UTVIKLING & MARKED NOTAT 1/2017 ANLEGGSBRANSJEN

Transkript

1 NOTAT 1/2017 ANLEGGSBRANSJEN UTVIKLING & MARKED MEF-bedriftene melder om større oppdragsmengde enn for ett år siden Prognosene tilsier videre vekst i anleggsinvesteringene i 2017 Mange entreprenører konkurrerer om Statens vegvesen-kontraktene Sterkest konkurranse i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene Betydelig fall i verdien på nye Statens vegvesenkontrakter i 2016 sammenlignet med 2015 Antall lærlinger har økt med over 50 prosent siden 2011

2 Sammendrag Medlemsundersøkelsen som ble gjennomført i november/desember 2016 viser at det var flere bedrifter som beskrev egen oppdragsmengde på undersøkelsestidspunktet som «svært god» eller «god» enn da tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i samme tidsrom prosent av svarbedriftene i 2016 mot 77 prosent i I samtlige landsdeler er det flere bedrifter som beskriver oppdragsmengden som «god» enn «lav». Bedriftene på Østlandet er særlig positive til egen oppdragsmengde seks måneder frem i tid 71 prosent av svarbedriftene beskriver oppdragsmengden som god. Andelen bedrifter som rapporterer om god oppdragsmengde er lavest på Vestlandet, med 54 prosent av svarbedriftene. Prognosesenteret anslår samlet verdi for anleggsinvesteringene i 2017 til om lag 100 mrd. kroner. Dette er en vekst på 15,1 mrd. kroner (18 prosent) fra det anslåtte nivået i ,4 mrd. kroner. Siden 2008 har anleggsinvesteringene mer enn doblet seg. Prognosene anslår at de største samlede anleggsinvesteringene i 2017 vil finne sted i Akershus, Hordaland og Nordland. Det var i 2016 i gjennomsnitt 4,8 tilbydere pr. kontrakt i regi av Statens vegvesen. Dette er tilsvarende konkurransenivå som for Konkurransen om kontraktene var i 2016 sterkest i Statens vegvesen Region Midt, som omfatter Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. I denne regionen mottok Statens vegvesen i 2016 i gjennomsnitt 5,5 tilbud pr. kontrakt. Lavest konkurranse var det i 2016 i Statens vegvesen Region Nord (Finnmark, Nordland og Troms). Medlemsundersøkelsen tar også for seg bruken av lærlinger blant bedriftene; 322 av svarbedriftene (42 prosent) oppgir i undersøkelsen at de har lærling/lærlinger i bedriften på undersøkelsestidspunktet. MEF-bedriftene kan vise til en svært positiv lærlingeutvikling de siste årene. Alle medlemmer av MEF er tilsluttet et opplæringskontor i regi av Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB). Ved siste opptelling i desember 2016 hadde OKAB løpende lærekontrakter, mot 925 kontrakter i 2011 en økning på 51 prosent. MEF signerte i mars 2016 ny samfunnskontrakt for flere læreplasser, hvor det overordnede målet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Kontaktpersoner: Trond Johannesen Administrerende direktør Tlf: E-post: trond.johannesen@mef.no Stein Gunnes Sjeføkonom Tlf: E-post: stein.gunnes@mef.no Siri Ulvin Informasjonssjef Tlf: E-post: siri.ulvin@mef.no Håvard Almås Fagsjef næringspolitikk Tlf: E-post: havard.almas@mef.no Tore Andreas Larsen Næringspolitisk rådgiver Tlf: E-post: tore.andreas.larsen@mef.no Mer informasjon om anleggsbransjen og MEF finner du på Her kan du også lese tidligere publiserte notater. Foto: Anleggsmaskinen/www. am.no (Jørn Søderholm og Runar Daler). MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer litt over små, mellomstore og store bedrifter. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. Samlet omsetter medlemsbedriftene for rundt 77 milliarder kroner i året og sysselsetter litt over arbeidstakere. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet. 2

