Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl. Planbeskrivelse

Transkript

1 Byplankontoret Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl. Planbeskrivelse Planident: r Arkivsak:13/25513 Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : Dato for godkjenning av bystyret : Det innsendte planforslaget er utarbeidet av Voll arkitekter AS som plankonsulent, på vegne av forslagsstiller Bratsbergvegen Bygg AS. Planbeskrivelsen bygger på plankonsulentens beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer for å belyse planforslaget bedre. Planstatus Området er i kommuneplanens arealdel (KPA) vist som eksisterende boligbebyggelse og framtidig grønnstruktur. Den bebygde delen av området i sørvest er vist som boligbebyggelse, mens den ubebygde delen av gnr/bnr. 90/9 er grønnstruktur. Figur 1: Bratsbergv. 82 ligger som den største eiendommen midt på bildet. Planområdet omfatter den vestligste delen av eiendommen samt tilliggende areal av naboeiendommene i vest. Gjeldende reguleringsplaner for området er: - r2010 reguleringsplan for eiendommene Flatheim, Tvereggmoen, Karlgård, Stubli m.fl. og deler av Stubban Øvre og Utleiren, gnr.85, bnr.2, 3 og 5, vedtatt , viser eiendommen gnr/bnr 90/9 med bestående hus og en gangvei over tomta - r2010m forskyvning av regulert gangvei ved Tverreggmoen, vedtatt , omfatter en mindre del av eiendommen gnr/bnr. 90/9 - r2010c endring av reguleringsplanen for et område ved krysset Planetvegen Stubbsvingen, vedtatt , omfatter en mindre del av området i nord - r0411 Bratsbergvegen, Venusvegen og Stubbanvegen, vedtatt , omfatter avkjørselen fra Bratsbergvegen

2 Side 2 Planområdet, eksisterende forhold Planområdet er på cirka 3,3 dekar og omfatter disse eiendommene: Store deler av gnr/bnr. 90/9, Bratsbergv. 82: privat Mindre del av gnr/bnr. 90/7, Bratsbergv. 84a: privat Mindre del av gnr/bnr. 90/111, Bratsbergv. 80: privat Mindre del av gnr/bnr. 91/1, vegareal: Sør-Trøndelag fylkeskommune Beliggenhet Planområdet ligger ved Bratsbergvegen, cirka 5 km sør for Trondheim sentrum og 650 m sørvest for Risvollan senterområde. Eiendommen grenser i nord og vest mot tilliggende småhusbebyggelse, mens det i sør og øst er grøntområder. På motsatt side av Bratsbergvegen ligger et større jordbruksområde, som i siste rullering av kommuneplanens arealdel ble omdisponert til boligområde. Grunnforhold Planområdet lå opprinnelig delvis innenfor kvikkleiresone Stubban med middels faregrad. Det er imidlertid gjennomført geotekniske grunnundersøkelser som viser at området likevel ikke ligger innenfor kvikkleiresonen. Undersøkelsene viser at det ikke er kvikkleire eller meget sensitiv leire i området, men middels fast leire. Det er ingen kjent forurensning og heller ingen kjente kulturminner i grunnen. Vann og avløp Det går to offentlige ledninger over eiendommen, én overvannsledning og én spillvannsledning. Langs Bratsbergvegen går overvannsledning, spillvannsledning og vannledning. I tillegg er det registrert flomveg over planområdet. Naturverdier Med unntak av den tidligere bebygde delen av eiendommen i vest, er resten av planområdet registrert med naturverdi D, det vil si viktig lokalt. Området er kartlagt som eng/løvblandingsskog (areal i vest) og løvblandingsskog (areal i øst). Nord for tidligere bebyggelse står det i dag noen store furutrær. Det er ikke registrert viltverdier i området. Figur 2: Med unntak av den tidligere bebygde delen av eiendommen (rosa), er resten registrert med naturverdi D viktig lokalt (hvitt og grønt område).

