Så rbårhetsvurderinger for 20 ilåndstigningslokåliteter i nåsjonålpårkene på Vest-Spitsbergen

Transkript

1 Så rbårhetsvurderinger for 20 ilåndstigningslokåliteter i nåsjonålpårkene på Vest-Spitsbergen

2 Innledning I perioden juli 2013 gjennomførte Sysselmannen på Svalbard et tokt langs vestkysten av Spitsbergen, Svalbard, med Sysselmannens skip M/S «Nordsyssel». Toktet hadde flere formål, blant annet å innhente kunnskap om utvalgte kulturminner i de tre nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen og å gjennomføre sårbarhetsvurderinger på ilandstigningslokaliteter. Miljøverndepartementet ga i 2009 Sysselmannen i oppdrag å utarbeide en forvaltningsplan for verneområdene og øvrige områder på Svalbard. Oppdraget ga også en rekkefølge for de ulike forvaltningsplanene. Forvaltningsplanprosessen skal blant annet gi en oversikt over miljøverdier og brukerinteresser i områdene, og eventuelle konflikter mellom disse. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utarbeidet en metodikk (Hagen m.fl 2012) for å vurdere en lokalitets sårbarhet for ferdsel med hensyn til tre ulike parametre; kulturminner, vegetasjon og dyreliv. Metodikken tar utgangspunkt i organisert ferdsel, da denne ferdselen vil være størst i volum på de fleste ilandstigningslokalitetene. Individuell ferdsel og forskere i felt kan likevel utgjøre majoriteten på enkelte lokaliteter. Å benytte NINA-metodikken for å vurdere ulike ilandstigningslokaliteters sårbarhet for ferdsel var toktets andre formål. Vi benyttet ilandstigningsstatistikk fra for å finne frem til de mest benyttede ilandstigningslokalitetene som vi ønsket å besøke. For en del lokaliteter har NINA allerede gjennomført slike sårbarhetsvurderinger som en del av et prosjekt støttet av Svalbards miljøvernfond. Vi valgte derfor bort en del av disse lokalitetene, da vi vurderte at NINAs resultater på disse stedene sannsynligvis kunne benyttes til vårt formål, samt at dette var lokaliteter med velkjente problemstillinger knyttet til ferdsel. For å få kunnskap om hvordan cruiseoperatørenes ferdes og bruker de ulike ilandstigningsstedene gjorde vi intervjuer med tre ekspedisjonsledere/erfarne guider. Disse var Andreas Umbreit, Rolf Stange og Magnus Forsberg. I tillegg til opplysninger om hvordan turistgruppene ferdes i land på de ulike stedene, fikk vi også innspill på problemstillinger som guidene hadde erfart gjennom mange år i felt på Svalbard. For noen lokaliteter har Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) fått støtte fra Svalbard miljøvernfond til å utarbeide såkalte stedsspesifikke retningslinjer. Disse ble også utarbeidet med utgangspunkt i sårbarhetsmetodikken utarbeidet av NINA. Slike stedsspesifikke retningslinjer brukes blant annet til å regulere ferdsel i Antarktis. Å gjøre en vurdering av de allerede utarbeidede stedsspesifikke retningslinjene ble derfor inkludert i oppgavelista for toktet. De konkrete kommentarene til de syv stedsspesifikke retningslinjene er blitt lagt frem for AECO i forbindelse med et møte om forvaltningsplanarbeidet, samt er blitt oversendt til AECO i et eget notat. Sysselmannen har selv kompetanse på fagområdene kulturminner og dyreliv, men mangler fagkompetanse på vegetasjon. Det ble derfor inngått en avtale med Ecofact AS om at Cand. Scient Geir Arnesen skulle bli med på toktet. I forbindelse med forberedelsene til toktet ble det også klart at vi kunne få til en ekstra innsats for å registrere rødlistearter på de ulike lokalitetene, og Ecofact stilte vederlagsfritt med Cand. Scient Gunn-Anne Sommersel på hele toktet, samt at Professor Inger Greve Alsos og MSc. Marie Kristine Føreid fra Universitetet i Tromsø også deltok på hver sin del av toktet. Fra Sysselmannen deltok kulturminnerådgiverne Irene Skauen Sandodden og Helge Solli, rådgiver i artsforvaltning Espen Stokke, reiselivsrådgiver Margrete N. S. Keyser (deler av toktet), og naturvernrådgiver Elin M. Lien koordinerte arbeidsinnsatsen. Sysselmannsførstebetjentene Thomas A. Ulvestad (deler av toktet) og Frede Lamo, samt mekaniker Henning Vårdal (deler av toktet) var overordnet ansvarlig for toktet, samt for sikkerheten undervegs og var båtførere. Forsidefoto: Turister kikker på hvalross på Poolepynten, Forlandet nasjonalpark, Foto: Elin M. Lien/ Sysselmannen på Svalbard 2

3 Innhold Innledning... 2 Oversikt over lokalitetene... 4 Metode... 5 Ilandstigningslokalitetene... 6 Gåshamna øst... 6 Gåshamna vest... 8 Ariekammen (Isbjørnhamna) Gnålodden Fleur de Lyshamna Bamsebu Calypsobyen julibukta Hamburgbukta Ebeltofthamna nord Fuglehuken Smeerenburg Virgohamna Fuglesongen Ytre Norskøya Andøyane/Måkeøyane/Stasjonsøyane Jotunkjeldane Trollkjeldane Alicehamna Signehamna Poolepynten Oppsummering sårbarhetsvurderinger Oppsummering stedsspesifikke retningslinjer Kilder

4 Oversikt over lokalitetene Figur 1. Ilandstigningslokaliteter benyttet i 2012 er markert med blått, og ilandstigningslokaliteter befart av Sysselmannen i 2013 er markert med rødt. Nasjonalparkene er markert med lys grønt. 4

5 Metode Metoden som ble benyttet for sårbarhetsvurderingene er beskrevet i Hagen m.fl. (2012). Det er utviklet parametere for vegetasjon, dyreliv og kulturminner, for å beskrive sårbarhet for ferdsel. Avgrensningen av områdene ble gjort ved å intervjue tre ekspedisjonsledere/erfarne guider som har kunnskap om ulike selskapers arealmessige bruk av lokalitetene. Funnene i felt omsettes til en sårbarhetspoengsum for henholdsvis vegetasjon, dyreliv og kulturminner, som videre plasserer lokalitetene i en av tre kategorier «robust lokalitet», «middels sårbar lokalitet» og «sårbar lokalitet». Se Figur 1. En varseltrekant (Δ) eller en såkalt «nødstopp» gis til lokaliteter som ikke får høy sårbarhet, men har spesielle forhold som kan utløse behov for forvaltningstiltak (gir poeng), funn av en rødlisteart (vegetasjon) er et eksempel på dette. Tabell 1. Oversikt over sårbarhetskategorier og poenggrenser. Fra NINA faktaark 2013/1. 5

