Sysselmannen på Svalbard - oppsummering av høringskommentarer

Transkript

1 Oppsummering av høringskommentarer innkommet til høringen av forslag til forvaltningsplan for Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater og forslag til endringer i Forskrift om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard, høringsperiode Der høringskommentarene dreier seg om konkrete feil og mangler i forvaltningsplanen, er dette tatt inn, uten at det er kommentert i oppsummeringen under. INNHOLDSOVERSIKT AECO... 2 ARBEIDSDEPARTEMENTET... 5 ARBEIDSTILSYNET... 5 ARCTICA EXPEDITIONS AS (TIDL. S/Y ARCTICA)... 5 BASECAMP SPITSBERGEN... 6 BERGMESTEREN... 6 FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET... 6 FISKERIDIREKTORATET... 7 FORSKNINGSRÅDET... 7 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET... 8 JASON ROBERTS PRODUCTIONS AS... 9 JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET KUNNSKAPSDEPARTEMENTET KYSTVAKTEN KYSTVERKET LONGYEARBYEN LOKALSTYRE LUFTFARTSTILSYNET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES VITENSKAPSAKADEMI FOR POLARFORSKNING NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NORSK POLARINSTITUTT NYHOLM, ERIK S NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET RIKSANTIKVAREN ROLF STANGE SAMFERDSELSDEPARTEMENTET SVALBARD MUSEUM SVALBARD NÆRINGSFORENING SVALBARD REISELIVSRÅD SVALBARD SCIENCE FORUM UTENRIKSDEPARTEMENTET UNIS Side 1 av 39

2 AECO Assosiation of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) beskriver arbeidet med å utarbeide et forslag til forvaltningsplan som omfattende og inkluderende, at arbeidet i arbeidsgruppene og referansegruppen til slutt ledet ut i et slags kompromiss, og at de derfor er svært kritiske til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) i prosessens sluttfase annonserte at de også ville at alternativer til Sysselmannens forslag skulle sendes på høring. AECO opplevde dette som et brudd med en demokratisk prosess. AECO mener at definisjonen av et referanseområde for forskning fortsatt ikke er gitt, og foreslår videre at Kong Karls Land burde kunne fylle behovet for et referanseområde for forskning. AECO er kritisk til bakgrunnsrapporten om fauna og sårbarhet fra Norsk polarinstitutt blant annet på grunn av manglende referansebruk og fordi NP baserer sine anbefalinger på et nytt poengsystem, utviklet av dem selv, som vurderer 14 av 18 fuglearter som svært sårbare for ferdsel til fots, men bare ti av disse er vurdert som sårbare for helikoptertrafikk. AECO er også kritisk til NPs rolle i det nåværende forvaltningsplanarbeidet, på bakgrunn av at NP hadde en sentral rolle i forslaget fra flere år tilbake om å stenge hele Øst-Svalbard for andre enn forskere, med unntak av 16 ilandstigningslokaliteter som kunne besøkes av turistnæringen. AECO hevder at NP blander sine roller, når de både er kunnskapsleverandører for forvaltningen/sysselmannen og er den største forskningsinstitusjonen med forskningsaktivitet i Øst-Svalbard, og i tillegg svarer på alle høringer. I tillegg hevder AECO at NP fremstår som dårlig koordinert utad, når forskerne deres uttaler at de ikke har identifisert behov for å stenge områdene for andre enn forskere, mens administrasjonen ønsker å stenge områdene for andre enn forskere. AECO støtter ikke forslaget om å flytte myndigheten til å gi forskrifter om ferdselsreguleringer fra Sysselmannen til DN. AECO har ingen innvendinger mot å innføre melde- og rapporteringsplikt i sone A, så lenge dette samsvarer med meldeplikten som følger av turistforskriften, og ønsker videre at rapportering kan skje i etterkant av sesongen. AECO støtter ikke forslaget om å inkludere havområdene rundt Tusenøyane i sone B, på grunn av at skip av sikkerhetsmessige årsaker må ha anledning til å passere i området, og fordi AECO ikke er enig i at man trenger å stenge store sjøområder for å verne om sårbare bakkehekkende fugler på land. AECO foreslår å bruke en 300 meter sone rundt hver øy i stedet. AECO foreslår videre at sertifiserte fugleguider skal kunne søke om tillatelse til å ta med små grupper av turister i land på øyene. AECO foreslår videre at Purchasneset på Lågøya omdefineres til sone C (med krav om stedsspesifikke retningslinjer) i stedet for sone B. Purchasneset er et svært viktig ilandstigningssted for cruisenæringen, og AECO mener at det sårbare fuglelivet på lokaliteten kan sikres mot forstyrrelse med bruk av stedsspesifikke retningslinjer. Videre mener AECO at grensen ut i sjøen bør være 300 meter, som for fuglereservatene i vest, og ikke 500 meter, som i forslaget. AECO støtter forslaget om å innføre krav om stedsspesifikke retningslinjer, men mener at det bør skilles mellom utlike typer stedsspesifikke retningslinjer på de lokalitetene der det finnes hvalross. Hvalross varierer i bruk av de ulike delene av liggeplassen, og det er derfor vanskelig å lage nøyaktige Side 2 av 39

3 beskrivelser med anvisninger på kart av hvor man skal og ikke skal oppholde seg. I tillegg kreves det andre hensyn hvis man skal besøke en liggeplass der også hunner og kalver finnes, enn hvis det kun er hanner på liggeplassen. AECO foreslår derfor at for sone C-lokaliteter hvor kun hvalross er den utløsende årsaken til å kreve stedsspesifikke retningslinjer, bør det kreves wildlife spesific guideline i stedet. AECO ønsker en eller annen form for godkjenning av de stedsspesifikke retningslinjene av myndighetene, blant annet fordi det ikke er krav om at turoperatører skal være medlem av AECO, og de er derfor bekymret for om kvaliteten på stedspesifikke retningslinjer som eventuelt andre turoperatører utvikler vil være av høy nok kvalitet. AECO foreslår at de stedsspesifikke retningslinjene må legges ved meldingen om turopplegg som turoperatørene må sende til Sysselmannen før hver sesong for å få godkjent sitt turopplegg. AECO foreslår videre at Crozierpynten, Navnestranda (Beverlysundet), Isflakbukta, Nordre Russøya og Sundneset inkluderes i sone C. AECO støtter forslaget om å vurdere om kulturminnelokalitetene med ferdselsforbud (sone D) kan omgjøres til sone C med stedsspesifikke retningslinjer. Det nevnes spesielt øyene utenfor Andréetangen, der det finnes en unik, ubrukt spekkovn, og at på det eneste tillatte ilandsstigningsstedet på Halvmåneøya er hvalross i ferd med å ta over stranden, og gjøre ilandstigning umulig. AECO foreslår å omgjøre sonen rundt Kong Karls Land til 300 meter, for å harmonere dette med fuglereservatene på Vest-Spitsbergen. AECO støtter forslaget om å ta inn en mulighet for å stille krav om sertifisering av guider i verneforskriften, men er skeptiske til å bruke en utvidet versjon av Svalbard guide -sertifiseringen til dette. AECO har en kommentar til forslaget til retningslinjer for aktsom ferdsel, de mener at cruisebåter ikke er i stand til å forstyrre en polarlomvikoloni på en slik måte at fuglene vil forlate redet. AECO lurer derfor på hvordan forstyrre skal forstås. Sysselmannens kommentar: Når det gjelder DN sitt ønske om å sende alternative forslag på høring, ønsker Sysselmannen å kommentere dette. Sysselmannens oppdrag var å legge til rette for en inkluderende prosess, der flest mulig av brukerinteressene skulle få anledning til å gi innspill, samt innsamling av et bredt faglig grunnlag. Sysselmannens rolle har vært å avveie de ulike brukerinteressene innenfor rammene av verneforskriftens formål og bestemmelser, og Regjeringens politikk for forvaltningen av verneområdene. DN er faglig overordnet myndighet for forvaltningsplaner i Norge, og det ligger i deres mandat at de kan ta inn momenter som de ut ifra sitt faglige skjønn mener bør inkluderes. Arbeidsgruppen Forskning/utdanning ble gitt i oppgave å lage en definisjon av Referanseområde for forskning. Forslaget fra arbeidsgruppen er Et referanseområde er et område som er mest mulig uberørt av lokal menneskelig aktivitet, og som derfor kan brukes til overvåkning av ulike parametere Side 3 av 39

