Innspill til høring av kommunedelplan for Stavanger sentrum

Transkript

1 Bymiljø og utbygging Park og vei Tor Brynjar Welander Kommuneplan Dato: Postboks 8001 Saksnummer: 16/ STAVANGER Deres ref.: Innspill til høring av kommunedelplan for Stavanger sentrum Under følger Park og veis innspill til Kommunedelplan for Stavanger sentrum. Innspillene tar først for seg overordnede tema for byrom og grønnstruktur samt tilgjengelighet for gående og syklende, for så å omhandle bestemmelsesområdene A-E og konsekvensutredningen. Byrom og grønnstruktur Kvalitet på uteareal/lekeareal Bestemmelse om uteoppholdsareal ( 1.10) åpner for at felles/offentlig uteoppholdsareal i utbyggingsprosjekter kan løses på tak. Det er viktig at områder som skal være offentlige blir offentlig tilgjengelige. Det må ikke være rom for feil tolking av denne bestemmelsen. For at et areal skal overtas av kommunen (bli offentlig) må det være av en viss størrelse. Dette må avklares på reguleringsplannivå. Det er noe uklart om kravet til sandlek (som opprettholdes som i kommuneplanen) skal dekkes gjennom de 16 m 2 uteoppholdsareal per boenhet. Den kan ikke dekkes gjennom G- områdene som er definert som kvartalslek. Videre åpner bestemmelsen for at deler av kravet om arealer til uteopphold kan dekkes gjennom opparbeidelse av nærliggende offentlige byrom eller bidrag til dette. Dette må avklares med grunneier av det aktuelle offentlige arealet, og avklares i reguleringsplan. Byromsstrategien som Park og vei arbeider med med kan brukes som hjelp til programmering av slike oppgraderinger. Det bør opprettes et sentrumsfond for tiltak for oppgradering av offentlige byrom som en følge av denne bestemmelsen. Fondet skal administreres av kommunen, og midlene skal brukes der det er behov dersom det ikke er anlegg direkte tilknyttet det gjeldende utbyggingsprosjektet som er aktuelt å oppgradere. Målet er at alle utbyggingsprosjekter skal bidra i like stor grad til utviklingen av byrommene. Kvartalslek er et definert begrep i kommuneplanen, med krav til minimumsstørrelse og innhold. Det gir feil signaler å bruke dette begrepet, og en undergraver begrepet slik det brukes/gjelder for resten av kommunen. Videre signaliserer en at dette er byrom som i Postadresse Telefon: Postboks 8001, 4068 STAVANGER postmottak.bmu@stavanger.kommune.no Besøksadresse Løkkeveien 99 Org.nr:

