1 Forslag til forskriftsendring for naturreservatene på Øst-Svalbard

Transkript

1 1 Forslag til forskriftsendring for naturreservatene på Øst-Svalbard Sysselmannen foreslår noen justeringer i forskriften, både for å forenkle og for å ivareta kravet om sonering gitt i mandat fra MD. Dette omfatter blant annet en bestemmelse som kan erstatte den egne forskriften for ferdselsforbud på Kong Karls Land, og en bestemmelse som hjemler sonering av områder med ulike grader av ferdselsrestriksjoner. Dokumentet er endret i tråd med tilbakemeldingene i forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings (DN) faglige gjennomgang (brev datert ). Der DN har alternative forslag til endringer i forskriftsteksten, er disse markert med blå skrift. Sysselmannens forslag til forskriftsendringer er markert med rød skrift. 1.1 Forvaltningsmyndighet og forvaltningsplan Sysselmannen har laget forvaltningsplanen på oppdrag fra Miljøverndepartementet. For å hjemle forvaltningsplaner og forvaltningsmyndighet i verneforskriften, foreslår Sysselmannen å ta inn en egen bestemmelse om dette i forskriften. Som følge av de endringer som nå foreslås vil det være behov for presisering av Sysselmannens adgang og myndighet til å utføre blant annet oppsyn og tilsyn. Dette vil gjelde likt for de ulike vernekategoriene, og være samme system som for de nyere verneforskriftene for Svalbard fra 2000-tallet. At vernebestemmelsene sorterer under Miljøverndepartementet foreslås opphevet, da dette ikke lenger anses som en tidsriktig beskrivelse av de rettslige forhold. Overordnet myndighet for forskriften er uansett Miljøverndepartementet. Bestemmelsen om forvaltningsmyndighet kan være generell for å gjelde alle verneområdene som forskriften omhandler, og bør i så fall inngå i forskriftens Kap. III Forvaltning: 1. Disse bestemmelser sorterer under Miljøverndepartementet. Sysselmannen er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 2. Sysselmannen skal sørger for at bestemmelsene blir gjort kjent, fører tilsyn med at de overholdes og ellers treffer ellers slike tiltak som han anser hensiktsmessig for at formålet med bestemmelsene skal nås. Det kan utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for gjennomføring av slike tiltak. Planen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning etter samråd med Riksantikvaren. 3. Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for utrykning for brann-, politieller redningstjeneste og oppsyn eller tilsyn etter svalbardmiljøloven 77 og 87. En slik bestemmelse om redningstjeneste, oppsyn, tilsyn med mer, vil gjøre det unødvendig med en egen tilsvarende bestemmelse som kun er gjeldende for bokstav e. Sysselmannen foreslår å oppheve bokstav e, 2. ledd: Forbudene i foregående ledd gjelder ikke oppsyns-, politi-, rednings- eller ambulansevirksomhet. 1.2 Forbud mot tømming av tanker i sjøen Sysselmannen ønsker at reglene for tømming av kloakk og gråvann i naturreservatene skal være klare. Det er et mål å hindre all tømming av kloakk og gråvann i nær kysten, både av hensyn til naturmiljøet og av hensyn til områdenes referanseverdi for forskning og overvåking av forurensning og miljøgifter. Slike studier er avhengig av at prøvene ikke er forurenset med gråvann (kjemikalier fra såpe/kosmetikk) og kloakk, særlig for å kunne relatere funn til 1