4 som skal fange opp konsekvenser av storskala prosesser; klimaendringer, forurensning eller nye og ukjente problemstillinger. Sysselmannen har lagt denne definisjonen til grunn. Sysselmannen har fulgt opp innspillet om at rapporteringen av ferdsel i sone A bør foregå i etterkant av sesongen, og endret forslaget til endringer i verneforskriftens bokstav j i henhold til dette. Sysselmannen opprettholder forslaget om å også inkludere sjøområdene rundt i sone B. I verneforskriftens formål nevnes både Tusenøyane og hekkeområder for ringgås som verdier Søraust- Svalbard naturreservatet har til formål å sikre. Sysselmannen mener dermed at lovgiver har lagt til grunn at disse områdene og denne arten skal sikres særskilt. Tusenøyane har vært kjent som et viktig hekkeområde for ringgås i lengre tid, selv om forekomsten kan variere mellom de ulike tellingene. Tusenøyane er et område med svært rikt bakkehekkende fugleliv, og grunne sjøområder rundt øyene.det finnes således habitater for en rekke arter både på land og i sjøen. Å innføre en differensiert forvaltning av disse områdene er etter Sysselmannens oppfatning i tråd med en økosystembasert tilnærming og imøtekommer mandatets krav om å dele verneområdet inn i soner med egne strategier og retningslinjer for hvordan verneformålet skal nås. Det er få ferdselsrestriksjoner i de øvrige delene av naturreservatene på Øst-Svalbard. For å ivareta verneformålet mener Sysselmannen at det er riktig å gi noen deler av disse områdene særskilt beskyttelse mot påvirkning. Å inkludere et større område rundt øyene ble anbefalt av NP i deres faunarapport 1, og utdypet i notat fra NP datert NP baserte deres anbefaling på det høye antallet fuglearter, hvorav flere er sårbare/sensitive for alle former for ferdsel og/eller er rødlistet. Øygruppens betydning for hvalross (liggeplasser og beiteområder) og isbjørn, myteområde for gjess og ærfugl, svømmetrekk for polarlomvi var også relevant i denne sammenheng. Tusenøyane er i verktøyet Prioriterte Miljøområder på Svalbard (PRIMOS) registrert som spesielt sårbart for akutt forurensning 2 og sjøkartleggingen rundt Tusenøyane er mangelfull (jf Figur 16 i forslaget til forvaltningsplan). I rapporten En analyse av sannsynligheten for ulykker ved seilas på Øst-Svalbard (Rambøll, 2011) 3 er området identifisert som et kategori 3-område, dvs. et område som har dårlig kart kombinert med så grunt farvann enkelte steder at det kan være fare for feilnavigering og grunnstøting uten at man er meget godt kjent på aktuell rute. Sårbarhetsanalysene nevnt over viser at grunnstøtinger og forlis med påfølgende forurensning i dette området vil kunne ha betydelige konsekvenser for dyrelivet i området. NP konkluderer dermed med at det samlet sett, både når det gjelder områdets relative sårbarhet for ferdsel og oljesøl, samt den potensielle risikoen for hendelser som kan medføre forurensning, kan være tilrådelig å vurdere å slå ring rundt hele området selv om de enkelte elementene ovenfor hver for seg kan avgrenses ut fra andre kriterier og vurderinger. NP har ikke gitt forslag til konkrete avgrensninger på kart, disse er det Sysselmannen som har foreslått. Sysselmannen har vurdert forslaget om at sertifiserte fugleguider skal kunne søke om tillatelse til å ta med små grupper av turister i land på Tusenøyane, men finner at dette ikke er i tråd med verneformålet. 1 Faunaregistreringer og sårbahetsvurderinger i nordaust-svalbard og søraust-svalbard naturreservater, Norsk polarinstitutt Svalbard/Analyse_av_sannsynligheten_for_ulykker_ved_seilas_p%c3%a5_%c3%98st- Svalbard_(Rapport_fra_Ramb%c3%b8ll_for_Kystverket).pdf Side 4 av 39