2 hovedsak skal være tilpasset barn, og det er ikke ønskelig. Byrommene skal være nabolagspark/nærpark for beboerne rundt, og vil være viktige møtesteder for alle generasjoner. Sidestilt/underordnet skal nabolagsparken ha lekefunksjoner for eldre barn (funksjoner som ikke blir oppfylt på sandlekeplassene som er tilpasset yngre barn). Overordnede grønne linjer Temakart grønnstruktur og hensynssone H_540 viser de grønne linjene. Linja fra Paradis er mer prinsipiell enn de andre, og hensynssona for denne linja bør utvides slik at en har en større fleksibilitet i plassering av denne. Det er vist grønne linjer rundt hele Breiavannet, og som en del av bestemmelser og retningslinjer for samferdsel og teknisk infrastruktur er det sagt at en ved regulering av Olav V s gate og Jernbaneveien skal ta med seg arealet i hele bredden fra Breiavannet til bygningsfasadene. Dette er gjort for å kunne utrede mulighetene for en bedre promenade rundt hele Breiavannet. Vi har får grønne byrom i sentrum i dag, og Byparken er kanskje det viktigste, både på grunn av plassering og historie. Å få en sammenhengende promenade rundt hele vannet (der det ikke er konflikter med kollektivstoppesteder slik det er i dag) vil styrke Byparken vesentlig, og er et tiltak som bør prioriteres. Videre er det også vist en grønn linje gjennom Klubbgata. Et viktig element for å styrke dette byrommet sin kvalitet er en utredning for åpning av Skolebekken, som i dag går i rør fra Breiavannet til sjøen. (Bekken henger også sammen med Kannikbekken og Mosvannet.) Åpne vannspeil i byen er element som både gir gode opplevelser og trivsel, og samtidig kan de ha stor verdi for naturmangfoldet. Park og veis arbeid med byromsstrategi vil videreføre arbeidet med de grønne linjene, og konkretiserer funksjonen og innholdet de skal ha, se eget tema Byromsstrategi under. Naturen i byen/naturmangfold Grønnstrukturen skal ivareta de økologiske funksjonene i byen, ved å bidra til variasjon og leveområder for planter og dyr, og temaet naturmangfold/natur i byen bør styrkes i planbeskrivelsen og i bestemmelser/retningslinjer. Det er ikke angitt egne bestemmelser for naturmangfold i planen. Dvs. at bestemmelser/retningslinjer i kommuneplanen også gjelder for sentrum (ref. blant annet kommuneplanens retningslinje punkt 4 «Naturmangfold bør ivaretas, og det bør legges stor vekt på å sikre grunnlag for naturmangfoldet»). Park og vei mener at siden en i sentrum har andre forutsetninger og utfordringer enn det en har i resten av byen pga. tetthet og mangel på grønne områder, må en ta sterkere grep for å ivareta og sikre naturmangfoldet. For å gjøre dette må det tilføres flere grønne og blå områder og elementer (vann er også et viktig leveområde og bidrar til naturmangfoldet). Planen legger opp til flere nye grønne områder (f.eks. på Holmen), sier at det skal være lokal overvannshåndtering, og viser hensynssone for grønnstruktur, landskap, natur- og kulturmiljø (retningslinje 3.3) hvor ordlyden er at det «bør gjøres vurderinger og tiltak for å styrke kvaliteten på de grønne sammenhengene i byen. Det bør legges opp til flere grønne rom og oppholdssoner, og etableres trær i gateløp.» Dette er gode grep, men for å styrke naturmangfoldet i byen, både for å oppnå bedre folkehelse og en mer attraktiv by, men også for naturmangfoldets verdi i seg selv, bør en være mer ambisiøs, og ta tydeligere grep for å sikre mer naturmangfold i den allerede utbygde byen. Saksnummer: 16/ side 2 av 12

3 København har en egen strategi for bynatur, som blant annet sier følgende: «Byens grønne og blå områder skaber ro og balance i byen. Men i en by, der vokser, bliver det sværere at finne plads til flere store grønne områder. Vi skal derfor flette naturen ind i byen, hver gang vi har mulighed for det, så vi får mange flere små pletter af levende grønt og blåt». Gamle biotoptyper (leveområder for arter) i byen er viktige å ta vare på. I urbane strøk gjelder dette særlig gamle trær. Gamle trær er sjeldne, og det er flere av disse i parkene, gravlundene og langs gatene i sentrum. Disse må bevares i størst mulig grad. Det bør gjøres en registrering av kvaliteten på trærne i sentrum, og lages en plan for hvilke som bør bevares, og de bør reguleres til bevaring. Park og vei har på sitt program å lage en forvaltningsplan for bytrær, i dette arbeidet vil det inngå en registrering og kvalitetsvurdering/verdisetting. Parallelt med dette arbeidet bør det lages en strategisk treplan for å plante mer trær i byen, både gjennom å sette av areal i prosjekter for nye bygg, og i prosjekter for kommunikasjonsårer. Som eksempel vises det til Oslo kommunes kommuneplan (2015) der det er egne bestemmelser for hvordan en kan sikre flere trær i byen, se under. Tilsvarende bestemmelser bør inn i kommunedelplanen for sentrum. Utvalgte bestemmelser/retningslinjer for trær i Oslo: Ved regulering skal verdifull vegetasjon og trær sikres. I byggesonen skal større trær søkes bevart. Større trær defineres som trær med stammeomkrets over 100 centimeter, målt 1 meter over terreng. Det bør ikke gjennomføres tiltak som skader større trærs røtter og krone eller reduserer trærnes vekstvilkår (foruten felling av døde eller dokumentert syke trær). Langs viktige kommunikasjonsårer angitt på temakartet (T7), skal tiltak plasseres og utformes slik at eksisterende alleer, trerekker og store enkelttrær kan bevares. Langs strekninger hvor det i dag ikke er trær skal det ved større tiltak, så langt det er mulig, plantes trær i allé, trerekker, grupper eller enkeltvis. Det forutsettes at viktige bevaringshensyn samtidig ivaretas. Ved planting av trær langs viktige kommunikasjonsårer skal treplantingsprinsipp og artsvalg vurderes og begrunnes ut fra landskaps-, byrom- og kulturmiljøhensyn. Avsnittet Naturen i byen side 116 og Naturmangfold i parker side 119 i planbeskrivelsen omhandler samme tema og bør slås sammen. Det må legges til planbeskrivelsen at også Bjergstedparken og Lagård gravlund (med mange rødlistearter) er viktige områder med rikt naturmangfold (ref. side 119). Dersom nye tiltak eller planer kan ha konsekvenser for naturmangfoldet, skal det lages en vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 i hvert enkelt tilfelle. Siktlinjer Park og vei har vurdert siktlinjene som vist i temakart siktlinjer og -soner, og foreslår flere andre som også er viktige. Disse er ikke knyttet til viktige elementer i byen på samme måte som de som viser på temakartet, men de er likevel å betrakte som overordnede. Se vedlegg 1. Byromsstrategi Park og vei har igangsatt prosjektet bykatalog/byromsstrategi for Stavanger sentrum. Byromsstrategien tar utgangspunkt i målene i sentrumsplanen, og hovedmål for strategien er å få en overordnet ramme for byens uterom som er førende for videre utvikling. Strategien skal være utgangspunkt for planlegging av framtidige tiltak, samt for å stille krav Saksnummer: 16/ side 3 av 12

