UTTALELSE FRA PARK OG VEI TIL PLAN 129K STAVANGER SENTRUM

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Bymiljø og utbygging Park og vei Kommuneplan Kristin Gustavsen Dato: Saksnummer: Journalnummer: Deres referanse: / /15 UTTALELSE FRA PARK OG VEI TIL PLAN 129K STAVANGER SENTRUM Under følger Park og veis merknader til forslag til kommunedelplan for Stavanger sentrum. Vi har fokusert på arealdelens temaer 8 og 9, 8. og 9. Forbedre tilgjengeligheten for gående, syklister, kollektiv- og næringstrafikk. Planinnhold og planbeskrivelse Etablere og sikre eksisterende byrom Generelt (prosess, arealregnskap byrom) Beskrivelsen av byrom i planen mangler temaet «nærhet». Avstand til parkene og møteplassene er avgjørende for i hvilken grad de blir brukt. Det er ikke godt nok å si at det er tilstrekkelig grønne arealer i sentrum sett i kvadratmeter uten å gjøre en vurdering av hvor de er plassert i forhold til der folk bor og andre målpunkt i sentrum. Dersom byrom er «usentrale» vil de ikke bli brukt. (Å ta med Bjergstedparken i arealregnskapet for sentrum blir nesten unaturlig ut fra denne diskusjonen, da det er lite sentrumsboliger i dette området.) Er det gjennomført arealregnskap med hensyn til hva som er tatt ut av/kommet inn av friområder? Vi savner dette. Vi antar at vi går i pluss pga. nye arealer i Holmenområdet, men det ville være nyttig å vise hvordan regnskapet ser ut sammenlignet med antall boliger i dag/i fremtiden. Netto grønt areal per bolig går sannsynligvis ned pga. at det legges til rette for flere nye boliger. Byparken, Torget og Kiellandshagen (A10) Park og vei fraråder utbygging i Kiellandshagen på det sterkest. Kiellandshagen er en del av byparken som har svært begrensede grønne arealer. Vi mener at kommuneplanprosessen er en god anledning til å forsterke byparkens stilling i sentrum, også ved å legge til rette for utvidelse. Utbygging i Kiellandshagen går i direkte konflikt med dette. Det bør etterstrebes å utvide byparken både mot Olav Vs gate og mot Jernbaneveien med mål om å få plass til større grøntarealer, og en promenade rundt hele Breiavannet som ikke er i konflikt med bussholdeplasser som i dag. Kiellandshagen skaper en god forbindelse mellom landskapsrommene Vågen og Breiavannet, og Kiellandshagen er en av de få plenene med sol i sentrum. Begrunnelsen Postadresse Telefon Postboks 8001, 4068 Stavanger postmottak.bmu@stavanger.kommune.no Besøksadresse Løkkeveien 99 Org.nr. NO

2 om oppstramming av Haakon VIIs gate mener vi oppfylles av eksisterende trerekke og steinmur på nordsiden av Kiellandshagen. Å ta ut store trær/parkområder i analysen av «vegger» og volumer som definerer rom i byen er feil. Holmen/Kjeringholmen (G4) Vi anbefaler en internasjonal arkitektkonkurranse som tar for seg hele Holmenområdet (A4- G4). Det må gjennomføres en egen prosess for hele arealet (både nord og sør for oljemuseet) som ser på solkvalitet, forhold til sjøen, bademuligheter osv. dersom det skal plasseres nye bygg her. Geoparken har siden åpningen i 2008, vært mye brukt av barn og unge. Den kan betegnes som en suksess, men ble ikke bygget som et varig tiltak. Derfor er det behov for å finne nye grep med sikte på en mer permanent løsning. En vitenpark i forbindelse med Oljemuseet vil være en slik mulighet. Dette vil gi en unik mulighet til å skape et permanent aktivitetsarena i sentrum for barn og unge. En vitenpark her vil være bra for byen og for Oljemuseet. En vitenpark vil gi mulighet for opplevelse og aktivitet samtidig som det gir kunnskap og læring gjennom involvering. Sett i sammenheng med Oljemuseet, kan fokus for eksempel være energi og klima. Plassen øst for oljemuseet bør derfor i sin helhet disponeres til dette formålet. Det ville være et godt grep å legge parken med et nes ut i sjøen. Å legge til rette for bading i sentrum er en flott kvalitet, og et badeanlegg kan fungere i den nordre delen av G4 der det er best solforhold. I tillegg til strand bør det vurderes sjøbad tilsvarende flere prosjekter vi kan se i København, eksempelvis havnebadet Islands brygge. Dersom havnefronten i dette området skal brukes til oppankring for cruiseskip, må bredden på promenaden langs sjø økes slik at det er plass til terrorgjerder. Dette vil avskjære brukernes kontakt med sjøen, og oppleves svært negativt. De sikkerhetsmessige aspektene i forhold til boliger må avklares. Vestre havn (G8) Den planlagte parken må sikres direkte kontakt med sjøen. Dette er i konflikt med planlagt havneaktivitet dersom dette fører til krav om terrorgjerder. Det bør legges til rette for adkomst helt ned til vannet via trappeløsning. Jorenholmen (A3) Siktaksen gjennom Klubbgata fortjener et annet målpunkt enn et parkeringsanlegg. Det optimale hadde vært å ha en park her. Koblinga mellom byparken og parken ved sjøen hadde blitt et svært sterkt og tydelig grep, og ville gjøre synligheten av det grønne i sentrum mye tydeligere. Vi viser også til fagnotat fra Transportplan som foreslår dagens parkering på Jorenholmen erstattet i andre parkeringsarealer. Tårngalleriet (A5) og forholdet til Valberget Ved utbygging av arealet sørvest for Valberget, A5, må åpenheten fra Valberget til Vågen bevares. Videre må synligheten til Valberget og Valbergtårnet fra byen ivaretas. Dersom Tårngalleriet (A5) bygges ut i høyden vil Valbergtårnet forsvinne bak et høyt bygg sett fra sør og vest, og et av byens viktigste landemerker vil bli skjult fra store deler av byen. Side 2 av 6