3 Side 3 Rekreasjon - barn og unge Det er ikke kjent at planområdet benyttes til rekreasjon eller av barn og unge. For øvrig er grønnstrukturen privat tomt. Det ligger en lekeplass ved Neptunvegen, cirka 200 m øst for planområdet. Stedskarakter Planområdet ligger i en sidedal som karakteriseres av åpne jorddekte områder med trær og tett bebyggelse rundt, hovedsakelig småhusbebyggelse. Den høyeste delen av planområdet ligger i den nordlige dalsiden. Areal vist som bolig strekker seg fra kote + 96 i nordvest til i nordøst, og fra kote + 94 i nord til + 85 i sør. Bratsbergvegen innenfor planområdet ligger på kote Trafikk og støy Planområdet har adkomst fra Bratsbergvegen. Fylkesvegen har fartsgrense 50 km/t forbi planområdet, og en ÅDT på Det er opparbeidet gang- og sykkelveg langs Bratsbergvegen som også brukes som skoleveg. Størsteparten av planområdet ligger innenfor grønn støysone (under 55 db), og kun en mindre del innenfor gul støysone. Buss 54 går langs Bratsbergvegen til og fra sentrum, og bussholdeplassen Einbakken ligger ca. 150 m fra planområdet. Bussen passerer omtrent én gang i timen. Eventuelt kan buss 55 fra Nordslettveien i Fossegrenda benyttes, eller buss 8 ved Risvollan senter. Disse ligger omtrent 1 km unna planområdet. Figur 3: Støysoner langs Bratsbergvegen, inkludert eiendommen gnr/bnr. 90/9. Skole og skoleveg Planområdet sokner til Utleira skole og Hoeggen ungdomsskole. Skolevegen anses som trygg og sikker. Skolevegen til Utleira skole er ca. 1 km lang og går på fortau langs Bratsbergvegen fram til Stubbanvegen. Det er ikke nødvendig å krysse Bratsbergvegen for å komme fra planområdet til Stubbanvegen. Stubbanvegen er utformet med gang - og sykkelveg frem til Utleira skole. Skolevegen til Hoeggen ungdomsskole er ca. 2,5 km lang og følger samme rute som til Utleira skole. Fra Utleira skole krysser skolevegen først Utleirvegen og deretter Blaklivegen fram til Risvollan. Kryssingene av Utleirvegen og Blaklivegen er planskilte og har dermed god trafikksikkerhet. Fra Risvollan og fram til Hoeggen ungdomsskole er det gang - og sykkelveg. Annet

4 Side 4 Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Beskrivelse av planforslaget Plandata Arealbruksformål i planen Bolig (B1) Bolig (B2) Sum grunnareal Renovasjonsanlegg Sum alle byggeformål Veg Gang- og sykkelveg Grønnstruktur Turveg 1285 m² 40 m² 17 m² 1342 m² 68 m² 447 m² 1316 m² 111 m² Utnytting planlagt bebyggelse 1600 m² BRA 1600 m² BRA Figur 4: Situasjonsplan Planlagt bebyggelse Forslagstiller foreslår et bygg i fire etasjer og sokkel. Med unntak av tekniske installasjoner skal bebyggelsen ikke overstige kotehøyde Maks utnyttelse er satt til 1600 m² BRA. Det planlegges 14 leiligheter innenfor areal vist som bolig (B1), noe som tilsvarer 11 boliger per dekar. Kommuneplanens arealdel stiller krav om minimum 3 boliger per dekar for områder på 1,5-6 dekar i eksisterende boligområder. Det ønskes en fordeling av to-, tre- og fireroms leiligheter. Leilighetene skal utformes med tilgjengelighet, jamfør TEK.

5 Side 5 Figur 5: Snitt fra sør (øverst) og vest (nederst). Uteareal Krav til samlet uteareal er 700 m². Av dette skal minst halvparten anlegges på terrengnivå og opparbeides som felles leke- og oppholdsareal, noe som tilsvarer 350 m² for dette prosjektet. Utarbeidet uteromsoversikt viser at planforslaget har 650 m² felles uterom dersom uteareal kan opparbeides over parkeringskjeller/-sokkel. Bestemmelsene åpner for at felles uteareal som ikke løses innenfor felt B1, kan løses innenfor felles grønnstruktur. Hver leilighet planlegges med egen vestvendt balkong. Prosjektet har 911 m² samlet uteareal. Sol-/skyggediagram viser at over halvparten av felles uteareal har sol ved vårjevndøgn kl.15. Ved sommersolverv kl.18 har kun den sørligste delen av felles uteareal sol. Figur 6: Solforhold ved vårjevndøgn og 23.juni.