3 Om analysen Notatet er utarbeidet av MEF i løpet av desember 2016 og januar Medlemsundersøkelsen som notatet er basert på ble gjennomført i november/desember Totalt svarte 779 MEF-bedrifter på undersøkelsen. Dette gir en svarandel på 42 prosent 1. Når det gjelder beskrivelsen av markedsutviklingen i anleggsbransjen benytter MEF seg av tall fra Prognosesenteret og Statens vegvesen. Figur 1. Arbeidsområde til svarbedriftene Grunnarbeid for private oppdragsgivere (241 bedrifter) Arbeid med vann- og avløpsanlegg (127) Grunnarbeid for offentlige oppdragsgivere (55) Underentreprenør ved utbygging av offentlig vei og/eller jernbane (39) Avvirkning av skog (38) Hovedentreprenør ved utbygging av offentlig vei og/eller jernbane (34) Drift og vedlikehold av vei (30) Anleggsgartnervirksomhet (28) Drift av pukkverk og/eller grustak (28) Kraftutbygging og linjearbeid (28) Sprengningsarbeid (26) Transportjenester (26) Annet (79) Bedriftene som har deltatt i medlemsundersøkelsen har blitt bedt om å oppgi hvilket arbeidsområde som i 2016 har stått for størsteparten av bedriftens omsetning. Den største gruppen i undersøkelsen er «grunnarbeid for private oppdragsgivere»; 241 bedrifter oppgir å ha hatt dette som hovedarbeidsområde i dette utgjør 31 prosent av svarbedriftene. Den nest største kategorien er «arbeid med vann- og avløpsanlegg»; 16 prosent av svarbedriftene svarer at dette arbeidsområde har stått for størsteparten av egen omsetning i Figur 2. Geografisk markedsområde til svarbedriftene Andel bedrifter Antall svarbedrifter: 766 Medlemsbedriftene har i undersøkelsen blitt spurt om hvor bedriften har deltatt i konkurranser om oppdrag i Flertallet av bedriftene, 45 prosent av svarbedriftene, oppgir at de har konkurrert om oppdrag i eget fylke. Den nest største kategorien, med 28 prosent, er bedrifter som ikke har konkurrert om oppdrag utenfor egen kommune, definert som den kommunen bedriften har hovedkontor. 1 Medlemsundersøkelsen ble gjennomført ved bruk av det nettbaserte programmet Questback og e-postinvitasjon. Undersøkelsen pågikk fra Undersøkelsen ble sendt ut til unike e-postadresser. Avviket mellom de som mottok undersøkelsen og det totale medlemstallet i MEF skyldes at honnørmedlemmer og bedrifter som er ikke registrert med e-post ble utelatt fra undersøkelsen. I tillegg er enkelte medlemsbedrifter oppført med feil/ inaktive e-postadresser i MEFs medlemsregister. 2 Kategorien «Annet» omfatter arbeidsområdene brønn- og spesialboring, betongarbeid, gjenvinning og avfallshåndtering, gruvearbeid og uttak av metall/mineraler og rassikring. 3

4 Status og prognoser for anleggsmarkedet Figur 3. Anleggsinvesteringer, Mill. kroner Kilde: Prognosesenteret 3 Prognosesenteret anslår samlet verdi for anleggsinvesteringene i 2017 til om lag 100 mrd. kroner 4. Dette er en vekst på 15,1 mrd. kroner (18 prosent) fra det anslåtte nivået i ,4 mrd. kroner. Siden 2008 har altså anleggsinvesteringene mer enn doblet seg. Tallene fra Prognosesenteret er basert på total anleggsverdi og byggherrekostnader for gjennomførte og planlagte anleggsprosjekter pr. 8. januar 2017 i regi av statlige, fylkeskommunale, kommunale og private byggherrer. Drift og vedlikehold av anlegg er ikke inkludert. Det anslås at investeringer i veianlegg vil utgjøre ca. 46 mrd. kroner (46 prosent) av de samlede anleggsinvesteringene i Veiinvesteringene er ventet å øke til 51 mrd. kroner i Figur 4. Anleggsinvesteringer i 2017, fylkesnivå Mill. kroner Kilde: Prognosesenteret Figuren ovenfor viser Prognosesenterets anslag for anleggsinvesteringer i 2017 fordelt etter fylke. Prognosene anslår at de største samlede anleggsinvesteringene i 2017 vil finne sted i Akershus (10,3 mrd. kroner), Hordaland (10,0 mrd. kroner) og Nordland (8,6 mrd. kroner). Det er anslått at Aust-Agder vil ha det laveste investeringsnivået i 2017, med 2,1 mrd. kroner. 3 Prognosesenteret (2016). Anleggsmodulen. Se her for mer informasjon: Tallene er oppdatert Prognosene er ikke justert for inflasjon. 4