3 Stavanger Stasjon (E5) Arealet mellom Breiavannet og E5 burde optimalt utvikles til et vrimleområde med god tilknytning til byparken. Madlaveien/E39/Tjodolfsgate (E2) I arealet E2 bygges det fordrøyningsmagasin både under og over bakken (dam) som en del av Ryfast-prosjektet. Arealet vil framstå som en grønn lomme, og er et verdifullt areal for den grønne, sammenhengende forbindelsen fra sentrum til Vålandsskogen og Mosvannet. Forbedre tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister, kollektivtransport Grønne forbindelser Temakart nr. 2 fremstiller en lite sammenhengende struktur, og dette må forbedres og gjenspeiles i planen. Alle turveier/turdrag som er vist på temakartet er heller ikke overført til selve plankartet. Definering av grønne forbindelser mangler til Østre bydel og til Paradis, og dette må inn (se vedlegg 1 for plassering av forbindelsene. Forbindelsen vi har vist i Paradis er kun prinsipiell, forbindelsen i Østre bydel er tatt fra kommuneplanen). Det må legges inn turvei/turdrag i alle aksene ut fra den sentrale delen av sentrum. Det kan tas utgangspunkt i grønne spaserdrag som er vist i kommuneplanen. Det bør legges opp til grønne lommer langs nye turdrag for å forsterke de grønne sammenhengene i byen. Blå promenade og nye forbindelser langs sjøen Forbindelsene i vestre havn som er vist mellom bygg (A7) må ha siktlinjer på tvers av Vågen. Gangnett Forbindelsen gjennom Romsøebygget fra Haakon VIIs gate til Ankertorget mangler. Denne er regulert og må opprettholdes (se rød linje på illustrasjonen under). Det er også beskrevet i planen at forbindelser fra Vågen til Løkkeveien er et viktig element for å styrke Løkkeveien som en del av sentrum. Planen bør vise prinsipper for hvor disse forbindelsene bør plasseres. På illustrasjonen under er det vist to linjer som kan være aktuelle. Den sørlige er eksisterende, med to trappeanlegg. Den nordlige er ikke gjennomgående i dag, men må føres gjennom eiendommen der Straensenteret ligger i dag. Det er store terrengforskjeller her, og en døgnåpen løsning vil kreve et spenstig grep. Side 3 av 6