6 Side 6 Grønnstruktur Planforslaget legger opp til at noe areal vist som grønnstruktur i KPA omreguleres til bolig, og motsatt. Det vil si at disse arealene ʺbytterʺ formål i planforslaget. Dette er avklart med Trondheim kommune. Grønnstrukturen i nord er bratt og derfor ikke egnet til rekreasjon eller uteopphold. Det vurderes heller ikke å ha noen stor bruks- eller økologisk verdi. Ved å "bytte om" på formålene skapes et større, mer sammenhengende grøntdrag som er bedre egnet for lek, opphold, og rekreasjon. Dette arealet vil også få mye bedre solforhold, og terrenget her er flatere og bedre egnet til uteopphold. Under anleggsperioden er det nødvendig med geotekniske inngrep og anleggsarbeid innenfor område vist som grønnstruktur. Etter dette skal arealet revegeteres iht. godkjent utomhusplan. Planforslaget viderefører en regulert offentlig turveg over eiendommen. Figur 7: Bytte av formålene bolig og grønnstruktur. Gjeldende reguleringsplan viser en gangveg sør på eiendommen, fra Bratsbergvegen til Neptunvegen, som ikke er opparbeidet. Planforslaget legger nå opp til at det reguleres en turveg opp til eksisterende lekeplass i Neptunvegen. Parkering og trafikk Parkering løses innen felt B1 hvor deler av parkeringsplassene legges under tak. Minimumskrav til parkering er 15 parkeringsplasser for bil, hvorav én av disse skal være tilrettelagt for mennesker med nedsatt bevegelsesevne. Det skal i tillegg etableres minimum 25 parkeringsplasser for sykkel. Deler av Bratsbergvegen samt eksisterende gang- og sykkelveg, reguleres inn i planforslaget for å sikre tilstrekkelig sikt i avkjørsel. Adkomst til planområdet skjer fra Bratsbergvegen i eksisterende avkjørsel. Ved enden av snuhammeren i nord legger planforslaget opp til bruk av støttemur. Denne planlegges med 2 meters høyde i og med gradvis nedtrapping ned til terrengnivå mot nabo i vest (Bratsbergvegen 80). Renovasjon Avfallsanlegg planlegges etablert som to nedgravde containere. I tillegg må det i en periode avsettes areal for en overflatecontainer for plastemballasje. Denne fraksjonen skal på sikt sorteres i samme beholder som restavfallet. Løsningen sikrer universelt utformet atkomst fra inngang i nybygget og til avfallsanlegget. Det planlegges noe terrengarbeider i felt f_v på plankartet slik at renholdsverket sine krav til sikkerhet ved tømming oppfylles. Det ligger vann- og avløpsledninger

