen ved AHS pr beskrives som følger: FoU-virksomhet ved AHS blir ivaretatt av Program for videreutdanning, eksternfinansierte oppdrag og strategisk FoU-virksomhet (PVES) i samarbeid med programansvarlige øvrige program og støttefunksjoner i dekanstaben. AHS har ingen egen heltids FoU-koordinator. AHS har 7 forskjellige program. Mellom disse er det forskjeller i både nåværende status og planlagt status. Dette blant fordi tilgangen til førstekompetanse er ulik på de forskjellige fagområdene, men også fordi programmene er i ulike situasjoner i forhold til ønsket kompetanseprofil. Ved flere program er nærhet til praksisfeltet viktig. En høy andel av førstestillinger ved disse programmene kan føre til utfordringer i forhold til undervisning i praktisk ferdighetstrening. Visjonen til HiST er da også Med profesjon i fokus kvalitet basert på yrkeserfaring og forskning. Balansepunktet for kombinasjonen mellom forskning og yrkeserfaring er altså ulik på de forskjellige programmene. Individuelle avtaler om kompetansehevingsplaner mellom fagansatte og programansvarlig/dekan ble inngått i 2005/2006. En total oversikt over disse avtalene mangler. 5 Strategi AHS skal nå sine målsettinger i forhold til kompetanseprofil gjennom: systematisk og planlagt kompetanseheving blant nåværende personale, mobilisering av ressurser internt mot utvalgte satsingsområder, ekstern rekruttering av personale med førstestillingskompetanse og ekstern/intern rekruttering av personale til stipendiatstillinger 5

6 6 av 13 Ekstern rekruttering i professorstillinger kan også vurderes, men dette har tidligere vist seg å være vanskelig. Det blir mer realistisk dersom forskningsmiljøene ved satsingsområdene bygges ytterligere opp og blir mer robuste. I tillegg vil det bli aktuelt å samarbeide andre institusjoner for å oppfylle krav om kompetanse for akkreditering av mastergradsstudier. For øvrig etterlyses det internt strategier for å ivareta målsettinger om pedagogisk kompetanse og erfaring fra praksisfelt der dette er relevant. Inntil videre foreligger det ikke planer som ivaretar dette. Kvalifisering til, og bruk av, dosentstillinger kan imidlertid være et virkemiddel for å gi kompetanse rettet mot yrkesfeltet prestisje og tyngde ved avdelingen. Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis. Det grunnleggende kravet for å tilkjennes dosentkompetanse er omfattende forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot yrkesfeltet. For dosenten vil utøverkompetansen være sentral, kombinert med kompetanse i å utvikle og håndtere komplekse yrkes- og profesjonsfelt, samt analyse- og refleksjonskompetanse. Det kreves også omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høyeste kvalitet. Ved avdelingen er det konkrete planer for flere kvalifiseringsforløp mot opprykk til dosent. 6 Tiltak Utarbeiding og oppfølging av kompetansehevingsplanen er et sentralt virkemiddel for å oppnå AHS sine målsettinger for kompetanseheving. Planen skal ha en tidshorisont på minimum tre år. Av hensyn til samordning med Strategisk plan settes tidshorisonten til år Det henvises for øvrig til notat av fra Seksjon for personaladministrasjon og organisasjonsutvikling ved HiST for en nærmere spesifisering av hvilke elementer kompetansehevingsplanen må. Dekan vil sikre at planene blir fulgt opp i henhold til retningslinjer vedtatt av Høgskolestyret. Dekan vil også sikre at tiltakene fortløpende blir evaluert for å avdekke om resultatene står i forhold til avdelingen sine forventninger, ressursbruk og definerte mål for kompetanseheving. Planene skal sikre måloppnåelse gjennom forankring blant avdelingens ledelse, synliggjøring, kontinuitet og oppfølging. Rutiner for oppfølging av kompetansehevingsplaner utarbeides i samråd med dekan og programansvarlige for å sikre best mulig rutiner, bevisstgjøring, forankring og forpliktelser fra ledergruppen ved AHS. Planene distribueres til dekan, programansvarlige, personal og økonomi ved avdelingen. Planer og relevante dokumenter plasseres på datafiler der tilgang er begrenset til programansvarlige og dekanstab (eventuelt bør dokumentasjon også lagres i kvalitetssystemet EQS). Strukturering av fellesområde for dokumentasjon gjøres enkel og oversiktlig. Tilrettelegging for kompetanseheving består i hovedsak av FoU-tid tildelt av programmet. I stadig større grad vil det også bli aktuelt å frigjøre tid til forskning finansiert gjennom eksterne midler. Ikke minst grunnet en stram budsjettsituasjon ved avdelingen. Se for øvrig kap 8 for mer informasjon om finansiering og de økonomiske utfordringene avdelingen står overfor. Støtte og veiledning til kompetanseheving foretas på ulike måter i avdelingen. Veiledning i forhold til vitenskapelig arbeid er en av de oppgaver som ligger til professorstillingene. Professor 6

