Uttalelse til offentlig høring av plan 129K - Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Transkript

1 Deres ref.: 16/ Vår dato: Vår ref.: 2016/8425 Arkivnr.: Stavanger kommune Postboks Stavanger Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Uttalelse til offentlig høring av plan 129K - Kommunedelplan for Stavanger sentrum Planforslaget er godt og i stor grad i tråd med nasjonale føringer og mål om å skape en bærekraftig by. Vi har flere faglige råd blant annet knyttet til å utrede temaet luftforurensing, sikre trygge gangveier mellom bolig og kvartalslek, knytte planarbeidet tettere mot oversiktsarbeidet i tråd med Folkehelseloven og vurdere detaljeringsgraden på kommunedelplanen. Innledning Vi viser til offentlig ettersyn av planforslag for Kommunedelplan for Stavanger sentrum. Sentrumsplanen har vært igjennom en omfattende prosess og var først på høring i årsskiftet 2014/2015. Stavanger kommune har gjort et solid arbeid, og det følger flere solide underlagsrapporter med planforslaget. Planes hovedmål er at Stavanger skal være regionens viktigste bysenter. For å nå dette målet er det lagt til rette for stor vekst innenfor planområdet gjennom fortetting, transformasjon og nye utbyggingsområder med bymessig og kompakt utforming. Planforslaget Hovedtrekk i ny sentrumsplan er nye rammer for sentrumsfornyelse, samspill mellom vern og fornyelse, tilrettelegging av kollektivknutepunkt på Stavanger stasjon, utfylling og byutvikling i havnefronten og et mer bilfritt sentrum. Planforslaget legger til rette for mellom og m 2 nytt bruksareal, avhengig av gjennomføringsevne. Planområdet er i hovedsak delt inn i fem geografiske områder hvor det er lagt til rette for stor utbygging: Havnfronten (område A), Løkkeveien (område B), Bergelandsgata, Nytorget og Klubbgata (område C), Stavanger Øst (område D) og Madlaveien, Lagårdsveien, Stavanger stasjon (område E).

2 Planen har en relativt høy detaljeringsgrad, for å gi god styring og mer effektive planprosesser ved regulering. I utgangspunktet gjelder kommuneplanens bestemmelser, men de er supplert, utdypet og delvis endret i sentrumsplanen. I hovedsak er utnyttelsesgraden økt i forhold til kommuneplanen. Fylkesmannens uttalelse til første høring av sentrumsplan Ved første høring fremmet Fylkesmannen innsigelse (brev datert ) til planforslaget med bakgrunn i at det ble lagt til rette for høy bilparkeringsdekning, samt at fare påvist i risiko- og sårbarhetsanalysen ikke ble fulgt opp med plantekniske virkemidler, som tilstrekkelige faresoner og bestemmelser. Det manglet bestemmelser for hvordan byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot stormflo. I tillegg hadde vi flere faglige råd. I revidert plan er det foreslått en relativt restriktiv bilparkeringsdekning med 0,1, 0,3 og 0,5 bilparkeringsplasser per 100 m 2 bruksareal i de tre parkeringssonene. Ved full utbygging har kommunen kalkulert med at dette tilsvarer ca bilparkeringsplasser, mot ca i tidligere forslag (møte ). Flomvern er ivaretatt i revidert plan gjennom at det er planlagt å bygge en voll langs kaikanten, samt at det er lagt til rette for et slusesystem i vågen. Flomfaresonene er tydelig merket i plankartet og det er gitt egne rekkefølgebestemmelser som sikrer oppfølging. Med de revisjoner som er gjort vurderes våre tidligere innsigelser til parkeringsdekning og flomvern å være imøtekommet. Kommunen har også gjort endringer som imøtekommer noen av de faglige tilrådningene vi hadde til det første planutkastet blant annet i forhold til utearealer. Sentrumsutvikling og bystruktur For å sikre en levende by er det viktig å ha en funksjonsblanding og tilrettelegge for gater og lommer som inviterer til bruk og opphold. I planforslagets temaplan er det angitt gateløp hvor det er satt krav til at alle første etasjer mot gateplan skal