7 ved planlagt avfallsløsning, men disse er ikke innmålt. Påvisning og eventuelt omlegging av de kommunale ledningene forutsettes løst som en del av byggesaken. Vann og avløp I henhold til VA-planen må det tilknyttes ny vann- og sprinklerledning til planlagte bygg. Eksisterende vannstikk til Bratsbergvegen 82 legges ned. I prosjekteringsfasen må kapasitet for sprinklervann vurderes nærmere. Det vil bli stilt krav til fordrøyning av overvann. Side 7 Virkninger av planforslaget Landskap Planområdet ligger i et eksisterende boligområde, og landskapsformen vil endre seg noe som følge av utbyggingen. Planområdet ligger i en dal som heller ned mot Bratsbergvegen. Bygget vil bli markant, men vil underordne seg dal-/terrengformasjonen ettersom toppen av planlagte bygg hovedsakelig ikke vil overstige høyden på platået i nord og øst. Vurdering etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget og 9 Føre-var-prinsippet Området har et visst biologisk mangfold, men det er ikke sjelden eller spesielt verdifullt med tanke på arter/naturtyper. Det er ikke kjent at planområdet er en del av et sårbart økosystem. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Planområdet vurderes ikke å være del av et sårbart økosystem. Med tiltak i planen omdisponeres arealene noe, men tomta vil likevel beholde sitt preg av grønnstruktur. Areal avsatt til grønnstruktur vil ikke bli redusert. Med noe inngripen i grønnstrukturen vurderes det at arter som har tilholdssted i området (småfugler og dyr) fortsatt vil kunne bruke området. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltak i planen vil ikke føre til miljøforringelse. Utearealene innenfor planområdet skal opparbeides som attraktive arealer med beplantning, jamfør rekkefølgekrav i planen. Planforslaget tillater graving og fylling i felles grønnstruktur der det er nødvendig for geotekniske inngrep. Etter graveog fyllearbeider skal arealet revegeteres i henhold til godkjent utomhusplan. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Planlagte bygg skal oppføres i henhold til byggteknisk forskrift som stiller krav om lavt energiforbruk. Planområdet sikrer fortetting innenfor eksisterende by, noe statlige og kommunale planer anser som svært positivt med tanke på å skjerme landbruksområder mot utbygging. Bebyggelsen vil derfor oppføres med miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Arealet som foreslås omregulert til bolig vurderes ut ifra tilgjengelig informasjon og fra befaring ikke å ha noen spesiell funksjon foruten økologisk for småfugler og dyr. Det vurderes at arter som har tilholdssted i området fortsatt vil kunne bruke området. Grønnstrukturen bygges ikke ned, men noen arealer "byttes om" med arealer satt av til bolig. Det er ivaretatt i bestemmelsene at i arealer med nødvendige terrenginngrep skal det revegeteres. Med byttet av formålene grønnstruktur og bolig vil grønnstrukturen henge mer sammen med eksisterende grønnstruktur. I tillegg planlegges det turveg gjennom området. Planforslaget forutsetter at de fleste av de store furutrærne i nord fjernes. Det er ikke noe stort naturmangfold knyttet til disse, og fjerning vil heller ikke gi noen spesiell negativ konsekvens for landskapsbildet.

8 Barns interesser Planforslaget legger til rette for skjermede, solfylte utearealer og lekeplasser for barn. Planen sikrer fortsatt regulert turveg mellom Bratsbergvegen og Neptunvegen. Side 8 Støy Utarbeidet støyrapport viser at gul sone for veitrafikk strekker seg innover tomtas vestlige del, mens leilighetsbygget hovedsakelig ligger i hvit sone. Felles uteoppholdsareal i øst vil få et tilfredsstillende støynivå uten tiltak, men balkonger på sørvestlig side har lydnivåer over anbefalte grenseverdier. Tiltak på terrasser/balkonger på sørvestlig side må vurderes i byggesaken ettersom lydnivåene på fasaden overstiger anbefalte grenseverdier i T Støyutredningen viser at tett rekkverk/skjerm på 1,1 m, og eventuelt absorbenter på undersiden av taket over balkongen, vil gjøre at støyforholdene på balkongene i gul støysone blir tilfredsstilt. Figur 8: Støysoner vist i støyrapport. Balkonger i sørvest har ikke tilfredsstillende støyforhold uten tiltak. Trafikk Trafikken i planområdet vil øke som følge av utbyggingen. Statens vegvesen Håndbok 146 angir at leiligheter bidrar til et antall bilturer produsert som ligger i lavere variasjonsområde (variasjonsområdet er angitt til 2,5-5,0 turer per bolig pr. dag). For planområdet er det derfor anslått 3,5 turer per bolig per døgn. Med 14 leiligheter i planområdet blir antatt ÅDT (årsdøgntrafikk) for boliger: ÅDT boliger = 14 nye leiligheter 3,5 turer per bolig per døgn = 49 ~ 50. Sikt i avkjørsel er sikret i henhold til vegnormalen, slik at trafikksikkerheten ivaretas, også for gangog sykkelveg. Støv Bratsbergvegen har en estimert ÅDT på ca i år I nærområdene er det mye beplantning og en forholdsvis åpen bebyggelsesstruktur, noe som vil dempe støvforurensningen fra fylkesvegen. Planområdet ligger i en sidedal til Bratsbergvegens dalføre. Bebyggelsen er planlagt etablert opp langs den nordlige skråningen i denne sidedalen, mens selve dalbunnen i sidedalen holdes åpen. Dette er også gunstig i forhold til eventuell støvforurensning. Grunnforhold Det er foretatt grunnundersøkelser og utarbeidet geoteknisk rapport som viser at det er fullt mulig å bygge i planområdet dersom en tar nødvendige forhåndsregler. Det viktigste er å unngå større