7 7 av 13 II stillingene vil i stor grad bli benyttet til dette. Samtidig vil II-erne bidra til økt forskning innen satsingsområden, noe som i seg selv vil bidra til kompetanseheving ved at interne deltar i forskningen og bruker dette i kvalifiseringsforløp. Veiledning i utforming av søknader til opprykk gjøres i dag blant annet av Hans-Gøran Eriksson som tidligere var førsteamanuensis ved AHS ved avdelingen. Eriksson er gått av med alderspensjon fra stillingen, men tilbyr fremdeles sine tjenester som konsulent. Avdelingen har tenkt å benytte ham til denne type oppgaver så lenge behovet for hans tjenester er tilstede og han har lyst og overskudd. Plan for heving av pedagogisk kompetanse og plan for hospitering i praksisfeltet skal, når dette er relevant, inngå i individuelle avtaler om kompetanseheving som inngås mellom fagansatte og programleder/dekan. Heving av pedagogisk kompetanse vil primært skje via gjennomføring av HiST ALTs utdanningstilbud i høgskolepedagogikk. Ved nytilsettinger bør det kreves at kandidatene har slik pedagogisk kompetanse, eventuelt at aktuelle kandidater forplikter seg til å gjennomføre slik utdanning innen 2 år etter tilsetting. Dette kan spesifiseres i utlysningstekster ved nytilsettinger av forsker- og undervisningspersonale (se vedlegg 4 for forslag til tekst). 7 Oppfølging Programansvarlige er nærmeste leder for fagtilsatte. Utover fastlagte rutiner bør programansvarlige ha løpende kontakt med sine medarbeidere om deres FoU-virksomhet. Inngåtte avtaler om FoU-midler har førsteprioritet. Deretter prioriteres kompetanseutvikling for den enkelte tilsatte etter ordinære kriterier for tildeling av FoU-tid. Personalkonsulent ved avdelingen støtter og tilrettelegger for programansvarlige, koordinerer den samlede kompetanseoversikten for AHS, som aggregeres fra planer på individ- og programnivå, og evaluerer resultatene av de tiltak som iverksettes. Økonomikonsulent ved avdelingen involveres også i arbeidet. For forslag til oppfølgingsrutiner på avdelingsnivå og individnivå, se vedlegg 3. 8 Kostnader Programansvarlige hadde i perioden hatt samtaler med alle fagtilsatte. De har i samråd med dekan prioritert ansatte hvor det fram til og med 2008 er antatt realistisk å legge opp et løp for kompetanseheving. I tillegg har førsteamanuensis Hans Gøran Eriksson i samme periode hatt samtaler med aktuelle ansatte, der målet med samtalene har vært å klarstille arbeid som gjenstår før opprykk til førstenivået kan anses som realistisk. Enkelte ansatte har underskrevet en avtale sammen med programansvarlig og dekan der arbeidsoppgavene og finansieringen av arbeidet er konkretisert. Finansieringen består i hovedsak av FoU-tid tildelt av programmet, samt midler til frikjøp overført programmet fra avdelingen. I noen enkelte tilfeller er arbeidet også finansiert av eksterne midler. 7

