REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD FYLKESUTVALGET 11.JANUAR 2017

Transkript

1 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD FYLKESUTVALGET 11.JANUAR 2017

2 Opplegg for dagen: Hensikt og bakgrunn for planen Kapittel 2 og 3 Utfordringer og innsatsområder Pause Innledning og gruppedialog Kapittel 4.1 Arealbruk Innledning og gruppedialog Kapittel 4.2 Transport Innledning og gruppedialog Kapittel 4.3 og 4.4 By- og stedsutvikling og arealvern Innledning og gruppedialog Betraktninger og helheten. Veien videre

3 Hvorfor regional areal- og transportplan for Buskerud? Et sterkt og bærekraftig Buskerud Samfunnsutfordringer: Samordnet areal- og transportutvikling er viktige virkemidler Kan ikke løses i enkeltkommuner Buskerud ønsker ATP for å: Etablere et felles styringsverktøy for alle samfunnsaktører (statlige, regionale og kommunale) Møte nasjonale forventninger, bl.a. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ( ) Norske klimagassforpliktelser (jfr. Parisavtalen) Nasjonal Transportplan

4 Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging: «Kommunene og fylkeskommunen har sentrale roller som utviklingsaktør og planmyndighet i arbeidet for et sikkert, vekstkraftig og miljø-og klimavennlig samfunn» Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Lavutslippssamfunnet 2050 Tilpasse samfunnet til klimaendringene Økt verdiskaping, innovasjon og vekst i nye og grønne næringer Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger Samordning av areal- og transportplanleggingen

5 Innhold i og virkninger av planen Planen inneholder prinsipper for areal- og transportplanlegging Tydeliggjort gjennom: Mål og innsatsområder Retningslinjer og satsingsområder «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen» PBL 8-2 Forplikter kommuner, fylkeskommunen og statlige etater til å følge opp planen gjennom: Oppfølging av handlingsprogram til planen Videre planlegging Særskilte tiltak Budsjetter Vedtak i enkeltsaker

6 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD DIALOGMØTE I FYLKESUTVALGET 11. JANUAR 2017 Tron Myrén

7 Innhold Hovedutfordringer Knyttet til utfordringsbildet i regional planstrategi Klimagassutslipp Befolkningsvekst og stagnasjon Byspredning Reisevaner Arealkonflikter Mål og innsatsområder Hovedmål Innsatsområder med delmål Arealbruk Transport By- og stedsutvikling Arealvern Helhetsgrep Samordnet areal og transportplanlegging Flerkjernet utvikling Senterstruktur

8 Bygger på utfordringsbildet i planstrategien: Befolkningsutvikling og vekst Befolkningsvekst i sentrale områder, og stagnasjon i distriktene Eldrebølge, og svak vekst i barne- og ungdomskullene Boligstrukturen er ikke i samsvar med husholdningsstrukturen Næringsutvikling, levekår og folkehelse Variert næringsliv, men ensidig i enkelte regioner Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet Store variasjoner i levekår og utdanning innad i fylket Miljø, areal og transport Hovedandelen og økning av klimagassutslipp i Buskerud kommer fra biltrafikk Byspredning, gjennom bolig- og næringsutvikling Arealkonflikter, knyttet til dyrka mark og naturressurser

9 Klimagassutslipp Norge har forpliktet seg til store utslippsreduksjoner gjennom Parisavtalen og forpliktelser overfor EU. Utslipp innenfor den ikke-kvotepliktige sektor, dvs de tiltakene som må gjøres «innenriks», vil kreve en reduksjon på rundt 40 % (1990-nivå) Transport, landbruk, bygninger og avfall utgjør omtrent halvparten av Norges utslipp. På landsbasis står transportsektoren for 1/3 av utslippene, og beregninger viser at over halvparten av utslippene i Buskerud kommer fra transportsektoren. Klimaforliket på Stortinget og Nasjonal transportplan. forutsettes det at all vekst i persontransporten skal tas med kollektiv, gang og sykkel, i storbyområdene. Buskerudbyen inngår i et slikt storbyområde. 13% 10% 10% 7% UTSLIPP TIL LUFT (1 000 TONN CO2-EKVIVALENTER) Industri og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy 7% Veitrafikk - tunge kjøretøy 15% 38% Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk Avfallsdeponi og avløp- og avløpsrensing