9 utgraving i bunnen av skråninger, og massene må stabiliseres ved hjelp av for eksempel ulike platåer i bakken, korte grøftelengder, støttemurer m.m. Ved detaljering av bygget må det tas hensyn til geoteknikk. I henhold til geotekniske rapporter er det ved planlagt plassering av bygg tilstrekkelig sikkerhet i forhold til skred. Det er stilt rekkefølgekrav om at geoteknisk prosjektering skal være ferdig før rammetillatelse kan gis. Av prosjekteringsrapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Vann og avløp I henhold til Trondheim kommunes VA-norm skal minste avstand fra planlagte bygg til nærmeste utvendig kommunale ledning være minimum 4 m ved parallellføring. Planlagt plassering av nytt leilighetsbygg ligger mellom ca. 2,5-4,0 meter fra ledningene. Avstanden er usikker ettersom ledningene ikke er pågravd og innmålt. I tillegg planlegges det garasje over ledningen. Eksisterende VA-ledninger kan legges nærmere enn minsteavstand dersom nytt bygg er fundamentert ned til bunn av ledningsgrøft. Dette må avklares ved detaljprosjektering. Tilgjengelig slukkevann for brannvesenet er cirka 40 l/s. I henhold til TEK må slukkevannkapasiteten ved annen bebyggelse enn småhusbebyggelse være minst 50 l/s. Slukkevannskapasiteten må avklares nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Det er registrert en flomveg over tomta og det vil bli stilt krav til fordrøyning av overvann. Dette avklares ved detaljprosjektering. Flomvegen må ivaretas ved utbygging og må anlegges slik at det ikke er fare for at det kommer vann inn på eksisterende eller planlagte boliger. Flomvegen går igjennom planlagt åpen parkeringsplass. VA -planen foreslår at det anlegges fall på terrenget mot senter av området og med fall mot Bratsbergvegen. Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer gir seg uttrykk ved kraftigere regnskyll og kraftigere vind. Framherskende vindretning i Trondheim er sørvest. Planområdet ligger beskyttet til mot vind (inkludert sørvest-vinden) i et dalføre. Når det gjelder økt nedbør, så ligger planområdet i et dalføre som i kommunens kartløsning er utpekt som flomveg. Påvirkning fra framtidige klimaendringer er ikke vurdert spesielt i ROSanalysen, men gjennom krav til VA-plan der det må dokumenteres kapasitet både for overvannsog spillvannsløsninger samt slokkevann, sikres en løsning som kan ivareta økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Annet Bebyggelsen skal tilknyttes fjernvarmenettet. Det må legges ny strømkabel til planlagte bygg. Kapasitet i forhold til strømforsyning er uproblematisk. Økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget viderefører en regulert offentlig turveg over eiendommen. Innspill til planforslaget Oppstart av planarbeid ble varslet med brev til naboer, offentlige myndigheter og andre berørte , og med annonse i Adresseavisen Utvidet planområde ble varslet naboer Side 9