4 til utbyggingsprosjekter i sentrum. Gjeldende bykatalog ble utarbeidet i forbindelse med forrige kommunedelplan for sentrum, og trenger en oppdatering. Nye anlegg må inn, og nye standarder på plass. Hensikten er å få frem behov for fornyelse og ny opparbeidelse av offentlige gater, plasser og parkrom i sentrum, med prosjektoversikt. Tilgjengelighet for gående og syklister Gange Temakart gangnett bør også omfatte hovedgangforbindelse langs Kannikkbekken, på nordsiden av det gamle sykehuset, se illustrasjon under der ny forbindelse er vist med prikket linje. Hovedganglinja fra Paradis i sør nordover mot sentrum er ennå ikke løst og fremstår mer prinsipiell enn de andre, og bør derfor vises med annen linjetype. Den bør også vises nordover forbi Lagård gravlund. Slik den vises nå ender den opp på Paradisbrua over gravlunden, og det er hverken realistisk eller ønskelig. Se for øvrig kommentar under, for område E. Blå promenade er vist med egen linjefarge i temakartet. Den bør vises med samme farge som resten av hovedgangnettet. Og det må vises gangnett langs sjøen i nye utbyggingsområder, særlig i Holmenområdet. Blå promenade er ikke ment å være en effektiv forbindelse, men heller en opplevelsesforbindelse. Prinsippet er at den går langs havnekanten. Gangnett i Badedammen har manglende lenker som bør sys sammen. Dette kan evt. vises som et prinsipp, tilsvarende linja gjennom Paradis (som nevnt over). Det bør legges inn en ny forbindelse fra Nytorget Hospitalsgata Laugmannsgata, og denne bør vurderes å få status som gågate. Når Klubbgata blir kollektivgate vil dette også få konsekvenser for trafikken i Hospitalsgata, og innkjøringa til parkeringshuset i Hospitalsgata bør stenges. Da får en muligheter til å etablere en forbindelse med stor bredde og høy kvalitet, og slik binde Nytorget bedre sammen med sentrumshalvøya. Dette kan også bli en god forbindelse for sykkel. Se illustrasjon under der ny forbindelse er vist med prikket linje. Saksnummer: 16/ side 4 av 12

