1 Forslag til forskriftsendring for naturreservatene på Øst-Svalbard

Transkript

1 1 Forslag til forskriftsendring for naturreservatene på Øst-Svalbard Sysselmannen foreslår noen justeringer i forskriften som grunnlag for en ønsket forvaltning videre etter forvaltningsplanen og for å komme behov for justeringer i forvaltningspraksis i møte. Dette omfatter blant annet en bestemmelse som kan erstatte den egne forskriften for ferdselsforbud på Kong Karls Land, og en bestemmelse som hjemler sonering av områder med ulike grader av ferdselsrestriksjoner. 1.1 Forvaltningsmyndighet og forvaltningsplan Sysselmannen har laget forvaltningsplanen på oppdrag fra Miljøverndepartementet. For å hjemle forvaltningsplaner og forvaltningsmyndighet i verneforskriften, foreslår Sysselmannen å ta inn en egen bestemmelse om dette i forskriften. Som følge av de endringer som nå foreslås vil det være behov for presisering av Sysselmannens adgang og myndighet til å utføre blant annet oppsyn og tilsyn. Dette vil gjelde likt for de ulike vernekategoriene, og være samme system som for de nyere verneforskriftene for Svalbard fra 2000-tallet. At vernebestemmelsene sorterer under Miljøverndepartementet foreslås opphevet, da dette ikke lenger anses som en tidsriktig beskrivelse av de rettslige forhold. Overordnet myndighet for forskriften er uansett Miljøverndepartementet. Bestemmelsen om forvaltningsmyndighet kan være generell for å gjelde alle verneområdene som forskriften omhandler, og bør i så fall inngå i forskriftens Kap. III Forvaltning: 1. Disse bestemmelser sorterer under Miljøverndepartementet. Sysselmannen er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 2. Sysselmannen skal sørger for at bestemmelsene blir gjort kjent, fører tilsyn med at de overholdes og ellers treffer ellers slike tiltak som han anser hensiktsmessig for at formålet med bestemmelsene skal nås. Det kan utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for gjennomføring av slike tiltak. Planen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning etter samråd med Riksantikvaren. 3. Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for utrykning for brann-, politieller redningstjeneste og oppsyn eller tilsyn etter svalbardmiljøloven 77 og 87. En slik bestemmelse om redningstjeneste, oppsyn, tilsyn med mer, vil gjøre det unødvendig med en egen tilsvarende bestemmelse som kun er gjeldende for bokstav e. Sysselmannen foreslår å oppheve bokstav e, 2. ledd: Forbudene i foregående ledd gjelder ikke oppsyns-, politi-, rednings- eller ambulansevirksomhet. 1.2 Forbud mot tømming av tanker i sjøen Sysselmannen ønsker at reglene for tømming av kloakk og gråvann i naturreservatene skal være klare. Det er et mål å hindre all tømming av kloakk og gråvann i nær kysten, både av hensyn til naturmiljøet og av hensyn til områdenes referanseverdi for forskning og overvåking av forurensning og miljøgifter. Slike studier er avhengig av at prøvene ikke er forurenset med gråvann (kjemikalier fra såpe/kosmetikk) og kloakk, særlig for å kunne relatere funn til langtransport og opphopning av miljøgifter. Dersom både cruisenæring, forskningsfartøy og andre skip/fartøy unngår å tømme tankene nærmere enn 300 meter fra land i naturreservatene, innenfor sone A (referanseområder for forskning) og i Rijpfjorden innenfor linjen mellom Kapp Lovén og Kapp Wrede, vil denne forstyrrelsen være redusert betydelig. Rijpfjorden er