6 Ilandstigningslokalitetene Sårbarhetsvurderingene for vegetasjon er hentet fra Arnesen, G. og Sommersel. G.-A. (2013). For kart over hvor de sårbare enhetene befinner seg, og bilder fra lokalitetene, henvises det til denne rapporten. Gåshamna øst Dato for befaring: Man kommer greit i land på stranda nedenfor hyttelokaliteten. Det finnes flere attraksjoner på stedet (hytte, tuft, spekkovn, gravfelt), og ut ifra tråkk så det også ut til at en del velger å gå litt oppover i østlig retning for å få overblikk. Det var også tydelige spor i sanden rett opp fra stranden og opp til brinken og stien opp til hytta. Våre vurderinger omfatter hele dette området. Gj.sn besøk siste 5 år 515 (max 2011: 1.173, min 2009: 77) Fauna 52 Kulturminner 137 Vegetasjon 270 Fauna Området ligger ved et delta, med enkelte fuktige bekkedrag med vegetasjon. Gruntvannspoll i nærheten av lokaliteten. En rødnebbternekoloni ble registrert ca. to hundre meter vest for Gåshamna vest. Kulturminner Fangsthytta er i seg selv ikke fredet, men den er bygd oppå ruinene etter en av de fredete bygningene fra gradmålingsstasjonen. Det er fare for å tråkke gjennom gulv både i hytta og ruinen. Hytta har mange bevarte gjenstander. Disse er ikke fredete, men en viktig del av hyttas historie og den tiden den var i bruk og har derfor verdi. Ruinene fra gradmålingsstasjonen er i dårlig forfatning og svært sårbare for tråkk. Det er mange gjenstander både inne i ruinene og utenfor. Disse kan skades av tråkk og må ikke røres. Mange fundament for ulike instrumenter. Det kan være vanskelig å forstå hva disse har vært. Et nyere ildsted er lagd av teglstein fra gradmålingsstasjonen rett utenfor (SV) hytta. Når dette er etablert er uklart, men det kan være samtidig med fangsthytta. Ved tufta nærmest stranda ligger det masse teglstein, disse er sårbar for tråkk Spekkovnen sørvest for ruinene er vanskelig å tolke (oppfatte at det er et kulturminne) og den ligger ut på en bratt skråning, og er derfor svært sårbar for tråkk. Tufta rett øst for denne er lettere å se, men er naturligvis også sårbar for tråkk. Det ligger en del hvalbein spredt rundt i området. Disse er sårbare for tråkk. Gravfeltet synes godt på avstand (for de som vet hva man skal se etter). Gravene framstår som små avlange røyser. De er kanskje ikke like lette å oppfatte som mange andre graver på Svalbard, og kan for et ikke trenet øye kunne oppfattes som natur. Skrenten opp til gravfeltet er sårbar for tråkk, mens gravene ligger på ei flate med grov grus og lite eller ingen vegetasjon. Selve gravfeltet er derfor mindre sårbart for tråkk (det er ikke naturlig å tråkke i selve gravrøysene). 6

7 Figur 2. Ruinene etter gradmålingsstasjonen tåler ikke tråkk. Foto: Irene S. Sandodden/ Sysselmannen på Svalbard Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant fire ulike sårbare enheter i området. Den største enheten arealmessig er en brink/bratt skrent som ligger i utkanten av attraksjonen. Den nest største enheten er fuktig område med vegetasjonsdekke, hvorav størstedelen av denne ligger på veien mellom landingspunkt og attraksjon. Begge disse vegetasjonstypene har både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Ekstrem rabb har middels slitestyrke, men svak evne til gjenvekst. Området er noe mindre sentralt plassert. Den minste enheten er en bratt skråning med fint substrat som også ligger på veien mellom landingspunkt og attraksjon. Enheten har både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Vi fant fimbulsaltgras (Puccinellia vahliana) som regnes som en nær truet art (NT) på grunn av en forventet framtidig tilbakegang i forbindelse med varmere klima. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen i Gåshamna øst gir verdien 330 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som sårbar når det gjelder vegetasjon. Forslag til tiltak Unngå tråkk i fuktige områder og i bratte skråninger med vegetasjon. Vær særlig oppmerksom på den bratte skråningen like ved attraksjonen og ellers alle fuktige områder. 7

8 Gåshamna vest Dato for befaring: Man kan gå fra østsiden til vestsiden av Gåshamna, men det forutsetter nok at alle gjestene har høye gummistøvler, og på høy vannføring i elvene er det nok ikke mulig å krysse i det hele tatt. Lokaliteten er avgrenset av de fire spekkovnene, tuften, graven, med en tilgrensende brakkvannsdam i øst. Våre vurderinger omfatter det beskrevne området. Gj.sn besøk siste 5 år 515 (max 2011: 1.173, min 2009: 77)* Fauna 42 Kulturminner 60 Vegetasjon 170 *det er ikke skilt på Gåshamna øst og vest i rapporteringen av besøkstall. Fauna Som for Gåshamna øst. Kulturminner Lokaliteten ligger på en strandslette vest for elvesletta. Her er fire spekkovner. Spekkovnen lengst vest framstår som en lav vegetasjonsdekt forhøyning. På toppen av den ligger en grav med et avbrekt kors. Grava framstår som en liten, avlang røys. Vegetasjonen beskytter spekkovnen mot vinderosjon. For mye tråkk vil kunne skade vegetasjonen og føre til økt erosjon. Mange vil sikkert opp å se på graven på toppen av den. Neste spekkovn i øst ligner den første, men er noe større. I denne er det bygd ei norsk fangsthytte, som i dag framstår som ruin. Veggene er støttet opp med hvalbein fra hvalfangstlokaliteten. Spesielt ruinen, men også selve spekkovnen bør ikke tråkkes på. De tre østligste spekkovnene er svært eroderte (av vind og vann fra elva) og er fri for vegetasjon. Her ble det under sysselmannens tokt i 2011 observert flere svært tydelige spor etter tråkk i grusen. Restene er svært sårbare for tråkk og bør kun observeres på avstand (har dessuten liten opplevelsesverdi å gå nærmere). I området rundt ovnene ligger det en del hvalbein. Disse er i dårlig forfatning og tåler ikke tråkk. Rett nordøst for og inntil den vestligste av spekkovnene ligger de svært utydelige restene etter en russisk fangsthytte (delvis utgravd). Man kan så vidt skimte veggene, det er litt treverk bevart og røde teglstein fra ovnen. Tufta er dekt av vegetasjon. Mye tråkk vil kunne skade de siste restene av tufta og gjøre det vanskelig å se denne. Dersom vegetasjonen forsvinner, vil også denne bli utsatt for erosjon (området rundt kulturminnene er nesten vegetasjonsløse). Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant to ulike sårbare enheter i området. Den minste enheten er bratt skråning med fint substrat og er liten arealmessig, samt er lokalisert på veien mellom landingspunkt og vegetasjon. Denne enheten har både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Den andre enheten er fuktige områder med vegetasjonsdekke, og er fordelt på to områder. Til sammen er arealet på disse nokså stort. Plasseringen er imidlertid ulik, siden den ene er i utkanten av attraksjonen og den andre ligger ved landingspunktet på vegen mellom landingspunkt og attraksjon. Denne vegetasjonstypen har god evne til gjenvekst, men svak slitestyrke, og blir derfor sårbar. Vi fant ingen rødlistede arter i området. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen i Gåshamna vest gir verdien 150 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som middels sårbar når det gjelder vegetasjon. Forslag til tiltak Unngå tråkk i fuktige områder og i bratte skråninger med vegetasjon. Vær særlig oppmerksom på den bratte skråningen i utkanten av attraksjonen. 8