5 Sykkel Sykkelnettet som vist i temakart og plankart er et godt grunnlag for styrking av gode sykkelforbindelser i byen, og vi er enig i plassering av traseene. Sykkelnettet er delt inn i fem kategorier. De ulike kategoriene sykkelveier er beskrevet i Hovednettet som vist inneholder mange systemskifter. Park og vei stiller seg tvilende til at inndelinga er gjennomarbeidet nok, og mener at det ikke er nødvendig å gå så detaljert til verks på dette plannivået. Diskusjonen om type løsning bør komme på reguleringsplannivå, mens bestemmelsene i KDP bør angi at løsning for sykkel i størst mulig grad skal unngå systemskifter, og at en må ta hensyn til gatemiljøet sykkelveien går gjennom. Det er viktigere å definere sykkelsammenhengen enn hvordan det løses fysisk. Det vil si at temakartet bør vise sykkelnettet kun med èn farge, og at beskrivelsen av de ulike type traseer i bestemmelse bør utgå. Der sykkel går parallelt med kollektivtrasé er det svært viktig å sikre sykkeltraseen. Slik bestemmelsene lyder for Kongsgata/Klubbgata (sykkeltrasé i spesielt gatemiljø/plasser), synes ikke dette tilstrekkelig ivaretatt. Vi mener også at diskusjonen for sykkelløsning over Domkirkeplassen ikke er kommet langt nok til at en kan angi type løsning i bestemmelsene i kommunedelplanen. Sykkelbroa over Lagård gravlund er en god løsning, men det bør vises snitt som viser høyden på denne over gravlunden (vi har skissert dette, og ser at brua vil ligge ca. 12 meter over gravlunden, se illustrasjon under). Brua vil ligge svært høyt over terreng, og dette, sammen med hvilken konsekvens tiltaket vil ha for gravlunden bør illustreres og vurderes som en del av konsekvensutredningen. Det bør legges inn et tillegg til bestemmelse om sykkelparkering på sentrumshalvøya. Temakartet viser større, offentlige sykkelparkeringsplasser rundt sentrumshalvøya, mens Park og veis erfaringer med sykkelparkering i sykkelprosjektet viser at mange gjerne vil sykle helt fram til målpunktet. Ved nye byggeprosjekter i sentrum bør det settes av tilstrekkelig areal på gateplan til sykkelparkering. Ved stenging av Breigata for biltrafikk bør det etableres sykkelparkering i gata. Saksnummer: 16/ side 5 av 12

6 Kommentar til bestemmelser og planens innhold delt inn etter område (A-E) Område A Havnefronten Holmen Park og veis vurdering av utbygginga på Holmen tar for seg påvirkninga en utbygging vil ha på landskapsbildet og opplevelsen en får med møtet med byen, samt kvaliteten på rommene mellom husene. Det er ikke gjort en vurdering av om det bør bygges ut her eller ikke. En utbygging som foreslått vil kunne få store konsekvenser for hvordan landskapet oppleves fra sjøen siden en legger opp til at det kan bygges store og høye kvartaler. I illustrasjonene til planen framstår skalaen for stor, og den stive havnefronten oppleves som et fremmedelement. Ved en eventuell utbygging i området må en justere ned skalaen på kvartalene slik at en tar mer hensyn til det historiske bygningsmiljøet, samt får muligheter for byrom med bedre solforhold. Dette vil endre karakteren på møtet med Stavanger by. I konsekvensvurderinga for Holmen vurderes konsekvensen av utbygginga som positiv for temaet bylandskap. Vurderinga framstår som lite helhetlig, og konklusjonen om at konsekvensen er positiv er basert på feil grunnlag, siden det ikke er vurdert konsekvenser for opplevelsen av den historiske havnefronten sett fra sjøen. De nye havnelinjene som planen viser dikterer bylandskapet, og det bør diskuteres andre grep der en legger til rette for at større skip legger til lenger unna sentrum, og heller har et tilbud med mindre båter for å frakte cruiseturistene inn til sentrum. Slik vil en få et nærere og mer intimt møte med den historiske havnebyen Stavanger. Slik planen framstår kan det virke som at cruisetrafikken styrer utforminga av byen. Er dette et rett valg? Bygg ved Oljemuseet (A4c) vil ødelegge sikt og åpenhet mot eksisterende historisk bystruktur. Denne konsekvensen, sammen med at utbygging her vil bryte en mulig sammenheng mellom G-områdene gjør at vi mener dette byggeområdet må utgå. Å anlegge en større park ved sjøen (G4) er et svært godt grep i planen. Her vil det være gode muligheter for å få et nytt «sted» i sentrum, hvor en har mulighet til å komme ned til sjøen, og bruke sjøen. Dette er en type opplevelse vi knapt har i sentrum i dag. Vi er derimot kritiske til bruken av begrepet bystrand (sandstrand), da dette kommunisere en kvalitet som det er stor mulighet for at det ikke er mulig (eller ønskelig) å gjennomføre i sentrum. En strand krever mye areal for å fungere (pga. dybden på sjøen i området), og den vil kun være attraktiv i korte perioder i løpet av året. I tillegg er det usikkerhet rundt hvor mye strømninger det er i området. Det vil være bedre å bruke forbilder som f.eks. Jomfru Ane-parken og Aalborg havnebad i Aalborg, som er et parkareal med flotte områder for opphold og aktivitet, med tilhørende badeanlegg som «flyter» i sjøen. Se bilder under fra dette området. Det må være en målsetning at parken kan gi tilbud til opphold og aktivitet store deler av året. Det må gjennomføres en egen utredning som en del av områdereguleringen for området, der en ser på mulighetene for bading, gjennom vurdering av vannkvalitet, strømninger, båttrafikk, driftskonsekvenser osv. Saksnummer: 16/ side 6 av 12

