Vurdering av sårbarhet ved 31 av de mest besøkte stedene på Øst-Svalbard

Transkript

1 Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard lagt ut på Vurdering av sårbarhet ved 31 av de mest besøkte stedene på Øst-Svalbard Rapport fra prosjektgruppa hos Sysselmannen Sysselmannen lager forvaltningsplan for de to store naturreservatene på Øst-Svalbard. Disse naturreservatene ble opprettet i 1973 og dekker 51 % av Svalbards land og sjø innenfor territorialgrensa. Forvaltningsplanen vil dekke det samme området og legge føringer for forvaltningen av reservatene fremover. All bruk og behov fremover skal kartfestes. Forvaltningsplanen skal være myndighetenes verktøy til å sikre at verneformålet blir ivaretatt i den daglige forvaltningen. I planarbeidet skal det gjøres en grundig vurdering av verneverdiene og brukerinteressene og hvordan verneformålet best kan ivaretas. Kunnskapen om forholdene i området skal samles, og arbeidet skal blant annet bidra til en mer kunnskapsbasert forvaltning. Prosjektets nettsider: Om denne undersøkelsen (metode) Sysselmannen har ønsket en systematisk vurdering av de stedene som er mest besøkt av cruiseturister det siste tiåret. Over 80 % av ilandstigningene ( ) har foregått på de 30 mest besøkte stedene, og disse ble derfor valgt for undersøkelsen. Vi har sett etter synlige effekter av ilandstigningene og vurdert ev. påvirkning som slitasje på vegetasjon og kulturminner. Basert på observasjon av og kunnskap om natur- og kulturminneverdier på lokalitetene, er det gjort en vurdering av sårbarhet ved ilandstigning og ferdsel til fots i lys av hvordan cruiseturistene besøker stedet. 31 av de mest besøkte stedene er vurdert i felt sommeren Sårbarheten for hver lokalitet er beskrevet og vurdert iht. NINAs metodikk (se foreløpig rapport fra sårbarhetsvurderinger fra Hagen, 2011). Vurderingene av sårbarhet tar utgangspunkt i hvordan turistene besøker hver lokalitet, hvordan turoperatørene driver i dag med guider og egne retningslinjer, omfanget av ferdselen (antallet ilandstigninger hvert år) og egenskaper ved området. Forvaltningsvurderingene for hver besøkte lokalitet (verdi 1-4/5 for vegetasjon, dyreliv og kulturminner) og anbefalt oppfølging er Sysselmannens egen vurdering, fritt etter NINAs metode. Sårbarhet er i denne sammenheng knyttet til påvirkning forekomster på stedet og ikke til for eksempel områdenes referanseverdi for forskning. En forutsetning i arbeidet har vært at ferdselen foregår iht. gjeldende regelverk og Forvaltningen av lokaliteten med hensyn til å ivareta verneverdiene og -formålet er så vurdert, se egne skjema for hver lokalitet (1-30) i vedlegg 3. Det er forsøkt å sette en sårbarhet med hensyn til både vegetasjon, dyreliv og kulturminner ut fra ferdselen slik vi kjenner den i dag og ved en dobling og tidobling av dagens nivå fremover (i en tiårig planperiode). Den høyeste sårbarheten for vegetasjon, dyreliv eller kulturminner ved en dobling av dagens rapporterte besøkstall gir total sårbarhet og forvaltningsanbefaling for hver lokalitet. Det er også vurdert sårbarhet ved en tidobling av besøksantallet, for eksempel dersom ferdselsmønsteret skulle endre seg drastisk. Prosjektgruppa har bestått av: - Halvard R. Pedersen (Sysselmannen) - Elin Merete Lien (Sysselmannen) - Espen Stokke (Sysselmannen) - Hilde Tokle Yri (Sysselmannen) - Irene Skauen Sandodden (Sysselmannen) - Stein Tore Pedersen (Sysselmannen) - Dagmar Hagen (NINA, se egen rapport) Side 1 av 41