ha publikumsaktiviserende aktivitet. Dette er et positivt grep som gir potensiale for liv i sentrum. Det er videre et generelt krav til funksjonsblanding for ny bebyggelse. Dette sikrer også at det er liv og lys i bygningene på alle tider av døgnet og at det ikke blir stående tomt og mørkt deler av uken eller døgnet. Dette vurderes derfor som gode grep som kan gi en levende by. Det er viktig at byutvikling gjennom økt arealeffektivitet styres av mål om kvalitet dersom resultatet skal bli et attraktivt sentrum. Med dette mener vi kvalitet i form av god arkitektur og tilpasning til landskapet og viktigst at gateplanet og rommet mellom byggene har kvaliteter som gir menneskene som beveger seg her, positive opplevelser. Vi har faglig råd om det i bestemmelsene sikres at dette legges til grunn ved regulering. Nullvekstmålet Det er tatt flere grep for å sikre at planforslaget skal følge opp målet om nullvekst i personbiltransport: Planforslaget har relativt lav bilparkeringsdekning Det er lagt til rette for attraktive gang og sykkelveier som kan være med å fremme bruk av kollektiv, gange og sykkel Side 2 av 6

3 Innfartsveiene skal omgjøres fra bilveier til gater, som igjen kan lede til mindre bilbruk (og mer sykkel og gåing) Det er lagt opp til fortetting rundt kollektivknutepunkt som vil gjøre bruk av kollektive transportformer mer attraktivt Konsekvensutredningen viser likevel at målet ikke vil nås om planområdet betraktes isolert. Men om planen fører til at byveksten skjer i sentrumsområdet i stedet for andre områder, vil planen være i tråd med nullvekstmålet. Fylkesmannen er fornøyd med at planforslaget legger til rette, så langt som mulig, for at målene om nullvekst skal nås. Barn og unge For å sikre at barn og unge har møteplasser i bystrukturen er det kartlagt kvartalslekeplasser. Kvartalslekeplassene er vist med grønnstrukturformål i plankartet, med tilhørende bestemmelser. Nesten hele sentrum har gangavstand (150 meter) til en kvartalslekeplass. Planforslaget legger til rette for at det ved boligbygging kan rustes opp eksisterende kvartalslekeplass. Dette synes som et fornuftig grep som sikrer renovering av eksisterende arealer på sikt, da planområdet er godt dekket med kvartalslek. Som del av dette grepet er det viktig at det sikres trygge og attraktive forbindelser for gående mellom bolig og lek. Vi har faglig råd om at dette sikres i bestemmelsene. Når det gjelder bestemmelsene i 1.10 må pålegg om opparbeiding av kvartalslekeområder hjemles i reguleringsplan. Uten klar hjemmel i detaljplan, kan dette ikke pålegges i byggesak. Vi har derfor faglig råd om at dette revideres. Folkehelse Innbyggernes helse Stavanger kommune har et løpende oversiktsarbeid i henhold til folkehelselovens krav. I egenmeldingstilsyn på dette området i 2015 har kommunen opplyst at arbeidet er godt i gang og tydelig forankret inn mot de instanser i kommunen som arbeider med plan og utvikling, jf. Stavanger kommunes brev av /0527. I kommunedelplan for Stavanger sentrum blir det likevel ikke vist til kunnskap om utfordringer fra lovpålagt oversiktsarbeidet etter Folkehelseloven. Plandokumentene har heller ikke tydelige vurderinger av faktorer med særlig betydning for innbyggernes helse. Fylkesmannen har faglig råd om at vurderinger og tiltak knyttet til særlige utfordringer innen folkehelse tydeliggjøres i plandokumentet. Dette kan med fordel skje gjennom å knytte et handlingsprogram til kommunedelplanen som viser tiltak som møter særlige folkehelseutfordringer. Luftforurensing Dårlig luftkvalitet kan gi helseskader, særlig i de større byene. Norge har satt nasjonale mål om å redusere lokal luftforurensing slik at helsen vår ikke skades, og det er en nasjonal forventning at kommunene i sitt planarbeid sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer. Luftkvalitet er en viktig del av dette. Vi har faglig råd om at temaet vurderes som en del av konsekvensutredningen og at eventuelle planendringer for boligformål gjøres dersom dette viser seg å være nødvendig. Side 3 av 6

