REGIONAL PLANSTRATEGI STATUS OG UTFORDRINGER FOR BUSKERUDSAMFUNNET. Buskerudtinget 14. november 2016

Transkript

1 REGIONAL PLANSTRATEGI STATUS OG UTFORDRINGER FOR BUSKERUDSAMFUNNET Buskerudtinget 14. november 2016

2 Regional planstrategi et verktøy for å ta stilling til hvilke spørsmål som er viktige å ta tak i for fylket se ut over kommunegrensene og de enkelte offentlige myndighetenes ansvarsområder å skape politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter å prioritere hva fylket skal bruke regional plan som verktøy for å fremme ønsket utvikling i regionen å samordne fylkets innsats og ressurser hos offentlige, private og organisasjoner

3 Regional planstrategi høring Hva er de viktigste regionale utfordringene Hvilke regionale planer trenger vi Hvordan følge opp de regionale planene

4 Hovedutfordringer i Buskerud 3 hovedtemaer: Befolkningsutvikling og vekst Næringsutvikling, levekår og folkehelse Miljø, areal og transport

5 Befolkningsutvikling og vekst Befolkningsvekst i sentrale områder, og stagnasjon i distriktene Eldrebølge, og svak vekst i barne- og ungdomskullene Boligstrukturen er ikke i samsvar med husholdningsstrukturen

6 Befolkningsveksten normaliseres ,6 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Folkemengde framskr %-vis vekst %-vis vekst framskriving Fortsatt vekst i fylket, men prosentandelen er forventet gå nedover (SSBs befolkningsframskrivinger fra juni 2016 hovedalternativet - MMMM) Drivkraft for vekst er innvandring: Arbeidsinnvandring har vært dominerende til nå, mens flyktninger forventes å prege innvandringen framover Stor usikkerhet knyttet til omfang

7 Befolkningsvekst regionvis Befolkning 2016 Vekst Veksten er ujevnt fordelt i fylket Distriktene har de største utfordringene Forventes en ytterligere sentralisering der de sentrale kommunene i nærhet til Oslo tar størstedelen av veksten Forventes at endringen fra arbeidsinnvandring til flyktninger vil kunne gi en ytterligere sentralisering/ urbanisering.

8 Befolkningsvekst i sentrale områder, og stagnasjon i distriktene

9 Flytting i regionen Flytting til og fra Buskerud Utlandet Oslo Akershus Vestfold Oppland Telemark Resten av landet Innflytting Utflytting

10 Flytting Innvandring står for hoveddelen av veksten: Arbeidsinnvandring! Polen Litauen Sverige Tyrkia Irak Danmark Afghanistan Tyskland Somalia India Iran Thailand Kosovo Bosnia-Hercegovina Russland

11 Eldrebølge, og svak vekst i barne- og ungdomskullene år år år 67 år og eldre Befolkningsveksten tas av de eldste aldersgruppene Barnetallene forventes få bare en svak økning, men store forskjeller mellom kommuner Det vil være behov for minst 0,5 % vekst for å kunne opprettholde barnetallene

12 Liggende befolkningspyramide uten kjønn år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år105 år eller eldre 2016

13 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år105 år eller eldre

17 Eldrebølgen Nåsituasjon: Indeks for aldersgruppen år i 2014 Under eller lik 100 Framtidig utvikling: Utsikt til prosent vekst i aldersgruppen år Under 20 % % % % % Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hemsedal Drammen Hole Hurum Ringerike Hol Krødsherad Modum Flesberg Nes Ål Flå Nore og Uvdal Sigdal Flere kommuner har allerede en stor andel eldre over 75 år Distriktskommuner Andre kommuner vil få en sterk økning i andelen eldre i tiden framover. Forstadskommuner «Eldretsunami»? få tegn til at andelen eldre vil reduseres med det første Gol

18 Boligstrukturen er ikke i samsvar med husholdningsstrukturen Enebolig Par med barn (yngste barn 0-17 år) Rekkehus, kjedehus og andre småhus Tomannsbolig % 80% Mor/Far med barn (yngste barn 0-17 år) Flerfamiliehusholdninger Boligblokk Andre bygningstyper Boligtyper 63% % Husholdninger Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Par uten hjemmeboende barn Aleneboende Stort underskudd av leiligheter i Buskerud Som hindrer ledigstilling av eneboliger og rekkehus Relativt små forskjeller i boligsammensettingen mellom kommuner og regioner. Drammen skiller seg vesentlig ut med bare 31 % eneboliger. Barnefamilier står for 26 % av husholdningene Mens eneboliger, rekkehus og 2-mannsboliger utgjør rundt 80 % av alle boliger. Aleneboende og par uten barn står for 63 % av alle husholdninger Relativt små variasjoner i husholdningssammensettingen mellom kommuner og regioner

19 Boligproduksjonen i fylket Eneboliger Rekkehus, terrassehus ol. Tomannsboliger Leiligheter, omsorgsboliger, studentboliger ol Befolkningsvekst Stort underskudd av leiligheter Fortsatt høy andel av boligbyggingen er i form av eneboliger (32 % de siste 10 årene) i alle deler av fylket Relativt lite leilighetsbygging (46 % de siste 10 årene) utgjør liten forskjell for den totale boligsammensettingen i regioner og Buskerud Undersøkelser viser at det bygges fortsatt veldig spredt dvs at man ikke bygger opp under fortetting i byer og knutepunkt