2 1. Kystcruiseturisme på Øst-Svalbard Det har vært skipsbasert turisme (kystcruiseturisme) i naturreservatene på Øst-Svalbard siden midten av 1980-tallet. Da startet den nederlandske stiftelsen Plancius kombinerte forsknings- og cruisetokt, og de første turistene i reservatene var gjester på forskningstokt. Villmarksnaturen og kulturminnene fremstår i dag enda tydeligere som et viktig, men sårbart grunnlag for cruisenæringa. Kystcruisenæringen bruker skip uten tungolje og kan maksimalt ha 200 passasjerer om bord, slik verneforskriften angir. Denne formen for turisme er også regulert mht. miljø og sikkerhet gjennom internasjonale regler for skipsfart i Arktis og isfylte farvann. 1.1 Statistikk Sysselmannen har siden 1996 samlet inn tall på turister og ilandstigninger fra cruiseoperatører på Svalbard. Siden da er det rapportert om totalt ilandstigninger. For årene før 2001 mangler imidlertid tall fra noen operatører. Materialet fra årene frem er derfor ikke fullstendig og er utelatt i oversikten under. Det ikke-organiserte reiselivet (individuelle reisende), forskning og forvaltningens egen ferdsel (Kystvakta, Sysselmannen mfl.) har vi ikke tilsvarende oversikt over. Tabell 1. Oversikten under viser rapporterte tall til Sysselmannen de siste ti årene ( , grå tall er stipulert): Besøkte steder hele Svalbard Besøkte steder i villmarka (MOSJ) Besøkte steder på Øst-Svalbard Ilandstigninger hele Svalbard Ilandstigninger i villmarka (MOSJ) Ilandstigninger på Vest-Svalbard Ilandstigninger på Øst-Svalbard Ilandstigninger per turist på Øst-Svalbard 3,42 3,52 3,88 3,3 2,97 3,7 2,64 2,5 2,85 2,48 Cruiseturister på Svalbard Cruiseturister på Øst-Svalbard Skip på Øst-Svalbard (alle typer) Antall feltdøgn på Øst-Svalbard (forskning/utd. og individuelle reisende) Antallet ilandstigninger av cruiseturister på Øst-Svalbard utgjør 11,4 % av ilandstigningene på Svalbard samlet i perioden ( mot totalt ). I programmet Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) ser en bort fra besøk til bosetninger og inngrepsområder (Barentsburg, Ny- Ålesund og deler av Isfjorden) og teller ilandstigninger i Svalbards villmarksområder. Da utgjør ilandstigninger på Øst-Svalbard 19,8 % i perioden ( mot totalt på hele Svalbard). I 2010 utgjorde var andelen ilandstigninger på Øst-Svalbard 29 % av ilandstigningene i villmark på Svalbard (MOSJ-tall, i øst mot totalt). Ilandstigninger på Øst-Svalbard utgjør altså årlig % av totalt antall ilandstigninger i villmarksområdene på hele Svalbard i perioden Antallet turister som dro på cruise i perioden var for hele Svalbard, og av disse dro (8 %) til Øst-Svalbard. I 2010 var andelen turister til Øst-Svalbard 13 %. Seilingsruter og ilandstigningssteder blir valgt etter rådende vær-, vind- og isforhold. Antallet steder med ilandstigning på Øst-Svalbard varierer fra 30 til 70 i året, avhengig av hvor isforholdene gjør det mulig å gå i land. Til sammen er det siden 1996 rapportert om ilandstigning på 112 ulike steder i naturreservatene på Øst-Svalbard, se tabell i vedlegg 7. De siste årene ( ) har i gjennomsnitt ca turister besøkt dette området hvert år i regi av organiserte turoperatører. I 2010 var tallet høyere (6 345 turister), og disse stod for totalt ilandstigninger, se tabell over og grafer på neste side. 2/3 av ilandstigningene var dette året på de åtte mest besøkte stedene. Se også kart i vedlegg 4-6 over ilandstigninger av cruiseturister på hele Svalbard i årene 2005 (år med lite is), 2008 (år med mye is) og 2010 (regnes for et gjennomsnittlig mht. antall ilandstigningssteder). Side 2 av 41

3 Antall cruiseturister på Svalbard Ilandstigninger i villmark på Svalbard (MOSJ) M iljøovervåking på Svalbard og Jan M ayen (M OSJ) Kilde: Sysselmannen på Svalbard, 2011 Cruiseturister på Svalbard Cruiseturister på Øst-Svalbard År Kilde: Sysselmannen på Svalbard, 2011 Ilandstigninger på Vest-Svalbard Ilandstigninger på Øst-Svalbard År Turister og ilandstigninger på Øst-Svalbard Besøkte steder i villmark på Svalbard (MOSJ) Kilde: Sysselmannen på Svalbard, 2011 Ilandstigninger på Øst-Svalbard Cruiseturister på Øst-Svalbard År Besøkte steder i villmarka (MOSJ) Kilde: Sysselmannen på Svalbard, 2011 Besøkte steder på Øst-Svalbard År 40 Antall skip på Øst-Svalbard Antall feltdøgn på Øst-Svalbard År År Kilde: Sysselmannen på Svalbard, 2011 Både seilbåter og cruiseskip (8-188 passasjerer) Kilde: Sysselmannen på Svalbard, 2011 Figur 1. (øverst til venstre): Antall cruiseturister på Svalbard og andel av disse som har besøkt Øst-Svalbard. Antall turister på Øst-Svalbard i 2001 og 2002 (lys grønne søyler) er stipulert. Figur 2. (øverst t.h.): Cruiseturisters ilandstigninger i villmark (etter MOSJ, ilandstigning utenom bosettingene Barentsburg, Ny-Ålesund, Longyearbyen og noen inngrepsområder i Isfjorden) fordelt på Øst- og Vest-Svalbard. Figur 3. (i midten t.v.): Antall cruiseturister med kystekspedisjonsskip til Øst-Svalbard (grønne søyler) og deres totale antall ilandstigninger (blå søyler). Antall turister i 2001 og 2002 (lys grønne søyler) er stipulert. Figur 4. (i midten t.h.): Antall steder på Svalbard (etter MOSJ) som er besøkt av cruiseturister gjennom hver sesong og andelen av disse som ligger på Øst-Svalbard. Figur 5. (nederst t.v.): Antall skip (fra chartrede seilbåter til større kystekspedisjonsskip) som har seilt med turister på Øst-Svalbard. For årene 2001 og 2002 har Sysselmannen mangelfulle data, og stipulert antall skip for disse årene (lys gule søyler) er et maksimalanslag. Figur 6. (nederst t.h.): Antall rapporterte feltdøgn i naturreservatene på Øst-Svalbard. Feltdøgnene rapporteres til Sysselmannen og omfatter både forskning, utdanning og individuelle reisende. De siste årene har forskerne i økende grad levert inn meldeskjema til Sysselmannen etter endt feltopphold, men det er fortsatt en del som ikke gjør det. Tallene sier derfor noe om det kjente omfanget av ferdsel utenom organisert cruiseturisme på Øst- Svalbard (inkl. individuelle reisende i egne båter), men kanskje mest at det har vært en markant økning av forskerdøgn i felt i forbindelse med IPY i og i årene etter. Side 3 av 41