5 Sysselmannen vurderer at de innkomne opplysningene ikke gir grunnlag for å endre forslaget om å inkludere Purchasneset i sone B på Lågøya. Området har et rikt bakkehekkende fugleliv med arter som er sårbare for alle former for ferdsel, og Sysselmannen vurderer at ferdselsforbud i hekkeperioden er et riktig forvaltningsgrep for å skjerme disse artene i dette området. Sysselmannen har vurdert AECOs forslag om wildlife spesific guideline i stedet for stedsspesifikke retningslinjer for sone C-lokaliteter med liggeplasser for hvalross. Sysselmannen ønsker ikke å operere med flere ulike kategorier stedsspesifikke retningslinjer, og oppfordrer AECO til å finne en praktisk løsning for hvordan liggeplasser for hvalross skal omtales på de ulike stedsspesifikke retningslinjene. For eksempel bør det at hvalrossene benytter ulike deler av liggeplassen problematiseres, de ulike områdene tegnes inn på kart, med råd om hvordan man skal forholde seg ved de ulike plasseringene. Sysselmannen har notert seg forslaget til nye sone C-lokaliteter. Siden sone C-lokalitetene er forskriftsfestet må det gjennomføres en ny høring før en slik endring kan innføres. Inkludering av nye lokaliteter kan eventuelt vurderes neste gang forskriften skal revideres. Sysselmannen vurderer at fredningen av Kong Karls Land er av en annen karakter enn fuglereservatene på vest-spitsbergen, og det derfor ikke er naturlig å harmonere disse. Videre vil en innskrenkning av ferdselsforbudsonen fra 500 til 300 meter kunne føre til forstyrrelse av isbjørn, noe som ikke er i henhold til formålet med ferdselsforbudet fra Verneforskriften bokstav c sier følgende: Pattedyr og fugl og deres bo og reir skal være fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art. Retningslinjene for aktsom ferdsel er ment som en konkretisering av verneforskriftens bestemmelser og en veileding i hvordan man bør ferdes i henhold til bestemmelsen. Den aktuelle retningslinjen er slik: 5. Fugl i fuglefjell: All forstyrrelse kan skremme fuglene av redet slik at egg eller unger blir liggende ubeskyttet. Båter skal holde god avstand og ikke gå så nærme at det forstyrrer, gir høy lyd og gir unødvendig motoreksos i kolonien. Ingen må bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil i tiden Unngå å gå på toppen av fuglefjell for å kikke ned, og ikke beveg deg i fuglefjellet. Arbeidsdepartementet Arbeidsdepartementet har ingen kommentarer til høringen. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet har ingen kommentarer til høringen. Arctica Expeditions AS (tidl. S/Y Arctica) Arctica Expeditions (AE) kommenterer at det virker rart at det skal være forbudt å etterlate avfall 500 m fra land og i Rijpfjorden, da det er forbudt å etterlate avfall overalt? Videre opplyser AE at den ene av deres seilbåter og mange småbåter fra Longyearbyen ikke har septiktanker, og at forbudet mot å tømme kloakk ikke burde gjelde for småbåter. AE er negativ til DNs forslag om søknadsplikt i sone A, og å inkludere havområdene rundt Tusenøyane i sone B. Når det gjelder Lågøya er AE i mot DN sitt forslag om å inkludere hele øya, da det på østsiden av øya finnes gode havneområder for småbåter. Side 5 av 39

6 AE ønsker også at man skal vurdere stedsspesifikke retningslinjer eller begrensninger på gruppestørrelse ved de kulturminnelokalitetene som er definert som sone D. Sysselmannens kommentar: Det er ikke meningen å åpne for å etterlate avfall utenfor 500 meter fra land i naturreservatene. Dette er forsøkt klargjort ved å sette inn et nytt avsnitt i forskriftsteksten. Sysselmannen har videre tatt til følge ønsket om å unnta de minste lystbåtene og seilbåtene fra forbudet om å slippe ut gråvann og kloakk innenfor 500 meter fra land og i Rijpfjorden. Vi har konsultert forskere som arbeider med miljøgifter i Rijpfjorden, og disse mener at fortynningen fra dette utslippet vil være så stor, at det ikke vil være detekterbart. Når det gjelder begrunnelsen for hvorfor forslagene om å innføre ferdselsforbud på og rundt Tusenøyane opprettholdes, viser vi til vår kommentar til AECO sin uttalelse. Basecamp Spitsbergen Basecamp Spitsbergen (BCS) støtter AECO sin høringsuttalelse, bortsett fra når det gjelder sone B. BCS støtter ikke forslaget om ferdselsforbud i hekketiden verken på Lågøya eller Tusenøyane. BCS mener at hekkende ismåker på Lågøya allerede er tilstrekkelig skjermet gjennom gjeldende regelverk. Når det gjelder Tusenøyane mener BCS at besøket er lite og at NP tar feil i at området er sårbart. BCS har samme kommentar om utslipp av avfall i Rijpfjorden som Arctica Expeditions Sysselmannens kommentar Spørsmålet om utslipp av avfall i Rijpfjorden er redegjort i foregående kommentarer. Når det gjelder begrunnelsen for hvorfor Sysselmannen opprettholder forslagene om å innføre ferdselsforbud på og rundt Tusenøyane og Lågøya vest, viser vi til vår kommentar til AECO sin uttalelse. Bergmesteren Bergmesteren har ingen kommentarer til høringen. Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) slutter seg til Sysselmannens forslag til forvaltningsplan, og henviser til Fiskeridirektoratet, Kystverket og Havforskningsinstituttet sine høringsuttalelser. FKD har merket seg at Fiskeridirektoratet tillegges et informasjonsansvar for å unngå fiske i strid med verneforskriften. FKD mener at det er noe uklart hvordan dette skal skje i forhold til annen sektors forvaltningsansvar, og at dette bør avklares nærmere gjennom drøftinger med Sysselmannen. Sysselmannens kommentar FKD omtaler endringen i verneforskriftens bokstav f som ny, og Sysselmannen vil derfor opplyse om at bestemmelsen ikke er ny, men at det foreslås at myndigheten til å gi denne type forskrifter skal overføres fra Sysselmannen til DN. Side 6 av 39

7 Sysselmannen er positiv til å drøfte med FKD og Fiskeridirektoratet om hvordan informasjon om både fiskeriregelverket og vernebestemmelsene for Øst-Svalbard best kan formidles til fiskeriutøverne. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet (Fdir) mener at det må presiseres nærmere i forvaltningsplanens tiltaksliste om hva en mener om ansvarsforhold med hensyn til å informere fiskerinæringa om bestemmelser i verneforskriften. Slik Fdir ser det, så ligger ansvaret hos eier av forskriften. Sysselmannens kommentar Sysselmannen foreslår at vi tar initiativ til en dialog med FKD, Fdir og Kystvakta (se under) om hvordan man best kan informere fiskerinæringen om fiskeriregelverket og vernebestemmelsene for Øst-Svalbard. Forskningsrådet Forskningsrådet mener at forvaltningsplanens målsetning om å redusere miljøbelastningen fra aktivitet i referanseområdene for forskning ikke samsvarer med samfunnets behov for mer informasjon om miljøet og klimatiske prosesser. Forskningsrådet mener også at det er behov for å åpne for flerårige forskningstillatelser for å sikre kontinuiteten i aktivitetene. Forskningsrådet etterlyser en plan for overvåkning/forskning, og en plan for dokumentasjon av så mye som mulig av det som foregår i verneområdene (og særlig referanseområdene). Forskningsrådet mener at anslaget om at 30 % av alle forskningsprosjekter som utføres på Svalbard utføres helt eller delvis på Øst-Svalbard er feil, og at nye tall må innhentes. Angående forvaltningsmål nr 3, kapittel 3.1 Den samlede miljøpåvirkningen fra forskning/overvåking, inkludert ferdsel, skal begrenses. Forskningsrådet mener at forvaltningsmålet bør være å begrense belastningen fra den enkelte aktivitet, ikke mengde aktivitet. Forslag til ny formulering: Forskningsaktiviteten ikke skal påvirke miljøet i nevneverdig grad Når det gjelder forvaltningsmål nr 6, kapittel 3.1 Omfanget av installasjoner skal ikke øke for å ivareta uberørt preg, villmark og referanseverdi for forskning, mener Forskningsrådet at det Ikke nødvendigvis er antallet installasjoner, men samlet miljøbelastning av installasjonene som ikke bør øke. Det vil være behov for etablere flere installasjoner for å innhente baseline informasjon, sette referansenivåer for ulike fagdisipliner og validere satellittdata. Videre mener Forskningsrådet at under Rammer og retningslinjer for forvaltningen kommer det ikke tydelig nok frem om ny overvåkning vil tillates. Etter Forskningsrådets oppfatning, bør det, om samfunnet har behov for det, være mulig med ny og/eller økt overvåkningsaktivitet i området. Men med krav om at denne skal ha minst mulig miljøpåvirkning og bruke best tilgjengelig teknologi. Sysselmannens kommentar I henhold til St. meld. nr 22 ( ) Svalbard (s. 51), er norsk politikk at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Det er sjelden at forskningsprosjekter innebærer store miljøbelastninger, men skulle man komme i en situasjon der samfunnsinteressen for et Side 7 av 39