9 Figur 3. Fangsthytte bygget inni spekkovn. Foto: Irene S. Sandodden/ Sysselmannen på Svalbard 9

10 Ariekammen (Isbjørnhamna) Dato for befaring: Bruken av denne lokaliteten er synkende i følge våre informanter, da man ikke ønsker å forstyrre forskerne ved den polske forskningsstasjonen. Dersom man drar hit for å se på alkekongekolonien er det vanlig å gå i land på stranden vest for stasjonen, og går deretter rett opp til alkekongekolonien og tilbake. Vi må nok ha misforstått beskrivelsen, for da vi gikk opp til alkekongekolonien på Ariekammen og møtte forskerne, kunne de fortelle at det er alkekongekolonien 1 km lenger øst som besøkes av turistene. De følger da en morenerygg som går opp fra stranda i sør-nord retning opp mot kolonien. Forskerne kunne også fortelle at de fleste turistbåtene pleier å ta kontakt med stasjonen før de går i land, men at ikke alle gjør dette. Vi oppsøkte derfor i stedet lokaliteten lenger øst. Her er det mulig for turistene å gå helt inntil fuglefjellet/alkeura, men det ligger en ca 5 meter høy voll foran ura, hvor vi valgte å stoppe. Vi antar at heller ikke turistfølgene går helt inn i ura. På vollen står man ca meter i luftlinje fra alkekongene. Vurderingene våre omfatter turen fra stranda oppover moreneryggen og opp til alkekongekolonien (vollen). Gj.sn besøk siste 5 år (max 2009: 1.373, min 2011: 294) Fauna 28,6 Kulturminner - Vegetasjon 100 Δ Fauna Ternene hekker mellom det vestligste ilandstigningsstedet og attraksjonene på odden. Bakkehekkende fugl som ærfugl og hvitkinngjess med avkom ble observert ved de oppgitte ilandstigningsstedene. Kulturminner Ingen automatisk fredede kulturminner på denne turløypa. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant ingen sårbare vegetasjonsenheter i området. Vi fant imidlertid polarrublom (Draba micropetala) som regnes som en nær truet art (NT) på grunn av en forventet framtidig tilbakegang i forbindelse med varmere klima. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen i Isbjørnhamna gir verdien 100 når det gjelder vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som middels sårbar. Forslag til tiltak Den rødlistede arten polarrublom (Draba micropetala) ble funnet utenfor vanlig ferdselsrute for ilandstigning. Ingen spesielle tiltak er derfor nødvendig i forhold til sårbar vegetasjon. Figur 4. Polarrublom (Draba micropetala) er klassifisert som NT (nær truet) i kapittelet om Svalbard i Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås m.f. 2010). Foto: Geir Arnesen / 10

11 Gnålodden Dato for befaring: På denne lokaliteten finnes det flere attraksjoner. Fangsthytta ligger ikke så langt fra stranda, denne har vi fått opplyst er målet for de som går den korteste turen. Videre turmål er langs stranda vestover (hvis man har kommet i land på stranda foran hytta, flere landingsplasser er mulig). Her finnes både en tuft og en grav. De turistene som ønsker større fysiske utfordringer kan deretter gå oppover i ura der man kan sette seg ned og kanskje få se rev ved ett revehi (tydelig tråkk i vegetasjonen opp en skrent her), og ut i fra tråkk i ura ser det ut som en del også går oppover mot fuglefjellet. Den siste delen opp mot den østre delen av fuglefjellet er bratt, men fullt mulig å komme opp til. Man kan komme helt inntil de nederste krykkjereirene. Det er også mulig å gå helt opp til fuglekolonien hvis man går oppover rett bak hytta mot venstre. På bakgrunn av de mange attraksjonene på lokaliteten, har vi valgt å inkludere hele området, hytta tuften/graven fuglefjellet i vår vurdering. Fangsthytta er eid av Staten, og de polske forskerne i Hornsund har låneavtale der denne hytta er inkludert. Avtalen går ut i Gj.sn besøk siste 5 år (max 2012: 1.885, min 2010: 850) Fauna 122 Kulturminner 54 Vegetasjon 310 Figur 5. Kart som viser registrerte kulturminner i databasen «Askeladden». Det rosa feltet angir den arealmessige utbredelsen av fuglefjellet på stedet (data fra NP). Fauna Området ilandstigningssted-hytte-tuft-grav og fuglefjell ble vurdert under ett, og det ble registrert en rekke arter, også bakkehekkende fugl. I tillegg inneholdt området ulike funksjonsområder som hekkeholme/-øy i saltvann og solitær dam og området viste tydelige tegn på å være en vårrasteplass for gjess. Det ble også registrert både ærfugl og hvitkinngjess med årsunger. Flere par polarmåker hekker ved ilandstigningsstedene og mellom de ulike attraksjonene. Hvorvidt området kan karakteriseres som å ha et lett tilgjengelig fuglefjell kan diskuteres, men skråningen opp til fuglefjellet er ikke spesielt bratt. Det ble registrert fjellrevhi nordøst for hytta. Kulturminner Gnålodden har vært bistasjon til Hyttevika, knyttet til norsk fangst. Hytta ser bra ut på utsiden, men er preget at mye råte inne i golv og nedre del av vegger og i deler av tak. Hytta bør derfor kun ses på fra 11

