Årsrapport 2013 VERDIKT ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 VERDIKT ( ) Året 2013 VERDIKT bidrar til økt kompetanse og verdiskaping innenfor temaene sosiale nettverk, mobilt internett og tingenes internett. Eksempler fra 2013 er ny kunnskap om folks bruk av sosiale medier til å bygge relasjoner og sosial kapital, nye systemer for bruk og innsamling av helsedata på web og mobiltelefon, mikrobrikker for kommunikasjon og lokalisering, visualiseringsteknologi for undervisning og tilgjengeliggjøring av nettsider. Et datasenter i Sogn og Fjordane har fått i oppdrag å lagre og spore all musikk som spilles på en av 6000 radiokanaler i Europa, Canada, Japan og Australia, basert på ny forskning og utvikling innen metadata og søkeoptimalisering for musikk er VERDIKTs nest siste driftsår. Porteføljen består av 53 FoU-prosjekter. I alt femten prosjekter ble avsluttet og fem nye startet opp i Fire av de nye prosjektene er innovasjonsprosjektet rettet mot innovasjon innenfor ehelse. Det er også igangsatt fem prosjekter som skal utnytte resultater fra pågående prosjekter. I 2013 ble det gjennomført en evaluering av VERDIKT. Evalueringen konkluderte med at VERDIKT og de enkelte prosjektene har levert godt i forhold til de tre hovedmålene Kunnskap, Kompetanse og Innovasjon/Verdiskaping, men at det er vanskelig å se om eller hvordan programmet har hatt strukturelle effekter på forskningsmiljøene og næringslivet. Kvaliteten på norsk IKT-forskning har blitt styrket i perioden og det har skjedd en betydelig økning i samarbeid mellom forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Det er høy mobilitet mellom forskningsmiljøene og næringslivet. VERDIKTs fire Verdinettverk bidrar til å styrke samarbeidet på tvers av sektorer og prosjekter innenfor områdene informasjonssikkerhet, spillteknologi, brukergrensesnitt og tingenes internett. I tillegg er det gitt støtte til en rekke internasjonale møteplasser og konferanser, samt stipend for utenlandsopphold og gjesteforskere i prosjektene. Det er også igangsatt to løpende utlysninger for å styrke norsk deltakelse på den europeiske forskningsarenaen. Utlysning av Idélab - Forskningsrådets pilot for utprøving av nye arbeidsformer på tvers av teknologier og satsinger - ble iverksatt i 2013, med finansiering fra VERDIKT (øremerkede midler fra KD i 2014). VERDIKT prioriterer fortsatt kommunikasjon og mediearbeid, og er blant Forskningsrådets mest aktive programmer på egne nettsider og i sosiale medier. I 2013 er det tilnærmet 50 % vekst i besøk på hjemmesiden og i følgere på Twitter. Det er produsert noe færre nyhetssaker enn i fjor siden færre forskningsprosjekter ble avsluttet. VERDIKTs sjette og siste ordinære programkonferanse gikk av stabelen i Trondheim og trakk godt over hundre deltakere. Programmets overordnede mål/formål VERDIKT er Forskningsrådets største målrettede satsing på IKT. Programmet har som mål å frembringe IKT-kompetanse og -verdiskaping i verdensklasse. Programmets satsing er rettet mot Fremtidens internett og de tre temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett og Mobilt internett. Dette overordnete målet realiseres gjennom følgende delmål: Kompetansebygging Utdanne nye forskere og øke forskningskompetanse i akademia, næringslivet og offentlig sektor