5 Figur 5. Endringer i anleggsinvesteringene fra 2016 til 2017, landsdelsnivå Prosentvis endring Kilde: Prognosesenteret Figuren viser prosentvis endring i investeringsnivå i de ulike landsdelene fra 2016 til Tallene fra Prognosesenteret tilsier at Sørlandet og Nord-Norge i 2017 vil oppleve størst prosentvis endring i nivået på anleggsinvesteringene sammenlignet med fjoråret med en vekst på 30 prosent fra 2016-nivå på Sørlandet og 29 prosent i Nord-Norge. Dette gir en vekst i anleggsinvesteringene på om lag 1,2 mrd. kroner på Sørlandet og 3,8 mrd. kroner i Nord-Norge. Ser vi på verdien av investeringene er veksten størst på Øst- og Vestlandet, med en investeringsvekst på henholdsvis 4,8 og 4,5 mrd. kroner fra 2016 til Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland. Midt-Norge: Nord- og Sør-Trøndelag. Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Vestlandet: Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane. Sørlandet: Aust- og Vest-Agder. 5

6 Tabell 1. Kontrakter i regi av Statens vegvesen 2016 Kontraktsverdi: 0-49 mill. kroner mill. kroner mill. kroner Over 500 mill. kroner Avlyst Antall kontrakter Samlet kontraktsverdi mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr Antall tilbydere (gj. snitt) 4,7 6,8 6,4 6,8-4,8 Andel - Antall 88,5 % 4,3 % 4,3 % 1,0 % 1,9 % 100 % Andel - Verdi 32,4 % 10,0 % 33,6 % 23,9 % % Sum Kilde: Statens vegvesen 6, MEF Tabellen ovenfor viser kontrakter i regi av Statens vegvesen som hadde tilbudsfrist i Statens vegvesen hadde i 2016 tilbudsfrist for 417 kontrakter totalt, noe som er 23 færre kontrakter enn i Flerårige drifts- og vedlikeholdskontrakter er ikke inkludert i disse tallene eller tabellen ovenfor. Statens vegvesen-kontraktene hadde i 2016 en samlet verdi av om lag 12,1 mrd. kroner, basert på det laveste mottatte tilbudet pr. kontrakt. Dette er en betydelig nedgang sammenlignet med 2015; da hadde Statens vegvesen tilbudsfrist for kontrakter til en samlet verdi av ca. 15,9 mrd. kroner 3,8 mrd. kroner mer enn i Dette skyldes hovedsakelig fraværet av kontrakter med en verdi på mer enn én milliard kroner I 2015 var det tilbudsfrist for to milliardkontrakter med en samlet verdi på om lag 3,8 mrd. kroner (E39 Svegatjørn Fanavegen og E39 Rådal Nordås). Tallene viser at mye av aktiviteten hos Statens vegvesen nå skjer i igangsatte prosjekter. Statens vegvesen legger også opp til lavere omsetning i 2017, og har som en følge av dette varslet at egen bemanning reduseres med 181 stillinger 7. Når det gjelder kontraktstørrelser utgjorde kontrakter med en verdi under 100 mill. kroner om lag 42 prosent av alle kontraktene, målt etter samlet kontraktsverdi. Dette er i tråd med MEFs anbefalinger til hvordan Statens vegvesen-markedet bør utformes for å legge til rette for små, mellomstore og store entreprenører. 6 Statens vegvesen (2016). Åpningsprotokoller/Opening of tenders. 7 Statens vegvesen ( ). Færre ansatte og færre konsulenter i Vegvesenet neste år. vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/f%c3%a6rre-ansatte-og-f%c3%a6rre-konsulenter-i-vegvesenet-neste-%c3%a5r. 6