2 en mye benyttet lokalitet for forskning og overvåkning, og det er derfor også her viktig å unngå utslipp av gråvann og kloakk i fjorden. I følge en sammenstilling av opplysninger fra de ulike ekspedisjonscruisebåtene som seiler på Øst-Svalbard har rapportert til Sysselmannen, har alle båtene gråvannstanker, den minste med en kapasitet på 24 timer, og alle bortsett fra et skip har oppgitt at de har kloakk/svartvannstank. Videre ønsker Sysselmannen at bokstav b presiseres, slik at det i tillegg til å tømme, også er forbudt å etterlate avfall. Dette vil være i tråd med avfallsforskriftens 7. Sysselmannen foreslår på bakgrunn av det overnevnte, følgende endringer i forskriftens bokstav b: Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyreog plantelivet eller virke skjemmende må ikke tømmes eller etterlates. Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller annet fartøy innenfor en avstand av 300 m fra land, innefor sone A (referanseområder for forskning) og i Rijpfjorden, avgrenset av linjen Kapp Lovén - Kapp Wrede. 1.3 Ferdselsregime med sonering og kanalisering Verneområdene på Øst-Svalbard ble opprettet for å sikre særegne og representative naturområder på nasjonalt og internasjonalt nivå og for å sikre variasjon av naturtyper og arter i de naturlige leveområdene. Ved vern av slike representative områder sikres samtidig referanseområder av stor verdi for vitenskap og forskning. Forvaltningen av områdene skal sikre at referanseverdien ikke blir redusert eller skadet. Sysselmannen mener at den lokale påvirkningen i de utpekte referanseområdene for forskning (sone A) i dag er svært lav, områdene er svært lite besøkt, og er tilnærmet uberørt av nyere tids inngrep og installasjoner. Forvaltningen av verneområdene skal være kunnskapsbasert, og ivareta områdenes referanseverdi for dagens og fremtidens klima- og miljøforskning. Samtidig er det er lagt vekt på å ikke regulere ferdselen strengere enn nødvendig for å komme brukerinteressene i møte. Sysselmannen har derfor valgt å foreslå melde- og rapporteringsplikt for all ferdsel i sone A, i stedet for stegning av denne sonen. Rapporteringen er tenkt å være på et nivå som gir god oversikt over den lokale påvirkningen fra besøkende, samt at man aktivt må bekrefte at det ikke er sluppet ut gråvann/kloakk i sjøen, at det ikke er etterlatt noen former for avfall, etc. Sysselmannen ser for eksempel for seg at besøkende vil måtte levere sporlogg fra GPS etter besøk i sone A. Sysselmannen mener at referanseområder for forskning (sone A) skal være et fremtidsrettet og forutsigbart forvaltningsregime. De aktuelle områdene bør derfor listes opp direkte i forskriften og avgrenses på kartvedlegg i den. Sone C pålegger reiselivsbedriftene som har organiserte turopplegg i naturreservatene å utarbeide stedsspesifikke retningslinjer som sikrer at regelverket (svalbardmiljøloven og verneforskriften) overholdes på den aktuelle lokaliteten. Sysselmannen mener at de stedsspesifikke retningslinjene bør utarbeides av reiselivsaktørene selv, for å sikre eierskap og god etterlevelse av retningslinjene. Regelverket ligger like fullt i bunn, og vil være grunnlag for sanksjoner dersom det brytes. Sysselmannen mener at opplæring i, og etterlevelse av slike stedspesifikke retningslinjer skal være en del av reiselivsaktørens internkontrollsynstem, og at Sysselmannen kan kontrollere dette på eventuelle tilsyn. Sone B og C er av en mer dynamisk karakter enn sone A, både avhengig av dynamikken i bestander og områdebruk, ferdselsmønster og eventuelt behov for skjerming. Dermed bør systemet også gjenspeile dette behovet for en dynamisk forvaltning de neste tiårene.

3 Sysselmannen foreslår derfor at forskriften hjemler disse typene sonering, men at den henviser til en godkjent forvaltningsplan for konkretisering av lokaliteter og områder. På denne måten er det ikke behov for full forskriftsrevisjon dersom det på sikt blir aktuelt å justere soneringen, samtidig som endringer av disse delene i forvaltningsplanen krever offentlig prosess, høringsrunde og godkjenning av faglig myndighet (Direktoratet for naturforvaltning) før de blir gjeldende. Sysselmannen foreslår på bakgrunn av det overnevnte, at det legges til en ny bokstav j i forskriften: Ferdsel innenfor sone A (referanseområder for forskning) skal meldes til Sysselmannen på forhånd. Rapporteringsskjema skal leveres Sysselmannen innen en måned etter endt opphold. Avgrensningen av sone A fremgår av vedlagte kart. All ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen og flyging i en høyde under 500 meter er ikke tillatt i tiden 15. mai 15. august i sone B. Avgrensningen av sone B fremgår av godkjent forvaltningsplan. Turoperatører som gjennomfører organisert turopplegg innenfor sone C skal utarbeide stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som sikrer at vernebestemmelsene overholdes. Turoperatøren skal dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem Avgrensningen av sone C fremgår av godkjent forvaltningsplan. Dispensasjonshjemmelen som i dag er bokstav i, blir ny bokstav m. 1.4 Kong Karls Land Mandatet for utforming av forvaltningsplanen gir føringer om å ta inn ferdselsforbudet rundt Kong Karls Land (inntil 500 m fra land) inn i forskriften for verneområdene. I dag er dette ferdselsforbudet hjemlet i en egen forskrift. Sysselmannen foreslår å ta inn en tilsvarende formulering som er i den opprinnelige forskriften inn i verneforskriften direkte i ny bokstav k: Det er ferdselsforbud på Kong Karls Land. Forbudet gjelder hele året og omfatter all ferdsel på Svenskøya, Kongsøya og Abeløya, samt omkringliggende øyer og i deres sjøområde i en avstand av 500 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand, samt overflyvning av disse områdene i en høyde under 500 meter. Formålet med ferdselsforbudet er å hindre at isbjørnbestanden på Svalbard blir skadelidende ved uønsket ferdsel på dens viktigste hilokalitet og tilholdssted. Sysselmannen vurderer at gjeldende dispensasjonshjemmel i nåværende bokstav i ivaretar verneformålet også for Kong Karls Land samtidig som de dekker behovet for eventuelle unntak. Sysselmannen vurderer at bestemmelsen i forskriften om ferdselsforbud på Kong Karls Land som fritar oppsyns-, politi-, rednings- og ambulansevirksomhet fra ferdselsforbudet, ivaretas av en ny, generell bestemmelse om dette under kapittel III Forvaltning, og som dermed gjelder hele verneforskriften (se 1.1).