2 Kunnskapsbygging Frembringe og tilgjengeliggjøre forskningsresultater til nytte for samfunn og næringsliv Innovasjon Fremme innovasjon og verdiskaping drevet av IKT-forskning VERDIKT har fire fagsøyler som representerer programmets langsiktige faglige bredde gjennom hele programmets levetid. Disse er: 1) Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi 2) Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur 3) Sikkerhet, personvern og sårbarhet 4) Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 122 mill. kroner Forbruk i 2013: 95,2 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2013: Nærings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet, sektorovergripende 64,8 mill. kroner 50,2 mill. kroner 10,0 mill. kroner 7,7 mill. kroner 13,0 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2013: 29 Forskerprosjekt (FP) 55,2 mill. kroner 2 Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 1,8 mill. kroner 1 Kompetanseprosjekt for næringsliv (KPN) 1,8 mill. kroner 9 Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP)* 17,2 mill. kroner 5 Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN)* 12,1 mill. kroner 7 Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO)* 14,6 mill. kroner 4 Verdinettverk 2,8 mill. kroner 25 Andre (konferansestøtte) 1,2 mill. kroner 2 Samfinansiering (LILAN, ARTEMIS/ENIAC) 4,4 mill. kroner 9 Annen støtte (5 resultatutnyttelse i prosjekter, 4 EU pos.) 1,3 mill. kroner * I 2011 endret Brukerstyrte innovasjonsprosjekt navn til Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning endret navn til Kompetanseprosjekt i næringslivet. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor er ny prosjekttype etablert i Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet bidrar til økt kompetanse og verdiskaping innenfor temaene sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett. Det er bygd opp en vesentlig portefølje innenfor de tre temaene, der sosiale nettverk er den største (se figur). Alle temaene tar tak i problemstillinger knyttet til Fremtidens internett. 2

3 Antall aktive prosjekt Millioner Tingenes internett Sosiale nettverk Mobilt internett VERDIKT er nå i siste driftsår og har bidratt med en rekke resultater innenfor kompetansebygging, ny kunnskap og innovasjon. Figuren nedenfor viser antall aktive prosjekter fordelt på søknadstype gjennom hele programperioden. Antall aktive prosjekter avtar kraftig mot slutten av perioden, i takt med at tilgjengelige budsjetter er redusert, og at programmet avsluttes i Dette avspeiles også i at antall rapporterte resultater og antall stipendiater er lavere i 2013 enn tidligere år. De siste utlysningene i 2012/2013 har vært målrettede og mer avgrenset enn tidligere utlysninger, med mål om resultater innenfor ehelse og GrønnIKT, videreføring av de beste StorIKT-prosjektene og støtte til prosjekter med ikke planlagte/ekstraordinære resultater slik at de kan utvikle disse videre frem mot ferdige produkter og tjenester. I tillegg har det vært viktig å stimulere til møteplasser gjennom arrangementsstøtte, nettverksarbeid og økt internasjonalisering av norske forskningsmiljøer både i pågående prosjekter og for å mobilisere norske miljøer frem mot de kommende utlysningene i EU. Utlysning av Idélab - Forskningsrådets pilot for utprøving av nye arbeidsformer på tvers av teknologier og satsinger - ble iverksatt i 2013, med finansiering fra VERDIKT (øremerkede midler fra KD i 2014) Antall aktive prosjekt fordelt på søknadstype Forskerprosjekt Innovasjonsprosjekt i næringslivet Arrangementsstøtte Annen (prosjekt)støtte Kompetanseprosjekt for næringslivet Innovasjonsprosj. i off. sekt. Uten Søknadstype (Samfinansiering, Joint Programming) 3