4 2. Resultater av vurderingene Kartet i vedlegg 1 viser total sårbarhet og forvaltningsanbefaling for de undersøkte lokalitetene. Detaljene i hver sårbarhetsvurdering er gjengitt i skjemaene 1-30 i vedlegg 2. Sårbarhet og behov for forvaltningstiltak: Tre lokaliteter er vurdert som svært sårbare og med i hekketida (Rødt). På disse stedene bør ferdselen begrenses for å ivareta verneverdiene, se tabellen i vedlegg 1 og beskrivelser i skjemaene i vedlegg 2. Dette gjelder Ækongen og Bölscheøya i området Tusenøyane (i Søraust- Svalbard naturreservat) og Purchasneset nord på Lågøya (i Nordaust-Svalbard naturreservat). Hensynet til fuglelivet gjør at ferdselsbegrensning i hekketida ( ) er mest egnet. Avgrensning av et større område rundt alle øyene på Tusenøyane for å skjerme dyrelivet her er også aktuelt. Fem lokaliteter er vurdert som sårbare og med mulige er (Gult*). Organisert ferdsel i disse områdene bør foregå etter egne retningslinjer utformet for hvert sted (stedsspesifikke retningslinjer) som ivaretar verneverdiene ved en kanalisering av ferdsel på sjøen og på land: - Krämerpynten og Andréeneset på Kvitøya og nord på Storøya har store, viktige og sårbare hvalrossliggeplasser for hunner og kalver. For de to sistnevnte skjer ilandstigning oftere ved kulturminner noen km unna liggeplassene (Andrées teltleir på Kvitøya og Ymerhytta på Storøya), men liggeplassene for hvalross blir også besøkt. Reiselivet (AECO) har egne generelle retningslinjer for atferd ved slike lokaliteter. - Kapp Lee og Andréetangen på Edgeøya har flere sårbare attraksjoner og er samtidig mye besøkt i dag. Disse stedene har kombinasjonen av slakteplass for hvalross med mye skjelettrester som er sårbare for tråkk, prioriterte stående kulturminner, kjente graver (gjelder Kapp Lee), og stabile og til dels store hvalrosskolonier på stranda. 15 lokaliteter er vurdert som sårbare (Gult), men der ferdsel som i dag (og dersom antallet ilandstigninger blir fordoblet) er akseptabel så lenge den er i tråd med dagens regelverk og reiselivets egne retningslinjer. Forvaltningsplanen bør konkretisere retningslinjer for alle aspekter av hva aktsom ferdsel på Øst-Svalbard innebærer for alle grupper av besøkende. Åtte lokaliteter er vurdert som robuste (Grønt) og tåler ferdsel på dagens nivå godt. 3. Kilder: Hagen, D Sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter på Øst-Svalbard. Overrein, Ø., Vongraven, D., og Njaastad, B Faunaregistreringer og sårbarhetsvurderinger i Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater. Norsk Polarinstitutt. 59 s. 4. Vedlegg: Vedlegg 1. Tabell med sårbarhetsvurderinger og lokalitetsdata Vedlegg 2. Sårbarhet og forvaltningsanbefaling for de undersøkte lokalitetene. Vedlegg 3. Skjema (1-30) for sårbarhetsvurderingene Vedlegg 4-6. Kart med ilandstigninger på Svalbard for årene 2005, 2008 og 2010 Vedlegg 7. Tabell over rapporterte ilandstigninger på Øst-Svalbard Side 4 av 41