12 utsiden og ikke besøkes inni. Lite med utstyr inne, men en eldre støpejernsovn står inne. Det har vært hyppige bjørnebesøk, med påfølgende skader, de senere år. Er få gjenstander rundt hytta, en del materialer, tre og jern, er samlet på bakveggen. Dør kan være vanskelig å få opp, vi har fått melding om at den sannsynligvis har stått oppe siste vinter. Besøkende kan gjerne åpne vinduslemmer og kikke inn. Et båtopptrekk fra siste brukere står ved stranda, den er lite sårbar. En lite bevart russetuft, hvor bare en vegg og to hjørnestolper er tydelig ligger på en flate dekt av tett vegetasjon er sårbar. Dette er en av mange tufter fra russisk fangst på Svalbard. Det at den ligger på en mye besøkt lokalitet gir den en høy opplevelsesverdi. En grav ligger på en liten bergrabb (høyde) like vest for russetufta. Den ligger delvis åpen, slik at du ser trekista og steinene som var lagt over lokket. Trolig har grava vært åpnet. Grava er naturligvis sårbar for tråkk, og det er antydning til stidannelse opp til grava og vegetasjonsslitasje rundt. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant tre ulike sårbare enheter i området. Den største enheten er en bratt skråning med frodig vegetasjon. Denne er lokalisert under fuglefjellet, og framstår som en klassisk fuglefjelleng. I følge Hagen et al (2012) har denne enheten både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Den har stor utbredelse, og ligger på veien mellom landingspunkt og attraksjon. Den nest største enheten på Gnålodden er to fuktige områder med vegetasjonsdekke, hvor begge de to adskilte områdene ligger nær hver sin attraksjon, og er potensielt utsatt for mye tråkk. Vegetasjonstypen har både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Den arealmessig minste avgrensede enheten er en brink/bratt skrent, som er en vegetasjonsenhet med svak slitestyrke, og svak evne til gjenvekst. Vegetasjonsenheten ligger på vegen mellom landingspunkt og attraksjon/mellom to attraksjoner. Vi fant ingen rødlistede arter i området. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen på Gnålodden gir verdien 310 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som sårbar når det gjelder vegetasjon. Forslag til tiltak Unngå tråkk i de fuktige områdene nær attraksjonen, og i den bratte brinken/skrenten. På vei opp mot fuglefjellet bør man følge den allerede etablerte stien, og i størst mulig grad unngå ferdsel utenom den i den bratte skråninger med frodig vegetasjon. Vedlikehold av hytta: hull i bakvegg (soverom) i hytta. Råte i gulv. 12

13 Figur 6. Solitær dam ved Gnålodden. Foto: Espen Stokke/ Sysselmannen på Svalbard Figur 7. Gnålodden med hekkende polarmåker og hvitkinngås på store steiner på land og i vann. Foto: Espen Stokke/ Sysselmannen på Svalbard 13

14 Figur 8. Det har dannet seg store trappetinn i vegetasjonen opp en bratt skrent ved Gnålodden. Foto: Elin M. Lien/ Sysselmannen på Svalbard 14

15 Fleur de Lyshamna Bamsebu Dato for befaring: Flere av informantene våre forteller at det er en vanlig tur å gå til fots fra Fleur de Lyshamna med hvitfiskfangstbåtene til Bamsebu med hvitfiskslakteplassen. Visstnok følger man da ofte en rute langs kysten tidlig i sesongen av hensyn til hekkende gås, mens en senere i sesongen gjerne velger å gå lenger inn i landet, der man kan følge en karakteristisk bergformasjon og formodentlig samtidig få litt bedre utsikt over landskapet. Vi delte oss og gikk begge de to turvariantene. Vi har laget en felles sårbarhetsvurdering for Fleur de Lyshamna og videre turene over til Bamsebu og hvitfiskslakteplassen. Vi fant at dette var riktigst for å få med det store fuktige området vest-sørvest av Bamsebu, samt brinken langs den vestre siden av Bourbonhamna i vurderingen. Hytta Bamsebu er i privat eie. Gj.sn besøk siste 5 år Til sammen: 1.817* Fauna 161,5 Kulturminner 100Δ Vegetasjon 350 * besøkene er registrert på flere lokaliteter langs strekningen, og fordeler seg slik: Ahlstrandhalvøya: 595 (max 2008: 1.111, min 2012: 282) Bourbonhamna: 519 (max 2008: 791, min 2012: 351) Ingebrigtsenbukta: 703 (max 2012: 1.262, min 2009: 301) Fauna Det er stor forskjell i observerte arter og diversitet i funksjonsområder mellom Fleur de Lyshamna og Bamsebu. Fleur de Lyshamna Øyene utenfor havna ligger mer skjermet mot forstyrrelse, men det er til dels vanskelig å hevde at det ikke foregår hekkeaktivitet for bakkehekkende fugl som ærfugl og hvitkinngås på områdene rundt hamna på den tiden av året SMS gjorde registreringene. Det ble likevel registrert fugl med unger i havneområdet. Det ble observert par av både storjo og svartbak fra Fleur de Lyshamna, uten at hekking kunne konstateres av den grunn. Det samme gjaldt for artene polarsvømmesnipe og tyvjo. Det ble registrert hekkende snøspurv mellom hvithvalknoklene ved Bamsebu. Kulturminner Fleur de Lyshamna: I området ligger tre båter knyttet til kvitfiskfangst, noen revefeller, en varde og et nyere russisk anneksjonsmerke (1963). Her ligger også en nyere hytte (polsk eller Trust Artikugol?) og Sysselmannens tjenestehytte. Båtvrakene ligger på grusstranda. Rundt de tre båtvrakene ligger noen få deler fra selve båtene (løse bordgangen) og rester etter trådverk (garn) som trolig hører til båtene. Disse er svært sårbare for tråkk. Revefellene, anneksjonsmerket og varden er lite sårbare for ferdsel. Strekningen mellom Fleur de Lys Bamsebu, øvre linje: Ingen kjente kulturminner. Strekningen mellom Fleur de Lys Bamsebu, Nedre linje: Revefeller ligger på terrassene ned mot sjøen i Bourbonhamna (og ute på Kapp Madrid sistnevnte ligger langt fra traseen, men det er lett å se revefellene på avstand). Når man nærmer seg Bamsebu ligger det en del kvitfiskbein og hvalrester spredt på stranda i Bourbonhamna. I østenden av havna ligger en båt, noen kvitfiskebein, et gangspill og en stor teltring. Det bør unngås å tråkke oppi og helt inntil disse. Bamsebu: Hovedhytta er fredet og i privat eie og i god stand. Det samme er lagerbua, Skarpsyn. Denne er sannsynligvis ikke automatisk freda pga. innvendig papping mellom kledning og reisverk. Det første «huset» Kjeftausa, en hvelvet båt med jordvoll er i meget dårlig forfatning. Rundt hytta er det noen gjenstander blant annet er værslitt slipestein. Det ligger store mengder kvitfiskbein like bortenfor Bamsebu, i alt 14 konsentrasjoner. Stranderosjon graver sakte og sikkert vekk de nedre deler av slakteplassen. Mellom disse ligger tre båter i meget dårlig forfatning og med gjenstander spredt imellom. Både kvitfiskbein og båtrester er meget utsatt 15