8 8 av 13 Oppsummering av midler fra avdelingen fordelt pr program for 2007 følger vedlagt (jfr A-sak 19/06 og Finansiering av kompetanseheving pr program ved AHS ). For 2008 legges det til grunn at midlene fra avdelingen ble tatt ut innen utgangen av Den økonomiske situasjonen ved avdelingen er meget presset. For budsjettet for 2008 var det pr ikke balanse mellom den økonomiske driftsrammen og budsjetterte utgifter jfr A-sak 02/08. Til kompetansehevingsplan for 2008 legges det derfor til grunn at det ikke er innvilges midler fra avdelingen til kompetanseheving. Tidligere tildelte kompetansehevingsmidler fra avdelingen skal etter regnskapet være brukt opp innen utløpet av 2007 (se vedlegg 2 for oversikt over kostnader fordelt pr program for perioden ). Videre er gjelder føringer om at tildeling av FoU-tid i 2008 ikke skal skje på bekostning av å få lønnsbudsjettet ved programmene i balanse, jfr A-sak 02/08. Avdelingen har fremdeles som mål å kunne tildele minst 25 prosent budsjettfinansiert tid til FoU arbeid. Slik budsjettsituasjonen er for 2008 vil det imidlertid gis prioritet å få avdelingas oppdrag inn i arbeidsplanene. Dette vil trolig delvis måtte gå på bekostning av tildeling av budsjettfinansiert FoU-tid. 9 Evaluering En grunnleggende modell med stor utbredelse ved så vel praktiske som akademiske tilnærminger til evaluering av kompetanseutvikling, opererer med følgende nivåer (Lai, 2004): 1) Reaksjoner Hvor fornøyde var deltakerne med tiltakene? 2) Læring Hvilken kompetanse har deltakerne tilegnet som følge av tiltakene? 3) Anvendelse I hvilken grad blir tilegnet kompetanse anvendt i praksis? 4) Nytte I hvilken grad har tiltakene gitt samlet organisatorisk nytte i forhold til overordnede mål? For enkelhets skyld vil evaluering av kompetansehevingsplanene fokusere på nytteperspektivet. Evalueringen er derfor en kortfattet vurdering av hva organisasjonen får igjen for investeringer i kompetanseheving blant faglig personale, i hvilken grad tiltakene bidrar til måloppnåelse og eventuelle behov for endringer av mål, strategier og tiltak. Avdelingen er i rute i forhold til målsettinger om å oppfylle NOKUT-krav omtalt under kap. 3. Avdelingen ligger imidlertid noe etter de målsettinger som ligger i avdelingens måltavle for perioden Målsettingene er delvis satt ut fra NOKUT-krav for så vel høyere og lavere utdanning, samt ift de kompetansehevingsplaner som forelå i 2005, 2006 og Det er i mindre grad avgang og manglende ekstern rekruttering, og i større grad forsinkelser i de individuelle kompetansehevingsforløpene som er årsaken til at avdelingen ligger etter målsettingene i måltavlen. Forsinkelser i individuelle kompetansehevingsforløp kan muligvis reduseres ved tettere oppfølging fra programansvarlig. Se evt. kap. 7 for veiledning til oppfølgings- og medarbeidersamtaler. Samtidig medfører den økonomiske situasjonen ved avdelingen at det kan bli vanskeligere å tilby den enkelte tilsatte den tilrettelegging som skal til for å oppnå den kompetansehevingen det er lagt opp til i måltavlen. Hvis utviklingen fortsetter kan det ved evaluering primo 2009 vurderes om målsettinger i måltavlen bør justeres. 8

9 9 av 13 Det bør også vurderes å i større grad systematisere tilbudet av veiledning ved kompetanseheving; både i forhold til vitenskapelig arbeid og utforming av søknader om opprykk. Det uttrykkes stor tilfredshet med løsningen der Eriksson gir individuell veiledning i forhold til søknader om oppryk, men siden han allerede er alderspensjonist kan det være hensiktsmessig å bygge opp et mer robust apparat. Både som et supplement til Eriksson, men også for å ivareta støtte og veiledning på lengre sikt. Det er også verdt å merke seg at enn høy andel av førstestillinger ved enkelte program kan føre til utfordringer i forhold til undervisning i praktisk ferdighetstrening. Overføring til stipendiatstillinger, tid avsatt til kompetanseheving og et høyt akademisk nivå i fagstaben kan medføre et stadig behov for fortløpende tilsetting av midlertidig tilsatte med oppdatert praksiserfaring. Dette kan skape uro i arbeidsmiljøet. Samtidig som midlertidige fortløpende kan erverve seg rettigheter i forhold til fast tilsetting. Dette kan være problematisk i forhold til den økonomiske situasjonen ved avdelingen. Det kan også være problematisk med midlertidige tilsettinger i kvalifiseringsforløp mot doktorgrad/1. amanuensis, dvs eksternt rekrutterte PhD-stipendiater. For avdelingen må PhDstipender betraktes som en langsiktig rekruttering av førstekompetanse. Dette kan være en hensiktsmessig måte å nyrekruttere førstekompetanse på sikt. Samtidig vil det grunnet den økonomiske situasjonen ved avdelingen være en utfordring å få tilsatt midlertidig tilsatte stipendiater i fast stilling etter endt stipendiatperiode. Dette må det tas høyde for i den langsiktige personalplanleggingen. 9