5 Vedlegg 1. Tabell med sårbarhetsvurderinger og lokalitetsdata. Side 5 av 41

6 Vedlegg 2. Sårbarhet og forvaltningsanbefaling for de undersøkte lokalitetene. Kartet viser lokalitetene i undersøkelsen og deres totale sårbarhet og forvaltningsanbefaling. Det er markert en blå ramme rundt Øst-Svalbard. Grensene for nasjonalparker på Spitsbergen er tegnet med grønn linje. Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard. Side 6 av 41

7 Vedlegg 3. Skjema (1-30) for sårbarhetsvurderingene. Lokalitet 1: Ækongen Besøksomfang: Samlet ( ): 1 743, gjennomsnitt: 125, variasjon: , skipsanløp per år: 0-5 Det sammensatte hvalskjelettet på land i øst er en attraksjon. Lokalitetene på Tusenøyane har små, sårbare flekker med våtmark ved vannene. Men her er det både tungt og ubehagelig å gå, så ferdselen blir naturlig kanalisert til de mest robuste delene. Ikke kjent annen type ferdsel. Mulig mål for individuelle reisende. Området Tusenøyene er nevnt som aktuell lokalisering for en atmosfære-/hav-/land-/kryosfærestasjon (SIOS). Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Ferdselsforbud i hekketida Øyene i Tusenøyane er små og innehar mange av de samme kvaliteter for spesielt bakkehekkende fugl. Disse vil lett kunne påvirkes av ferdsel, særlig i raste- og i hekkeperioden. Tusenøyane er preget av en stor mosaikk mht. funksjonsområder, og med grunne sjøområder rundt. - Aktuell overvåking: Korshatten blir på gravstedet vest på øya. - Aktuell del av større sårbart område (Tusenøyane) med potensial som referanseområde for klima- og miljøforskning. - En vitenskapelig stasjon på Ækongen eller andre steder på Tusenøyane (jf. innspill fra SIOS), bør ikke tillates. - Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Rødt (retningslinje/regler) 1. Ingen sårbare kulturminner, 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Side 7 av 41

8 Lokalitet 2: Bölscheøya Besøksomfang: Samlet ( ): 901, gjennomsnitt: 60, variasjon: 0-232, skipsanløp per år: 0-5 Lokalitetene på Tusenøyane har små, sårbare flekker med våtmark ved vannene. Men her er det både tungt og ubehagelig å gå, så ferdselen blir naturlig kanalisert til de mest robuste delene. Ikke kjent annen type ferdsel. Mulig mål for individuelle reisende. Området Tusenøyene er nevnt som aktuell lokalisering for en atmosfære-/hav-/land-/kryosfærestasjon (SIOS). Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Ferdselsforbud i hekketida Retningslinje for ferdsel mht. slakteplass for hvalross. - Øyene i Tusenøyane er små og innehar mange av de samme kvaliteter for spesielt bakkehekkende fugl. Disse vil lett kunne påvirkes av ferdsel, særlig i raste- og i hekkeperioden. Tusenøyane er preget av en stor mosaikk mht. funksjonsområder, og med grunne sjøområder rundt. - Aktuell del av større sårbart område (Tusenøyane) med potensial som referanseområde for klima- og miljøforskning. (retningslinje/regler) 1. Ingen sårbare kulturminner, 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Rødt Side 8 av 41

9 Lokalitet 3: Bjørneborg Besøksomfang: Samlet ( ): 2 151, gjennomsnitt: 143, variasjon: 0-565, skipsanløp per år: 0-10 Mye løse gjenstander rundt hyttene og ellers i området. Sårbare arealer mht. vegetasjon på Halvmåneøya er stort sett innenfor området med ferdselsforbud. Økt ferdsel iht. forbudet vil ikke gi mer slitasje. Jason Roberts AS har en flerårig tillatelse til utstyrs- og fueldepot innenfor området som ikke har ferdselsbegrensning. Hyttene på Halvmåneøya er dokumentert av Sysselmannen i Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Halvmåneøya bortsett fra et lite areal rundt hytta Bjørneborg, er stengt for ferdsel ved forskrift Lokalitet med ferdselsforbud rundt kulturminner. Vurdering av sårbarhet gjelder for ilandstigning og ferdsel utenfor forbudssonen. - Det må utøves aktsomhet ved ferdsel i områder med mye løse kulturminner. - Hvalrosslokalitet i bukta nordøst for hytta, omfattet av ferdselsforbudet (men vil kunne oppsøkes fra sjøen med lettbåt). (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 9 av 41

10 Lokalitet 4: Andrétangen Besøksomfang: Samlet ( ): 1 449, gjennomsnitt: 97, variasjon: 0-335, skipsanløp per år: 0-7 Nærområde til hytta er svært robust, men økt ferdsel kan føre til erosjon i bakken opp til knausen bak hytta. Lokal bruk: Denne plassen blir ofte besøkt dersom folk fra Longyearbyen er på båttur til Edgeøya. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner 2/4 2/4 2/4 Retningslinje for ferdsel mht. slakteplassen og i hytta, samt for hvalrossliggeplassen nær hytta. - Hvalrosskamera, virkning fra ilandstigning blir undersøkt. - Ferskvannsdammer, spor etter kraftig beiting av gås. - Ferdsel mht. kulturminnene må skje varsomt ved slakteplass og inne i hytta (råteskadde bord). (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult* Det bør lages egne retningslinjer for ferdsel på stedet. Side 10 av 41