10 Befolkningsvekst i sentrale områder, og stagnasjon i distriktene Tydelig geografisk skille: 7 vekstkommuner sentralt i fylket 11 distriktskommuner 3 kommuner midt i mellom Sammenheng med ATP: Arealkonflikter i vekstområdene Størst «klimaavtrykk» Størst arealpress Dyrket mark Kulturminner naturmiljø Størst potensiale for endring i vekstkommunene Virkemidler Investeringer

11 By-land dimensjonen? Innen for samordnet areal- og transportplanlegging er ikke by-land-dimensjonen veldig relevant. Disse dimensjonene er mer relevante: Byen forstaden/ omlandet (suburbia) Forstaden / omlandet (suburbia) og distriktene

12 Byspredning (Urban Sprawl) Tradisjonelt et amerikansk fenomen en konsekvens av at bilen ble allemannseie Tegn til mindre byspredning fra midten av 1990-tallet

13 Sentralisering og byspredning i Norge og Buskerud Det har vært en kraftig sentralisering i Norge i etterkrigstiden, hvor distriktene har opplevd stor fraflytting. Samtidig har det foregått en parallell utvikling der folk har flyttet ut av sentrum og ut av byene. Veksten i Buskerud har vært høyere enn i nabokommunene til Drammen enn i Drammen. Dette forsterkes av at en stor del av boligproduksjonen i Drammen kommune har foregått utenfor Bybåndet/ Elvedalen Drammen "Nabokommuner" (Lier, Nedre Eiker og Røyken)

14 Konsekvenser av byspredning Generer transportbehov personbil Vanskelig å betjene med kollektivtransport Store kostnader med teknisk og sosial infrastruktur Store driftskostnader for kommunene Illustrasjon med beregninger i Canada

15 Reisevaner Reisemiddelfordelingen mellom ulike transportformer er veldig stabil i Buskerud, samtidig som den totale reisemengden øker. Dette skaper fremkommelighetsutfordringer, spesielt i byområdene. Spesielt for næringstransport Og framkommelighet for kollektiv Framkommelighet kan ikke løses med økt vegkapasitet i byområdene. Økt veikapasitet i byområdene genererer mer etterspørsel, slik at kapasitetsøkningen blir «spist» opp og framkommelighetsutfordringene gjenoppstår henger også sammen med arealpolitikken Til fots Sykkel Kollektivtransport Bilfører Bilpassasjer Annet Buskerud fylke 2013/14 19 % 3 % 7 % 62 % 9 % 1 % Buskerud fylke % 3 % 6 % 55 % 15 % 1 % Buskerud fylke % 3 % 6 % 59 % 11 % 1 %

16 Arealkonflikter Arealkonfliktene i Buskerud: Bolig og næringsutbygging på bekostning av dyrket mark, naturressurser og kulturminner Store infratrukturprosjekter på bekostning av dyrket mark, naturressurser og kulturminner Spredt fritidsbebyggelse i fjellområdene Potensiale for grep gjennom god samordnet areal- og transportplanlegging Kan kompensere med andre arealer

17 Hovedmål og innsatsområder med delmål HOVEDMÅL: Et sterkt og bærekraftig Buskerud med byer og tettsteder med gode levekår reduserte klimagassutslipp mindre transportbehov INNSATSOMRÅDER MED DELMÅL Arealbruk Transport By- og stedsutvikling Arealvern Arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker prioriterte byer og tettsteder Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem I byområdene skal veksten i persontransport tas med gange, sykkel og kollektiv Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte byer og tettsteder der mennesker trives Areal-, natur- og kulturressurser forvaltet i et langsiktig bærekraftig perspektiv

18 Helhetsgrep Samordnet areal- og transportplanlegging En separat arealpolitikk og en transportpolitikk gir dårlig måloppnåelse i forhold til de utfordringene og de målsettingene vi har. Løsningen ligger i en samordnet og areal- og transportpolitikk. Fremtidig vekst av boliger og andre samfunnsfunksjoner må i all hovedsak lokaliseres med sikte på å redusere transportbehovet eller lokaliseres slik at miljøvennlige reiseformer kan benyttes. Utvikle attraktive byer og tettsteder. Forstaden som bilbasert boligområde må nedprioriteres, mens boligutvikling i steder som defineres i senterstruktur opprioriteres Transportsystemene må bygge opp under en arealeffektiv og miljøvennlig arealutvikling. Hvor veksten i persontransport i byområdene skal tas med gange, sykkel og kollektiv.