16 for tråkk. Fare for suvenir sanking (dette er også rapportert av guider). Knyttet til kvitfiskfangsten er det også rester etter konstruksjoner/utstyr. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant tre ulike sårbare enheter i området. Den største enheten er et fuktig område med vegetasjonsdekke i nærheten av Bamsebu. Det nest største området som er avgrenset med en sårbar vegetasjonsenhet er en lang brink/bratt skrent med vegetasjon som er på veien mellom attraksjonene. Vegetasjonen her har stedvis begynt å rase ut, og man bør unngå ferdsel nær kanten og i selve skråningen for å begrense ytterligere erosjon. Både fuktige områder med vegetasjonsdekke og brink/bratt skrent har svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Det minste avgrensede arealet med en sårbar vegetasjonsenhet er ved Fleur de Lys hamna, og er en ekstrem rabb, kun med flekker av vegetasjon. Denne vegetasjonstypen har middels slitestyrke, men svak evne til gjenvekst. Vi fant fimbulsaltgras (Puccinellia vahliana), som vurderes som nær truet (NT) på grunn av en forventet framtidig tilbakegang siden den er følsom for temperaturøkning. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 450 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som sårbar. Forslag til tiltak Unngå tråkk i fuktige områder med vegetasjon. Rundt Bamsebu er det store arealer med slik vegetasjon. Ved den lange brinken bør man holde god avstand til kanten, slik at man ikke skader plantedekket og er med på å erodere ytterligere. Ferdsel i selve skråningen bør unngås helt. Ekstrem rabb i Fleur det Lys er i et mindre område, her bør man også unngå ferdsel. Figur 9. Polarsvømmesniper ved Fleur de Lyshamna. Foto: Espen Stokke/ Sysselmannen på Svalbard 16

17 Calypsobyen Dato for befaring: Polske forskere har fått årlige tillatelser til å benytte hyttene. Hovedhuset har et rom med ok ovn og senger, brukes av lokalbefolkningen i Longyearbyen på lengre skuterturer, og trekkes som påskehytte for lokalbefolkningen. Vi ble møtt av de polske forskerne som har tilhold i Calypsobyen om sommeren. De kunne bekrefte det informantene våre hadde sagt, nemlig at de gruppene som går i land her stort sett har spredt ferdsel, og at de går rundt husene og opp til telegrafstasjonen. De fortalte for øvrig at det både var guidede grupper og grupper på privattur som kom, men at det ikke var veldig mange. Den største andelen av ferdselen i området er det trolig forskerne som står for. Det var en svært tydelig sti opp til noen måleinstrumenter oppå brinken. Det er også tydelige stier mellom husene, og bort til stedet der forskerne samler vann og søppeltønnen deres. Vi har begrenset sårbarhetsvurderingen til området rundt husene og de to båtene, samt telegrafstasjonen oppå brinken. Gj.sn besøk siste 5 år 704 (max 2008: 1.133, min 2012: 19) Fauna 42 Kulturminner 52 Vegetasjon 200 Fauna Området fremstår som artsfattig og med få funksjonsområder. Det er en rødnebbternekoloni mellom husene. Kulturminner I Calypsobyen står til sammen 6 bygninger og to ruiner/tufter, rester etter 5 båter, skinnegang, kullvogner, trekk, nedfallen jernmast (ved telegrafen) og flere enkeltgjenstander. Området er preget av flere stidannelser, trolig skyldes mesteparten forskeres aktivitet gjennom mange år. De bratte skråningene bak bebyggelsen er sårbar for spordannelse. Bygningene er stort sett robuste for besøk. En del mindre vedlikehold er notert for senere oppfølging. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant to ulike sårbare enheter i området. Den største enheten er bratte skråninger med fint substrat, på begge sider av en bekk som kun har vann i vårflommen. I forlengelsen av disse går begge områdene over i ekstrem rabb. Brattskråning med fint substrat har både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Ekstrem rabb har middels slitestyrke, men er også svak på evne til gjenvekst. Vi fant ingen rødlistede arter i området. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 200 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som middels sårbar når det gjelder vegetasjon. Forslag til tiltak Unngå ferdsel i de bratte skråningene og på flater med sparsom vegetasjon ved disse skråningene. Oppfølging av eventuell avfallsforbrenning knyttet til forskningsaktivitet. 17

18 Fjortende Julibukta Dato for befaring: Denne lokaliteten benyttes både av turister, forskere og til undervisning. Da vi kom hit på kvelden var et feltkurs fra Unis i ferd med å pakke sammen, og vi kunne se at NP hadde satt opp en insektsfelle på stedet. Ilandstigning kan skje på flere steder langs stranda. Det er noe stidannelse langs brinken, og opp en skrent ved en liten klippe med hengende vegetasjon. Ellers er området preget av å være kraftig beitet av særlig rein, men også gås. En god del av tråkkskadene man ser i vegetasjonen kan nok tilskrives reinen. Området man kan ferdes på er smalt, avgrenset av sjøen på den ene siden og fjellsiden på den andre. Turistene bruker den nedre delen, men det er mulig å komme seg nesten opp til selve fuglefjellet. Videre gås det fotturer mot breen (det er en vakker strand på veien) og de stedsspesifikke retningslinjene fra AECO anbefaler å følge kysten vestover for å se hekkende polarlomvi, lunde og alke. Gj.sn besøk siste 5 år (max 2011: 3.300, min 2010: 1.610) Fauna 114,2 Kulturminner - Vegetasjon 290 Fauna Lokaliteten har mye beiteskader fra svalbardrein og gjess. I tillegg til selve beiteskadene, er det også mye reinstråkk i området under fuglefjellet. For øvrig fremstår lokaliteten som frodig, med solitær dam, våtmarksområde og med et lett tilgjengelig fuglefjell. Det er vanskelig å unngå forstyrrelse av særlig bakkehekkende fugl i området fra ilandstigningslokalitet til hekkeområdet for alke. Området kan lett komme i konflikt med verneforskriftene mht. forstyrrelse, særlig deler av sommeren. Kulturminner Ingen automatisk fredede kulturminner der turistene ferdes. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant to ulike sårbare enheter i området. Den største enheten er en bratt skråning med frodig vegetasjon under fuglekolonien. Vegetasjonen er relativt kraftig beitet av rein, men framstår likevel som slitesterk. Gras som beites danner gjerne tette matter, som tåler en del tråkk. På flata ned mot stranda, nedenfor den bratte skråninga, er det flere fuktige områder med vegetasjonsdekke. Vegetasjonen i disse områdene er sårbar for tråkk, på grunn av både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Vi fant ingen rødlistede arter i området. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 290 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som sårbar når det gjelder vegetasjon. Forslag til tiltak Unngå tråkk i fuktige områder. Vurdere tiltak for å unngå forstyrrelser i hekkeperioden for gjess. 18