11 Lokalitet 5: Habenichtbukta Besøksomfang: Samlet ( ): 2 162, gjennomsnitt: 144, variasjon: 0-283, skipsanløp per år: 0-4 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv 2 2 3/4 Kulturminner Kulturminnene i området er delvis beskyttet ved ferdselsforbud i et avgrenset område ( ). - Lokalitet med ferdselsforbud rundt kulturminner. Vurdering av sårbarhet gjelder for ilandstigning og ferdsel utenfor forbudssonen. - Grav og spekkovn utenfor forbudssonen tåler ferdsel. - Små ferskvannsdammer som er viktige for fugl, men deler av dem ligger innenfor ferdselsforbudssonen. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 11 av 41

12 Lokalitet 6: Russebukta Besøksomfang: Samlet ( ): 1 568, gjennomsnitt: 105, variasjon: 0-224, skipsanløp per år: 0-4 Ikke kjent annen aktivitet i området. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Liggeplass for hvalross i bukta, ikke registrert i bruk under befaring 2011 og under rundtokt Våtmarksarealene er sårbare, men det er svært store arealer. Dersom ferdselen kanaliseres, vil det føre til tråkk dersom ferdselen øker mye (x 10). (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 12 av 41

13 Lokalitet: 7 Diskobukta Besøksomfang: Samlet ( ): 5 218, gjennomsnitt: 348, variasjon: , skipsanløp per år: 0-15 Annen bruk: Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt har begge fueldepot ved hyttene/stranden. Disse genererer helikopterflyging nærmere fuglefjellet enn svalbardmiljølovens regel om flyging mer enn en nautisk mil fra kjente konsenstrasjoner av pattedyr og fugl ( 83). Vegetasjon Dyreliv Kulturminner 1/2 1/2 1/2 Krykkjefjellet kan være sårbart for ferdsel dersom denne ikke foregår hensynsfullt. Det virker tilsynelatende akseptabelt å se fuglefjellet fra inngangen av dalen/gjelet. - Stort fuglefjell med i hovedsak krykkje (> ind.) ca. 600 meter fra hytta. - Sjansen for erosjon langs skrenten og "tilfeldig tråkk" på enkeltforekomster av sjeldne arter øker dersom besøkstallene øker. Lokaliteten bør inventeres mer detaljert, her er det potensial for sjeldne plantearter. - Fueldepot med nødvendig helikopterferdsel ligger nært fuglefjellet og bør vurderes. - Ruinene er sårbare for ferdsel. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 13 av 41

14 Lokalitet 8: Kapp Lee / Dolerittneset Besøksomfang: Samlet ( ): , gjennomsnitt: 792, variasjon: , skipsanløp per år: 0-30 Forskning/overvåking av hvalross (NP/MOSJ), havis (UNIS), antenne UiB og kamera på fjellet bak. Aktuelt mål for individuelle reisende. Her er et kulturmiljø med stor bredde med både slakteplass for hvalross, graver og russetufter. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner 2 2 2/4 Retningslinje for ferdsel mht. slakteplassen og i hytta, samt for hvalrossliggeplassen nær hytta. - Slakteplass for hvalross er sårbar for ferdsel ved ilandstigning. - Hvalrosskamera, virkning fra ilandstigning blir undersøkt. - Plassering og bardunering av UNIS-antenne og UiB-antenne er i konflikt med aut. fredet kulturminne (grav) og sikringssone. Tiltak: SMS avklarer med UiB om antenna er i drift, ev. gir pålegg om å fjerne. Tiltak: SMS ber UNIS endre bardunering og søke om tillatelse til tiltak i sikringssona, ev. flytte antenna (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult* Det bør lages egne retningslinjer for ferdsel på stedet. Side 14 av 41

15 Lokalitet: 9 Würtzburgerhytta (Sundneset) Besøksomfang: Samlet ( ): 5 621, gjennomsnitt: 375, variasjon: , skipsanløp per år: 0-15 Stor lokalitet som tåler mye bruk, så lenge det ikke etableres faste stier/tråkk. Lokaliteten har mange plantearter som har opplevelsesverdi. Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Forutsatt at ferdselen foregår fra strandsonen til hytta, behøver ikke denne komme i konflikt med fauna. Dammer og små vatn i tilknytning til lokaliteten, samt myrområder ovenfor disse. Mange bakkehekkende arter observert under befaringen (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 15 av 41

16 Lokalitet: 10 Linsebogen Besøksomfang: Samlet ( ): 1 041, gjennomsnitt: 69, variasjon: 0-160, skipsanløp per år: 0-3 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner : ikke kjente berørte aut. fredete kulturminner på lokaliteten. Ingen. Områdene med fuktig vegetasjon er sårbare for tråkk, men svært lite attraktive å bevege seg i. En guide vil helt sikkert lede gruppa utenom. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 16 av 41