8 miljøbelastende forskningsprosjekt skulle komme i konflikt med miljøhensynene verneforskriften skal ivareta, er det miljøhensynet som skal veie tyngst. Regimet med ettårige forskningstillatelser er innført for å få bedre kontroll med forskningsinstallasjoner i felt, og hindre at disse blir stående uten at forskerne rydder opp etter seg. Det er i dag et problem at forskningsinstallasjoner blir stående i felt uten at disse fjernes, når prosjekter avsluttes eller finansiering opphører. Å lage en plan for forskning og overvåkning av miljøverdiene i naturreservatene er ikke en del av Sysselmannens oppgaver. Norsk polarinstitutt mottar midler fra Miljøverndepartementet for å gjennomføre overvåkning. Når det gjelder registrering av lokal påvirkning i sone A, har Sysselmannen intensjoner om at rapporteringen fra de som ferdes i områdene skal samles på en slik måte at forskere og andre som har behov for oversikt over dette, skal kunne nyttiggjøre seg denne informasjonen. Anslaget om at 30 % av forskningsprosjektene (basert på perioden ) foregår helt eller delvis på Øst-Svalbard kommer fra Svalbard Science Forum og deres Research in Svalbard-database. Vi har tatt kontakt med SSF, og mottatt oppdatert statistikk som vi har lagt inn i forvaltningsplanen. Svalbardmiljølovens prinsipp om samlet belastning er lagt til grunn for forvaltningsmål nr 3 i kap 3.1. NFR sitt alternativ til forvaltningsmål ikke innebærer heller ikke begrensning av miljøpåvirkning, som er intensjonen med forvaltningsmålet. Ulike deler av forskningen kan medføre miljøpåvirkning, ferdsel er en viktig kilde til miljøpåvirkning. I St. meld. 22 Svalbard, heter det på side 62 at det er viktig at bruken av helikopter både i offentlig forvaltning og forskning og til andre formål begrenses gjennom en streng praktisering av regelverket og bedre koordinering og planlegging av aktiviteter i felt. På side 9 i stortingsmeldingen heter det videre at Utarbeidelse av forvaltningsplaner og endringer i verneforskrift er sentrale virkemidler for styring av ulike former for ferdsel i verneområdene og for å begrense den samlede belastningen på miljøet i tråd med vernets formål For å ivareta uberørt preg og villmark i naturreservatene mener Sysselmannen at det er omfanget av installasjonene som må begrenses, ikke miljøbelastningen av disse. Vi mener dermed at forvaltningsmålet slik det er formulert er en bedre operasjonalisering av verneformålet. Sysselmannen har tatt inn i kap 3.1, rammer og retningslinjer for saksbehandling for sone A, at ny overvåkningsaktivitet kan tillates, med miljømessig best tilgjengelige teknologi, minst mulig miljøpåvirkning, mindre behov for ferdsel og tilstedeværelse, og mindre direkte håndtering av dyr. Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet har ingen konkrete merknader til forslagene som har vært på høring, men påpeker at det er viktig at forskningen sikres adgang til områdene for å drive overvåkning og samle data, og at dette også gjelder grunnforskningen. HI påpeker at disse områdene har høy risiko for introduksjon av fremmede arter på grunn av stadig økende skipstrafikk. Sysselmannens kommentar: Forslaget til forvaltningsplan innebærer at all forskning som ikke krever tillatelse i henhold til Side 8 av 39

9 verneforskriften kan foregå som før i Øst-Svalbard. Sysselmannen har derimot valgt å tydeliggjøre at forskning som krever tillatelse, det vil si inngrep i naturen, innfanging av dyr, osv skal holdes på et lavt nivå, og det er foreslått en del forvaltningsmessige retningslinjer i planen for å oppnå dette. Jason Roberts Productions AS Jason Roberts Productions (JRP) mener myndigheten til å fastsette forskrifter om ferdselsreguleringer på Øst-Svalbard ikke bør overføres fra Sysselmannen til DN, da det er Sysselmannen som har den lokale kunnskapen om Svalbard. JRP er sterkt i mot at det innføres ferdselsforbud i hekketiden på Lågøya vest og området Tusenøyane, og mener at myndighetene heller bør innføre krav om stedsspesifikke retningslinjer for ferdsel i disse områdene. JRP mener at hvalrossen på Tusenøyane ikke forstyrres av ferdsel, og at strandryddingstoktet til Sysselmannen bør oppsøke området for å fjerne strandsøppelet på disse øyene. JRP støtter forslaget om innføring av stedsspesifikke retningslinjer, og ønsker at også slike skal tas i bruk for kulturminnelokalitetene med ferdselsforbud (sone D). JRP oppfordrer til å endre ferdselsforbudsonen rundt Kong Karls Land fra 500 til 300 meter. JRP støtter forslaget om å ta inn hjemmel for å kreve sertifisering av guider, men mener at krav om sertifisering også må gjelde for forskere som skal arbeide på Øst-Svalbard. Sysselmannens kommentar: Sysselmannen mener at det er riktigst at DN overtar hjemmelen for å fastsette forskrift om ferdselsreguleringer på Øst-Svalbard, for å harmonisere med tilsvarende regelverk på fastlandet. Det vil være naturlig at DN involverer Sysselmannen dersom en slik forskrift skal utarbeides, og en ny forskrift vil alltid bli sendt på høring, slik at berørte parter vil kunne komme med kommentarer til denne. Når det gjelder begrunnelsen for hvorfor Sysselmannen opprettholder forslaget om å innføre ferdselsforbud i hekketiden på og rundt Tusenøyane, samt på Lågøya vest, viser vi til vår kommentar til AECO sin uttalelse. Angående endring av ferdselsforbudssonen rundt Kong Karls Land, henviser vi også til Sysselmannens svar til AECOs høringsuttalelse. Sysselmannen vil videre ta med seg innspillet om at det er behov for strandrydding på Tusenøyane. Dette vil i så fall gjennomføres utenom hekketidsperioden. Når det gjelder forskere, og innføring av krav om at disse må benytte sertifiserte guider, så er forskere i felt primært ansvarlig for seg selv, mens guider er derimot ansvarlig for en gruppe turister. I henhold til svalbardmiljøloven ( 5) plikter en hver institusjon å sikre at de ansatte er kjent med svalbardmiljøloven, verneforskriften og andre forskrifter gitt med hjemmel i svalbardmiljøloven. Dette kravet rammer forskere og deres arbeidsgivere. Svalbardmiljøloven og dens forskrifter gjelder for alle som ferdes på Svalbard, men i praksis vil guiden være den som lærer opp og veileder turister i felt på Svalbard om hvordan man skal ferdes. Det er derfor viktig at man er sikker på at guider som veileder andre har tilstrekkelig og korrekt kunnskap om regelverket. Side 9 av 39