2 langtransport og opphopning av miljøgifter. Dersom både cruisenæring, forskningsfartøy og andre skip/fartøy unngår å tømme tankene nærmere enn 500 meter fra land i naturreservatene og i Rijpfjorden innenfor linjen mellom Kapp Lovén og Kapp Wrede, vil denne forstyrrelsen være redusert betydelig. Rijpfjorden er en mye benyttet lokalitet for forskning og overvåkning, og det er derfor også her viktig å unngå utslipp av gråvann og kloakk i fjorden. I følge en sammenstilling av opplysninger fra de ulike ekspedisjonscruisebåtene som seiler på Øst-Svalbard har rapportert til Sysselmannen, har alle båtene gråvannstanker, den minste med en kapasitet på 24 timer, og alle bortsett fra et skip har oppgitt at de har kloakk/svartvannstank. Videre ønsker Sysselmannen at bokstav b presiseres, slik at det i tillegg til å tømme, også er forbudt å etterlate avfall. Dette vil være i tråd med avfallsforskriftens 7. Sysselmannen foreslår på bakgrunn av det overnevnte, følgende endringer i forskriftens bokstav b: Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende må ikke tømmes eller etterlates. Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller annet fartøy innenfor en avstand av 500 m fra land og i Rijpfjorden i området avgrenset på vedlagte kart. 1.3 Myndighet til å gi forskrift og endring av verneforskriften Direktoratet for naturforvaltning mener at det er ønskelig å harmonisere regelverket for verneområdene på Svalbard med tilsvarende regelverk på fastlandet. Det foreslås derfor at adgangen til å gi forskrifter som regulerer eller forbyr ferdselen i naturreservatene tilligger Direktoratet for naturforvaltning. Dette er også i tråd med de nyere verneområdene på Svalbard; både Hopen og Bjørnøya naturreservater, samt nasjonalparkene på Sentral- Spitsbergen har lignende bestemmelser. Det foreslås videre at det fastsettes uttrykkelig at direktoratet også kan gjøre endringer i ferdselsreguleringer fastsatt i forskriften. Endring av forskriften skal følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler for forskrifter, hvilket innebærer bl.a. at endringer må sendes på høring først. Endring av avgrensning av soner, må følge disse saksbehandlingsreglene. Sysselmannen foreslår at det også inkluderes hjemmel til å forby/regulere ferdsel når det anses for nødvendig for å bevare områdenes verdi som referanseområde for forskning. Sysselmannen mener at en slik forskriftshjemmel vil være hensiktsmessig dersom erfaringene med praktiseringen av melde- og rapporteringsplikten tilsier at ferdselen bør reguleres på annen måte enn det øvrig regelverk gir grunnlag for. Sysselmannen foreslår på bakgrunn av det overnevnte følgende endring i forskriftens bokstav f: Bortsett fra gjennomfart i Hinlopenstredet, Heleysundet og Freemansundet kan Sysselmannen i samråd med departementet Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift forby/regulere enhver ferdsel på land eller sjø når det ansees nødvendig for å bevare kulturminner og plante- eller dyrelivet i hele eller deler av naturreservatet, herunder gjøre endringer i ferdselreguleringer fastsatt i denne forskriften, dersom det anses nødvendig for å unngå forstyrrelse av dyrelivet eller slitasje på vegetasjon eller kulturminner, eller for å bevare områdenes verdi som referanseområde for forskning. 2

3 1.4 Referanseområde for forskning (sone A) Verneområdene på Øst-Svalbard ble opprettet for å sikre særegne og representative naturområder på nasjonalt og internasjonalt nivå og for å sikre variasjon av naturtyper og arter i de naturlige leveområdene. Ved vern av slike representative områder sikres samtidig referanseområder av stor verdi for vitenskap og forskning. Forvaltningen av områdene skal sikre at referanseverdien ikke blir redusert eller skadet. Sysselmannen mener at den lokale påvirkningen i de utpekte referanseområdene for forskning (sone A) i dag er svært lav, områdene er svært lite besøkt, og er tilnærmet uberørt av nyere tids inngrep og installasjoner. Forvaltningen av verneområdene skal være kunnskapsbasert, og ivareta områdenes referanseverdi for dagens og fremtidens klima- og miljøforskning. Samtidig er det er lagt vekt på å ikke regulere ferdselen strengere enn nødvendig for både å ivareta verneformålet og komme brukerinteressene i møte. Sysselmannen har derfor valgt å foreslå melde- og rapporteringsplikt for all ferdsel i sone A, i stedet for stenging av denne sonen. Rapporteringen er tenkt å være på et nivå som gir god oversikt over den lokale påvirkningen fra besøkende, samt at man aktivt må bekrefte at det ikke er sluppet ut gråvann/kloakk i sjøen, at det ikke er etterlatt noen former for avfall, etc. Sysselmannen ser for eksempel for seg at besøkende vil måtte levere sporlogg fra GPS etter besøk i sone A. Sysselmannen vurderer at melde- og rapporteringsplikt, sammen med muligheten for å regulere ferdsel i egen forskrift, jf forslag til endring i bokstav f (punkt 1.3), til sammen gir forvaltningen gode verktøy for å sikre at områdenes verdi som referanse for forskning ikke forringes i fremtiden. Direktoratet for naturforvaltning har foreslått at områdene skal stenges for ferdsel, men med mulighet for Sysselmannen til å gi tillatelse. Begrunnelsen for det alternative forslaget er beskrevet i DNs brev datert Sysselmannen foreslår på bakgrunn av det overnevnte, at det legges til en ny bokstav j i forskriften: Ferdsel innenfor sone A (referanseområder for forskning) skal meldes til Sysselmannen på forhånd. Rapporteringsskjema skal leveres Sysselmannen innen en måned etter endt opphold. Avgrensningen av sone A fremgår av vedlagte kart. Direktoratet for naturforvaltning foreslår følgende alternativ til ny bokstav j. Bakgrunnen for forslaget finnes i DNs brev datert Ferdsel innenfor sone A (referanseområder for forskning) avgrenset på vedlagte kart er forbudt. Sysselmannen kan gi tillatelse til ferdsel i sone A når dette ikke forringer områdets verdi som referanseområde og ellers ikke er i strid med verneformålet. I vurderingen skal det legges vekt på den samlede belastningen som området er og kan bli utsatt for i tråd med svalbardmiljøloven 8 og føre-varprinsippet i Tidsavgrenset ferdselsforbud (sone B) For å beskytte de store naturverdiene i et område som er svært viktig for sårbare rødlistearter og som har et rikt bakkehekkende fugleliv og stabile hvalrossliggeplasser, foreslår Sysselmannen å etablere to ferdselsforbud i hekketida (15. mai 15. august). De to områdene er: 1) Vestsiden av Lågøya og ut til 500 meter fra land, og med en landskapstilpasset grense mellom høydepunkt i øst. Lågøya har en rekke miljøkvaliteter med ferskvannsdammer, brakkvannsdammer og øvrige viktige funksjonsområder for bakkehekkende fugl. Lågøya vest er videre en svært viktig hekkelokalitet for en rødlisteart som er sårbar for ferdsel. Området 3