20 Næringsutvikling, levekår og folkehelse Variert næringsliv, men ensidig i enkelte regioner Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet Store variasjoner i levekår og utdanning innad i fylket

21 Variert næringsliv, men ensidig i enkelte regioner 100% 90% 80% 70% Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Finans og forretningsmessig tjenesteyting 60% 50% 40% Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 30% Bygge- og anleggsvirksomhet 20% 10% Industri og bergverksdrift 0% Kraft og vannforsyning, råolje og naturgass, samt uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske

22 Pendling Innpendlng Utpendling Nettopendling Akershus Oslo Resten av landet Vestfold Østfold Telemark

23 Regional pendling vs flytting

24 Pendling versus bosted 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Innpendling/sysselsatte Utpendling/ arb.takere bosatt Arbeider og bor i samme kommune /arbeidstakere i kommunen

25 Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% Buskerud Akershus Vestfold Østfold Telemark Norge 10% 5% 0% Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet Stor utfordring for både næringsliv og levekår/ folkehelse

26 Utdanningsnivå etter kommune 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå Store variasjoner: Bykommunene og pendlerkommunene til Oslo, kommer best ut

27 Miljø, areal og transport Hovedandelen og økning av klimagassutslipp i Buskerud kommer fra biltrafikk Byspredning, gjennom boligog næringsutvikling Arealkonflikter, knyttet til dyrka mark og naturressurser

28 Miljø og samferdsel 7% 13% 10% 10% UTSLIPP TIL LUFT (1 000 TONN CO2-EKVIVALENTER) 7% Industri og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy 15% 38% Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk Avfallsdeponi og avløp- og avløpsrensing Veitrafikk står for over 50 % av alle CO2 utslipp i Buskerud

29 Miljø og samferdsel - biltransport Buskerud Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) Akershus Østfold Vestfold Oslo Buskerud er blant fylkene på Østlandet som har høyest bilbruk per innbygger Har økt med 2,2 % (justert for befolkningsveksten) de siste 4 årene

30 Biltransport per region og kommune Kongsberg Hallingdal Øvre og Nedre Eiker Lier Buskerud Røyken og Hurum Ringerike og Hole Midt-Buskerud Drammen Numedal Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) Kongsberg har den laveste bilbruken og størst reduksjon Drammen er blant kommunene med høyest bilbruk, og blant de med størst vekst de siste 4 årene

31 6,0 % 4,0 % 2,0 % 2,2 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Kongsberg Nedre Eiker Lier Ringerike og Hole Røyken og Hurum Buskerud Midt Buskerud Øvre Eiker Hallingdal Drammen Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal

32 Reisevaner Drammen sentrum Kongsberg sentrum Drammen kommune Norge Kongsberg kommune Buskerud fylke Nedre Eiker kommune Hønefossområdet Ringeriksregionen Lier kommune Hole kommune Øvre Eiker kommune 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % til fots Sykkel Kollektivtransport Bilfører Bilpassasjer Annet

33 Regional planstrategi kort fra høringen Regionale utviklingstrekk og utfordringer må diskuteres med kommunene og regionale planer tilpasses regionenes ulike utfordringer Medvirkning i regionalt planarbeid Bekymring for at regional plan for universell utforming ikke videreføres Systematisk arbeid med prioriterte oppgaver og satsninger innenfor reiselivet er viktig når den regionale planen for reiseliv ikke videreføres Viktig for kommunene at eksisterende næringer styrkes og at det utvikles nye typer arbeidsplasser Behov for Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell Behov for regional plan for høyfjellsområdene Behov for en regional kystsoneplan Drikkevann et viktig folkehelsetema og naturressurs som må sikres Viktig at samordnet areal- og transportplanlegging skjer i samsvar med Osloregionens areal- og transportstrategi Regional plan for areal og transport må bli et reelt styringsgrunnlag som hindrer byspredning og økt personbiltransport/ viktig for områder som inngår i Osloregionens felles arbeids- og boligmarked Analyse av folkehelseutfordringene både på kommunalt og regionalt nivå bør styrkes

34 Regional planstrategi forslag planbehov Regional plan Vedtatt Status Regional plan for Ringeriksregionen Regional plan for areal og transport (ATP) I arbeid * Regional plan for kulturminner Regionale planer for vannforvaltning for vannregionene Vest- Viken, Glomma og Sogn og Fjordane Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016 Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping 2014 Regional plan for Nordfjella Areal- og transportplan for Buskerudbyen Kollektivtransportplan for Buskerud fylkes utvikling mot NY I arbeid 2016 Rulleres ** Regional plan for Hardangervidda Rulleres *** *) Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud inngår her **) Rullering innen 2021 er lovpålagt og skjer i dialog med samarbeidende fylkeskommunerr ***) Rullering skjer i dialog med samarbeidende fylkeskommuner