4 1.5 Muligheten til å iverksette en sertifiseringsordning for reiselivet (og andre operatører) Sysselmannen ønsker å ta stilling til om en sertifiseringsordning for organisert ferdsel på Øst- Svalbard er hensiktsmessig for å ivareta verneverdiene på en bedre måte, ved formaliserte krav for etterlevelse av regelverket. Vi ser for oss en ordning der bare grupper som er ledet av minst en sertifisert guide kan besøke naturreservatene. På bakgrunn av dette foreslår vi et tiltak om å utrede muligheten for å eventuelt iverksette en sertifiseringsordning for turoperatører, ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard ( Certified East-Svalbard Guide/ Tour Operator ). Mulige krav til sertifiserte turoperatører kan være at disse skal ha sertifiserte ekspedisjonsledere, minst en sertifisert guide om bord på hver tur og i tillegg ha egne retningslinjer og internkontrollsystemer som sikrer kunnskapsoverføring og ferdsel i tråd med regelverket. Sertifiseringen bør omfatte dokumentert kunnskap om ferdselssonering og forvaltningen av Øst-Svalbard, retningslinjer for aktsom ferdsel og stedsspesifikke retningslinjer. Dette kan være en måte å sikre at aktørene som driver organisert ferdsel selv tar ansvar, og at tilsyn og kontroll med turoppleggene enklere kan gjennomføres fra forvaltningsmyndigheten. Ordningen kan gjerne inngå som en utvidelse av den eksisterende autoriseringen Svalbardguide i regi av Svalbard reiseliv Dersom konklusjonene fra et slikt arbeid er positive til en sertifiseringsordning, vil en forskriftsfestet mulighet for å iverksette krav om sertifiserte aktører på Øst-Svalbard være nødvendig for gjennomføringen. Sysselmannen foreslår derfor å ta inn en hjemmel i en ny bokstav l i forskriften, for å kunne stille et slikt krav i fremtiden: Sysselmannen kan gi forskrift om sertifisering, miljøstyring og miljørevisjon av organisert ferdsel. 1.6 Endring av at tillatelser skal gis i samråd med departementet I dispensasjonshjemmelen heter det at Sysselmannen kan gi tillatelser til nærmere angitte aktiviteter i samråd med departementet. Dette har ikke blitt praktisert, i hvert fall ikke i nyere tid, og for de relativt sett små sakene som Sysselmannen behandler. Rent forvaltningsmessig blir bestemmelsen uryddig med hensyn til at Sysselmannen skal fatte vedtak i samarbeid med Miljøverndepartementet, mens Direktoratet for naturforvaltning, som forvaltningsmessig er underlagt Miljøverndepartementet, skal avgjøre eventuelle klagesaker. Dette betyr at Direktoratet for naturforvaltning skal behandle i annen hånd og med endelig virkning vedtak som Miljøverndepartementet har vært med på å fatte. Dersom man allikevel finner at en slik forhåndskonsultasjon er nødvendig, så mener Sysselmannen at dette er ivaretatt av delegasjonsskrivet, punkt 4 som gir anvisning om at den som har kompetanse til å fatte vedtak, også har ansvar for å avklare enkelte typer saker med Miljøverndepartementet før vedtak fattes. Sysselmannen foreslår derfor at referansen til Miljøverndepartementet fjernes i alle de tre vernekategoriene, naturreservatene, nasjonalparkene og fuglereservatene: Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til:

5 Vedlegg 1. Forslag til endringer i forskriften FOR nr 3780: Forskrift om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard med forslag til endringer Kilde: II. Bestemmelser om fredning, m.v. 1. Nasjonalparkene h. Unntak Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til: [ ] 2. Nordaust- og Søraust-Svalbard naturreservater a. Områdene skal være fredet mot alle tekniske inngrep, så som oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og annen virksomhet som medfører terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet. Havbunnen skal være fredet mot fangst eller innhøsting ved dykking eller ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 meter eller mer. Bestemmelsene skal ikke være til hinder for oppføring av terrestriske navigasjonsmidler (lykter, båker m.v.). Utforming, anlegg, tilsyn og vedlikehold av slike innretninger skal skje i samråd med Sysselmannen. b. Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyreog plantelivet eller virke skjemmende må ikke tømmes eller etterlates. Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller annet fartøy innenfor en avstand av 300 m fra land, innefor sone A (referanseområder for forskning) og i Rijpfjorden, avgrenset av linjen Kapp Lovén - Kapp Wrede. c. Pattedyr og fugl og deres bo og reir skal være fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art. Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for fangst av ikke stedegne sjøpattedyr, som reguleres i henhold til forskrifter gitt av Fiskeri- og kystdepartementet. Nye arter må ikke innføres. d. Planter og fossiler må ikke fjernes og skal være fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel. Nye plantearter må ikke innføres. e. Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Sysselmannen kan i samråd med departementet fastsette bestemmelser om minstehøyde for overflyging og om ferdsel på sjøen. Forbudene i foregående ledd gjelder ikke oppsyns-, politi-, rednings- eller ambulansevirksomhet. f. Bortsett fra gjennomfart i Hinlopenstredet, Heleysundet og Freemansundet kan Sysselmannen i samråd med departementet forby enhver ferdsel på land eller sjø når det ansees nødvendig for å bevare kulturminner og plante- eller dyrelivet.

6 g. For skip som anløper reservatet er det ikke tillatt å medbringe eller benytte annet drivstoff enn kvalitet DMA i henhold til ISO 8217 Fuel Standard. h. For skip som anløper reservatet kan antall passasjerer om bord ikke overstige 200. i. Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt hele året i nærmere avgrensede områder som vist på vedlagte kart ved automatisk fredede kulturminner ved Habenichtbukta, Zieglerøya/Delitschøya/Spekkholmen med tilliggende holmer og skjær, Haudegen og på Halvmåneøya. j. Ferdsel innenfor sone A (referanseområder for forskning) skal meldes til Sysselmannen på forhånd. Rapporteringsskjema skal leveres Sysselmannen innen en måned etter endt opphold. Avgrensningen av sone A fremgår av vedlagte kart. All ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen og flyging i en høyde under 500 meter er ikke tillatt i tiden 15. mai 15. august i sone B. Avgrensningen av sone B fremgår av godkjent forvaltningsplan. Turoperatører som gjennomfører organisert turopplegg innenfor sone C skal utarbeide stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten som sikrer at vernebestemmelsene overholdes. Turoperatøren skal dokumentere bruk av stedsspesifikke retningslinjer gjennom bedriftens internkontrollsystem. Avgrensningen av sone C fremgår av godkjent forvaltningsplan. k. Det er ferdselsforbud på Kong Karls Land. Forbudet gjelder hele året og omfatter all ferdsel på Svenskøya, Kongsøya og Abeløya, samt omkringliggende øyer og i deres sjøområde i en avstand av 500 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand, samt overflyvning av disse områdene i en høyde under 500 meter. Formålet med ferdselsforbudet er å hindre at isbjørnbestanden på Svalbard blir skadelidende ved uønsket ferdsel på dens viktigste hilokalitet og tilholdssted. l. Sysselmannen kan gi forskrift om sertifisering, miljøstyring og miljørevisjon av organisert ferdsel. m. Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til: 1. Oppføring, istandsetting og vedlikehold av nødvendig husvær for nødstasjoner og oppsyn. 2. Bruk av terrenggående kjøretøyer etter nærmere fastlagte trasé på Ny Friesland for personer bosatt på Svalbard. 3. Vitenskapelige undersøkelser, dersom dette ikke vil være i strid med formålet med naturreservatene og disse ikke kan foregå utenfor naturreservatene. 4. Andre disposisjoner når særlige grunner foreligger, og dette ikke vil være i strid med formålet med naturreservatene. 3. Fuglereservater [ ] f. Unntak Sysselmannen kan i samråd med departementet gi tillatelse til: [ ]

7 III. Forvaltning 1. Disse bestemmelser sorterer under Miljøverndepartementet. Sysselmannen er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 2. Sysselmannen skal sørger for at bestemmelsene blir gjort kjent, fører tilsyn med at de overholdes og ellers treffer ellers slike tiltak som han anser hensiktsmessig for at formålet med bestemmelsene skal nås. Det kan utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for gjennomføring av slike tiltak. Planen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning etter samråd med Riksantikvaren. 3. Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for utrykning for brann-, politieller redningstjeneste og oppsyn, eller tilsyn etter svalbardmiljøloven 77 og 87.

8 2 Vedlegg Figur 1. Avgrensning av sone A, Nordaustlandet øst.

9 Figur 2. Avgrensning av sone A, Edgeøya

10 Figur 3. Avgrensning av sonen der utslipp av gråvann og kloakk er forbudt, jf bokstav b.