4 inkluderer også en viktig liggeplass for hvalross. Det foreslåtte området rommer den tredje mest brukte ilandstigningslokaliteten av reiselivet i perioden (Purchasneset). Hovedformålet med ilandstigningene på denne lokaliteten er å besøke den nevnte hvalrossliggeplassen. I perioden har det i snitt vært 443 besøkende hver sommer på denne lokaliteten (minimum 0 og maksimum 1708 besøkende per år). Ferdselsforbud i hekketiden vil påvirke turistnæringen ved at denne ilandstigningslokaliteten i praksis ikke lenger kan besøkes, alternativt kan det være aktuelt for noen få cruisebåtoperatører å besøke lokaliteten på slutten av seilingssesongen, når hekketiden er over. Alternativet for cruisebåtene kan være å besøke liggeplassen for hvalrosspå Sjuøyane, men dette området er vanskeligere tilgjengelig på grunn av tidvis mye sjøis om sommeren. 2) Tusenøyane, avgrenset av en tilsvarende sone 500 ut fra land rundt alle øyer og holmer, og et sammenhengende areal mellom disse og i rette linjer i ytterkant. Tusenøyane består av mange mindre øyer med grunne havområder mellom disse, som skaper gode næringsområder for et rikt fugleliv i området. Øyene har mosaikk av rike naturtyper med våtmarksområder og dammer, og de fleste har svært rike funksjonsområder for fugl. Rødlistede arter (blant annet ringgås og ismåke) hekker flere steder. Området har få/ingen tekniske inngrep, bortsett fra et overvåkingskamera ved en stabil og jevnlig høyt benyttet hvalrossliggeplass (Havmerra). I tillegg til å være et attraktivt område for fugl, er Tusenøyane sommerhabitat for en del isbjørn. De grunne havområdene rundt øyene er også svært produktive og utgjør et viktig funksjonsområde for hvalross. Begrunnelsen for å inkludere hele området, også de mellomliggende sjøområdene i sone B, er at øyene ligger relativt tett, og har store, men spredte forekomster av arter som er vurdert som sårbare for ferdsel. Fragmentering av slike områder ved å tillate ferdsel inn til øyer uten betydelig forekomst av hekkefugl eller andre sårbare arter, er ikke tilrådelig i hekketiden i følge rapporten om sårbarhetsvurderinger av faunaen på Øst-Svalbard fra Norsk polarinstitutt. Turistnæringen har benyttet Ækongen og Bölscheøya i nordvest på Tusenøyane til ilandstigningslokalitet. På Ækongen er et sammensatt hvalskjelett øst på øya en attraksjon. I perioden har det i snitt vært 125 besøkende på øya i året (minimum 10, maksimum 300). På Bölcheøya har det vært i snitt 60 besøkende hvert år i samme periode (minimum 0, maksimum 232). Innføring av ferdselsforbud i hekketiden vil påvirke turistnæringen ved at disse to ilandstigningslokalitetene bare kan besøkes på slutten av seilingssesongen, etter at hekketiden er over. Sysselmannen foreslår på bakgrunn av det overnevnte, at det legges til en ny bokstav k i forskriften: All ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen i en avstand på 500 meter fra land, og flyging i en høyde under 500 meter, er forbudt i tiden 15. mai 15. august i sone B. Avgrensningen av sone B fremgår av vedlagte kart. Direktoratet for naturforvaltning foreslår følgende alternativ til ny bokstav k, samt at hele Lågøya inkluderes i Sone B (se kartvedlegg). Bakgrunnen for forslaget finnes i DNs brev datert All ferdsel i sone B på vedlagte kart, herunder ferdsel i sjø og lavtflyging under 500 m, er forbudt i perioden 15. mai 15. august. 1.6 Stedsspesifikke retningslinjer (sone C) Sysselmannens forslag innebærer en plikt for reiselivsaktørene til å ha stedsspesifikke retningslinjer for definerte, særlig sårbare lokaliteter og til å ha et internkontrollsystem som skal dokumentere at de stedsspesifikke retningslinjene benyttes. Forslaget innebærer at 4