10 Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet (JD) påpeker i sin høringsuttalelse at det er viktig at det er resultatet av de avveininger som er gjort i den brede forvaltningsplanprosessen som bør utgjøre rammen for de formelle reguleringer som nå innføres. JD mener imidlertid at formålet med den involverende prosessen har vært at alle skulle kunne si sin mening, og ikke at det skal fungere som en forhandlingsprosess. JD mener på generelt grunnlag at det ikke bør innføres strengere reguleringer og innskrenkninger enn det som anses som nødvendig, blant annet fordi områdene er store i utstrekning, fordi det er kryssende hensyn som gjør seg gjeldene og at Sysselmannens forslag vurderes som godt balansert mellom disse. Angående regulering av ferdsel i sone A mener JD at det ved å etablere mekanismer som kan ivareta både formålet med vernet og hensynet til brukerinteressene i området, er det verken ønskelig eller behov for å nedlegge et ferdselsforbud. JD mener at det ikke nødvendigvis er den rettslige forskjellen på om det etableres et forbud mot ferdsel i området eller om det etableres en melde- og rapporteringsplikt, som er avgjørende for hvordan området bevares som referanseområde for forskningen. Den konkrete praktiseringen av enkeltsaker innenfor de rammer melde- og rapporteringsplikten gir, bør være tilstrekkelig for å ivareta formålet med referanseområdene. JD savner en nærmere konkretisering av kravene til rapportering i etterkant av ferdsel i sone A. Siden det ikke er avklart hvor omfattende rapportering som er ønskelig, anbefaler JD at det i forskriften gis en klar hjemmel for at Sysselmannen kan gi bestemmelser om hva rapporteringen skal inneholde. JD gjør oppmerksom på at det i turistforskriften 7 og leirforskriften 4 er hjemlet meldeplikt blant annet for ferdsel i Øst-Svalbard for alle reisende, både reisearrangører og individuelle reisende. I turistforskriften 7, siste ledd hjemles en mulighet for Sysselmannen til å pålegge rapportering til de reisende. Når det er gitt melding om et turopplegg til Sysselmannen, kan Sysselmannen etter en nærmere vurdering stille krav om endring av turopplegget, oppstille vilkår eller nedlegge forbud mot opplegget etter turistforskriften 9. JD mener at meldepliktregimet Sysselmannen har foreslått for sone A, bør ha en tilsvarende bestemmelse som turistforskriften, men der det er formålet med opprettelsen av referanseområdene som i så fall vil avgjøre hvorvidt det er nødvendig å pålegge endringer, sette vilkår eller forby ferdselen. DN gjorde våren 2012 en faglig gjennomgang av forslagene til forvaltningsplan og forskriftsendringer, før disse ble sendt på høring. I sitt brev datert sier DN at det er uklart om hvorvidt brudd på stedsspesifikke retningslinjer kan straffes på tilsvarende måte som brudd på svalbardmiljøloven eller verneforskriften. Etter JDs vurdering kan et opplegg med plikt for næringen til å utarbeide stedsspesifikke retningslinjer, dokumentert i bedriftens internkontrollsystem, ikke ha som forutsetning at Sysselmannen skal måtte godkjenne disse. Et system med stedsspesifikke retningslinjer kan best sammenliknes med systemer for dokumentasjon mv. av overholdelse av lovpålagte plikter som er innført på andre samfunnsområder, som for eksempel i skipsfarten og petroleumsnæringen. Her er regelverket bygget opp slik at selve kravene og pliktene til for eksempel sikkerhet og miljø nedfelt i lovverket (som for vårt tilfelle vil være verneforskriften), mens næringen selv skal ha et opplegg for hvordan disse skal etterleves i praksis gjennom retningslinjer som utarbeides internt. Dette dokumenteres så i internkontrollsystemene. Dersom det oppstår en Side 10 av 39

11 situasjon der det er spørsmål om den lov- eller forskriftspålagte plikten er brutt, vil myndighetene, gjennom å sammenholde internkontrollsystemene med handlingen i den enkelte situasjon vurdere hvorvidt dette er tilfelle. Det er således ikke behov for, og på disse andre områdene heller ikke praksis for, at retningslinjene skal godkjennes på forhånd. JD påpeker videre at dersom manglende etterlevelse av (godkjente) retningslinjer dessuten skal straffes (som overtredelse av pålegg etter forskriften), slik som DN synes å legge til grunn, er det også spørsmål om man på denne måten i praksis da vil opprette et ytterligere nivå/sett av straffesanksjonerte adferdsregler for disse områdene. Dersom det er dette som er formålet med å pålegge retningslinjer som så skal godkjennes, bør disse heller vedtas i forskrifts form. Etter JDs vurdering kan dette ikke være hensikten, og det fremstår heller ikke som ønskelig eller nødvendig. JD mener at det dessuten er uheldig dersom Sysselmannen har godkjent retningslinjer som på et senere tidspunkt for eksempel på bakgrunn av en konkret (og til da uforutsett mulig) hendelse viser seg ikke å være i tråd med formålet med vernebestemmelsene. Krav til at Sysselmannen skal godkjenne retningslinjer på forhånd vil etter JDs syn kreve store ressurser. JD foreslår imidlertid at det utarbeides en hjemmel for å kunne føre tilsyn med reiselivsaktørenes internkontrollsystemer. JD påpeker en språklig unøyaktighet i forslaget om å fastsette en hjemmel der Sysselmannen kan gi forskrift om sertifisering av organisert ferdsel. JD påpeker at det neppe er ferdselen i seg selv som skal sertifiseres, men å gi en hjemmel for at det kan stilles krav om at aktører er sertifisert. JD mener at begrunnelsen for et eventuelt krav om sertifisering av guider er av generell karakter, og derfor ikke på selvstendig grunnlag bør trekkes inn i verneforskriften for Øst-Svalbard. JD anbefaler at dette spørsmålet heller bør inkluderes i det arbeidet som JD allerede har innledet når det gjelder evaluering og eventuelt revisjon av turistforskriften. JD anbefaler videre at siden det nå foreslås endringer i verneforskriften, bør forskriften også gis en bedre strukturell oppbygning som vil gjøre den bedre tilgjengelig. JD anbefaler videre at Sysselmannen bytter ut begrepet turoperatør med reisearrangør, som er det som benyttes og er definert i turistforskriften. Sysselmannens kommentar Sysselmannen har tatt inn JD sine forslag til endringer i forskriftsteksten. Vi vil spesielt nevne JD sitt innspill til bokstav l, der JD mener at en slik hjemmel bør tas inn i turistforskriften. Da turistforskriften ligger under JD og også er under revisjon, har Sysselmannen tatt ut bokstav l fra sitt forslag til forskriftsendringer til MD. Sysselmannen ber MD og JD avklare at en hjemmel til å kreve sertifisering av guider blir ivaretatt i en av de to reviderte forskriftene. Når det gjelder bedre strukturering av forskriften er vi enig i at dette ville vært en fordel, men at vi overlater til Miljøverdepartementet å vurdere å eventuelt gjøre dette i forbindelse med det endelige forslaget til revidert verneforskrift. Side 11 av 39