19 Figur 10. Kort avstand mellom foten av fuglefjellet og skrent ned mot sjøen ved Fjortende Julibukta. Foto: Espen Stokke/ Sysselmannen på Svalbard 19

20 Hamburgbukta Dato for befaring: Dette er en lokalitet med ikke så stort besøkstall, men vi dro hit pga kulturminnene og en del registreringsarbeid som skulle gjøres på disse. På lokaliteten finnes det en del kulturminner, samt at det er mulig å gå tur i sørøstlig retning for å se på en alkekongelokalitet. Vi har avgrenset vår sårbarhetsvurdering til å omfatte disse områdene. Gj.sn besøk siste 5 år 115 (max 2012: 251, min 2011: 0) Fauna 68 Kulturminner 140Δ Vegetasjon 40 Fauna Fuglefjellet ligger lett tilgjengelig og området rundt er en vårrasteplass for gjess. Flere bakkehekkende fugl med avkom, samt steinkobber, ble observert i bukta. Kulturminner I området ligger russetufter, mulige hvalfangertufter, flere enkeltliggende graver og et lite gravfelt, ruinene av en norsk bistasjon og en varde. I 1979 ble det registrert rester av en selvskuddkasse for isbjørn det var lite igjen etter denne på funnstedet, men flere treplanker lengre nord for funnstedet kan være fra denne. Ved ruinen og russetufta ligger det både bygningsmaterialer og en del gjenstander. Både ruinen og tufta er svært sårbare for tråkk, for de ligger ut mot en liten gruskledd brink. Flere av tuftene er vanskelige å se/avgrense og er derfor utsatte for tråkk, som igjen kan føre til skader. Undergrunnen i området består av stein og grus, dekt av mose og lav og er trolig ganske robust for tråkk. Det er tydelig (trolig eldre) stidannelse mellom gravfeltet og de to vardene som ligger ut mot sjøen i vest. I gravene er det flere synlige hodeskaller og beinrester som kan være attraktive for «troféjegere/suvenirsamlere» Fjerning vil være brudd på svalbardmiljøloven og verneforskriften. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant to ulike sårbare enheter i området. Den største enheten er et stort område med mark med tykt mose- og lavdekke uten karplanter, mens den mindre enheten er en bratt skråning med fint substrat rett ovenfor fjæra. Den nest største enheten er en lang brink/bratt skrent med vegetasjon som er på veien mellom attraksjonene. Vegetasjonen her har stedvis begynt å rase ut, og man bør unngå ferdsel nær kanten for å begrense ytterligere erosjon. Vi fant ingen rødlistede arter i området. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 40 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som robust når det gjelder vegetasjon. Forslag til tiltak Unngå tråkk i mose- og lavdominerte områder. Gå ovenfor eller nedenfor brinken ved stranda. 20

21 Ebeltofthamna nord Dato for befaring: Lokaliteten har svært lite besøk, kanskje på grunn av vanskelige landingsforhold, det er svært langgrunt i området. Lokaliteten har en rekke kulturminner og en del fugleliv. Vi besøkte lokaliteten fordi vi ønsket å registrere tilstanden på kulturminnene på stedet. Gj.sn besøk siste 5 år 13 (max 2008: 63, : 0) Fauna 79 Kulturminner 140Δ Vegetasjon 0 Fauna En rekke bakkehekkende fugl med avkom ble observert i den vidstrakte laguna nær lokaliteten. Laguna vil være et viktig funksjonsområde for både vadere, ender og gjess. Terner hekket snaue 100 meter fra nærmeste kulturminne. Kulturminner På nordsiden av Ebeltofthamna ligger restene etter den tyske forskningsstasjonen til Arthur Wegner, bygd 1910/11 og i drift fra Til denne hører to tufter etter større bygninger og flere ulike forskningsinstallasjoner. Det ligger flere avfallshauger i området, noen av disse er trolig fra forskningsstasjonen (i følge noen kilder ble den forlatt etter å ha blitt beskutt av en engelsk krysser i 1914). Her er også ruinene etter en norsk fangststasjon fra eller 1930-tallet (selve hytta har blåst noen meter lengre NV enn selve tomta den sto på) og en hvelvet båt, trolig benyttet som lager. Ytterst på odden i øst ligger et stort gravfelt. Her var opprinnelig mer enn 21 graver, men flere av disse har rast ut og noen av de utsatte gravene har vært undersøkt av arkeologer. I området ligger restene etter NP s forskerhytte fra 1960/-70-tallet. Det er også flere teltringer og andre rester av camper av uviss alder i området. Over hele odden ligger det gjenstander, slik at det nesten er umulig å unngå å tråkke på disse og skade dem. Flere av tuftene er svært lite synlige og risikerer derfor å skades av tråkk. Ved gravfeltet, i brinken ned mot stranda i SØ, stikker det planker fra en gravkiste ut av skråningen. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant ingen sårbare enheter på lokaliteten. Vi fant ingen rødlistede arter, selv med et utvidet søk innover land. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 0 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som robust. Forslag til tiltak Ingen spesielle. 21

22 Fuglehuken Dato for befaring: På denne lokaliteten kan turistene oppleve fuglefjellet, fjellrev, en del kulturminner, og en bukt hvor det er vanlig å se steinkobbe. Vi har inkludert et område som strekker seg fra den nyere forskerhytta, opp til morenen foran fuglefjellet, og videre området vestover mot fangsthytta, gravfeltet og bukta hvor man kan se sel. NP har en hytte (åpen) som benyttes av fugleforskere på feltarbeid om sommeren. Gj.sn besøk siste 5 år Fauna 97,6 Kulturminner 154Δ Vegetasjon 250Δ 729 (max 2012: 1.646, min 2008: 20) Figur 11. Kart som viser registrerte kulturminner i databasen «Askeladden». Det rosa feltet angir den arealmessige utbredelsen av fuglefjellet på stedet (data fra NP). Fauna Det er mange ulike funksjonsområder for fugl ved lokaliteten. Våtmark, flere dammer og mindre skjær og holmer i sjøen utgjør viktige livsmiljøer for en rekke arter. Fuglefjellet fremstår som lett tilgjengelig, og det var tilløp til stidannelse enkelte steder. Et revekull ble observert, selv om hiet ikke ble lokalisert. Steinkobbe ble observert i alle buktene rundt lokaliteten. Kulturminner Mange ulike kulturminner ligger spredt over et stort område: Fyrlykt, norsk bistasjon med selvskuddkasse, rester av en russisk fangsthytte (tuft), to gravfelt og en massegrav, flere enkeltliggende graver og ruinene etter en eldre forskningshytte, samt flere revefeller og noen sjømerker. NP s forskerhytte (ikke fredet) ligger rett under fuglefjella. Store og mange fuktige områder gjør både områdene mellom og rundt kulturminnene sårbare for tråkk. Flere av kulturminnene er lite lesbare, slik som russetufta og noen av gravene. Hodeskaller og bein er synlige i flere av gravene og gjør dem utsatte for «gravplyndring». Gravene i det største gravfeltet i øst har trekister som er sårbare for tråkk inntil disse. Fuglehukenhytta er en stående ruin. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant to ulike sårbare enheter i området. Den største enheten er delt på tre områder, og består av fuktige områder med vegetasjonsdekke. Den nest største enheten er bratt skråning med frodig vegetasjon, påvirket av fuglene i kolonien over. Her er det vesentlig erosjon etter tråkk, særlig i nærheten av stien. Disse enhetene har både svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Vi fant markrødsvingel (Festuca rubra ssp. rubra) som regnes som sårbar (VU) siden den kun er kjent fra tre spontane forekomster på Svalbard (Stuphallet sør for Kongsfjorden, Oscar II Land, og Heerfjelldalen og Elveneset sør for Isfjorden, Nordenskiöld Land). Det er trolig et visst mørketall. Planten vil kunne ha fordel av temperaturøkning. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 250 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som sårbar. 22