5 reiselivsbedriftene som har organiserte turopplegg i naturreservatene pålegges å utarbeide stedsspesifikke retningslinjer som egnet til å fremme at aktiviteten etterlever regelverket (svalbardmiljøloven og verneforskriften) på den aktuelle lokaliteten. Verneforskriften innehar strenge bestemmelser, som for eksempel at dyrelivet er fredet mot forstyrrelser av enhver art. De stedsspesifikke retningslinjene skal konkretisere hvordan det organiserte turfølget skal opptre på en bestemt lokalitet for å unngå at man bryter regelverket. Dersom en reiselivsaktør likevel forstyrrer dyrelivet, eller bryter andre bestemmelser, vil dette kunne sanksjoneres med grunnlag i verneforskriften, på samme måte som tidligere. Begrunnelsen for å inkludere et påbud om å ha slike stedsspesifikke retningslinjer i verneforskriften, er at konkret kunnskap om disse sårbare miljøverdiene er sentralt for å oppnå etterlevelse. Retningslinjene vil dermed være et godt hjelpemiddel for å fremme at organisert ferdsel skjer i tråd med regelverket, og at verneverdiene blir ivaretatt. Videre mener Sysselmannen at effekten av stedsspesifikke retningslinjer avhenger av at de utarbeides av næringen selv. Prosessen med å innhente kunnskap om miljøverdiene og utarbeide retningslinjer vil fremme eierskap til og etterlevelse av retningslinjene. Sysselmannen har tillit til at reiselivsnæringen innehar en egeninteresse i å lage, og følge gode stedsspesifikke retningslinjer og at de også ser en tilleggsverdi for turistenes opplevelse. Sysselmannen ser det som uheldig hvis myndighetene skal godkjenne slike stedsspesifikke retningslinjer. Retningslinjene bør være næringens eget hjelpemiddel for å overholde forskriften, men må ikke oppfattes som en erstatning for denne, og dermed frata guider og turister ansvaret for å vurdere om egen ferdsel til enhver tid er i forenlig med forskriftens krav. Myndighetenes tilsyn og kontroll vil være rettet mot brudd på forskriften og ikke på retningslinjene. Det vil også være vanskelig å vurdere om beskrevne retningslinjer favner videre eller snevrere enn gjeldende lov- og forskriftsverk. Sysselmannen foreslår på bakgrunn av det overnevnte, at det legges til en ny bokstav l i forskriften: Turoperatører som gjennomfører organisert turopplegg innenfor sone C avgrenset på vedlagte kart 1 skal utarbeide stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som er egnet til å fremme etterlevelse av svalbardmiljøloven og vernebestemmelsene. Dersom retningslinjer ikke foreligger, er det ikke adgang til ilandstigning i sonen. Turoperatøren skal dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem. Direktoratet for naturforvaltning foreslår følgende to alternativ til ny bokstav l. Bakgrunnen for forslaget finnes i DNs brev datert Alt.1. Turoperatører som gjennomfører organisert turopplegg innenfor sone C avgrenset på vedlagte kart skal utarbeide stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som sikrer at vernebestemmelsene overholdes. Retningslinjene skal godkjennes av Sysselmannen. Dersom godkjente retningslinjer ikke foreligger, er det ikke adgang til ilandstigning i sonen. Turoperatøren skal dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem. Alt.2. Organisert ferdsel i sone C avgrenset på vedlagte kart er forbudt. Sysselmannen kan gi tillatelse til organisert ferdsel dersom det er utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som sikrer at vernebestemmelsene overholdes. Tillatelse kan 1 Den geografiske arealavgrensingen i høringsutkastet til forskriften er tegnet uten befaring i området, og med ekstra buffer. Nøyaktig kartdata er heller ikke tilgjengelig for alle lokalitetene. Høringen, og en eventuell befaring, tar sikte på å gi en mer nøyaktig avgrensing av lokalitetene. 5