12 Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet har ingen kommentarer til høringen. Kystvakten Kystvakten mener at når det gjelder tiltaket om å informere fiskerinæringen om vernebestemmelsene på Øst-Svalbard for å forhindre ulovlig fiske, ville det beste være om bestemmelsene i verneforskriften og i Forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann (FOR nr 882) ble harmonisert. I denne forskriften er det ingen restriksjoner på fiske med bunntrål i territorialfarvannet i det aktuelle området. Bunntrålforbudet i verneforskriften bør derfor også gjenspeiles i maskeviddeforskriftens kapittel VI (Forbud om fiske i visse områder), da det, etter Kystvaktens mening, med rimelig grunn er disse reguleringene som fiskerne forholder seg til i utøvelsen av fisket. I tillegg påpeker Kystvakten at det er viktig at verneforskriften blir notifisert for nasjonene som har fiskerettigheter i vernesonen og/eller territorialfarvannet, slik at regelverket kan håndheves også for utenlandske fiskere. Sysselmannens kommentar Sysselmannen foreslår at vi tar initiativ til en dialog med FKD, Fdir og Kystvakta om hvordan man best kan informere fiskerinæringen om vernebestemmelsene for Øst-Svalbard. Forslaget om harmonisering av forskriftene bes fulgt opp av MD og FKD. Når det gjelder prosedyrene for internasjonal notifisering av fiskeriregelverk, opplyser Miljøverndepartementet om at de aktuelle forskriftene vil gjelde bare i territorialfarvannet og at de således ikke har noen relevans for Vernesonen. De vil vurdere notifisering etter praksis fulgt for fiskerireguleringer i lys av de forskriftsendringene som blir gjort. De understreker videre at det ikke er en forutsetning at verneforskriften i tillegg til vanlig kunngjøring er notifisert etter prosedyrer for fiskerireguleringer for å kunne håndheve verneforskriften overfor norske eller utenlandske fiskere. Kystverket Kystverket informerer om at de fra 2013 vil sette i gang en med en helhetlig miljørisikobasert beredskapsanalyse for hele Svalbard. Videre presiserer Kystverket informasjonen som står i utkastet til forvaltningsplan om AIS-systemet, posisjonsrapportering, lostjeneste, internasjonale bestemmelser om utslipp, akutt forurensning og skipsvrak. Kystverket foreslår videre at tiltaksplanen deles opp temavis, og prioriteres innad. Kystverket har videre noen presiseringer til tiltakene, og forslag om et nytt tiltak om gjennomgang av de internasjonale reglene for utslipp av skip sammen med Sjøfartsdirektoratet, samt et forslag om AISkrav for alle skip som seiler kommersielt. Sysselmannens kommentar Sysselmannen har tatt inn endringene og presiseringene til teksten i forvaltningsplanen som Kystverket har foreslått. Side 12 av 39

13 Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre (LL) foreslår at de kulturminnelokalitetene som i dag har ferdselsforbud, i stedet får krav om stedsspesifikke retningslinjer, eventuelt at det åpnes for at Sysselmannen kan gi dispensasjon til fastboende for besøk på disse lokalitetene. LL påpeker at det finnes mindre fritidsfartøy som ikke har septiktanker som ferdes i området, og som derfor vil ha problemer med å overholde et forbud mot utslipp av gråvann og kloakk nærmere enn 500 meter fra land og i Rijpfjorden. LL påpeker at folk på tur med kajakk eller zodiak vanligvis også går på do i fjæra. Når det gjelder meldeplikten for ferdsel i sone A, mener LL at det bør være mulig å melde dette over satelittelefon mens man er på tur. LL mener at 300 meter ferdselsforbudsone i hekketiden bør være tilstrekkelig rundt Tusenøyane, og at det er viktig at ikke østsiden av Lågøya inkluderes i sone B, da det her er gode havner for småbåter, blant annet i Mollbukta. I følge LL er det langt til tilsvarende gode småbåthavner i dette området. LL støtter forslaget om å gi hjemmel for å kreve sertifisering av guider som skal ha gjester med i felt på Øst-Svalbard, men mener at slikt krav må gjelde for alle som opererer i henhold til verneforskriften. Sysselmannens kommentar Sysselmannen har tatt til følge ønsket om å unnta de minste lystbåtene og seilbåtene fra forbudet om å slippe ut gråvann og kloakk innenfor 500 meter fra land og i Rijpfjorden. Når det gjelder forslaget om at det skal være mulig å melde ferdsel til sone A per (satellitt)telefon, så er dette ikke mulig å gjennomføre dersom Sysselmannen skal ha en reell mulighet til å stanse eller kreve endring av den planlagte ferdselen, jf JD sitt høringsinnspill. Det er i dag allerede plikt til å melde turopplegg på forhånd, både for individuelle reisende (eget skjema) og for reisearrangører (melding og godkjenning av turopplegg i forkant av sesongen). Når det gjelder sertifisering av guider, er Sysselmannen litt usikker på hva som menes med alle som opererer i henhold til verneforskriften, men tolker dette som alle som må ha tillatelse i henhold til verneforskriften til aktiviteter på Øst-Svalbard. Dette vil da gjelde alle som får tillatelse til tiltak (stort sett forskere) og ferdsel (alle som skal ferdes i sone A). Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet har ingen kommentarer til høringen. Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse (NGU) henviser til naturmangfoldloven og dennes formål for å begrunne behovet for bedre kunnskap om kystområdenes geologi og fysiske egenskaper. Side 13 av 39