4 Styrker næringsrelevant forskning Nærmest alle forskningsaktivitetene i programmet er relevante for IKT-næringen, på lengre eller kort sikt. Porteføljen favner også relevant forskning for bransjer som media og kultur, transport og samferdsel, annen tjenesteyting, olje og gass samt energi. VERDIKTs portefølje innen fremtidens internett har blant annet produsert metoder/språk for enklere programmering av "dingser" i omgivelsene, nye applikasjoner for søk og gjenfinning av musikk, bedre dataoversettere for strømlinjeforming av fabrikkenes prosesser for design, analyse og testing, og bruk av spillteknologi for smartere byer. Innovasjon i offentlig sektor IKT er helt sentralt for fornyelse av offentlig sektor og tjenesteproduksjon. Tre nye Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor rettet mot ehelse ble igangsatt i 2013, og VERDIKT har nå sju innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO). VERDIKTs samlede innsats rettet mot økt kunnskap om innovasjon og utvikling innen ehelse, eforvaltning, etjenester og sikkerhet var på ca. 30 mill. kroner i I 2013 har VERDIKT-forskere blant annet utviklet måleverktøy for å få universell utforming på plass på norske nettsider, helsesystemer til "lavkost" for innsamling av helsedata på web og mobiltelefoner og spillteknologi for å gjøre kriseøvelser mer realistiske, museumsbesøk morsommere og byer og innbyggere smartere. Andre prosjekter ser på hvordan få til bedre samhandling i offentlig sektor, hvordan få til raskere spredning og bruk av nye innovasjoner i sykehus, og utvikling av metoder for mer effektiv kommunikasjon og planlegging av pasientbehandling/operasjoner i sykehus. Resultater som bidrar til å løse samfunnsutfordringer Evalueringen av VERDIKT viser at en vesentlig andel av prosjektene forventes å bidra til å løse samfunnsutfordringer innenfor områder som helse, sikkerhet og energi/miljø, men at det ikke er mulig å evaluere i hvilken grad VERDIKT har bidratt, blant annet fordi prosjektene ikke er fulgt opp på hvordan de bidrar til konkrete målsetninger i sin innrapportering. En stor andel av prosjektene har imidlertid innarbeidet konkrete målsetninger om å demonstrere relevans både for teknologiske og samfunnsmessige utfordringer. Dette etterspørres også i alle utlysninger. Forskningsresultater i 2013 har blant annet bidratt til helsesystemer for bruk i utviklingsland og teknologi for videostrømming i ad-hoc nettverk som brukes ved katastrofer. Prosjekter innenfor helse og IKT utgjør over 20 % av porteføljen. Nærmere 30 millioner ble bevilget til prosjekter for bedre helse og helsetjenester i Evaluering av VERDIKT gjennomført i 2013 I 2013 ble det gjennomført en evaluering av VERDIKT i regi av Teknologisk Institutt i Danmark. Evaluator konkluderer med at programmet samlet sett har levert meget gode resultater innenfor hvert av målene, men at det er vanskelig å se strukturelle effekter i forskningsmiljøene og i næringslivet. Det er likevel tydelig at nivået på IKTforskningsmiljøene i Norge er bedret i perioden. Dette ses blant annet ved at VERDIKTprosjekter har bidratt med publikasjoner og forskningsresultater som er tatt med i fagevalueringen av IKT som ble gjennomført i Det har skjedd en økt internasjonalisering av norsk IKT-forskning og nye samarbeidskonstellasjoner mellom forskningsmiljøene og mellom forskningsmiljøer og næringsliv og virksomheter har oppstått. Evaluator er kritisk til at programmet har en kompleks struktur, mange mål som peker i ulike retninger og at det i liten grad er gitt konkretisering av mål og hvordan disse skal følges opp underveis. Det er derfor vanskelig å måle og evaluere om programmet har nådd sine mål. Utfordringer fremover VERDIKT avsluttes i 2014, og Forskningsrådet har de siste årene jobbet med å etablere et kunnskapsgrunnlag for neste IKT-satsing. Fagevalueringen av norske IKT-forskningsmiljøer 4