6 bare gis når turoperatøren kan dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem. Dispensasjonshjemmelen som i dag er bokstav i, blir ny bokstav o. 1.7 Kong Karls Land Mandatet for utforming av forvaltningsplanen gir føringer om å ta inn det eksisterende ferdselsforbudet rundt Kong Karls Land (inntil 500 m fra land) inn i forskriften for verneområdene. Endringen gir en forenkling siden dette ferdselsforbudet i dag er hjemlet i en egen forskrift. Sysselmannen foreslår å ta inn en tilsvarende formulering som er i den opprinnelige forskriften inn i verneforskriften direkte i ny bokstav k: Det er ferdselsforbud på Kong Karls Land. Forbudet gjelder hele året og omfatter all ferdsel på Svenskøya, Kongsøya og Abeløya, samt omkringliggende øyer og i deres sjøområde i en avstand av 500 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand, samt overflyvning av disse områdene i en høyde under 500 meter. Formålet med ferdselsforbudet er å hindre at isbjørnbestanden på Svalbard blir skadelidende ved uønsket ferdsel på dens viktigste hilokalitet og tilholdssted. Sysselmannen vurderer at gjeldende dispensasjonshjemmel i nåværende bokstav i ivaretar verneformålet også for Kong Karls Land samtidig som de dekker behovet for eventuelle unntak. Sysselmannen vurderer at bestemmelsen i forskriften om ferdselsforbud på Kong Karls Land som fritar oppsyns-, politi-, rednings- og ambulansevirksomhet fra ferdselsforbudet, ivaretas av en ny, generell bestemmelse om dette under kapittel III Forvaltning, og som dermed gjelder hele verneforskriften (se 1.1). 1.8 Mulighet til å iverksette en sertifiseringsordning for reiselivet (og andre operatører) En god guide kan være den beste forsikringen for både etterlevelse av regelverket og en god opplevelse for turistene. Sysselmannen foreslår å utrede om en sertifiseringsordning for turoperatører, ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard er hensiktsmessig. En mulig ordning kan være at bare grupper som er ledet av minst en sertifisert guide kan besøke naturreservatene. Mulige krav til sertifiserte turoperatører kan være at disse skal ha sertifiserte ekspedisjonsledere, minst en sertifisert guide om bord på hver tur og i tillegg ha egne retningslinjer og internkontrollsystemer som sikrer kunnskapsoverføring og ferdsel i tråd med regelverket. Sertifiseringen bør omfatte bl.a dokumentert kunnskap om miljøverdier, ferdselssonering og forvaltningen av Øst-Svalbard, retningslinjer for aktsom ferdsel og stedsspesifikke retningslinjer. Dette kan være en måte å sikre at aktørene som driver organisert ferdsel selv tar ansvar, og at tilsyn og kontroll med turoppleggene enklere kan gjennomføres av forvaltningsmyndigheten. Ordningen kan gjerne inngå som en utvidelse av den eksisterende autoriseringen Svalbardguide i regi av Svalbard reiseliv Dersom konklusjonene fra et slikt arbeid er positive til en sertifiseringsordning, vil en forskriftsfestet mulighet for å iverksette krav om sertifiserte aktører på Øst-Svalbard være nødvendig for gjennomføringen. Sysselmannen foreslår derfor å ta inn en hjemmel i en ny bokstav l i forskriften, for å kunne stille et slikt krav i fremtiden: 6