4 Boliger i sentrum Som vi viser til over er vi usikre på hva som er lagt til grunn for plassering av boliger. Vi gir faglig råd om at det må tydeliggjøres at plassering av nye boliger er gjort ut fra ønsket demografi og levekårsutfordringer. For å sikre en boligsammensetning som inkluderer barn, unge, eldre og studenter må det sikres variasjon i størrelser av boliger. Vi anser ikke at bestemmelse 1.4 i tilfredsstillende grad tar hensyn til ulik boligsammensetning og har også faglig råd om at dette bedres. Utfylling Stavanger havn har store mengder forurensede sedimenter. En utfylling som foreslått vil kunne bidra i arbeidet med opprydding i forurensede sediment. På grunn av strømningsforhold kan det bli krevende å få til utfylling med forsvarlig metode. Vi har faglig råd om at det stilles krav til at det ved detaljregulering kartlegges hvilke marine naturtyper i og utenfor tiltaksområdet som kan bli påvirket, samt undersøke forurensingsgraden til sedimentene i tiltaksområdet. Det er i samme området foreslått en bystrand. Dette er positivt i et byutviklingsperspektiv og kan være med å skape liv og bruk langs sjøfronten. Det forutsettes at forhold som gjelder badevannskvalitet og sikring blir ivaretatt av kommunen som helsemyndighet. Knutepunktfortetting Planforslaget har lagt til grunn knutepunktfortetting ved Stavanger stasjon. Fortetting rundt viktige knutepunkt er i tråd med samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er positivt at kommunen sikrer fortetting i viktige knutepunkt. Da det innenfor disse områdene vil være en høy andel aktivitet er det særlig viktig at det gjøres kartlegginger og analyser som sikrer tilfredsstillende kvalitet for byrommene. Det er laget et eget temakart med siktlinjer. Intensjonen er god, men da det ikke er fulgt opp i bestemmelsene i forhold til bredder er Fylkesmannen usikker på om dette er sikret godt nok. Vi har faglig råd om at utbygging innenfor planområdet generelt må baseres på stedsanalyser der byrommene strukturerer bebyggelsen. Bygningshøyde og volum bør være en lokal vurdering basert på å sikre gode byrom og ivareta byens kulturminner og identitet. Klimavennlig og sikkert samfunn Det er nå kommet ny veileder om havnivåstigning og stormflo med nye tall, vi har som faglig råd at kommunen oppdaterer tallene i ROS-analysen. Vi har videre som faglig råd at en legger til følgende tekst i bestemmelsene etter avsnitt og 3. avsnitt 2.setning: «og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader.» Som bølgeanalyser i flere reguleringsplaner har vist er deler av sentrum mer utsatt for bølger under stormflo enn andre. Oppdaterte tall viser ca. 0,4 m opp til kote 3,0; dette er for lite når det er storm. Vi har som faglig råd at hensynssonen blir vurdert utvidet der det er risiko for at bølger slår inn over land, over kote 3,0. Vurdering av bølgehøyde på utsatte steder må følges opp i reguleringsplaner/detaljplaner. Side 4 av 6

5 Forvaltning av natur- og kulturminneverdier Det er ingen store friluftsområder innenfor planområdet. Sjøen som nærmeste nabo er en naturlig kvalitet for sentrum, og det er viktig at det holdes åpen kontakt med sjøen fra land. Planens intensjon er at det skal legges til rette for «grønne linjer» som skal sikre grønne og sammenhengende korridorer. Grønne elementer i en urban setting er også en viktig del i å sikre attraktivitet og områder hvor vi ønsker å oppholde oss. Vi har faglig råd om at det sikres at det i bestemmelsene tas opp at alle planer tilstrebes bruk av stedegen vegetasjon. Det er flere viktige kulturminner innenfor sentrumsområdet. Planbeskrivelsen peker på