10 og offentlige myndigheter og kunngjort i Adresseavisen Innspill som kom inn ved varsel om oppstart ble oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen som ble sendt på høring, og er ikke gjengitt her. Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn i perioden Det kom inn fem merknader. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Fylkesmannen har ingen merknad til omdisponeringen av bolig og grønnstruktur. Etablering av turveg opp til Neptunvegen vil lette adkomsten til lekeplass, men det ville vært en fordel at inngangen til turvegen hadde vært mer skjermet fra vegareal og renovasjonsanlegg. Variasjon i leilighetsstørrelser er fornuftig i et boligsosialt perspektiv og kan gi variasjon i bomiljøet. Side 10 Rådmannen har foreslått at antall boenheter i planområdet reduseres, og Fylkesmannen peker på at det med færre boenheter er mulig å få til en løsning med tilfredsstillende støyforhold for hele bygget. Støyutredningen konkluderer med at sørvestlig side av bygget vil havne i gul støysone og støynivået vil ikke være tilfredsstillende uten avbøtende tiltak, uten at støyutredningen kommer med konkrete forslag til støyreduserende tiltak. Tilfredsstillende støyforhold må sikres igjennom bestemmelsene, for eksemplet kan følgende bestemmelse brukes: Støynivå på uteoppholdsarealene skal ikke overstige Lden 55 db. I og med at planområdet er støyeksponert, burde det også vært vurdert i hvilken grad området kan være berørt av redusert luftkvalitet/støv. Teksten i ROS-analysen i pkt 27 om støv og støy viser kun til støy og kan tolkes indirekte til at det er vurdert, men en mer eksplisitt drøfting mangler. ROS-analysen bør også inkludere en vurdering av hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket. Fylkesmannen påpeker videre at tilstrekkelig slukkevannkapasitet/-dekning og tilgjengelighet for utrykningskjøretøy, samt ivaretakelse av flomveg, må følges opp i det videre planarbeidet. Vilkår for egengodkjenning: 1. Det må lages en bestemmelse som inneholder krav til at alle boenheter skal ha tilfredsstillende støyforhold (<55dBA), og som sikrer at eventuelle nødvendige støyskjermende tiltak skal være etablert før boliger tillates tatt i bruk, jf. retningslinjer for støy i arealplanleggingen, T-1442/2012. Faglige råd: 1. Det anbefales at støygrensen tallfestes ut fra anbefalingene i retningslinjen, T-1442/ Kvikkleiresonen som ligger i planområdet bør markeres i plankartet. Kommentar: Støyutredningen som fulgte saken ved offentlig ettersyn er nå oppdatert (ny tekst og figur s.7 i støyutredningen) ved at det er vist til konkrete tiltak for å tilfredsstille støyforholdene på balkongene som ligger i gul støysone. Dette omfatter tett rekkverk/skjerm på 1,1 m og eventuelt absorbenter på undersiden av taket over balkongen. Støy på uteoppholdsareal skal være i henhold til fastsatte støygrenser i T-1442/2012 ( 3.1.5) er endret til Støy på uteoppholdsareal skal ikke overstige Lden 55 db ( 3.1.6). I tillegg er følgende bestemmelser tatt inn:

11 Side 11 Boenheter mot gul støysone (55 db - 65 db) skal ha en stille side (<55 db). Minst ett soverom skal vende mot stille side( 3.1.6). Ved søknad om rammetillatelse skal det gjøres rede for nødvendige tiltak for skjerming av støy. Nødvendige støyskjermingstiltak skal være etablert før boligene tas i bruk ( 8.9). Fylkesmannen har i e-post av bekreftet at de anser sine vilkår for å være imøtekommet dersom disse bestemmelsene tas inn i planen. Når det gjelder de faglige rådene er punkt 1 tatt inn i bestemmelsenes Med hensyn til punkt 2, så er det gjennomført geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport og notater lå ved saken til høring og offentlig ettersyn. Disse viser at planområdet likevel ikke ligger innenfor et kvikkleireområde, selv om det i Trondheim kommunes kartløsning er avmerket et område som berører halve tomta. Grunnundersøkelser viser at det er middels fast leire i området. De geotekniske forholdene er ivaretatt gjennom bestemmelsene som stiller krav om geoteknisk detaljprosjektering før rammetillatelse. Det er derfor, jamfør kommentar fra NVE, ikke behov for ytterligere oppfølging av geotekniske forhold i planprosessen. Til sluttbehandling er turvegtraseen noe endret. Første del fra vegareal og forbi renovasjonsanlegg reguleres fortsatt som felles, men deretter reguleres en framtidig trasé fra tilgrensende kommunal eiendom i sør og videre østover som offentlig. Både støvforurensning og framtidige klimaendringer er nå redegjort for under avsnittet om virkninger av planforslaget. Reguleringsplanen er utformet med god og trafikksikker atkomst og oppstilling for renovasjonsbil. Trafikkanlegg for renovasjonsbilen vil også ivareta atkomst og oppstilling av utrykningskjøretøy. Statens vegvesen, datert Maksimum bredde som kan aksepteres på avkjørselen mot Bratsbergvegen er fire meter. Det må utarbeides rekkefølgekrav om at sykkelveg med fortau (i e-post fra SVV endret til bare fortau) skal etableres før ny bebyggelse på eiendommen tillates tatt i bruk. Det er ikke redegjort for skoleveg i planforslaget. Planområdet sogner til Utleira barneskole og Hoeggen ungdomsskole. Støyrapporten viser at lydnivåene på fasade mot sørvest vil overstige anbefalte grenseverdier i henhold til T Det må gjennom bestemmelsene sikres at terrasser/balkonger ikke etableres uten at det kan dokumenters tilfredsstillende støyforhold. Vilkår for egengodkjenning: 1. Plankartet må regulere inn tilstrekkelig bredde til sykkelveg med fortau (i e-post fra SVV endret til bare fortau). 2. Det må reguleres inn sikttrekant fra avkjørsel til o_gs. 3. Regulert avkjørsel må strammes inn. 4. Tredje avsnitt av må endres til Støy på uteoppholdsareal skal ikke overstige 55 db Lden. 5. Det må tas inn bestemmelser som sikrer at eventuelle nødvendige støyskjermende tiltak skal være etablert før boliger tillates tatt i bruk.

