Miljøeffekter av ferdsel?

Transkript

1 Forskningsrådets Nordområdekonferanse november 2009 Miljøeffekter av ferdsel? Registrering og vurdering av slitasje og forstyrrelse på vegetasjon, kulturminner og dyreliv. Dagmar Hagen, Nina E. Eide, Odd Inge Vistad, Kirstin Fangel (NINA) og Anne Cathrine Flyen (NIKU)

2 Innhold 1. Mål og motsetninger i forvaltning av Svalbard-naturen, og hvordan dette er utgangspunkt for prosjektet vårt, finansiert av Svalbards miljøvernfond (2007, 2008-dd) Forholdet mellom påvirkning og konsekvens Inkluderer både bruk/brukerne og effekter på miljø Peke på muligheter og alternativer for forvaltningen 3. Eksempler og foreløpige resulter 4. Hva håper vi å ende opp med

3 Forvaltningen av Svalbard mål og motsetninger

4 Turisme er en ønsket og vedtatt aktivitet på Svalbard Turisme har effekt på naturen (og på dem som besøker den) Utfordring for forvaltninga Når er denne effekten et problem? Hvordan utvikle de beste forvaltningsstrategiene?

5 Felles interesse å bevare naturverdier

6 Effekt og konsekvens Økologisk effekt (ecological effect) Målbare endringer Fysisk miljø Artssammensetning Terreng, landskap Miljøkonsekvens (environmental impact) Hva betyr den målte effekten? Gjør det noe? Normativ Er de i konflikt med vedtatte mål? Hva er akseptabelt? I all forvaltning er forholdet mellom effekt og konsekvens svært relevant og viktig

7 Miljøeffekter av ferdsel? Registrering og vurdering av slitasje og forstyrrelse på vegetasjon, kulturminner og dyreliv. Kunnskapsoversikt 2007 Svalbard miljøvernfond ( ?) Utviklet i samarbeid med turistnæringa og forvaltninsmyndighetene Relevans! Påvirkning effekt Innspill til forvaltningen

8 e n n i m r Kultu Vegetasjon r B r uk o g br ukern e Dyreliv

9 Status DYRELIV Kunnskap fra effektstudier på enkeltarter. Overvåking enkeltarter KULTURMINNER Kunnskap om forekomst og verdi. Noe overvåking VEGETASJON Noe generell kunnskap. Ingen overvåking FERDSEL OG FOLK Noe generell kunnskap. Noe grovskala overvåking Ny kunnskap fra prosjektet Kan vi komme hit? S sårb arhe tandard t i s er sv u h en s y n v r d er i n g t,h ed en keltl vordan okal itete ta r? Tidens tan n eller spo r av bruk?, mål på slitasje, sårbarhets vurdering slitasje, Effekt, mål på ivelse, tilstandsbeskr etodikk, overvåkingsm eringer sårbarhetsvurd l, rdse e f om skap vor n n h u le, isk k a/hvor/ ens rol t a em r/hv guid Syst nå ordan, eringer ing v rd ltn ge/h rnes vu å forva n a e p m bruk ser/syn l e plev /o p Modell for integrert sårbarhetsvurdering i ferdselslokaliteter?

10 I 2008: gjestedøgn i Longyearbyen passasjerer på oversjøiske cruiseskip (1993: gjestedøgn) 2008: 170 lokaliteter 1996: 80 lokaliteter Landing sites for cruise-tourists at Svalbard Magdalenefjorden før 1933

11 Gjestedøgn Lyb Oversjøiske cruisepass. Antall steder Ilandstigningslokaliteter fra cruisetrafikk på Svalbard

12 Hvordan går vi til verks? Lokaliteter Attraktive (+/-) Noe data om bruksomfang Diversitet og relevans Påvirkning/ bruk Mangfold av naturforhold (verdier og sårbarhet) Ulik tilstand Lokalitet Samle nye data Tilstand Sårbare områder Hva er gode parametre? Verdi Sårbarhet

13 Definere gode og relevante sårbarhetsparametre Vegetasjon Sårbarhet varierer innen lokaliteter Viktige parametre: fuktighet, terreng, plantedekke Dyreliv Sårbarhet på større skala enn lokalitet Viktige parametre: arter, sesong, habitat Kulturminner Fra landskap til små detaljer Sårbarhetsparametre: tilgjengelighet, forståelse, tilstand Foto: Jesper Madsen, DMU

14 Hvordan lokaliteter brukes og oppleves har betydning for effekten Studie på lokaliteten 2008 (150 spørreskjema) Stort sett guida turer (84 %) Uten Svb-erfaring (82 %) Høyt utdanna (82 % på universitetsnivå) Kjønnsbalanse Utlendinger dominerer (75 %)

15 Turistenes erfaringer med guidene fra Svært fornøyd (5) til Ikke fornøyd (1) On site tourists Level of satisfaciton 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Knowledge about security and safe implem. 4,7 Ability to convey nature and env. Knowledge 4,5 Knowledge about Svb nature and environm. 4,4 Effort to influence tourist behaviour on site 4,3 Ability to interpret the history of Svalbard 4,3 Knowledge about climate change Ability to inspire to act env friendly at home 5 4,1 3,8

16 Holdninger til forvaltningstiltak Informasjonstavler Merka stier Fra 1(= svært negativ), 3 (= nøytral) til 5 (= svært positive). 9 (= vet ikke).

17 Holdninger til forvaltningstiltak forts. Gjerder Forbud mot å gå innenfor deler av lokaliteten

18 2009: Feltarbeid teste sårbarhetsparametre i mange forskjellige lokaliteter Mangfold i bruk Mangfold i natur Ulik sårbarhet Ulik adferd på land

19 2009: NV-hjørnet Signehamna Ebeltofthamna Gravodden Bjørnhamna Fuglesongen Ytre Norskøya Klovningen Sallyhavn Birgerbukta Indre Norskøya Fuglefjorden Likneset Smereenburg Virgohamn Kobbefjorden Fuglepynten Stigende opplevelsesverdi Økende sårbarhet Sårbar vegetasjon Sårbart dyreliv Sårbare kulturminner Guidens rolle og turistenes atferd

20 Forvaltning og bærekraftig turisme Effekter og konsekvenser Koblet til hvordan virksomheten er organisert og hvilket forvaltningsregime som gjelder Involvering Alle må føle seg forpliktet til å finne gode løsninger: turistnæringa, besøkende, forvaltningsmyndigheter Økt ferdsel og aktivitet må utløse større fokus på forvaltningstiltak Kjenne alternative løsninger Forvaltning er mer enn forbud Guiden som forvaltningstiltak System for klassifisering av lokaliteter

21 Takk for oppmerksomheten