17 Lokalitet: 11 Binnebukta Besøksomfang: Samlet ( ): 1 340, gjennomsnitt: 89, variasjon: 0-307, skipsanløp per år: 0-3 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner : ikke kjente berørte aut. fredete kulturminner på lokaliteten. Ingen. - Ingen. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 17 av 41

18 Lokalitet: 12 Torellneset Besøksomfang: Samlet ( ): 8 441, gjennomsnitt: 563, variasjon: , skipsanløp per år: 0-20 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner : ikke kjente berørte aut. fredete kulturminner på lokaliteten. Ingen. - Ingen. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 18 av 41

19 Lokalitet: 13 Augustabukta Besøksomfang: Samlet ( ): 3 583, gjennomsnitt: 239, variasjon: 0-964, skipsanløp per år: 0-12 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner 3/4 3/4 3/4 Ingen. - Mange løse gjenstander i og rundt hytta. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 19 av 41

20 Lokalitet: 14 Alkefjellet Besøksomfang: Samlet ( ): (lettbåt?), gj.snitt: 103, variasjon: 0-316, skipsanløp per år: Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Ikke registrert Dyreliv 2/3* 2/3* 3/4* Kulturminner * kunnskapsmangel - : ikke kjente berørte aut. fredete kulturminner på lokaliteten. Fuglefjellet kan være sårbart for ferdsel dersom denne ikke foregår hensynsfullt. Ferdsel ved fuglefjell bør omtales i en generell retningslinje. - Noen fartøy går helt inntil fjellet. - Sårbarheten er vurdert mht. ferdsel på sjøen med moderskip og lettbåter. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 20 av 41

21 Lokalitet: 15 Isflakbukta Besøksomfang: Samlet ( ): 5 673, gjennomsnitt: 378, variasjon: , skipsanløp per år: 0-13 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Lokaliteten og området rundt kan være sårbart for ferdsel dersom denne ikke foregår hensynsfullt. Det virker tilsynelatende akseptabelt å ferdes i og rundt lokaliteten dersom dette ikke kommer i konflikt med blant annet hekkende ismåke. - Mindre dammer som er potensielle funksjonsområder for bakkehekkende fugl. - Ferdsel til fots bør holdes nedenfor helningen med vått vegetert areal. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 21 av 41

22 Lokalitet: 16 Horgvika Besøksomfang: Samlet ( ): 595, gjennomsnitt: 40, variasjon: (2006), skipsanløp per år: 0-10 (2006). : Hvalkadaver i Eidsbukta i 2006, hovedsaklig besøkt denne sesongen. Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner : ikke kjente berørte aut. fredete kulturminner på lokaliteten. Ingen. - Hvalrossliggeplass i vika, ingen hvalross i området ved besøk to anledninger i Lokaliteten er ikke brukt som ilandstigningsplass, bortsett fra da det var mye isbjørn her i (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 22 av 41

23 Lokalitet: 17 Chermsideøya Besøksomfang: Samlet ( ): 1 539, gjennomsnitt: 103, variasjon: 0-298, skipsanløp per år: 0-4 Kulturminnene består av navnetrekk og symbol skrevet med stein på bakken. Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Ingen. - Det kan være fare for at besøkende uten guide lager egne navnetrekk, men et slikt inngrep er reversibelt. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 23 av 41

24 Lokalitet: 18 Depotodden Besøksomfang: Samlet ( ): 112, gjennomsnitt: 7, variasjon: 0-46, skipsanløp per år: 0-1 Her er det rapportert funn av rødlistede plantearter, men med dårlig nøyaktighet. Rasmarka bak hytta har stort potensial for sjeldne arter. Vegetasjon 1 1 (2) 1 (4) Dyreliv Kulturminner Hensynet til gamle registreringer av sjeldne plantearter i rasmarka bak hytta. Besøket i dag er svært beskjedent. - Forutsetter ny registrering/kartlegging for å vite hva som ev. finnes i området i dag. Lokaliteten bør kartlegges. - Dersom økt besøk gir mer arealbruk enn i dag, vil virkningen på vegetasjon kunne bli 2 og 4. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 24 av 41

25 Lokalitet: 19 Purchasneset (Lågøya) Besøksomfang: Samlet ( ): 6641, gjennomsnitt: 443, variasjon: , skipsanløp per år: 0-20 Annen ferdsel (forskningsaktivitet, film etc): Det foregår overvåking av hvalrossliggeplassen med kamera. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Ferdselsforbud i hekketida Hvalrosskamera, virkning fra ilandstigning blir undersøkt. - Bakkehekkende fugl er sårbar for ferdsel ved ilandstigning. - Lågøya innehar mange kvaliteter for spesielt bakkehekkende fugl. Disse vil lett kunne påvirkes av ferdsel, særlig i raste- og i hekkeperioden. Lågøya er preget av en stor mosaikk mht. funksjonsområder, og med grunne sjøområder rundt. - Det er vanskelig å se kulturminnene (gravene) og de er derfor sårbare for ferdsel. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Rødt Side 25 av 41