7 Sysselmannen kan gi forskrift om sertifisering av organisert ferdsel. 1.9 Endring av at tillatelser skal gis i samråd med departementet I dispensasjonshjemmelen heter det at Sysselmannen kan gi tillatelser til nærmere angitte aktiviteter i samråd med departementet. Dette har ikke blitt praktisert, i hvert fall ikke i nyere tid, og for de relativt sett små sakene som Sysselmannen behandler. Rent forvaltningsmessig blir bestemmelsen uryddig med hensyn til at Sysselmannen skal fatte vedtak i samarbeid med Miljøverndepartementet, mens Direktoratet for naturforvaltning, som forvaltningsmessig er underlagt Miljøverndepartementet, skal avgjøre eventuelle klagesaker. Dette betyr at Direktoratet for naturforvaltning skal behandle i annen hånd og med endelig virkning vedtak som Miljøverndepartementet har vært med på å fatte. Dersom man allikevel finner at en slik forhåndskonsultasjon er nødvendig, så mener Sysselmannen at dette er ivaretatt av delegasjonsskrivet, punkt 4 som gir anvisning om at den som har kompetanse til å fatte vedtak, også har ansvar for å avklare enkelte typer saker med Miljøverndepartementet før vedtak fattes. Sysselmannen foreslår derfor at referansen til Miljøverndepartementet fjernes i alle de tre vernekategoriene, naturreservatene, nasjonalparkene og fuglereservatene: Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til: 2. Økonomiske og administrative konsekvenser av Sysselmannens forslag til forskriftsendringer Bokstav b. Sysselmannen vurderer at det vil bli noe merarbeid i forbindelse med informasjon om endringen i regelverket til reiselivsaktørene, forskningsmiljøene og andre som ferdes med skip i verneområdene (fiskeri, Kystvakt, andre). Tilsyn med at regelverket overholdes vil utføres av Sysselmannen, ca fire ukeverk og som oppdrag til Kystvakten. Logistikken er kostnadskrevende i disse fjerntliggende områdene. Bokstav f. Forskriftskompetansen er i endringsforslaget gitt til DN, men Sysselmannen regner med at ved en eventuell fastsettelse av en slik forskrift vil Sysselmannen likevel involveres i arbeidet, og ressursbruken vil i praksis bli den samme for Sysselmannen. Bokstav j. Det vil påløpe Sysselmannen noe ekstra saksbehandling i forbindelse med innføring av melde- og rapporteringsplikt i sone A. Utforming av skjema og informasjonsarbeid vil medføre noen ukeverk i oppstarten. Dersom slik melde- og rapporteringsplikt skal ha en hensikt, er det viktig at dataene som fremskaffes blir benyttet av forvaltningen til å følge med på ferdsel og påvirkning i sone A i årene fremover. Dette vil det sannsynligvis innebære ca to ukeverk per år i etterarbeid. Bokstav k. Sysselmannen påregner at det vil bli noe ekstraarbeid i forbindelse med informasjon om endringen i regelverket til reiselivsaktørene. Da det finnes gode informasjonskanaler til reiselivsaktørene som opererer i Øst-Svalbard, vil sannsynligvis dette informasjonsarbeidet bli lite ressurskrevende (2-3 dagsverk per år). Tilsyn med at regelverket overholdes vil utføres av Sysselmannen, ca fire ukeverk, og som oppdrag til Kystvakten. 7

8 Dersom man velger DNs alternativ vil Sysselmannens ressursbruk bli omtrent den samme. Bokstav l. Sysselmannen legger til grunn at reiselivsnæringen selv skal utforme de stedsspesifikke retningslinjene, og Sysselmannen vil bidra med veiledning om regelverket og tilsyn med at regelverket overholdes. Retningslinjene skal være næringens eget verktøy for å følge regelverket. Da alle de aktuelle reiselivsaktørene er organisert i en felles interesseorganisasjon antar Sysselmannen at eventuell veiledning vil la seg gjennomføre på en effektiv måte. Tilsyn vil Sysselmannen hovedsakelig gjennomføre i felt, i forbindelse med Sysselmannens toktvirksomhet. Sysselmannen gjennomfører i dag et eget turistinspeksjonstokt hver sommer, der man oppsøker og fører tilsyn med reiselivsaktørene i felt. Tilsyn med det nye regelverket vil kreve lite ekstra ressurser dersom det gjennomføres på dette toktet. Det ekstra ressursbehovet i forbindelse med innføring av bokstav l i verneforskriften anser Sysselmannen for å være beskjedent, dersom man velger Sysselmannens forslag (ett til to ukeverk per år). Dersom man velger DNs alternativ der Sysselmannen skal godkjenne reiselivsaktørenes stedsspesifikke retningslinjer, vil det etter Sysselmannens oppfatning medføre relativt store ekstraressurser. Sysselmannen må gjennomføre et omfattende feltarbeid med innleid uavhengig konsulentbistand på de ulike fagfeltene som retningslinjene skal ivareta. Ved å godkjenne næringens stedsspesifikke retningslinjer gir forvaltningen etter Sysselmannens oppfatning en forhåndsgodkjenning av fremtidig ferdsel og aktivitet. Dersom man i ettertid bringer på det rene at retningslinjene bryter med verneforskriftens bestemmelser, vil sannsynligvis Sysselmannens vedtak om godkjenning av den aktuelle retningslinjen være ugyldig. Det må blant annet derfor sikres tilstrekkelig detaljkunnskap på lokalitetene slik at en gjennomgang av reiselivsnæringens forslag til stedsspesifikke retningslinjer kan bli gjenstand for en reell kvalitetsvurdering for å sikre at miljøverdiene blir ivaretatt på best mulig måte. Fagmiljøene på disse områdene er små, og det kan bli vanskelig å finne andre fagpersoner enn de reiselivsnæringen har engasjert for å utvikle sine stedsspesifikke retningslinjer. Transportutgiftene vil også kunne bli betydelige dersom det skal benyttes helikoptertransport eller arrangeres et eget tokt for å gjøre disse undersøkelsene. AECO har blitt tildelt ,- fra Svalbard miljøvernfond for å utarbeide slike stedsspesifikke retningslinjer, og Sysselmannen vurderer at kostnadene for å gjøre en tilsvarende vurdering med ekstern ekspertise vil ha noenlunde samme kostnadsramme (med fratrekk for utgifter til layout og liknende). Bokstav m. Forslag om krav til sertifisering av guider/ turistoperatører på Svalbard. En grundig gjennomgang av fordeler, ulemper og konsekvenser av en slik sertifisering vil måtte kreve en del ekstra ressurser fra Sysselmannen. Avhengig av hva man eventuelt velger å innføre vil dette også kunne føre til et årlig ressursbehov, for eksempel hvis Sysselmannen skal stå for en eksamensavvikling, på samme måte som for jegerprøven, men det er vanskelig å kvantifisere dette på forhånd. Bokstav n samt øvrige forslag til endringer i forskriften. Endringene er av teknisk art, og vil ikke ha konsekvenser for Sysselmannens ressursbruk. 8