23 Forslag til tiltak Unngå tråkk i fuktige områder og i de bratte skråningene med frodig vegetasjon. I skråningene bør man holde seg til allerede etablerte stier. Figur 12. Mange ulike funksjonsområder for fugl ved Fuglehuken. Foto: Espen Stokke/ Sysselmannen på Svalbard 23

24 Smeerenburg Dato for befaring: Dette er en godt besøkt lokalitet på grunn av kulturminnene på stedet, samt at det også finnes en liggeplass for hvalross. Turistene kan enten gå en runde rundt spekkovnene og hustuftene, eller gå en lengre tur over til nordsiden av tangen, via et gravfelt, og til den store graven/minnesmerket som befinner seg på den andre siden av tangen. Turistene kan da gjerne hentes her med båt, slik at de slipper å gå tilbake. En lengre tur er å gå opp på fjellet mot vest, for å få utsikt over området. Vi har ikke vurdert sårbarhet for dette siste turalternativet. Gj.sn besøk siste 5 år (max 2012: 2.039, min 2011: 304) Fauna 157,1 Kulturminner 170Δ Vegetasjon 40 Fauna En rekke arter ble observert på lokaliteten, og flere viktige funksjonsområder befinner seg på og rundt ilandstigningsstedet. Området fremstår som viktig for små vadere som steinvender, fjæreplytt, sandlo og sandløper. Det ble observert hvitkinngjess med avkom langs traseen fra ilandstigningsstedet til liggeplassen for hvalross. Kulturminner På lokaliteten ligger den største nederlandske hvalfangststasjonen på Svalbard, i drift ca Her ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980-tallet. Det har vært totalt åtte spekkovner (en av disse er helt borte i dag), 15 tufter etter hus og det er flere mindre gravfelt og en stor grav/minnesmerke formet som en røys med en gravstein og minneplate i. Tuftene er svært sårbare for tråkk og flere av dem er nesten umulige å se. Spekkovnene er også sårbare for tråkk. Rundt gravene, spesielt det lengst øst, var det mye tråkk i den blaute sanda/grusen. Det går et tydelig tråkk fra spekkovnene, langs østsida, fram til gravfeltet, videre til minnerøysa blir svakere ut mot gravfeltene som ligger ytterst på odden. Det var svært fuktig og finkornete masser rundt og på gravfeltet. Det var masse spor etter folk både rundt, inntil og også innenfor gravfeltet som ligger nærmest hvalfangststasjonen (dvs. i vest). Noen hadde til og med tråkket rett oppi en av gravene. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant en sårbar vegetasjonsenhet i Smeerenburg, et fuktig område med vegetasjonsdekke fordelt på to atskilte områder. Enheten har svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst. Vi fant ingen rødlistede arter i Smeerenburg. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 40 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som robust. Forslag til tiltak Unngå tråkk i de fuktige områdene. 24

25 Virgohamna Dato for befaring: Denne lokaliteten er allerede underlagt et regime der man må søke om tillatelse fra Sysselmannen for å gå i land. På tillatelsen er det trykket et kart med informasjon som skal sikre at besøkende ikke tråkker steder der de ikke burde tråkke. Hver guide/søker kan maksimalt ta med seg 12 personer i land. Kartet har vært modent for revisjon en stund, og reiselivsrådgiver og kulturminnerådgiver gjorde en befaring for å finne ut hvordan kartet bør endres. Botanikerne gjorde også en sårbarhetsvurdering av vegetasjonen på stedet, og det ble gjort en vurdering av fauna i området fra Virgohamna til og med Æøya. Gj.sn besøk siste 5 år (max 2011: 1.639, min 2008: 617) Fauna 100 Kulturminner - Vegetasjon 0 Fauna Det er en rødnebbternekoloni rett ved hytta Torsbu (Æøya), og det grunne området med steiner som stikker opp ved lavvann er en vanlig hvileplass for steinkobbe. Noe bakkehekkende fugl ble registrert i det samme området. Æøya er utenfor hovedattraksjonen på lokaliteten. Kulturminner Her er alt fra spekkovner, tufter etter hvalfangernes hytter, rester etter Andrés ballonghus og Wellmans hangard, Wellmanns to hus og Pikes fangsthytte/-hus. Hele lokaliteten er sårbar og i store områder ligger det tett med gjenstander. Det er innført ferdselsforbud i området, men Sysselmannen kan gi tillatelse til ilandstigning. Tydelig stidannelse og helt klart spor etter ny bruk er etablert i ferdselsforbudsområdet mellom Pikes hus og Andres ballonghus. Det er utarbeidet kart som viser hvor det ikke er lov til å gå. Stien går tvers over en av gravene (disse er ikke markert med ferdselsforbud). Midt i området, like innenfor stranda, er det for mange år siden satt opp et skilt med kart. Enkelte kulturminner er nummerert på dette kartet og er nummerert med maling på stein ved det enkelte objekt. Det er ikke samsvar mellom kart og plassering av de nummerte steinene. Videre var to av steinene plassert slik at det forledet folk til å gå på stien som går igjennom området med totalt ferdselsforbud. Ved befaring 21. juli flyttet vi to numre (2 og 3) slik at de ikke lengre virket forledende.. Skiltene står nå nord for Pikes hus, langs den stien det er tillatt å gå. Vi la dessuten en planke tvers over den ulovlige stien. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant ingen sårbare enheter eller rødlistede arter i området. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 0 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som robust. Forslag til tiltak Utarbeide bedre kart for lokaliteten (kartet på baksiden av tillatelsen). Informasjonsskiltet er i dårlig forfatning og bør skiftes ut med noe bedre og mer lesbart og med riktig kart Det kan vurderes om de tillatte stiene skal markeres bedre i terrenget Kartet bør også vise at det er forbudt å gå på eller helt inntil gravene. Det samme gjelder også tråkket innenfor restene etter Andrés ballonghus. Dette kan fint oppleves på avstand, fra varden som står like ved. 25