12 6. Det må fremgå av 4.2 at o_gs skal opparbeides som sykkelveg med fortau (i e-post fra SVV endret til bare fortau) og at planer for opparbeidelse skal godkjennes av vegeier. Faglige råd: 1. Ved utformingen av avkjørselens kryssing av sykkelveg med fortau (i e-post fra SVV endret til bare fortau) må det tydelig fremgå at kjøring til og fra boligene skal vike i forhold til syklende og gående. 2. Det bør legges føringer om at felles turveg fra området til Neptunvegen får en slik utforming at den kan brøytes slik at den kan fungere som skoleveg på vinteren. Det bør også sikres at turvegen etableres helt frem til Neptunvegen og ikke stopper i eiendomsgrensa slik planforslaget legger opp til. Kommentar: Punktene 1-3 er nå endret på plankartet. o_gs er endret til o_f. Vilkår i punkt 4 er tatt inn i Når det gjelder punkt 5 så er støyutredningen som fulgte saken ved offentlig ettersyn nå oppdatert (ny tekst og figur s.7 i støyutredningen) ved at det er vist til konkrete tiltak for å tilfredsstille støyforholdene på balkongene som ligger i gul støysone. Dette omfatter tett rekkverk/skjerm på 1,1 m og eventuelt absorbenter på undersiden av taket over balkongen. I tillegg er følgende bestemmelser tatt inn: Boenheter mot gul støysone (55 db - 65 db) skal ha en stille side (<55 db). Minst ett soverom skal vende mot stille side ( 3.1.6). Ved søknad om rammetillatelse skal det gjøres rede for nødvendige tiltak for skjerming av støy. Nødvendige støyskjermingstiltak skal være etablert før boligene tas i bruk ( 8.9). Side 12 Vedrørende punkt 6 så er 4.2 endret til: Fortau skal være offentlig og opparbeides i samsvar med detaljplan godkjent av vegeier. Statens vegvesen har i e-post av bekreftet at de anser sine vilkår for å være imøtekommet, dersom punktene beskrevet ovenfor blir rettet opp og tatt inn i kart og bestemmelser før sluttbehandling. Når det gjelder punkt 1 i de faglige rådene så blir dette vist som heltrukket fortau over adkomsten. Vedrørende pkt 2 om turvegen så videreføres den regulerte offentlige turvegen gjennom planområdet. Skoleveg er nå redegjort for under avsnittet om eksisterende forhold. Det er tatt inn rekkefølgekrav om at fortau skal være opparbeidet før ny bebyggelse kan tas i bruk ( 8.10). Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, men har ellers ingen merknader til planforslaget. Når det gjelder trafikk, viser fylkeskommunen til Statens vegvesen. Norges vassdrags- og energidirektorat, datert NVE anser forholdet til geoteknikk som dokumentert og avklart, og har derfor ingen merknader til planforslaget. Alice og Bjørn Bratsberg (Bratsbergv. 80), datert