19 Transportpyramiden Transportpyramiden illustrer hovedgrepene for å oppnå mindre transport:

20 Helhetsgrep flerkjernet utvikling Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (ATS) har som utgangspunkt at en flerkjernet utvikling kan styrke Osloregionens internasjonale konkurransekraft Jernbanen anses som «ryggraden» i regionforstørringen i Osloregionen. Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund er en del av denne flerkjernede utviklingen.

21 Helhetsstrategi - Senterstruktur Utdype flerkjernestrategien Osloregionens areal- og transportstrategi. Opprettholde og videreutvikle eksisterende by- og tettstedsstruktur i hele Buskerud. Velfungerende byer og tettsteder er viktig for å opprettholde bosetting og aktivitet i hele fylket. Hensikten er å sikre velfungerende tyngdepunkt for handel, næringsutvikling, kulturell aktivitet og kommunikasjon, samt attraktive bosteder.

22 Nivå Kjennetegn og funksjoner Byer og steder Regionale bysentra Større tettsteder Mindre tettsteder Nærsenter og bydelssenter Tydelig avgrenset bystruktur med mange funksjoner: Statlige og regionale offentlige funksjoner for hele fylket eller større region Handels- og servicefunksjoner for større region. Nasjonalt eller regionalt kollektivknutepunkt, samt godt utviklet kollektivtilbud Tett bolig- og arbeidsplasstruktur i og nær sentrum Vekstområde for bolig, arbeidsplasser og handel Tydelig avgrenset senter med flere funksjoner: Handel, service og offentlige tjenester for hele kommunen Regionalt kollektivknutepunkt med jernbanestasjon Tett bolig- og arbeidsplass-struktur i og nær sentrum Vekstområde for bolig, arbeidsplasser og handel Tettsted med følgende funksjoner: Handels- og servicesenter for hele kommunen Vanligvis kommunesenter Noen av stedene har i tillegg særlige funksjoner som betjener mer enn kommunens innbyggere, som Lokalt kollektivknutepunkt Turistsenter Helsefunksjoner Videregående skole Kulturarenaer Lite tettsted eller bydel med lokale funksjoner: Handel og service dimensjoneres ut fra lokalbefolkningens/tettstedets behov. Ofte skole, barnehage og nærbutikk Drammen (fylkessenter) Hønefoss Kongsberg Hokksund Mjøndalen Røyken tettsted Vikersund, Lierbyen, Noresund, Prestfoss, Rødberg, Veggli, Trøim, Lampeland, Sundre, Nesbyen, Flå, Vik og Vestfossen, Sætre, Åmot, Geilo og Gol. Vikersund, Lierbyen, Sætre, Åmot, Geilo og Gol er lokale kollektivknutepunkt Defineres av kommunene selv i kommuneplanprosessen

23 Hovedmål og innsatsområder med delmål HOVEDMÅL: Et sterkt og bærekraftig Buskerud med byer og tettsteder med gode levekår reduserte klimagassutslipp mindre transportbehov INNSATSOMRÅDER MED DELMÅL Arealbruk Transport By- og stedsutvikling Arealvern Arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker prioriterte byer og tettsteder Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem I byområdene skal veksten i persontransport tas med gange, sykkel og kollektiv Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte byer og tettsteder der mennesker trives Areal-, natur- og kulturressurser forvaltet i et langsiktig bærekraftig perspektiv

24 TEMA FOR REFLEKSJON: Treffer målene og innsatsområder utfordringene?

25 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD DIALOGMØTE I FYLKESUTVALGET 11. JANUAR 2017 Ellen Korvald