26 Fuglesongen Dato for befaring: Alkekongekolonien på sydsiden av Fuglesongen er den eneste attraksjonen på øya. Ilandstigningen skjer på en liten rullesteinsstrand litt øst for sørspissen av øya, og så går man vestover og innover i kolonien. Det er tydelig stitråkk i området, og noe skyldes trolig rein. Stien som turistene følger slutter brått når ura blir for stor til at man kan gå videre. Da er man svært nær områdene som alkekongene benytter. Gj.sn besøk siste 5 år (max 2012: 2.039, min 2011: 304) Fauna 130,6Δ Kulturminner - Vegetasjon 40 Figur 13. Kart som viser den arealmessige utbredelsen av alkekongekolonien (rosa skravur) på stedet (data fra NP). Fauna Et fåtallig arter ble registrert fra ilandstigningspunktet og vestover langs stien. Alkekongene hekket i blokkmark ovenfor stien, enkelte ganger så nær som 15 meter fra stien. Stien slutter naturlig i store steinblokker som blokkerer for vanlig ferdsel. Et fjellrevhi ble observert i traseen. Vurderingen av sårbarhet tilsier at man på denne lokaliteten bør bruke såkalt «nødstopp». Å ferdes på stien i/ved denne alkekongekolonien i hekketiden medfører stor sannsynlighet for at faunaen blir forstyrret. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) På veien fra ilandsstigningsstedet til fuglebergene som er hovedattraksjonen på stedet er det noen små, litt fuktige snøleier med hovedsaklig mosedekke. Denne vegetasjonen er relativt sårbar og bærer tydelig preg av å være påvirket av tråkk. Vi har valgt å klassifisere disse områdene som fuktige områder med vegetasjonsdekke. Ellers i området virker vegetasjonen robust. Vi fant ingen rødlistede arter. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 40 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som robust. Forslag til tiltak Vurdere tiltak for å hindre forstyrrelse av alkekongekolonien i hekketiden. 26

27 Figur 14. Det går et tydelig tråkk inn i Alkeura på Fuglesongen. Foto: Elin M. Lien/ Sysselmannen på Svalbard Figur 15. Stien inn i Alkeura går helt inn i alkekongekolonien. Foto: Elin M. Lien Sysselmannen på Svalbard 27

28 Ytre Norskøya Dato for befaring: Øya har hatt ferdselsforbud rundt kulturminnelokaliteten i sør siden Flere mulige ilandstigningsmuligheter, men rullesteinsstranda i vika vest for ferdselsforbudssonen ser ut til å være mye brukt. Noe tråkk i de fuktige områdene man krysser for å komme seg mot Utkikpynten i øst. Etter hvert tydelig sti, som passerer like ved to graver, den ene lite tydelig i terrenget. Det går to stier oppover ryggen opp mot Utkiken, den ene fra den ene grava, og den andre starter litt lenger ute mot Utkikpynten. Tydelig sti hele veien opp til Utkiken. Videre sti nedover mot ferdselsforbudsfeltet. For å komme tilbake til rullesteinsstranden i vika mot vest, må man passe på å ta av fra stien, da stien går inn i det nåværende ferdselsforbudsområdet. Man kan eventuelt hentes fra stranden et stykke vest for ferdselsforbudsområdet. Gj.sn besøk siste 5 år (max 2012: 2.039, min 2011: 304) Fauna 130,6Δ Kulturminner 38 (utenfor ferdselsforbudssonen) Vegetasjon 120Δ Figur 16. Kart over Ytre Norskøya. De rosa feltetene angir den arealmessige utbredelsen av sjøfuglekoloniene på stedet (data fra NP). Det røde arealet viser ferdselsforbudområdet fra Fauna Hvitkinngjess, rødnebbterner og mange arter klippehekkende fugl ble registrert hekkende/med avkom på lokaliteten. Rødnebbternene hekket foruten ovenfor strandsonen også i blokkmark på fjellryggen fra varden og vestover. Bakkehekkende fugl som gjess og ærfugl ble observert i strandsonen langs hele den sørlige delen av øya. Kulturminner Her ligger en hvalfangststasjon med flere spekkovner og tufter, et stort gravfelt med over 163 graver, samt flere enkeltliggende graver. På flere av toppene er det varder. Det er innført ferdselsforbud rundt gravfeltet og hvalfangststasjonen. Det er tydelig sti fra vika i øst (utenfor ferdselsforbudsområdet), som forsetter ut på odden og opp på fjellryggen til toppen av kollen og ned igjen på vestsiden. Stien kommer ned, slik at det fort kan være fare for at folk går inn i området med ferdselsforbud. Stien fører ned til sjøen i vest, på utsiden av området med ferdselsforbud. På oversiden av ferdselsforbudsområdet er det fuktige partier. Vurdering innenfor ferdselsforbudsområdet: Det ble ikke prioritert å gå innenfor ferdelsforbudsområdet. Her ligger mange spekkovner. Flere av disse er i følge registreringene utsatt for stranderosjon. Videre ligger det flere tufter knyttet til hvalfangsten. 28

29 Vurdering utenfor ferdselsforbudsområdet: Utenfor ferdselsforbudsområdet ligger kun noen enkeltgraver og varder. Gravene ligger svært tett opptil stien. Den ene er vanskelig å se. Gravene er sårbare for tråkk. Vegetasjon (for kart og annet, se egen rapport fra Ecofact) Vi fant en sårbar vegetasjonsenhet på Ytre Norskøya (se figur 32), et fuktig område med vegetasjonsdekke fordelt på tre atskilte områder, et større og to små. Enheten har svak slitestyrke og svak evne til gjenvekst, og regnes derfor som sårbar. Vi fant en forekomst av polarrublom (Draba micropetala) langs stien mot toppen. Den vurderes som nær truet (NT) på grunn av forventet framtidig tilbakegang siden den er følsom for temperaturøkning og kan forventes å få en bestandsnedgang ved økt oppvarming. Beregning av sårbarhet for vegetasjonen gir verdien 220 for vegetasjon, og lokaliteten klassifiseres som sårbar. Forslag til tiltak Unngå tråkk i de fuktige områdene, vandreruta bør legges utenfor disse. 29