5 ble lagt frem tidlig i I dialog med fagmiljøer, departementer, næringsliv og viktige satsingsområder som energi, miljø, helse og offentlig sektor ble Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag ferdigstilt i I 2013 ble evalueringen av VERDIKT gjennomført. Viktige utfordringer fremover vil være å bygge sterke fagmiljøer med høy internasjonal kvalitet. En gjennomgående tilbakemelding fra fagevalueringer og programevalueringer er at de norske IKT-miljøene fremstår som fragmenterte, at de mangler kritisk masse for å løfte seg til et høyt internasjonalt nivå og at ambisjonsnivået og den strategiske styringen er for svak. Rekruttering til IKT-utdanning og forskning er en mer akutt problemstilling. Antall PhDstillinger er kraftig redusert på nasjonalt nivå de siste tre årene, samtidig som etterspørselen etter høyt kvalifiserte IKT-kandidater er vedvarende høy. Nøkkeltall 2013 Antall FoU-prosjekter: 53 (herav 5 nye IPO/IPN og 15 avsluttede i 2013) Antall nettverksprosjekter: 4 Verdinettverk ( ) Antall verdiøkningsprosjekter resultatutnyttelse fra prosjekter: 5 (oppstart høsten 2013) Antall arrangementsstøtte: 22 (2 med utbetaling av støtte i 2014) Antall ERA-posisjoneringsstøtte: 4 Doktorgradsstipendiater: Totalt 42,6 årsverk, 15,8 årsverk kvinner (37 %) og 26,8 årsverk menn Postdoktorstipendiater: Totalt 15,8 årsverk, 6,5 årsverk kvinner (31 %) og 9,3 årsverk menn Prosjektledere: Totalt 105, hvorav 26 kvinner (24,8 %) og 79 menn Måltall kvinner Programmet har som mål at minst 30 % av prosjektene som startes opp i perioden skal ha kvinner i sentrale roller. For doktorgrads- og postdoktorgradsstipendiater er målsettingen at 20 % skal være kvinner. Antall kvinnelige prosjektledere er vesentlig økt, fra 14 i 2012 (17 %) til 26 (25 %) i Økningen kommer hovedsakelig av at flere kvinner er prosjektleder for konferanser/ arrangementer som støttes av VERDIKT. Ingen av de fire nye innovasjonsprosjektene som startet opp i 2013, hadde kvinnelig prosjektleder. Ett av pilotprosjektene for resultatutnyttelse har kvinnelig prosjektleder. Når det gjelder kvinnelige stipendiater ble måltallene nådd i 2012, med tilsvarende samme antall og andel i Dette legger et godt grunnlag for bedre rekruttering i fremtidige IKT-satsinger. Alle utlysninger i VERDIKT gir rom for at søknader med deltagelse av kvinner i sentrale roller prioriteres når søknadene ellers er likeverdige med tanke på sentrale vurderingskriterier og prioriteringer gitt i utlysningen. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Antall Antall Avlagte doktorgrader (herav 3 kvinner) Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper

6 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV o.l.) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Antall aktive prosjekter er redusert fra 73 i 2012 til 53 i 2013, og dette avspeiles i at antall resultater generelt er lavere enn tidligere år. Det er imidlertid positivt å se at resultatene for bedrifter er vedvarende høyt. Seks nye foretak er etablert og 25 bedrifter har innført nye/forbedrete metoder/teknologi. Prosjektene rapporterer fortsatt at resultater offensivt spres både mot fagmiljøer og brukere og mot offentligheten. Forskerprosjektene bidrar med brorparten av de vitenskapelige publikasjonene, og siden 2011 er antall aktive Forskerprosjekt redusert fra over 40 til ca. 25 i Dette avspeiles i vesentlig lavere antall publikasjoner i samme periode. I takt med at antall aktive prosjekter er redusert, har også antall årsverk for doktorgradsstipendiater gått ned fra 62,3 i 2012 til 42,6 i Viktigste aktiviteter i 2013 Programmet er nå i siste fase og i 2013 ble det igangsatt bare fire nye innovasjonsprosjekter og ett forskerprosjekt (forlengelse av StorIKT), basert på utlysninger kunngjort i Den siste utlysningen var rettet mot ehelse og GrønnIKT, men det var bare ehelse-prosjekter som nådde opp i konkurransen. Tre