7 Figur 6. Konkurransen om Statens vegvesen-kontraktene, Antall tilbydere pr. kontrakt (gjennomsnitt for hver måned) Årlig gjennomsnitt for konkurransesituasjonen: 2016: 4,8 tilbydere 2015: 4,8 tilbydere 2014: 4,2 tilbydere 2013: 3,7 tilbydere 2012: 3,8 tilbydere 2011: 3,6 tilbydere Det var i 2016 i gjennomsnitt 4,8 tilbydere pr. kontrakt i regi av Statens vegvesen. Dette er tilsvarende konkurransenivå som for Denne statistikken omfatter samtlige kontrakter utlyst av Statens vegvesen, med unntak av flerårige drifts- og vedlikeholdskontrakter som ikke er inkludert. Statens vegvesen mottok i 2016 i gjennomsnitt 1,2 flere tilbud pr. kontrakt enn hva som var tilfellet i Konkurransen om kontraktene var i 2016 sterkest i Statens vegvesen Region Midt, som omfatter Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. I denne regionen mottok Statens vegvesen i gjennomsnitt 5,5 tilbud pr. kontrakt. Lavest konkurranse var det i 2016 i Statens vegvesen Region Nord (Finnmark, Nordland og Troms) med et snitt på 4,2 tilbydere pr. kontrakt. Tabell 2. Kontrakter i regi av Nye veier i 2016 Antall kontrakter 1 Samlet kontraktsverdi mill. kr Antall tilbydere (gj. snitt) 10 Kilde: Nye Veier 8 Det statlige veiselskapet Nye Veier inngikk i desember 2016 sin første totalentreprisekontrakt for utbyggingen av nye E18 Tvedestrand-Arendal. Kontrakten gikk til selskapet AF Gruppen. Konkurransen ble gjennomført som konkurranse med forhandling med prekvalifisering, hvor 10 selskap meldte sin interesse og fire av disse ble med videre i prosessen. MEF vil følge utviklingen i dette markedet på lik linje med Statens vegvesen-kontraktene som vi har analysert siden Nye veier ( ). AF-Gruppen er tildelt totalentreprisen for byggingen av nye E18 Tvedestrand Arendal. 7

8 Figur 7. Resultat hos MEF-bedriftene, Resultat før skatt Resultat før skatt for anleggsentreprenørene i MEF viser en marginal økning fra 2014 til 2015, som er det siste regnskapsåret MEF har analysert. I 2015 hadde entreprenørene et resultat på 4,7 prosent mot 4,6 prosent i Resultatet blant entreprenørene har nå stabilisert seg etter finanskrisen. Et fellestrekk for perioden er at MEF-bedriftene med høyest omsetning har en lavere resultatgrad enn de øvrige bedriftene. Eksempelvis hadde øvrige bedrifter (alle bedrifter minus de 110 største målt etter omsetning) i 2015 et resultat før skatt på 6,0 prosent. Det kan være flere årsaker til dette. Det er mulig at bedriftene med størst omsetning i større grad opererer som hovedentreprenør i samferdselsmarkedet, hvor konkurransen har vært sterk og økende over flere år. Sterk konkurranse gir prispress som igjen kan påvirke resultatgraden. 8

9 Oppdragsmengde og kapasitet blant MEF-bedriftene Bedriftene har i medlemsundersøkelsen blitt bedt om å vurdere egen oppdragsmengde på kort og lengre sikt, og egen kapasitet til å kunne påta seg nye oppdrag fremover. Figur 8. Oppdragsmengde for bedriften pr. i dag Andel av svarbedriftene: Antall svarbedrifter: 748 (2015) og 774 (2016) Det var noen flere bedrifter som beskrev egen oppdragsmengde på undersøkelsestidspunktet som «svært god» eller «god» i november/desember 2016 enn da tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i samme tidsrom prosent av svarbedriftene i 2016 mot 77 prosent i I den siste undersøkelsen oppgir åtte prosent av svarbedriftene at oppdragsmengden er «svært god» og at de trolig må øke antallet ansatte, mot syv prosent i undersøkelsen gjennomført i Felles for begge undersøkelsene er at seks prosent av svarbedriftene vurderer permitteringer eller oppsigelser. Figur 9. Oppdragsmengde seks måneder fremover Andel av svarbedriftene: Antall svarbedrifter: 680 På spørsmålet om egen oppdragsmengde seks måneder fremover oppgir 63 prosent av svarbedriftene at den er «svært god» eller «god». Av denne gruppen oppgir syv prosent av bedriftene at de trolig må øke antallet ansatte fremover. Samtidig gir åtte prosent av svarbedriftene tilbakemelding om at de må vurdere oppsigelser eller permitteringer. Nærmere analyse av tallene viser at det er de større bedriftene (+ 50 ansatte) som rapporterer om svakest oppdragsmengde seks måneder fremover. 9

10 Figur 10. Oppdragsmengde seks måneder fremover, etter landsdel Andel svarbedrifter Antall svarbedrifter: 680 Medlemsundersøkelsen viser at i samtlige landsdeler er det flere bedrifter som beskriver oppdragsmengden som «god» enn «lav». Bedriftene på Østlandet er særlig positive til egen oppdragsmengde seks måneder frem i tid 71 prosent av svarbedriftene beskriver oppdragsmengden som god. Andelen bedrifter som rapporterer om god oppdragsmengde er lavest på Vestlandet, med 54 prosent av svarbedriftene. Figur 11. Har bedriften ledig kapasitet til å påta seg nye oppdrag de neste tre månedene? Andel svarbedrifter Antall svarbedrifter: 748 (i 2015) og 776 (i 2016) Det er færre bedrifter som oppgir at de har ledig kapasitet i undersøkelsen som ble gjennomført i november/desember enn på samme tidspunkt i prosent av bedriftene oppgir i 2016 å ha ledig kapasitet til nye oppdrag tre måneder frem i tid, mot 76 prosent i Svarene viser at det er betydelig fleksibilitet blant MEF-bedriftene. 10