26 Delmål: Arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker prioriterte byer og tettsteder Strategier: 1. Lokalisere handel, service og kultur i sentrum 2. Lokalisere arbeidsplasser og næring etter ABCprinsippet 3. Lokalisere offentlig publikumsrettet virksomhet i sentrum 4. Lokalisere boliger slik at transportbehovet reduseres. 5. Lokalisere reiselivsbedrifter og fritidsbebyggelse slik at det styrker verdiskapning i distriktskommunene 6. En samordnet og restriktiv parkeringspolitikk

27 Hovedgrep Nærhet mellom funksjoner som mange bruker i dagliglivet. For å oppnå: korte avstander og mindre transportbehov mulighet for å utvikle sterke og velfungerende byer og steder

28 Virksomhet med mange brukere inn i sentrum Handel og service: Lokalisere detaljhandel og volumvarer i sentrum av prioriterte byer og tettsteder plasskrevende varer i egne områder utenfor sentrum handel for lokalt marked i nærsentre Arbeidsplasser, næring, kultur og offentlig virksomhet med mange besøkende/brukere lokaliseres sentralt med få besøkende/brukere lokaliseres mindre sentralt

29 Boliger i gang- og sykkelavstand fra sentrum Hensikt: redusere klimagassutslipp, styrke byer og tettsteder, begrense nytt arealbehov. Hvor: Hovedtyngden i prioriterte byer og tettsteder Mindre boligprosjekter nær togstasjoner og i nærsentra Andre prinsipper: Innenfra og ut Trygge gang- og sykkelforbindelser Arealvernhensyn

30 Reiseliv distriktsorientert Strategi: Lokalisere reiselivsbedrifter og fritidsbebyggelse slik at det styrker verdiskapning i distriktskommunene Viktige prinsipper: Helhetlig og langsiktig planlegging av arealressursene ABC-prinsippet, for å sikre kommersiell utvikling Høy arealutnyttelse fortetting og utvikling av alt disponert areal Ivareta miljøverdier ved ny arealbruk Markedsanalyse og markedstilpasning

31 Parkeringspolitikk for å fremme velfungerende byer og tettsteder Hensikt: begrense trafikk, redusere lokal forurensning, frigjøre gateareal, styrke sentrumshandel Kommunene skal Utvikle kommunal parkeringsstrategi som fremmer sykkel/gange/kollektive reiseformer Innføre maksimumsnormer for bilparkering og minimumsnormer for sykkel Offentlige arbeidsgivere bør begrense bilparkering og styrke sykkelparkering.

32 TEMA FOR REFLEKSJON: ER FØRINGENE DEKKENDE OG HENSIKTSMESSIGE SOM RETTESNOR FOR KOMMUNAL PLANLEGGING OG REGIONALE MYNDIGHETERS OPPFØLGING?

33 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD DIALOGMØTE I FYLKESUTVALGET 11. JANUAR 2017 Gro Solberg

34 Transport kap. 4.2 Delmål: Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem. I byområder skal veksten i persontransport tas med gange, sykkel og kollektiv

35 Transportstrategier byområder (Buskerudbyen og Ringerike) Nullvekstmål for personbiltransport legges til grunn Framkommelighet for kollektivtransport, gange og sykkel prioriteres også om vinteren Godt og effektivt kollektivtilbud Kapasitet for personbiltrafikk skal ikke øke Kan ikke forutsette kollektivtilbud ved utvikling av nye boligområder utenfor eksisterende kollektivstrukturer

36 Transportstrategi for tettsteder Legge til rette for at gange- og sykkel blir langt viktigere reisemåte i tettsteder Kommunene skal utarbeide sykkelplan for tettsteder med mer enn 500 innbyggere Gang- og sykkelvegnett skal synliggjøres i kommuneplaner

37 Transportstrategi mellom byene og for arbeidsreiser til/fra Oslo Styrke kollektivtilbudet mellom byene og for arbeidsreiser til/fra Oslo Utvikle jernbanen i Buskerud for reisende mellom byene og til/fra Oslo Utvikle effektive knutepunkt Planen definerer nasjonale, regionale og lokale knutepunkt Etablere innfartsparkering

38 Transportstrategi i distriktene Prioritere gang- og sykkelvegnett i tettstedene Kollektivtransport med buss utvikles med basis i skolekjøring. Utvikle gode og smarte løsninger som gir bedre ressursutnyttelse enn dagens tilbud Spredt bosetting bil viktig transportmiddel Ta igjen vedlikeholdsforfallet Prioritere sikre skoleveger