av de nye prosjektene er av søknadstypen Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), og VERDIKT har nå en portefølje på syv IPOer. Arbeidsprogrammet for EUs kommende utlysninger, Horizon 2020, ble ferdigstilt i For å støtte opp om mobiliseringen av norske IKT-miljøer, har VERDIKT igangsatt to løpende utlysninger høsten Den ene er en "lavterskel" reisestøtte, der bedrifter og forskningsmiljøer kan søke om støtte til å delta på brokerage-events, og lignende for å markedsføre seg selv og møte potensielle partnere til fremtidige søknader. Den andre VERDIKT-utlysningen har som formål å støtte norsk deltakelse på de strategiske arenaene der forarbeidet til fremtidige programmer og utlysninger i EU skjer. Et eksempel på en slik arena er teknologiplattformen Net!Works som har arbeidet med søknad om etablering av en ny PublicPrivatePartnership for neste generasjons mobilnett ("5G"). Det ble mottatt fem søknader høsten 2013, og det arbeides med å gjøre utlysningen enda bedre kjent i miljøene i Cirka 20 mill. kroner av budsjettet gikk til internasjonalisering og internasjonalt samarbeid i prosjektene i I tillegg har programmet bidratt med 4,7 mill. kroner til samfinansiering av to EU-aktiviteter: Ambient Assistent Living (AAL) og ARTEMIS. Det er ikke iverksatt nye strategiske samarbeidsaktiviteter da programmet nå er i en sluttfase med svært begrensede midler tilgjengelig. Samtidig pågår det mye utadrettet internasjonalt samarbeid i de fire Verdinettverkene. Det er stor interesse for støtteordningen for internasjonale 6

7 møteplasser/konferanser og gjesteforsker- og utenlandsstipend for prosjektene, og rammen på 2 mill. kroner ble brukt opp allerede tidlig på høsten Det rapporteres i 2013 om et høyt antall innovasjonsresultater i prosjektene. Det oppstår ofte uventede og noen ganger ekstraordinære resultater i prosjektene, som ikke kan følges opp innenfor rammene av pågående prosjekt. For å utforske dette mulighetsrommet, ble det i 2013 lyst ut midler for pågående prosjekter med denne typen resultater. Fem "pilotprosjekter" med inntil ett års varighet fikk støtte med inntil kroner per prosjekt, med 50 % egenandel. Prosjektene avsluttes i 2014, og resultatene vil gi viktig input til Forskningsrådets arbeid med å utvikle nye støtteformer for økt resultatutnyttelse i Forsknings- og innovasjonsprosjekter. Tre av prosjektene i VERDIKT har også fått støtte til å delta på Forskningsrådets kurs i innovasjonsledelse og forretningsmodeller. Dette gir prosjektene bedre kunnskap og større muligheter til å få frem solide innovasjonsresultater. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: VERDIKT jobber fortsatt aktivt med kommunikasjonstiltak for å formidle aktiviteten i programmet til målgrupper som forskere, næringsliv, myndigheter og befolkningen generelt. VERDIKT har regelmessige redaksjonsmøter og godt oppdaterte nettsider på norsk og engelsk som formidler nyheter, utlysninger og relevante arrangementer til programmets interessenter. Nettstatistikk: VERDIKTs nettsider har lenge vært blant de mest besøkte av Forskningsrådets programnettsider og har besøkere som stod for treff i 2013 (en økning på henholdsvis 36 og 45 % sammenlignet med 2012). Nettnyheter: Totalt 36 nyhetssaker er presentert på de norske og engelske nettsidene i 2013, mot 60 i Nedgangen skyldes hovedsakelig at færre forskningsprosjekter startet/avsluttet i 2013 enn i Forskning.no: 12 artikler om forskningsprosjekter er publisert på forskning.no i Mange er i tillegg publisert på tu.no som VERDIKT inngikk et samarbeid med i VERDIKT vektlegger også formidling gjennom sosiale medier som en komplementær grenseflate mot miljøer og enkeltpersoner. Twitter-kontoen