13 Side 13 Bratsberg viser til sin merknad av med argumenter for hvorfor de mener tomta ikke egner seg for så stor utbygging. De holder fortsatt på disse argumentene og utdyper dem nærmere ved blant annet å peke på tomtens egnethet for fortetting, geoteknikk og trafikkforhold, og støtter rådmannens anbefalning om at antall enheter må reduseres. Naboenes merknad ligger i sin helhet på journalpost 13/ i ESA. Kommentar: Kommuneplanens arealdel angir bestemmelser om fortetting. Planområdet omfattes av 27.1, regulering av områder på 1,5-6 dekar i eksisterende boligbebyggelse. Her er krav til arealutnyttelse minimum 3 boliger per dekar. Det vil si at det ikke er satt en øvre grense for fortetting, forutsatt at øvrige krav er oppfylt. Planforslaget tilfredsstiller blant annet krav satt til uterom, parkering, støy og sol-/skyggeforhold, til tross for den høye tettheten. Rådmannen argumenterte til førstegangsbehandling for at planforslaget burde reduseres i volum og utnyttelse for bedre å tilpasses omkringliggende bebyggelse og terreng. Planforslaget tilfører flere kvaliteter til området i form av ca. 14 nye boenheter med universell utforming, etablering av store uteoppholdsareal og et nytt renovasjonsanlegg. I tillegg vil ny offentlig turveg bedre tilgangen til grønnstrukturen i øst, og en forbedret avkjørsel fra Bratsbergvegen vil øke trafikksikkerheten. Det er også vurdert at planforslaget ikke vil hindre en tilsvarende framtidig fortetting på nabotomtene. I en avveiing av konsekevenser konkluderer derfor rådmannen, på tross av en noe høy utnyttelse, med at reguleringsforslaget er akseptabelt, og kan anbefales. Med hensyn til grunnforhold, så viser geotekniske undersøkelser at det ikke er kvikkleire innenfor planområdet. NVE skriver i sin merknad at de anser forholdet til geoteknikk som dokumentert og avklart. Områdestabilitet og lokal stabilitet er det redegjort for i geotekniske grunnundersøkelser og notater. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at geoteknisk prosjektering skal være ferdig før rammetillatelse kan gis. Av prosjekteringsrapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Når det gjelder trafikk vises det blant annet til merknad fra Statens vegvesen. Dermed vurderes framtidig trafikkavvikling i Bratsbergvegen å være godt ivaretatt gjennom videreføring av fortau. Dette er i tråd med offentlige føringer om at framtidig trafikkvekst skal tas med sykkel, gange og kollektivtrafikk. Avkjørsel er utformet i henhold til føringer fra Statens vegvesen og Trondheim kommune, og med sikt i henhold til vegnormalen (HB N100). Dette vil gi en mer trafikksikker avkjørsel enn dagens avkjørsel som ikke har tilfredsstillende sikt (om en legger seg lengst til høyre i avkjørselen). Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at felles adkomst og offentlig fortau skal være opparbeidet før ny bebyggelse tas i bruk. Vegteknisk plan skal være godkjent av Trondheim kommune før tiltak i planområdet kan gis igangsettingstillatelse. ÅDT som følge av utbyggingen vil være ca. 50 kjøretøy i døgnet. Dette utgjør kun 1,6 % av samlet trafikk i Bratsbergvegen. Trafikk i dimensjonerende maks-time er ca. åtte kjøretøy. Antas denne trafikken jevnt fordelt utover dimensjonerende time, gir det ett kjøretøy per 7,5 minutter. Utenfor maks-timen vil trafikken være vesentlig mindre. Andre endringer før sluttbehandling Da dette er en branntomt, og det er derfor er mulighet for forurenset grunn, jamfør kap. 2 i forurensningsforskriften, er følgende bestemmelse tatt inn:

14 Med søknad om tiltak skal det følge tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn etter forurensningsforskriftens kapittel 2. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten. Tiltak kan ikke igangsettes før dokumentasjon eller tiltaksplan er godkjent av forurensningsmyndigheten i Trondheim kommune ( 8.8). I tillegg er følgende rekkefølgekrav tatt inn: Vegteknisk plan skal være godkjent av Trondheim kommune før tiltak i planområdet kan gis igangsettingstillatelse ( 8.10). Side 14 For å sikre en god framtidig offentlig forbindelse mellom Bratsbergvegen og den kommunale lekeplassen i Neptunveien/Saturnveien, videreføres den offentlige turvegen i gjeldende regulering innenfor område vist som grønnstruktur. Denne var til førstegangsbehandling vist som felles. Avsluttende kommentar Planbeskrivelsen beskriver formål, hovedinnhold, forhold til overordnede rammer og retningslinjer og virkninger, i tråd med 4-2 i plan- og bygningsloven. Den begrunner utforming av plan og bestemmelser. Planbeskrivelsen bygger på utredninger som følger saken. Rådmannens innstilling til reguleringsforslaget framgår av saksfremlegget.