7 Jomfru Ane-parken i bakgrunnen, havnebadet i forgrunnen. Foto: Park og vei Havnebadet. Foto: Park og vei Saksnummer: 16/ side 7 av 12

8 Jomfru Ane-parken, med havna i bakgrunnen. Foto: Park og vei Område G5 bør også omfatte resten av Holmenparken/parkeringsplassen som er regulert til park i plan Slik plankartet fremstår kan det tolkes dit at arealet som er regulert til park i plan 2222 (P1) nå er omdisponert til formål bebyggelse og anlegg. Videre bør det ses mer detaljert på avgrensing av G5 mot sør. Det er angitt bestemmelser for at ISPS-gjerdene skal fjernes i perioder når det ikke ligger båter til kai langs områder for kombinert samferdsel. Det må sikres at det også er en åpen forbindelse langs sjøen i Holmenområdet selv når gjerdene er oppe. Østre havn Siktlinje fra Klubbgata til sjøen er vist på temakart siktlinjer og soner. Det er også sagt i bestemmelsene at siktlinje fra Klubbgata skal sikres gjennom A3a og A3b, men på plankartet er det vist byggeområde på tvers av siktlinja. I situasjonsplaner og 3D-modell er heller ikke siktlinja gjennomgående fra gata til sjøen. Dette gir en usikkerhet, og bør sikres/synliggjøres bedre. Kvaliteten på den østlige delen av G1 (ved Bekhuskaien) vil på grunn av skygge fra utbygging i A1b bli mindre god, og det vil ikke bli et godt område for opphold. Det vil være en vesentlig bedre løsning å etablere G-område på vestsiden av A1a, der en vil ha vesentlig bedre solforhold. Det samme gjelder for vestsiden av A3a (Jorenholmen). Disse arealene er vist som åpne arealer i situasjonsplanen for Østre Havn, se markering på utsnitt under (ref. figur 36 i planbeskrivelsen), men denne løsningen er betinget av de enkelte prosjektene. Områdene bør vises som G-områder i plankartet. Saksnummer: 16/ side 8 av 12

9 Tårngalleriet, A5 Det er foreslått to alternative bestemmelser for arealet A5, Tårngalleriet. Park og vei meiner bestemmelsen tilsvarende den i plan 2222 bør stå. Vestre havn I Vestre havn blir kaifronten ytterligere bygd igjen. I forrige høring var G-området (G8) større. Det argumenteres med at avstanden mellom Vågen og konserthuset vil oppleves kortere gjennom å bygge på eksisterende bygg med byggeområde A7b. Vi er ikke enig i denne argumentasjonen. Det oppleves ikke som en god kvalitet å gå på innsiden av eksisterende bygg (Skur 6) på grunn av korridorfølelsen en får med høy bebyggelse/fjellvegg på begge sider. Ved å bygge ut A7b vil en forlenge dette rommet. Dersom åpning for utbygging her beholdes i planen må det sikres en offentlig forbindelse på utsiden av byggene, mellom sone for kombinert samferdsel og sentrumsformålet. Denne må være åpen til alle tider, dvs. at ISPS-gjerdene må stå lenger ut en de gjør i dag (for eksempel slik situasjonen er ved den gamle utenriksterminalen i dag). Det optimale vil være å både beholde G8 med den utstrekninga området hadde i forrige høring, og samtidig ha en åpen forbindelse mellom Skur 6 og sjøen. En park vil aktivisere strekket mellom Vågen og konserthuset i minst like stor grad som en bygningsfasade, selv om fasaden på nytt bygg er mer aktiv enn fasaden på dagens bygg. Område B Løkkeveien og Kannik Det foreslås nye høyhus i Kannik. Det nordlige, Knud Holms gate 8, vil føre til at det blir mer skygge på grøntområdet G23 enn det er i dag (vinter/vår) slik bygget er utformet i sol/skyggeanalysen. Ved utbygging innenfor B10a må det sikres at solforholdene på G23 ikke blir dårligere enn de er i dag. G28 har gode forutsetninger for å bli et godt byrom, med gode solforhold. Det må sikres at G28 blir gjennomført gjennom rekkefølgekrav til B-området. Dette er ikke sikret i tabell for rekkefølgekrav grønnstruktur i bestemmelsene (ref. 1.8). Område C Bergelandsgata, Nytorget og Klubbgata med omgivelser G17 oppfyller ikke krav til sol/skygge for lekeplasser som angitt i kommunedelplanen, dvs. minimum 50% sol kl. 15 ved vårjevndøgn (21.mars) og kl. 18 ved midtsommer (21.juni). Arealet har sol ved midtsommer, men ikke på våren. I tillegg er den bratt, og det vil være utfordrende å legge til rette for opphold her. Dette er ikke optimale forhold for etablering av denne typen byrom, men det er utfordrende å finne gode arealer til lek og opphold i dette området, og området bør likevel ha formål grønnstruktur og tilrettelegges for opphold og lek. Saksnummer: 16/ side 9 av 12