26 Lokalitet: 20 Haudegen Besøksomfang: Samlet ( ): 1182, gjennomsnitt: 79, variasjon: 0-401, skipsanløp per år: 0-5 Det er ikke kjent annen ferdsel eller aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Et begrenset areal rundt bygningene på Haudegen er stengt for ferdsel ved forskrift Lokaliteten og området rundt kan være sårbart for ferdsel dersom denne ikke foregår hensynsfullt. Det virker tilsynelatende akseptabelt å ferdes i og rundt lokaliteten dersom dette ikke kommer i konflikt med blant annet hekkende ismåke. - Lokalitet med ferdselsforbud i en begrenset sone rundt bygningene. Vurdering av sårbarhet gjelder for ilandstigning og ferdsel utenfor forbudssonen. - Våtmarksdrag. - Ismåkehekkeplasser i områdene rundt lokaliteten. Ev. bakkehekkende fugl i nærheten er sårbar for ferdsel ved ilandstigning. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 26 av 41

27 Lokalitet: 21 Reliktbukta Besøksomfang: Samlet ( ): 915, gjennomsnitt: 61, variasjon: 0-299, skipsanløp per år: 0-4 Ikke kjent annen aktivitet eller ferdsel i området. Vegetasjon Ikke registrert (fylt ut av SMS) Dyreliv Kulturminner Ingen. - Ingen. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 27 av 41

28 Lokalitet: 22 Isispynten Besøksomfang: Samlet ( ): 1 025, gjennomsnitt: 68, variasjon: 0-221, skipsanløp per år: 0-3 Ikke kjent annen aktivitet eller ferdsel i området. Vegetasjon Ikke registrert (fylt ut av SMS) Dyreliv Kulturminner : ikke kjente berørte aut. fredete kulturminner på lokaliteten. Ingen. - Ingen. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 28 av 41

29 Lokalitet: 23 Storøya (Ymerhytta) Besøksomfang: Samlet ( ): 1220, gjennomsnitt: 81, variasjon: 0-345, skipsanløp per år: 0-4 Det foregår overvåking av hvalrossliggeplassen med kamera. Vegetasjon Dyreliv 2 (3) 2 (3) 4 Kulturminner Ingen (for besøk til Ymerhytta). - Dersom bare Ymerhytta blir besøkt, er vurderingen av sårbarhet for dyreliv 1. - Hvalrossliggeplass med hunner og kalver ligger ca. 7 km nord for Ymerhytta på nordspissen av Storøya. Ferdsel her vil gi 3 for dyreliv. For besøk til denne, bør det utformes egne retningslinjer for ferdsel. - Hvalrosskamera, virkning fra ilandstigning blir undersøkt. - Ilandstigningene på Storøya skjer hovedsakelig ved Ymerhytta på vestsida, et stykke unna liggeplassen for hvalross. - Plasseringen av hvalrosskamera bør vurderes. Tillatelse til landing med helikopter i nærheten av denne bør ikke gis. Flyging nærmere enn 1 nm skal ikke skje etter svalbardmiljøloven 83. Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult* Det bør lages egne retningslinjer for ferdsel mht. hvalrossliggeplass med hunner og kalver nord på Storøya. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Side 29 av 41

30 Lokalitet: 24 Andréeneset Besøksomfang: Samlet ( ): 2 783, gjennomsnitt: 186, variasjon: 0-653, skipsanløp per år: 0-8 Nord for ilandstigningslokaliteten (ved Andrées teltleir), har meteorologisk institutt en automatisk værstasjon like ved en hvalrossliggeplass. Helikopterflyging i forbindelse med vedlikehold av denne anses som svært uheldig, det samme gjelder ev. flyging/landing i oppsynssammenheng. Vegetasjon Dyreliv 2 (3) 2 (3) 2 (4) Kulturminner Behovet for og ev. tiltak for å skjerme Andrées telplass bør avklares. - Kulturminnets verdi på stedet er noe redusert ved tidligere innhenting av gjenstander. Hvalrossliggeplass med hunner og kalver ligger ca. 3 km sør for teltleiren. Ferdsel her vil gi 3 for dyreliv. For besøk til denne, bør det utformes egne retningslinjer for ferdsel. - Det virker tilsynelatende akseptabelt å ferdes i og rundt lokaliteten dersom dette ikke kommer i konflikt med blant annet hekkende ismåke. - ikke direkte knyttet til ilandstigningslokaliteten ved And. - Plasseringen av aut. værstasjon i forhold til hvalrossliggeplassen bør vurderes. Tillatelse til landing med helikopter i nærheten av denne bør ikke gis. Flyging nærmere enn 1 nm skal ikke skje etter svalbardmiljøloven 83. Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult* Det bør lages egne retningslinjer for ferdsel ved hvalrossliggeplassen med hunner og kalver på Andréeneset. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Side 30 av 41