9 Vedlegg 1. Forslag til endringer i forskriften FOR nr 3780: Forskrift om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard med forslag til endringer Kilde: II. Bestemmelser om fredning, m.v. 1. Nasjonalparkene h. Unntak Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til: [ ] 2. Nordaust- og Søraust-Svalbard naturreservater a. Områdene skal være fredet mot alle tekniske inngrep, så som oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og annen virksomhet som medfører terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet. Havbunnen skal være fredet mot fangst eller innhøsting ved dykking eller ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 meter eller mer. Bestemmelsene skal ikke være til hinder for oppføring av terrestriske navigasjonsmidler (lykter, båker m.v.). Utforming, anlegg, tilsyn og vedlikehold av slike innretninger skal skje i samråd med Sysselmannen. b. Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyreog plantelivet eller virke skjemmende må ikke tømmes eller etterlates. Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller annet fartøy innenfor en avstand av 500 m fra land og i Rijpfjorden i område avgrenset på vedlagte kart. c. Pattedyr og fugl og deres bo og reir skal være fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art. Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for fangst av ikke stedegne sjøpattedyr, som reguleres i henhold til forskrifter gitt av Fiskeri- og kystdepartementet. Nye arter må ikke innføres. d. Planter og fossiler må ikke fjernes og skal være fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel. Nye plantearter må ikke innføres. e. Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Sysselmannen kan i samråd med departementet fastsette bestemmelser om minstehøyde for overflyging og om ferdsel på sjøen. Forbudene i foregående ledd gjelder ikke oppsyns-, politi-, rednings- eller ambulansevirksomhet. f. Bortsett fra gjennomfart i Hinlopenstredet, Heleysundet og Freemansundet kan Sysselmannen i samråd med departementet Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift forby/regulere enhver ferdsel på land eller sjø når det ansees nødvendig for å bevare 9