14 NGU mener videre at verneforskriften og forvaltningsplanen ikke bør legge for sterke begrensninger på forskningsaktivitet som ikke har negative miljøkonsekvenser. NGU foreslår at forvaltningsplanen også skal ha som mål å få oversikt over kunnskapsstatus for den unge (kvartærgeologiske) geologien. NGU foreslår følgende tiltak: Kartlegging av kystområdene (kvartærgeologi) med det formål å gjøre kystklassifikasjon som synliggjør sårbarheten til disse områdene. Viktige elementer vil være for eksempel erosjon, sedimenttransport og akkumulasjon, sedimenttyper og permafrost. NGU mener at denne typen kartlegging vil kunne gjøres uten negative miljøkonsekvenser. Videre har NGU et innspill til innholdet i MOSJ (Miljøovervåkningen for Svalbard og Jan Mayen), der også kvartærgeologisk kartlegging eller kystklassifikasjon som i det minste bør omfatte sentrale eller prioriterte deler av verneområdene bør gjennomføres. Sysselmannens kommentar Naturmangfoldloven gjelder ikke på Svalbard, men det betyr ikke at det ikke er viktig å ha kunnskap om verneområdenes geologi på Svalbard også. Når det gjelder begrensninger på forskning uten negative miljøkonsekvenser, vil Sysselmannen påpeke at forvaltningsplanen er svært positiv til forskning uten fotavtrykk, som satellittovervåkning og liknende. Når det gjelder NGUs forslag til kystklassifikasjon, er det et interessant forslag, men at det nok ikke har høyeste prioritet på nåværende tidspunkt. Sysselmannen vil også påpeke at slike kartlegginger neppe vil være helt uten negative miljøkonsekvenser dersom de medfører ferdsel i det aktuelle området, men at kartlegging sannsynligvis kan gjøres uten å måtte foreta inngrep eller andre aktiviteter som vil kreve tillatelse i henhold til verneforskriften. Det er Norsk polarinstitutt (NP) som eier og driver MOSJ, og forslaget om geologisk kartlegging oversendes til dem. Norges vitenskapsakademi for polarforskning Norges vitenskapsakademi for polarforskning (NVP) starter sin høringskommentar med å problematisere føre vàr-prinsippet kontra kunnskapsbasert forvaltning, og trekker blant annet frem rapporten fra arbeidsgruppe forskning/utdanning, en rapport fra NINA (nr 316 Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis), brev fra DN til Sysselmannen og referater fra referansegruppemøter. NVP mener videre at det er uriktig at forvaltningsplanen skal ha et 200 års perspektiv. NVP er ikke enig i synliggjøringen av forskning og undervisning i forslaget til forvaltningsplan, og mener at forvaltningsplanen i for liten grad henviser til IUCN sine retningslinjer. NVP henviser til uttalelser fra UNIS, SSF og arbeidsgruppe forskning/utdanning, og støtter disse. NVP mener at fiske innenfor reservatgrensene (for eksempel i Hinlopen) ikke er forenelig med intensjonene og forvaltningsreglene for naturreservater i henhold til IUCN sine retningslinjer, og dermed bør totalforbys. NVP støtter ikke forslaget om å flytte myndigheten til å gi forskrifter om ferdselsreguleringer fra Sysselmannen til DN, og støtter heller ikke DNs forslag om søknadsplikt for ferdsel i sone A. Side 14 av 39

15 NVP foreslår at Kong Karls Land, Rijpfjorden og utvalgte øyer og lokaliteter på Tusenøyane defineres som sone A i stedet for forslaget som ble sendt ut på høring. NVP støtter ikke forslaget om ferdselsforbud i hekketiden på Tusenøyane og Lågøya vest, med henvisning til at de vurderer at bakgrunnsrapportene for dette ferdselsforbudet er for dårlig. NVP henviser til Sysselmannens rapport fra befaringer på de 31 mest brukte ilandstigningsstedene sommeren 2011, NINAs minirapport 347 Sårbarhetsvurderinger ved ilandstigningssteder på Øst- Svalbard og NPs rapport Faunaregistreringer og sårbarhetsvurderinger i Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater. NVP foreslår at det innføres stedsspesifikke retningslinjer for Tusenøyane og Purchasneset på Lågøya. Eventuelt at det innføres ferdselsforbud i hekketiden for kun utvalgte øyer på Tusenøyane. Når det gjelder sone C, lokaliteter med krav om stedsspesifikke retningslinjer for reisearrangører, mener NVP at også andre som ferdes her, som forskere og lokalbefolkning bør få krav om å følge slike retningslinjer. NVP støtter forslaget om å gi hjemmel for å kreve sertifisering av guider som skal ha gjester med i felt på Øst-Svalbard, og legger til at slik sertifisering er oftere regelen enn unntaket andre steder i verden. Sysselmannens kommentar Sysselmannen har basert seg på kunnskap der denne er tilgjengelig. Føre vàr-prinsippet er nedfelt i svalbardmiljøloven 7, men er ikke eksplisitt lagt til grunn for enkelttiltak i planforslaget. Sysselmannen vil for øvrig påpeke at referater fra for eksempel referansegruppemøter refererer en diskusjon på det aktuelle stadium i planprosessen, og ikke må bli brukt utenfor sin sammenheng. Når det gjelder 200 års perspektivet, ligger dette i oppdragsbrevet fra MD. Verneforskriften for naturreservatene på Øst-Svalbard innebærer at det i praksis kun er forskningen som kan få tillatelse til inngrep og aktiviteter som krever tillatelse. En del aktivitet, som det å kun ferdes i områdene, krever ikke tillatelse. Dermed kan både forskere og studenter som innhenter data uten å gjøre inngrep, innfangning av fauna med videre, og turister som besøker kulturminner og hvalrossliggeplasser uten å forstyrre dyrene, ferdes tilnærmet som de ønsker. De delene av forvaltningsplanen som omhandler forskning, omhandler stort sett den delen av forskningen som krever tillatelse. For å sikre at naturreservatene også i fremtiden skal oppfylle formålet om å være et referanseområde for forskning er det etter Sysselmannens synspunkt viktig at det finnes noen rammer og retningslinjer for hvilke typer inngrep og tiltak som tillates og ikke. Særlig viktig vil dette være i sone A, der man ser for seg at nivået av inngrep i naturen skal holdes på et svært lavt nivå, for å bevare disse områdenes verdi som referanseområder for klima- og miljøforskning. Jf også definisjonen av slike områder utarbeidet av arbeidsgruppe forskning. Dette vil dermed føre til at de forskningsprosjektene (som ønsker å gjøre inngrep i naturen, eller andre tiltak som krever tillatelse) som ikke fyller kravene, må flytte sin forskning til utenfor sone A, eller utenfor naturreservatene som helhet. Sysselmannen er enig i at fiskeriaktivitet påvirker fiskebestandene i naturreservatet, og at dette i utgangspunktet ikke harmonerer med IUCN retningslinjer (for eksempel To perserve ecosystems, species and geodivercity features in a state as undisturbed by recent human activity as possible ). Side 15 av 39

16 Men verneforskriftens forbud mot å skade og forstyrre fauna gjelder bare for pattedyr og fugl, og verneforskriften tillater reketråling under 100 meter dyp. Annen bunntråling og bunnskraping er forbudt. På fastlandet er det et generelt forbud mot fisketråling, også i verneområdene, i henhold til havressursloven, og Svalbard avviker således fra dette. Med økende havtemperaturer på grunn av klimaendringer, er det sannsynlig at presset mot fiskebestandene i naturreservatene på Øst-Svalbard vil bli større. Sysselmannen har utvidet samlingen av temakart med et kart som viser dybdedata og reketråling for Øst-Svalbard(temakart 18). Denne sammenstillingen viser at det er registrert fiskeaktivitet av reketrålere på grunnere dyp enn 100 meter flere steder innenfor naturreservatene. Sysselmannen vurderer at fredningen av Kong Karls Land av hensyn til isbjørnen, er av en annen karakter og har et annet formål enn opprettelsen av sone A referanseområder for forskning. I en situasjon med minkende havis og hvor leveområdene til isbjørnen blir redusert er det ikke ønskelig å svekke eksisterende tiltak for å beskytte isbjørnens leveområder. Når det gjelder forslaget om å definere Rijpfjorden som sone A, så vurderer Sysselmannen at dette harmonerer dårlig med målsetningen om å holde nivået av inngrep på et lavest mulig nivå i referanseområdene for forskning. Rijpfjorden er et mye benyttet forskningsområde, og forskningsmiljøene ser for seg at dette området fortsatt vil bli mye benyttet i fremtiden. Her finnes mange forskningsinstallasjoner, og perioder med intensiv aktivitet. Det foreslåtte forbudet mot utslipp av gråvann og kloakk er nettopp av hensyn til den intensive forskningen i dette området. Når det gjelder forslaget om å opprette referanseområder for forskning på enkelte av øyene på Tusenøyane, vurderer Sysselmannen dette som ugunstig bl a med hensyn til det rike bakkehekkende fuglelivet i disse områdene, som nettopp er årsaken til at vi har foreslått å innføre ferdselsforbud i hekketiden. Vi viser for øvrig til vår kommentar til AECO sin uttalelse. Sysselmannen vil gjerne påpeke at når det gjelder begrunnelsen for sone B, baserer Sysselmannen seg i stor grad på NPs anbefalinger, da Sysselmannen på sin befaring bare besøkte de 31 mest benyttede ilandstigningsstedene, hvorav to på Tusenøyane og en på Lågøya. Befaringene støttet NPs vurderinger av at det er et rikt bakkehekkende fugleliv/viktige funksjonsområder på lokalitetene. Rapportene fra Sysselmannen og NINA som NVP nevner ble brukt for å utpeke sone C, og i mindre grad sone B. Hvalrossliggeplassene er nevnt som en del av miljøverdiene i sone B, men hovedbegrunnelsen for forslaget om ferdselsforbud i hekketiden, er for å hindre forstyrrelse av de rike forekomstene av bakkehekkende fugler, også rødlistearter, på disse lokalitetene. Sysselmannen vurderer at ferdselen i regi av reisearrangørene er absolutt den største i volum på disse ilandstigningsstedene, og Sysselmannen har derfor vurdert at det er viktigst å regulere denne ferdselen, slik at den foregår på en god måte. Øvrige reisende i reservatene på Øst-Svalbard har de samme bestemmelsene i verneforskriften de må følge som reiselivsnæringen, samt de generelle retningslinjene for ferdsel. Om forskere og lokalbefolkning i tillegg velger å benytte reiselivsnæringens utarbeidede stedsspesifikke retningslinjer og kart for å få råd om hvordan man bør ferdes for at man ikke skal forstyrre dyrelivet eller ødelegge vegetasjon, så er dette positivt. Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsker at kunnskapsinnhenting til forvaltningen på Svalbard skal settes ut på anbud, sånn som på fastlandet, for å sikre at man alltid tar i bruk best tilgjengelig Side 16 av 39

17 kompetanse. NINA foreslår videre at det vurderes å innføre en mer systematisk tilnærming til hvilke typer effekter som kan knyttes til ulike typer overvåkning, og at for eksempel Modell for sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter (Hagen et al. 2012) eller KOAT-initiativet ledet av Universitetet i Tromsø ( Klimaøkologisk observasjonssystem for arktiske tundraøkosystemer ) kan benyttes. NINA mener at de stedsspesifikke retningslinjene bør godkjennes av Sysselmannen, at disse også bør gjelde for forskere og andre som ferdes på Øst-Svalbard, og at forskere som måtte ha behov for å bryte de stedsspesifikke retningslinjene da ville måtte søke dispensasjon fra Sysselmannen. NINA stiller spørsmål om det pedagogiske verneformålet (fra 1973) er forlatt, i og med det store fokuset på områdenes verdi som referanse for forskning i forvaltningsplanen. Videre har NINA noen konkrete innspill på feil og mangler i teksten i forvaltningsplanen. Når det gjelder varighet av forskningssøknader i sone A, synes NINA det er uheldig med ettårige tillatelser til overvåkningsprosjekter som skal gå over lang tid. NINA har videre ett konkret forslag om tilrettelegging/skjøtsel på Kapp Lee. Der mener NINA at det vil kunne bli behov for klopping langs deler av den mest benyttede turstien for å hindre erosjon og tråkkskader. Sysselmannens kommentar Miljøverndepartementet har utpekt NP som Sysselmannens kunnskapsleverandør. På fagfelt der NP ikke innehar kunnskap, vil de da innhente denne fra kunnskapsinstitusjoner som innehar denne kompetansen. Når det gjelder bruk av sårbarhetsvurderingsmodellen som NINA har utviklet, så har denne blitt benyttet for å vurdere sårbarhet for de mest benyttede ilandstigningslokalitetene på Øst- Svalbard, og Sysselmannen vil vurdere å bruke den samme metodikken når nasjonalparkene på Vest- Spitsbergen skal gjennom en liknende forvaltningsplanprosess. Når det gjelder godkjenning av de stedsspesifikke retningslinjene, henviser vi til JD sin gjennomgang av dette temaet (s. 8), også når det kommer til punktet om et ytterligere nivå/sett av straffesanksjonerte adferdsregler for disse områdene, som det da eventuelt måtte søkes dispensasjon fra). Når det gjelder den pedagogiske verdien i verneformålet til Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater, så stemmer det at dette ikke lenger er en del av verneformålet. De nye formålene med verneområdene ble fastsatt ved kongelig resolusjon i For nasjonalparkene på Vest- Spitsbergen er opplevelsesverdi en del av verneformålet. Feilene og manglene i teksten i forvaltningsplanen er rettet opp. Regimet med ettårige forskningstillatelser er innført for å få bedre kontroll med forskningsinstallasjoner i felt, og hindre at disse blir stående uten at forskerne rydder opp etter seg. Dette er i dag et problem. Det er ikke tradisjon for fysiske tilretteleggingstiltak for ferdsel på Svalbard. Det er et overordnet mål å ikke tape villmark på Svalbard, og fysisk tilrettelegging vil kunne redusere villmarksopplevelsen. Stedsspesifikke retningslinjer, der man sørger for å spre ferdselen utenom erosjonsutsatte områder og Side 17 av 39