10 For Klubbgata kreves det reguleringsplan fra vegg til vegg for å sikre helhetlig løsning, og det stilles krav om at åpning av Skolebekken skal utredes i planarbeidet. Reguleringsplanen må omfatte torgarealene som ligger på vestsida av Klubbgata, og også Hospitalsgata, både mot vest og øst. Ved at Klubbgata blir omlagt til kollektivgate med prioritering av gående og syklende vil en også måtte omlegge biltrafikken som i dag går i Hospitalsgata, og det vil være naturlig å stenge innkjøringa til parkeringskjelleren i Hospitalsgata. Dette vil gi et mer fleksibelt byrom, og får gode muligheter til å forsterke forbindelsen mellom Nytorget og sentrumshalvøya (til Laugmannsgata). Område D Stavanger øst Det er en kjent problemstilling at det er et brudd i forbindelsen mellom Stavanger øst mot sentrum. Ved områdene D9/D10, under bybrua kan dette løses gjennom å legge et grønt lokk over området, som en forlengelse av eksisterende kulvert, se illustrasjoner i vedlegg 2. Ved et slikt grep kan en oppnå bedre stigning over Haugesundsgata (dagens bro er relativt bratt), samt en vesentlig bedre og mer logisk forbindelse mellom sentrum og østre del av byen. For å kunne gjennomføre dette bør arealet disponeres som grønnstruktur. Område E Madlaveien, Lagårdsveien, Stavanger stasjon og Paradis Gamle Stavanger sykehus og MUST Det er et godt grep å disponere arealet rundt gamle Stavanger sykehus og MUST til grønnstruktur. Dette sikrer viktige grønne arealer i byen. Plasseringen av området er med på å styrke den grønne linja fra Mosvannet, og det bør arbeides med å styrke sammenhengen mellom parken rundt det gamle sykehuset og forbindelsen som går langs Kannikbekken mot sentrum. Stavanger stasjon Utbyggingen av stasjonsområdet kan få store konsekvenser for landskapsdraget («dalen») Hillevågsvannet - Breiavannet - Vågen. Dette draget er i dag delvis strupet av Byterminalen og Jernbanelokket, men en har muligheter for å reversere dette negative grepet gjennom en ny utbygging. Landskapsformen er beskrevet i Stedsanalyse for Stavanger sentrum, som var vedlegg til Kommunedelplan for Stavanger sentrum G10 er et viktig byrom, og det er viktig at rommets funksjon og kvaliteter som beskrevet i planen blir ivaretatt gjennom planene for stasjonsområdet selv om form/plassering endres. Det er også viktig å sikre muligheten for en forbindelse gjennom området fra Paradis mot sentrum. Paradis Grøntdraget langs Hillevågsvannet fremstår svært smalt, og kan bli veldig skyggefullt ved utbygging av E17. Strekningen er i dag solrik og lun og det er et stort potensiale for å kunne utvikle gode uterom langs sjøen. Det må sikres at det etableres gløtt/avtrapping el.l. for å få gode solforhold i grønnstrukturen. Forbindelse fra Paradis til sentrum Som kommentert under tema gange over er ikke forbindelsen fra Paradis til sentrum løst. Det sies i planbeskrivelsen at ««områdereguleringen skal fastlegge konkrete løsninger og kommunedelplanen avklarer valg av en slik forbindelsesakse som hovedgrep i området». Som et alternativ til løsning har vi gjennomført et studie med å legge lokk over jernbanen langs vestsiden av Lagård gravlund. Denne løsningen vil gi en god forbindelse fra sør, på østsiden av jernbanen, som en forlengelse av grønnstrukturlinja som går langs Hillevågsvannet, og vil ende opp i Kongsgata ved rundkjøringa Kongsgata/Lagårdsveien/Teatergata. Forbindelsen kan gå videre nordover langs Saksnummer: 16/ side 10 av 12