4 Illustrasjonen over viser gangforbindelse gjennom Romsøbygget, og to forbindelser fra Vågen til Løkkeveien. Hovedsykkelruter Plankartet må vise et fullstendig og sammenhengende hovednett for sykkel. Det framtidige hovednettet for sykkel skal tilfredstille samme krav til standard når det gjelder tilrettelegging og vedlikehold som dagens hovedsykkelruter. Vi har følgende merknader/endringer: (se vedlegg 2 med kart som illustrerer ruteendringer) 1. Det må legges inn en hovednettforbindelse for sykkel langs med jernbanens østlige side, mellom Strømsbrua og Lagård gravlund. Fra gravlunden og videre nordover bør forbindelsen fortsette langs jernbanesporet helt inn til jernbanestasjonen, som vist i forslaget til ny kommuneplan for Stavanger Her bør den legges videre i den eksisterende tunnelen fram til Rosenkildetorget. 2. Det bør være en hovednettforbindelse for sykkel fra Arkitekt Eckhoffs gate i Muségata, via Olav Vs gate og fram til Haakon VIIs gate. Fra denne bør det være en hovednettforbindelse via Jernbaneveien østover til Kongsgata. 3. I stedet for å la det gå en hovednettforbindelse fra St. Olavs gate, via Kannikbakken og Knud Holms gate, mener vi det vil være en bedre løsning at en hovednettforbindelse fortsetter nordover fra St. Olavs gate og ledes langs Olav Kyrres gate fram til Løvdahls gate, inn på Løkkeveien og videre på Tanke Svilands gate nordvestover. Forbindelsen fra St. Olavs gate og nordover til Olav Kyrres gate kan for eksempel legges i bro over Arne Rettedals gate eller ledes vestover mot Folken og et kort stykke via Løkkeveien. 4. Det bør legges inn hovednettforbindelser mellom Lars Hertervigs Plass og Borgermester Middelthons gate, i Christen Tranes gate mellom Rosenberggata og Borgermester Middelthons gate, samt i Lars Hertervigs gate mellom Tidegeilen og Side 4 av 6

5 Kleivatrappene. Rosenberggata kan sløyfes som en del av det framtidige hovednettet for sykkel. 5. Ny bro mellom Strandkaien og Skagenkaien må ha status som hovednettforbindelse for sykkel, og opparbeides ut i fra dette. I tillegg må det være en hovednettforbindelse mellom Skagenkaien og Kjerringholmen (Norsk Oljemuseum). 6. Planen viser ingen god kobling videre østover fra der foreslått hovedrute i Verksalmenningen ender i krysset ved Verven. Det bør reguleres inn en hovednettforbindelse for sykkel i Haugesundsgata, mellom Verven og Hesbygata, og om nødvendig planlegges for en utvidelse av kulverten. 7. Planleggerne må ta inn over seg at samleveier vil få økt biltrafikk i tida som kommer. Dette gjelder spesielt med tanke på Bergelandsgata når Klubbgata og Kongsgata blir forbeholdt kollektivtrafikk. 8. Kommunedelplanen skal tilstrebe universell utforming langs planens gangnett og planens sykkelnett. Eksisterende brostein kan eksempelvis byttes ut med brostein som er rettskjært og varmebehandlet på deler av gater hvor dette er aktuelt for å oppnå universell utforming. 9. Kommunedelplanen for sentrum må inkludere en oversikt over og plassering av offentlig tilgjengelige sykkelparkeringsplasser. Planbestemmelser Bestemmelsene for grønnstruktur framstår svært tynne, og må utvides for å sikre god kvalitet. Bestemmelsene må inneholde krav til kvalitet og sammenhengende forbindelser i grønnstrukturen, krav til bredde på promenader og krav om tilgjengelighet til sjøen (trinn). Overordnet plan for sjøpromenaden i Urban sjøfront kan brukes som referanse. Videre må det tas med krav til bruk av trær i bygater. Eksempel på beskrivelse av grønne spaserdrag (tatt fra Park og veis uttalelse til forslag til kommuneplan for Stavanger ): I de grønne spaserdragene skal de myke trafikantene prioriteres, og det estetiske og opplevelsesmessige aspektet vektlegges. Utforming av de enkelte spaserdrag skal tilpasses de stedlige forhold. Det grønne spaserdraget skal ha høy kvalitet i utforming og materialbruk, og det offentlige gaterommet skal ha innslag av trær. Det bør også vurderes å legge til rette for opphold. Det er nevnt i KU s. 40 at det foreslås en plan for programmering av de grønne områdene i planen i bestemmelsene, men dette finner vi ikke igjen i bestemmelsene. Med hilsen Torgeir Esig Sørensen park- og veisjef Ingjerd Bratterud seksjonsleder plan- og prosjekt Side 5 av 6

6 Hilde Blokkum saksbehandler Vedlegg: 1. Temakart nr. 2 Grøntstruktur med endringer 2. Temakart nr. 3 Hovedrute sykkel med endringer Kopi til: Kommuneplan - Ole Martin Lund Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 6 av 6