39 Transportstrategi for næringslivet Mer gods fra veg til bane og sjø Hindre at vedlikeholdsforfallet på vegnettet øker Ta igjen vedlikeholdsforfallet på vegnettet Videreutvikle effektive næringskorridorer med god framkommelighet og trafikksikkerhet

40 TEMA FOR REFLEKSJON: ER FØRINGENE DEKKENDE OG HENSIKTSMESSIG FOR FYLKESKOMMUNEN, KOMMUNENE OG STATLIGE AKTØRERS PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING?

41 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD DIALOGMØTE I FYLKESUTVALGET 11. JANUAR 2017 Kjersti Morseth Hallerud

42 By- og stedsutvikling (kap. 4.3) Delmål: Utvikle attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte byer og tettsteder der mennesker trives. Hensikt: God stedsutvikling fremmer folkehelse og gode levekår for menneskene som bor der, og er et virkemiddel til å utjevne sosiale forskjeller. Attraktive byer og steder har betydning for verdiskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser. Kulturminner og kulturmiljøer styrkes stedets særpreg og identitet og gir folk en historisk forankring. «10-minuttersbyen» med korte avstander mellom sentrum, arbeid og boliger fremmer bruk av sykkel og gange.

43 Viktige prinsipper: sentrumsnær fortetting og transformasjon før nye arealer tas i bruk varierte, attraktive og sentrumsnære boliger handel, service, næring og kultur i sentrum gode sykkel, gange og kollektivløsninger gode uterom og blå-grønne strukturer i sentrum lokal byggeskikk og kulturmiljøer preger stedet forebygge mot flom som følge av ekstremvær

44 Hvordan God by- og stedsutvikling handler i stor grad om å følge opp prinsipper fra arealbruk- og transportstrategiene Dette er først og fremst en kommunal oppgave. Men regionale myndigheter kan gi råd og veiledning. Handlingsprogrammet (kap. 5) foreslår at det tas initiativ til et program for by- og stedsutvikling der, over tid, alle byer og tettsteder i senterstrukturen inngår.

45 Arealvern (kap. 4.4) Delmål arealvern: Areal-, natur- og kulturressurser forvaltet i et langsiktig bærekraftig perspektiv. Hensikt: Bidra til helhetlig planlegging som sikrer at viktige ressurser tas vare på, samtidig som samfunnets arealbehov dekkes. Hvordan: Regional plan gir gjennom retningslinjene prinsipper som det forventes at kommunene konkretiserer i sine kommuneplaner.

46 Prioriterte temaer: Planen gir føringer for langsiktig forvaltning av viktige ressurser for 1. produksjon av næringsmidler, råvarer og industrielle produkter 2. opplevelser og livskvalitet 3. kunnskap om vår fortid Dyrka mark Drikkevann Geologiske ressurser Massedeponi Skog- og fjellområder Grøntstrukturer Kystsone og vassdrag Kulturminner

47 Strategier: Bevare dyrka og dyrkbar jord for fremtidig matproduksjon. Beskytte drikkevannsressurser slik at nok og godt drikkevann er sikret. Sikre at alle byer og tettsteder har god tilgang til grøntområder. Sikre bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressurser knyttet til kyst og vassdrag. Sikre bærekraftig forvaltning av skog- og fjellområder. Sikre vern og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Forvalte viktige geologiske ressurser for fremtiden. Sikre at massedeponering skjer etter en helhetlig vurdering.

48 TEMA FOR REFLEKSJON: ER FØRINGENE DEKKENDE OG HENSIKTSMESSIGE SOM RETTESNOR FOR KOMMUNAL PLANLEGGING OG REGIONALE MYNDIGHETERS OPPFØLGING?

49 TEMA FOR REFLEKSJON: ER PLANEN DEKKENDE? HENGER DET SAMMEN? ANDRE INNSPILL?

50 Vegen videre Framdrift Dialogmøte med Fylkesutvalget Styringsgruppemøte 1.februar Dialogmøte med politikere og administrasjon i kommunene Høring vår 2017 Vedtak høst 2017

51 TAKK FOR I DAG!