31 Lokalitet: 25 Kinnvika Besøksomfang: Samlet ( ): 2 375, gjennomsnitt: 158, variasjon: 0-556, skipsanløp per år: 0-7 Det er gjort forurensningsundersøkelser i grunnen på hele stasjonsområdet og i nærområdet rundt (radius ca. 2 km), og det er dokumentert PCB-forurensning. Omfanget undersøkes nå videre (2011). Det har i forbindelse med IPY ( ) vært utstrakt forskningsaktivitet med utgangspunkt i Kinnvika. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Ingen. - Oppfordre besøkende til å bevege seg langs etablert vegnett og stier. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 31 av 41

32 Lokalitet: 26 Nordre Russøya Besøksomfang: Samlet ( ): 692, gjennomsnitt: 46, variasjon: 0-181, skipsanløp per år: 0-3 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner 2/4 2/4 2/4 Ingen. - Nordre Russøya innehar mange kvaliteter for spesielt bakkehekkende fugl. Disse vil lett kunne påvirkes av ferdsel, særlig i raste- og i hekkeperioden. - Grunne sjøområder og ferskvannsdammer. - Mulig grav ved korset og russetuft viktig med oppmerksom og hensynsfull ferdsel. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 32 av 41

33 Lokalitet: 27 Krossøya Besøksomfang: Samlet ( ): 1 095, gjennomsnitt: 73, variasjon: 0-211, skipsanløp per år: 0-6 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Hensynsfull ferdsel rundt korset. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 33 av 41

34 Lokalitet: 28 Sparreneset Besøksomfang: Samlet ( ): 1 093, gjennomsnitt: 73, variasjon: 0-204, skipsanløp per år: 0-3 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Ikke registrert (fylt ut av SMS) Dyreliv Ikke registrert (fylt ut av SMS) Kulturminner : ikke kjente berørte aut. fredete kulturminner på lokaliteten. Ingen. - Ikke kjent sårbare forekomster av noe slag i området. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 34 av 41

35 Lokalitet: 29 Faksevågen Besøksomfang: Samlet ( ): 5 714, gjennomsnitt: 381, variasjon: , skipsanløp per år: 0-11 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon (4) Dyreliv Kulturminner Ingen. - For vegetasjon gjelder verdi 1 så lenge arealbruken er som i dag. Men dersom økt bruk fører til større ferdsel i skråningen oppover fjellet, vil det gi verdi 4. - Her ligger en båt, mens hytta tidligere er blåst bort. Fortsatt ser man tuftene etter denne. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Grønt Side 35 av 41

36 Lokalitet: 30 Heclahamna (Crozierpynten i Sorgfjorden) Besøksomfang: Samlet ( ): 1 614, gjennomsnitt: 108, variasjon: 0-378, skipsanløp per år: 0-6 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon 2 2 (4) 4 Dyreliv Kulturminner 2/4 2/4 2/4 Generell retningslinje (kulturminner). - Mye gjenstander og ruiner. - Framtidig påvirkning er avhengig av arealbruk i lokaliteten. De sårbare vegetasjonsenhetene ligger et stykke unna kulturminnene, men er nær naturlige utkikkspunkter. Artsrik og sårbar vegetasjon. - Tiltak: Behov for detaljert dokumentasjon av kulturmiljøet. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult Side 36 av 41

37 Lokalitet: 31 Krämerpynten (Kvitøya) Besøksomfang: Samlet ( ): 566, gjennomsnitt: 38, variasjon: 0-156, skipsanløp per år: 0-3 Ikke kjent annen ferdsel og aktivitet på stedet. Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Utforme egne retningslinjer for ferdsel, særlig i forhold til liggeplass for hvalross med hunner og kalver. - To teltringer fra vitenskapelig aktivitet som neppe er en stor attraksjon på stedet. - Besøk i år med lite is, først og fremst for at stedet er en utkant av Svalbard og at det kan være mye hvalross i området. (retningslinje/regler) 4. Noe sårbare kulturminner, er (retningslinje Samlet vurdering (forvalting av lokaliteten): Gult* Det bør lages egne retningslinjer for ferdsel mht. hvalrossliggeplass med hunner og kalver. Side 37 av 41

38 Vedlegg 4. Kart over ilandstigninger av cruiseturister på hele Svalbard i 2005 (år med lite is). Side 38 av 41

39 Vedlegg 5. Kart over ilandstigninger av cruiseturister på hele Svalbard i 2008 (år med mye is). Side 39 av 41

40 Vedlegg 6. Kart over ilandstigninger av cruiseturister på hele Svalbard i 2010 (regnes for et gjennomsnittsår mht. antall ilandstigningssteder under normale isforhold). Side 40 av 41

41 Vedlegg 7. Tabell over rapporterte ilandstigninger på Øst-Svalbard Rapporteringen i perioden er ikke fullstendig. De besøkte lokalitetene er markert med gult. Side 41 av 41