10 kulturminner og plante- eller dyrelivet i hele eller deler av naturreservatet, herunder gjøre endringer i ferdselreguleringer fastsatt i denne forskriften, dersom det anses nødvendig for å unngå forstyrrelse av dyrelivet eller slitasje på vegetasjon eller kulturminner, eller for å bevare områdenes verdi som referanseområde for forskning. g. For skip som anløper reservatet er det ikke tillatt å medbringe eller benytte annet drivstoff enn kvalitet DMA i henhold til ISO 8217 Fuel Standard. h. For skip som anløper reservatet kan antall passasjerer om bord ikke overstige 200. i. Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt hele året i nærmere avgrensede områder som vist på vedlagte kart ved automatisk fredede kulturminner ved Habenichtbukta, Zieglerøya/Delitschøya/Spekkholmen med tilliggende holmer og skjær, Haudegen og på Halvmåneøya. j. Ferdsel innenfor sone A (referanseområder for forskning) skal meldes til Sysselmannen på forhånd. Rapporteringsskjema skal leveres Sysselmannen innen en måned etter endt opphold. Avgrensningen av sone A fremgår av vedlagte kart. [DNs alternativ]: Ferdsel innenfor sone A (referanseområder for forskning) avgrenset på vedlagte kart er forbudt. Sysselmannen kan gi tillatelse til ferdsel i sone A når dette ikke forringer områdets verdi som referanseområde og ellers ikke er i strid med verneformålet. I vurderingen skal det legges vekt på den samlede belastningen som området er og kan bli utsatt for i tråd med svalbardmiljøloven 8 og føre-var-prinsippet i 7 k. All ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen i en avstand på 500 meter fra land, og flyging i en høyde under 500 meter, er forbudt i tiden 15. mai 15. august i sone B. Avgrensningen av sone B fremgår av vedlagte kart. [DNs alternativ]: All ferdsel i sone B på vedlagte kart, herunder ferdsel i sjø og lavtflyging under 500 m, er forbudt i perioden 15. mai 15. august. l. Turoperatører som gjennomfører organisert turopplegg innenfor sone C avgrenset på vedlagte kart skal utarbeide stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som er egnet til å fremme etterlevelse av svalbardmiljøloven og vernebestemmelsene. Dersom retningslinjer ikke foreligger, er det ikke adgang til ilandstigning i sonen. Turoperatøren skal dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem. [DNs alternativ 1]: Turoperatører som gjennomfører organisert turopplegg innenfor sone C avgrenset på vedlagte kart skal utarbeide stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som sikrer at vernebestemmelsene overholdes. Retningslinjene skal godkjennes av Sysselmannen. Dersom godkjente retningslinjer ikke foreligger, er det ikke adgang til ilandstigning i sonen. Turoperatøren skal dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem. [DNs alternativ 2]: Organisert ferdsel i sone C avgrenset på vedlagte kart er forbudt. Sysselmannen kan gi tillatelse til organisert ferdsel dersom det er utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som sikrer at vernebestemmelsene overholdes. Tillatelse kan bare gis når turoperatøren kan dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem. 10

11 m. Sysselmannen kan gi forskrift om sertifisering av organisert ferdsel. n. Det er ferdselsforbud på Kong Karls Land. Forbudet gjelder hele året og omfatter all ferdsel på Svenskøya, Kongsøya og Abeløya, samt omkringliggende øyer og i deres sjøområde i en avstand av 500 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand, samt overflyvning av disse områdene i en høyde under 500 meter. Formålet med ferdselsforbudet er å hindre at isbjørnbestanden på Svalbard blir skadelidende ved uønsket ferdsel på dens viktigste hilokalitet og tilholdssted. o. Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til: 1. Oppføring, istandsetting og vedlikehold av nødvendig husvær for nødstasjoner og oppsyn. 2. Bruk av terrenggående kjøretøyer etter nærmere fastlagte trasé på Ny Friesland for personer bosatt på Svalbard. 3. Vitenskapelige undersøkelser, dersom dette ikke vil være i strid med formålet med naturreservatene og disse ikke kan foregå utenfor naturreservatene. 4. Andre disposisjoner når særlige grunner foreligger, og dette ikke vil være i strid med formålet med naturreservatene. 3. Fuglereservater [ ] f. Unntak Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til: [ ] III. Forvaltning 1. Disse bestemmelser sorterer under Miljøverndepartementet. Sysselmannen er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 2. Sysselmannen skal sørger for at bestemmelsene blir gjort kjent, fører tilsyn med at de overholdes og ellers treffer ellers slike tiltak som han anser hensiktsmessig for at formålet med bestemmelsene skal nås. Det kan utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for gjennomføring av slike tiltak. Planen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning etter samråd med Riksantikvaren. 3. Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for utrykning for brann-, politi- eller redningstjeneste og oppsyn, eller tilsyn etter svalbardmiljøloven 77 og

12 2 Vedlegg Kart 1. Avgrensning av sone A, Nordaustlandet øst. 12

13 Kart 2. Avgrensning av sone A, Edgeøya 13

14 Kart 3. Avgrensning av sonen der utslipp av gråvann og kloakk er forbudt, jf bokstav b. 14

15 Kart 4. Avgrensning av sone B, Lågøya vest. 15

16 Kart 5. Avgrensing av sone B, Lågøya [alternativt forslag fra DN] 16

17 Kart 6. Avgrensning av sone B, Tusenøyane. 17

18 Kart 7. Avgrensning av sone C, stedsspesifikke retningslinjer. 18