10 10 av 13 Vedlegg 1. Oppgaveliste AHS Aktivitet Frist Ansvar Kommentar Legge frem plan for Avdelingsstyret AHS Innrapportering av kompetansehevingsplaner for Høgskolestyret.? Lars Nygård med støtte Erik Frist for innlevering av saker til behandling i Høgskolestyret i april (dato?) er dato?. Lars Nygård med støtte fra Erik Avdelingsstyret avholdes dato? I saksfremlegget til Høgskolestyret må det tas forbehold om endringer ifbm møtet i Avd styret. Opprette og organisere et fellesområde for avdelingens kompetanseplaner Erik Legges på datafiler med tilgang for dekan, programansv og dekanstab v/ avd (Koordinering med EQS; hør med Vigdis K.) Regelmessig oppfølging av kompetansehevingsplaner. Kvalitetssikre at det stilles krav til pedagogisk kompetanse ved tilsetting av faglig personale. Årlig oppfølging. Programansvarlige: gjennomfører oppfølging på sine program med støtte fra Erik. Umiddelbart (?) Erik/Personal Dersom kandidater ikke har slik kompetanse ved tilsetting bør de forplikte seg til å skaffe seg denne innen 2 år. Fortrinnsvis via ALTs kurs i høgskoleped. 2. Oppsummering kostnader fra avdelinga fordelt på program (jfr A-sak 19/06) 10

11 11 av 13 Program/Navn Periode %still SUM Vår, 3 mnd 75%stil PAU: mnd Høst 2005 og 3 mndvår PBV: PET Høst 2006 og vår Høst 2006 og hele mnd vår mnd høst Bevegelsesvitenskap PFT: % høst % høst % vår PSU: mnd høst bidrag EFV PVE: Bevegelsesvitenskap PVES: SUM Oppfølgingsrutiner på avdelings- og individnivå. Forslag til oppfølgingsrutiner på avdelingsnivå: 1. Medarbeidersamtaler: Kompetanseheving er et tema i de årlige medarbeidersamtaler mellom programansvarlig og fagansatte. 2. Årlig rapportering av kompetansehevingsplaner til Høgskolestyret (Utføres i januar, med forbehold om endringer av Høgskolestyrets årshjul). Sammenfaller i tid med rapportering av avdelingenes årsplaner. Dekan utpeker en medarbeider (personalkonsulent for foreliggende plan) til å gjennomføre det praktiske arbeidet med rapportering av kompetanseplaner. Evaluering av tiltak inngår i rapporten. 11

12 12 av 13 Forslag til oppfølging på individnivå: Følgende momenter relatert til kompetansehevingsplanen bør kartlegges via årlige medarbeidersamtaler mellom programleder og medarbeider (Dette er kun en veiledning for programlederne, ikke retningslinjer): Behov for heving av pedagogisk kompetanse (og behov for hospitering i praksisfeltet når dette er relevant). Hvor mye av de tildelte midlene og tid fra avdelingen er disponert til nå. Plan for videre anvendelse av midler og tid. Hvordan midlene og tiden står i forhold til det arbeid som er gjennomført og til det arbeid som gjenstår. Er det behov for å prioritere kompetanseheving på bekostning av andre prosjekter? Behov for støtte: Den ansattes behov for veiledning og både i forhold til vitenskapelig arbeid og utforming av søknader om opprykk, samt tilrettelegging av arbeidssituasjon. 4. Kompetansekrav synliggjort i utlysningstekst Ved nytilsettinger av forsker- og undervisningspersonale kan følgende formulering legges inn i utlysningsteksten: Til stillingen kreves det vitenskapelig kompetanse på minimum [det angis] nivå. Videre kreves det praktisk høgskolepedagogisk kompetanse. Den som tilsettes uten å ha formell universitets- eller høgskolepedagogisk kompetanse og ikke kan dokumentere tilsvarende kvalifikasjoner, pålegges i løpet av to år å gjennomgå godkjent kurs i høgskolepedagogikk. vil gi tilbud om slikt kurs. 5. Oversikt kompetansehevingsplan AHS (Vedlagt) 6. Individuelle kompetansehevingsplaner pr program (vedlagt, unntatt offentlighet) 7. Finansiering av kompetanseheving pr program perioden (vedlagt, unntatt offentlighet) Kilder 1. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (FOR ). 2. Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning (Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ) 3. Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent etter kompetanse. Skriv av fra Universitets- og høgskolerådet. 4. Individuelle avtaler om kompetanseheving ved AHS. 12

13 13 av AHS (HS-sak 32/06). 6. Kompetansehevingsplan for AHS (HS-sak 15/07) 7. Mal for kompetansehevingsplan for undervisnings- og forskerstillinger (notat av fra Seksjon for personaladministrasjon og organisasjonsutvikling). 8. Oversikt over kompetanseutviklingsplan for AHS pr (notat H G Eriksson ). 9. Strategisk kompetansestyring. Lai., Linda, Fagbokforlaget, 2. utg Strategisk plan for (vedtatt i Høgskolestyret (HS) ). 11. Tildeling for AHS 2008 plan for disponering av tildelt bevilgning(a-sak 02/08) 13