hvor viktig det er å bevare byens historie og identitet, blant annet gjennom vern av historiske bygg. Vern og utvikling kan ofte ha motstridene hensyn, det er viktig med nøye vurderinger og balansering. Slike avveininger må gjøres videre i detaljplanarbeidet. Medvirkning Planforslaget har hatt en bred medvirkning, langt utover kravene i plan- og bygningsloven. Dette er veldig positivt. Fylkesmannen vil spesielt berømme at det er tatt særlig grep for å sikre barn og unges medvirkning gjennom arkitektverksted og mine craft/virtual reality briller. Faglige råd I tillegg har vi følgende faglige råd: I tråd med plan- og bygningslovens 11-2 og 11-4 bør det utarbeides handlingsdel med en konkret beskrivelse av hvordan ulike aktører forventes å følge opp planen. Se også punkt over om folkehelse. I bestemmelsenes 1.1 vises det til at det skal lages felles planprogram. I følge plan- og bygningslovens 4-1 er det klart definert hva et planprogram skal inneholde og intensjonen med dette. Det er uklart om det er et slikt planprogram som skal utarbeides. Denne bestemmelsen bør revideres slik at intensjonen bak bestemmelsen følges opp. Innenfor område D, Stavanger Øst er det tillatt rene næringsbygg. Plankartet viser kombinert formål. Det bør oppgis maksimum tillatt boligandel for å sikre at det ikke blir overvekt av boliger, om dette ikke er kommunens intensjon. Innenfor G22b er det tillatt at eksisterende grønnstruktur kan underbygges. Det må sikers tilstrekkelig jordlag slik at området fortsatt kan beplantes og at røtter har tilfredsstillende jorddybde. Underbygging av grøntområder kan gi implikasjoner i forhold til overvannshåndtering. Vi vurderer for øvrig at overvannshåndtering er ivaretatt gjennom bestemmelsene i kommuneplanen. Annet For Løkkeveien øst høres alternative byggehøyder. Vi mener at det kan brukes alternativ A (4-9 etasjer) i bestemmelsene. Det er vurderinger og analyser i reguleringsplanen som må avgjøre Side 5 av 6

6 endelig byggehøyde. Det er viktig at det gjøres nøye vurderinger for hva tomten og området kan tåle. Oppsummering Planforslaget følger i stor grad opp nasjonale forventninger og nasjonal storbypolitikk. Det er gjort mye arbeid og planen har flere underlagsdokumenter og er preget av en bred og nyskapende medvirkning overfor innbyggerne. Forslaget til kommunedelplan er i stor grad detaljert. Formålet er å sikre en effektiv planprosess ved utbygging innenfor sentrumsområdet. Intensjonen er god og i tråd med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Fylkesmannen er likevel noe betenkt til at man i en så stor og overordnet plan har en så stor detaljeringsgrad. Det er offentlige og allmenne funksjoner som bør understreke hierarkiet i byromstrukturen. Vi har faglig råd om at det legges opp til mer retningslinjer og at byggehøyder og volum i større grad utredes i forbindelse med reguleringsplan. På den måten vil mer nøyaktige og detaljerte analyser og vurderinger bli lagt til grunn for å sikre områder med best mulig kvalitet både i seg selv og i forhold til naboskapet. Det er flere gode grep som blant annet grønne linjer og publikumsaktiviserende gateløp. Knutepunktfortetting er et positivt grep som Fylkesmannen støtter. Vi ønsker lykke til videre i det viktige arbeidet, og ser frem mot tett dialog frem mot andregangsbehandling. Med hilsen Harald Thune ass. fylkesmann May Britt Jensen fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Tonje Kvammen Doolan Saksbehandler telefon: E-post: fmrotkd@fylkesmannen.no Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Kystverket Vest Postboks ÅLESUND Direktoratet for Mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Statens vegvesen, Region Vest Askedalen Leikanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Jernbaneverket Postboks HAMAR Avinor AS Postboks GARDERMOEN Side 6 av 6