11 Figur 12. Ledig kapasitet til å påta seg nye oppdrag de neste tre månedene, etter landsdel Andel svarbedrifter med ledig kapasitet Antall svarbedrifter: 736 Andelen MEF-bedrifter som i medlemsundersøkelsen svarer at de har ledig kapasitet til å påta seg nye oppdrag er størst på Sørlandet, hvor 81 prosent av svarbedriftene oppgir å ha ledig kapasitet. Den laveste andelen finner vi på Østlandet; 71 prosent av svarbedriftene svarer at de har ledig kapasitet. Tabell 3. Bruken av innleie av arbeidskraft blant MEF-bedriftene i 2016 Antall bedrifter Andel bedrifter Andel bedrifter som oppgir å ha benyttet innleie % Andel bedrifter som ikke har benyttet innleie % Sum % 72 prosent av svarbedriftene oppgir at de har benyttet innleie av arbeidskraft i En nærmere analyse av tallene viser, ikke overraskende, at andelen bedrifter som benytter seg av innleie øker med bedriftsstørrelsen 90 prosent av bedriftene med 50 eller flere ansatte oppgir at det har benyttet innleie i Av bedriftene med 1-9 ansatte svarer 68 prosent av bedriftene at de har benyttet innleie av arbeidskraft. Figur 13. Hvor har bedriftene hentet sin innleide arbeidskraft fra i 2016? Andel svarbedrifter Antall svarbedrifter: 531 Det store flertallet av bedriftene som har benyttet innleie 83 prosent oppgir at de har leid inn arbeidskraft fra andre bedrifter. Forklaringen til dette er at bedrifter som opplever en nedgang i oppdragsmengde foretrekker å leie ut egne ansatte, i stedet for å benytte permitteringer eller oppsigelser, for slik å kunne sikre at bedriften holder på kompetansen frem til oppdragsmengden tar seg opp igjen. 11

12 Status for inntak av lærlinger blant MEF-bedriftene Alle medlemmer av MEF er tilsluttet et opplæringskontor i regi av Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB). OKAB er representert i alle fylker, og har som hovedoppgave å bistå og følge opp bedriftene i gjennomføringen av lærlingenes læretid. Lærlingebedriftene tilknyttet OKAB kan vise til en formidabel utvikling når det gjelder lærlinger de siste årene. MEF signerte i 2011 en samfunnskontrakt for flere læreplasser med Kunnskapsdepartementet og øvrige parter i arbeidslivet. Ved siste opptelling i desember 2016 hadde OKAB løpende lærekontrakter, mot 925 kontrakter i 2011 en økning på 51 prosent. MEF signerte i mars 2016 ny samfunnskontrakt for flere læreplasser, hvor det overordnede målet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. I medlemsundersøkelsen som ble gjennomført i november/desember 2016 ble det stilt en rekke spørsmål om status for bedriftenes inntak av lærlinger. Tabell 3. Har din bedrift lærling/læringer pr. i dag? Antall bedrifter Andel, prosent Ja, bedriften har lærling/lærlingerer % Nei % Totalsum % Figur 14. Hva er hovedgrunnen til at din bedrift ikke har lærlinger pr. i dag? Antall svarbedrifter: 445 Av MEF-bedriftene som deltok i undersøkelsen oppga 42 prosent av bedriftene at de hadde lærling/ lærlinger på svartidspunktet. Blant bedriftene som ikke har lærlinger oppgir 28 prosent at grunnen til dette er at de ikke ønsker å øke antallet ansatte i bedriften, mens 18 prosent av svarbedriftene oppgir manglende oppdrag som hovedgrunn. I svarkategorien «annet» finner vi blant annet bedrifter som opererer innen arbeidsområder der det pr. i dag ikke er etablert en fagbrevordning. Dette gjelder blant annet bedrifter som arbeider med rørfornying, rørpressing, brønn- og energiborig m.m. 12

13 13

14 Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Tlf: