Your ref: 2014/385 Our ref: Longyearbyen,

Transkript

1 Sysselmannen på Svalbard Postboks Longyearbyen Your ref: 2014/385 Our ref: Longyearbyen, Høring: Forslag til endring i forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973, og Forvaltningsplan for Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen nasjonalparker, samt fuglereservater på Svalbard. AECO har deltatt i referansegruppen og arbeidsgruppe reiseliv under utarbeidelse av forslaget og også tidligere gitt flere innspill i saken. Våre kommentarer til overnevnte forslag i denne runden tar først utgangspunkt i forslaget til forskriftsendringer, etterfulgt av noen kommentarer til Forvaltningsplanen. 4 Fjerning av unntak fra tungoljeforbud. AECO støtter forslaget om fjerning av unntak fra tungoljeforbud for innseiling til VanMiljenfjorden gjennom Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Som organisasjon vil AECO støtte et internasjonalt generelt forbud mot bruk av tungolje for all skipstrafikk i Arktis. 5 Krav om stedsspesifikke retningslinjer AECO støtter bruk av stedsspesifikke retningslinjer i miljøforvaltningen på Svalbard og har som utgangspunkt ikke større innsigelser til innføring av krav om stedsspesifikke retningslinjer ved ni lokaliteter på Spitsbergen. Etter vår mening bør ikke ferdselskravene kun være rettet mot ilandstigning fra cruiseskip, og vi finner at forslaget nå tar høyde for at enhver ferdsel i regi av reisearrangør vil være omfattet av kravet. Fortsatt er privat ferdsel unntatt, noe vi mener er uheldig særlig når man ser på økningen i ferdsel med private yachter på Svalbard. Som vi har påpekt ved en flere anledninger er risikoen for miljøforstyrrelser relativt mye høyere i små grupper i privat regi enn i regi av turoperatør. Dersom det er hensynet til miljøet som skal veie tyngst, harmonerer det ikke når ferdselsrestriksjonene er høyere for organisert ferdsel, enn for ikke-organisert ferdsel. Som vi også har påpekt tidligere har vi behov for tid til å utvikle nye retningslinjer og gjøre eventuelle endringer i eksisterende retningslinjer. Sysselmannen skal «føre tilsyn med retningslinjene» og «tilsyn med bruken av retningslinjene». Tidspunkt for innføring på de syv lokalitetene med eksisterende retningslinjer må ta hensyn til at Sysselmannen først skal ha tid til å gjennomføre tilsynet, og vi deretter må ha tid til å gjennomføre eventuelle Association of Arctic Expedition Cruise Operators P.O. Box 103 N-9171 Longyearbyen - Norway Phone Fax Cellphone frigg@aeco.no Org. no

2 endringer. Dersom dette arbeidet kan komme hurtig i gang bør det likevel være mulig å innføre krav om stedsspesifikke retningslinjer på syv av lokalitetene fra sesongen 2017 uten at dette får store konsekvenser for ekspedisjonscruiseturismen på Svalbard. For å sette oss i stand til å utvikle to nye retningslinjer mener vi det er nødvendig at en gruppe fagpersoner gjennomfører en befaring av de aktuelle områdene. Dette kan vi tidligst gjennomføre sommeren 2017 og vi må derfor be om at innføring av stedspesifikke retningslinjer for Fuglehuken og Sallyhamna først skjer i 2018 for å unngå konsekvenser for ekspedisjonscruisenæringen. Forvaltningsplanen pkt «krav om stedsspesifikke retningslinjer» Forvaltningsplanen er tydelig med hensyn til hvor og hvorfor det skal være krav om stedsspesifikke retningslinjer, men sier lite om hva stedsspesifikke retningslinjer skal inneholde og hvordan man går frem for å utarbeide slike retningslinjer. AECO har i eksisterende retningslinjer valgt en ressurskrevende metode som vi mener holder en høy faglig standard og gir retningslinjene høy kvalitet. Metoden innebærer blant annet stedlig sårbarhetsvurdering og vi har hittil benyttes oss av samme metode for sårbarhetsvurdering som Sysselmannen, utviklet av NINA. Det er store kostnader knyttet til befaringer og inndragelse av faglig kompetanse i denne metoden. AECO har mottatt støtte fra Svalbards Miljøvernfond for å dekke kostnadene i våre prosjekter, men det er ikke sikkert vi vil være i posisjon til slik støtte i fremtiden. Dette mener vi bør hensynstas når Forvaltningsplanen stadfester at Sysselmannen årlig skal gjøre vurdering av behov for nye retningslinjer på nye lokasjoner. Man må han tanke for kostnadsbildet i nye krav og i denne sammenhengen er det derfor ønskelig at Forvaltningsplanen er tydeligere med hensyn til hvilke metoder og kvalitet som forventes når det skal utarbeides stedsspesifikke retningslinjer. Kravet ligger også på turoperatørnivå og enhver turoperatør kan utvikle egne retningslinjer. Sysselmannen skal føre tilsyn med retningslinjene og bruken av disse. I forvaltningsplanen er det skissert at tilsynet vil skje i forbindelse med melding av turopplegg hvor turarrangør samtidig skal sende inn stedsspesifikke retningslinjer. I og med at det allerede er etablert en praksis hvor turoperatører benytter seg av retningslinjer som allerede har gjennomgått tilsyn fra Sysselmannen, ber vi om at det inntas tekst som tar høyde for dette. Man kan f.eks. omtale de tilfeller hvor operatører tilsluttet en organisasjon/sammenslutning benytter seg av retningslinjer utarbeidet av organisasjonen, som Sysselmannen allerede har ført tilsyn med. Når det gjelder tilsynets innhold ønsker vi at Forvaltningsplanen er tydelig på hva retningslinjene skal sikre og hva Sysselmannen fører tilsyn med. Etter vår forståelse skal retningslinjene sikre at ferdsel og aktivitet utøves i henhold til gjeldene regelverk. Det vil si at Sysselmannen i forbindelse med tilsynet ikke kan pålegge reisearrangører andre krav enn det som følger av juridisk grunnlag, og heller ikke i forbindelse med felttilsyn straffeforfølge andre overtredelse enn de som gjelder overtredelse av lov og forskrift. Vi mener det hadde vært en fordel for alle parter om disse forholdene ble mer tydeliggjort i Forvaltningsplanen. 2

3 5 Ferdselsforbud ved Trollkjeldane AECO har ikke innsigelser til de foreslåtte restriksjonene rundt Trollkjeldane. 7 og 32 Forbud mot tømming av kloakk- og gråvannstanker nærmere enn 500 meter fra land AECO har ingen innsigelser til forslaget. 9, 26 og 32 Hjemmel for pålegging om rengjøring av skotøy, klær og utstyr Dette bestemmelsen mener vi hører hjemme i Svalbardmiljøloven. Det er kanskje også en fordel om det ventes med innføring av en slik bestemmelse til det er gjort nærmere undersøkelsen av effekten av slike tiltak. Foreløpige undersøkelser på Svalbard viser svært begrenset effekt, også fordi kildene til spredning av fremmede arter er mange flere enn i andre områder, som Antarktis, hvor slike tiltak har vært innført. Dette først og fremst fordi det finnes lokale bosettinger, svært stort antall migrerende fugler og dyr som forflytter seg, samt stor skipstrafikk som kilder til transport av frø. 29 Utvidelse av Blomstrandhamna fuglereservat ( 29) AECO har ingen innsigelser til forsalget om utvidelse av Blomstrandhamna fuglereservat 29 Liefdefjorden fuglereservat Det er en omfattende regulering som foreslås opprettet i form av Liefdefjorden fuglereservat. Størrelsen på reservatet er ikke oppgitt, men det er kartfestet hele ni forskjellige områder med avstander opp til ca 15 km mellom de forskjellige markerte områdene og arealet ser ut til å være betydelig større enn det som er vanlig i andre fuglereservater. Når ferdselsforbudet ikke bare gjelder selve øyene og holmene, men også en 300 meters sikringssone, er det store områder i Liefdefjorden hvor det ikke vil være tillatt å ferdes. En ferdselsforbudssone på 300 meter fra land er spesielt for Svalbard. I fastlands-norge praktiseres ikke ferdselsforbudssone for sjø uglereservater, mens det i enkelte andre fuglereservater praktiseres en ferdselsforbudssone på 50 meter fra land. En slik praksis på Svalbard ville ikke bare gjort selve vernet enklere å forholde seg for ulike brukergrupper, men også oppretthold opplevelsesverdien og bidratt til læring. En skånsom og sakte ferdsel rundt øyer med større konsentrasjoner av fugl, hvor publikum kan observere og bli forklart hvorfor man ikke kan gå i land, gir fine opplevelser, læring og forståelse for vern uten å påvirke lokaliteten. Områdene som er foreslått vernet har stor opplevelsesverdi og selv om det ikke er registrert høyt antall ilandstigninger på øyene de senere årene er områdene aktuelle for zodiac-cruising og kajakkpadling (som sannsynligvis ikke er registrert i ilandstigningsstatistikken). Det omfattende vernet medfører større begrensninger for disse aktivitetene, i tillegg til forbudet mot ilandstigning. I Sysselmannens rapport 1/2014 presenteres resultater fra fugletellinger i 2014 og tidligere tellinger. Noen av disse øyene har et svært variert fugleliv med store antall fugl, men ikke 3

4 alle i like stor grad. Det blir i rapporten stadfestet at isbjørn er den største trusselen for vellykket hekking. Forfatteren anbefaler et fredselsforbud på land på de øyene med mye hekkende fugl i hekketiden. Forfatteren anbefaler også forbud mot småbåt mellom øyene i Andøyane og Ringholmen. På Lernøyene er ikke konsentrasjonen av fugl særlig høy, og det er også robuste øyer med mye stein som tåler ferdsel bedre enn øyer med mye mose. Det samme er kanskje tilfellet for noen av de øvrige øyene som er foreslått vernet. Disse øyene kan man kanskje la være å inkludere i vernet. AECO ber om at man igjen vurderer omfanget av vernet i Liefdefjorden enten ved å ikke innføre 300 meters sikringssone på sjøen rundt alle øyene og/eller ved å ikke inkludere de øyene som ikke har store konsentrasjoner av fugl i dette vernet. 31 Unntak for kajakkpadlere AECO har ingen merknader til forslaget. 31 a Forbud mot motorferdsel i naturreservatene AECO støtter forbudet mot bruk av terrengkjøretøy og sikringssone for luftfartøy i fuglereservater, men mener spesielt forbudet bruk av luftfartøy må begrenses til den perioden av året det er konsentrasjoner av fugl. Det naturlige vil være fredningsperioden 15. mai 15. august. Det gir ingen mening å innføre forbud i perioder av året når det ikke finnes fugl i området. Setningen «Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater de» kan mistolkes. Det kan tolkes til at man kan fly lavere i perioder med dårlig sikt/dårlig vær, i stedet for å unngå flyvning i området. Det bør tydeliggjøres for alle fuglereservatene, og andre områder med flyforbudssoner, om forbudet også gjelder droner. Fra Forvaltningsplanen Øvrige sårbare lokaliteter med behov for forvaltningstiltak Texas Bar AECO støtter forslaget om at Sysselmannen vurderer merking eller fysisk tilrettelegging for regulering av ferdsel ved Taxas Bar. Gravneset AECO ser svært positivt på at Sysselmannen vurderer tiltak som har til hensikt å øke opplevelsesverdien i området. Vi mener også at kjetting-gjerdet ikke er hensiktsmessig og utgjør en trussel for rein (som har satt fast gevir i kjettingen). Virgohamn AECO er enig i at det med fordel kan vurderes annen fysisk tilrettelegging i Virgohamn enn eksisterende og ber i denne sammenhengen om at man vurdere metoder som kan tillate større antall besøkende og, om mulig, enklere byråkrati. 4

5 Fuglesongen AECO vil gjerne i dialog med Sysselmannen i forhold til behov og mulige løsninger for å hindre slitasje ved Fuglesongen. Jotunkjeldene AECO har ikke motforestillinger til at Sysselmannen vurderer fysisk tilrettelegging for å hindre slitasje ved Jotunkjeldene. Kulturminnelokaliteter med ferdselsforbud I en tidligere utgave av Forvaltningsplanen gikk det frem at Sysselmannen ønsket å vurdere om eksisterende ferdselsforbud ved noen av kulturminnelokalitetene kan erstattes med forvaltningstiltak som gir publikum bedre opplevelsesverdi i området. Et alternativ kan være stedsspesifikke retningslinjer. Et slikt tiltak ser AECO svært positivt på, og vi vil berømme forvaltningen for å tenke i denne retningen. Generelt bør kulturminner gjøres tilgjengelig på en forsvarlig måte og AECO mener totale ferdselsforbud bær være siste utvei når ingen andre, mer besøksvennlige, metoder fungerer. Vi er ikke i stand til å finne dette punktet i denne utgaven av forslag til Forvaltningsplan, men håper det er fordi vi har oversett det, og ikke fordi punktet er tatt ut etter at planen har vært behandlet hos Miljødirektoratet. Vi ønsker et slikt tiltak svært velkomment. Moffen naturreservat Fredningen av Moffen har bakgrunn datidens (1983) behov for beskyttelse av hvalross, og vern av fugler. Antall hvalrosser og liggeplasser for hvalross har økt betydelig siden 1983 og vi kan ikke se at det er særskilt behov for vern av hvalross på Moffen i perioden 15. mai 15. september. Vi foreslår at Moffen naturreservat gis status som fuglereservat og at fredningsperioden harmoniseres med øvrige fuglereservat 15. mai 15. august. Dette vil være i trå med Sysselmannens egen argumentasjon om mest mulig harmonisering av et komplekst regelverk på Svalbard. Dispensasjoner og tillatelser For å opprettholde respekt for regelverk og forvaltning, og likebehandling, er det viktig at eventuelle dispensasjoner fra regelverket (ferdselstillatelser og landingstillatelser), samt forvaltningens egen aktivitet, vurderes også i forhold til signaleffekt. I den grad arbeid eller oppsyn kan foregå utenfor fredningstider og/eller utenfor ferdselsforbudssoner, bør disse restriksjonene gjelde for alle brukergrupper, inkludert forskere og forvaltning. Vi takker for muligheten til å gi våre kommentarer til forslaget og ønsker lykke til med arbeidet. Med vennlig hilsen Frigg Jørgensen Executive director 5