11 Kongsgata til Breiavannet, eller på sikt gjennom stasjonsområdet, E5. Løsningen er illustrert i vedlegg 3. Som kommentert under «Overordna grønne linjer» over, bør hensynssone grønnstruktur (H_540) fra Paradis utvides. Den bør utvides til å kunne omfatte en løsning som beskrevet over. Kommentarer til konsekvensutredningen 3. Hovedtrekk i konsekvenser - Bylandskap og byform Det beskrives at planforslaget gir høy måloppnåelse for kommuneplanens mål om å fortette og omforme byen på en måte som gir en levende og attraktiv by, særlig gjennom å etablere rammer for vesentlig knutepunktsfortetting ved Stavanger stasjon, ved å legge til rette for bymessig nyutvikling langs havnefronten fra Holmen til Bekhuskaien og gjennom målrettet fornyelse i viktige gateløp. Konsekvensene for bylandskap og bystruktur er beskrevet som gjennomgående nøytrale eller positive sammenlignet med nullalternativet. Konsekvensene er beskrevet som særlig positive knyttet til havnefronten og kollektivknutepunktet. Dette harmonerer ikke med utredningstemaet slik vi vurderer det. Det kan også argumenteres sterkt for at planen har svært negative konsekvenser for bylandskap og byform i disse områdene. Slik fremstår konsekvensutredningen på dette temaet lite troverdig. Videre er det også kritisk at byrommene nesten ikke nevnt som tema i vurdering av bystruktur, selv om dette er angitt å nettopp skulle være en del av det som skal vurderes for dette temaet (ref. tabellen side 10) Tilgjengelighet for gående Koblingen mellom de grønne linjene og gående er ikke nevnt. Å legge gangforbindelser i grønne områder, eller gjøre tiltak for å gjøre det grønnere langs slike forbindelser gir økt bruk og trivsel. Dette bør nevnes som en positiv konsekvens for temaet. 4.4 Folkehelse Konsekvensen av planforslaget er vurdert som positiv, så lenge planens krav til bokvalitet og bymiljø følges opp på reguleringsnivå. Det bør også tas med at det er positivt for temaet folkehelse at planen legger opp til styrking av gange- og sykkel, og gjennomføring av de grønne linjene og forbindelsene. 5.1 Holmen Under temaene bylandskap og bystruktur sies det ingenting om opplevelsen av den historiske havnefronten sett fra sjøen, eller hvilken konsekvens store volum vil ha for opplevelsen av byrommene. Utbyggingen vil få store konsekvenser for hvordan landskapet oppleves fra sjøen, samt hvordan byens skala framstår, og påfølgende hvordan byrommene mellom byggene oppleves. Vi stiller spørsmål til at konsekvensene for disse temaene er vurdert som udelt positive. 5.2 Østre havn Det er mye skygge på G1 pga. høy bebyggelse i A1b. Dette er ikke beskrevet, og bør regnes som en negativ konsekvens. 5.5 Bygater i randsonen For området C9-C10 Klubbgata er det ikke nevnt at en får en ny siktlinje gjennom Klubbgata. Dette er en positiv konsekvens. Saksnummer: 16/ side 11 av 12

12

13 Vedl egg1 Nyesi kt l i nj er

14 Vedlegg 2 Ny forbindelse Stavanger øst STAVANGER KOMMUNE

15 Eks. kulvert STAVANGER KOMMUNE

16 STAVANGER KOMMUNE

17 STAVANGER KOMMUNE

18 STAVANGER KOMMUNE

19 STAVANGER KOMMUNE

20 Vedlegg 3 Ny forbindelse fra Paradis til sentrum STAVANGER KOMMUNE

21 STAVANGER KOMMUNE

22 STAVANGER KOMMUNE

23 STAVANGER KOMMUNE