VERDIKTprat har 840 følgere ved utgangen av 2013 (mot 583 året før) og kvitrer jevnlig, i hovedsak nyhetssakssaker og arrangementer fra hjemmesiden. LinkedIn-gruppen VERDIKT har over 430 medlemmer og tjener som møteplass og diskusjonsforum rundt utlysninger, forskningsresultater og arrangementer. Slideshare brukes til å legge ut presentasjoner og videoer i tilknytning til konferanser og informasjonsmøter. VERDIKTs konto er blant de 5 % mest besøkte Slideshare-kontoene i 2013 og hadde treff. VERDIKT vektlegger mediearbeid, og i løpet av 2013 har mange av programmets aktiviteter og prosjekter fått bred omtale i massemediene. VERDIKT-konferansen ble avholdt for sjette gang i Trondheim i oktober og ble knyttet tematisk og innholdsmessig til Rockheim med Rock 'n' roll Technologies som overordnet konferansetema. Møteplassen trakk godt over hundre deltagere til to dager med presentasjoner fra internasjonale foredragsholdere og utvalgte VERDIKT-prosjekter. Doktorgradsstipendiater presentere forskningen gjennom videopostere. Konferansen og foredragsholdere fikk bred mediedekning på forskning.no i forkant. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt to programstyremøter i Møtet 14. mars hadde bevilgning av innovasjonsprosjekter som hovedsak. Møtet 20. juni hadde bevilgning til prosjekter for resultatutnyttelse, samt gjennomgang av preliminære resultater fra evalueringen av VERDIKT som de to viktigste sakene. Øvrige bevilgningssaker og budsjettvedtak er håndtert pr. epost. 7

8 Som en del av evalueringen av VERDIKT ble alle FoU-prosjekter med bevilgning og også alle søkere som har fått avslag invitert til å gi tilbakemelding gjennom spørreundersøkelser, med spørsmål tilpasset de ulike søknadstypene. Administrasjonen har bidratt med statistikk og datagrunnlag. Programstyreleder og et utvalg av prosjektene i VERDIKT har bidratt med dybdeintervjuer. Evaluator presenterte resultater på VERDIKT-konferansen i oktober og for Divisjonsstyret for Innovasjon i november. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen: - Antall søknader: 17 - Antall søknader i «finalen»/over karaktergrensen 5 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet 0 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene) 0 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen 0 8

9 Høydepunkter, resultater og funn Eksemplene er hentet fra prosjekter som har bidratt med resultater i 2013, og viser noe av spennet i VERDIKT. Norsk helsesystem gir bedre helse i utviklingsland En utfordring i de fleste utviklingsland i dag er at helsedata samles inn på papir. Det betyr at mye helsedata kommer på avveien, ikke er oppdatert og ikke blir benyttet. Et norskutviklet web-basert helseinformasjonsystem gir helsepersonell verktøy for å samle inn helsedata på web og mobiltelefon. Det gir bedre oversikt og kontroll over utviklingen, slik som personer med HIV/AIDS, malaria og tuberkulose, vaksinasjoner eller mødreog barnedødeligheten. Bedre oversikt bidrar til bedre logistikk av medisiner og mulighet for å sette inn tiltak mot begynnende epidemier. Forskere ved Universitetet i Oslo står bak helseinformasjonsystemet som kalles DHIS2 og regnes som det største og beste i verden. Systemet er i bruk i 30 land i Afrika og Asia som dekker mer enn 1,3 milliarder mennesker. Systemet kan brukes på mobiler for å samle inn data i felten. Mobilteknologien åpner også for toveis-kommunikasjon med pasienter og oppfølging via SMS. Fremover vil forskerne også utnytte teknologien til å tracke helsen til enkeltpersoner via mobilen, og videreutvikler løsninger som vil ivareta personvernet. Les mer... Radioovervåkning for musikk Et datasenter i Sognefjorden kan fortelle når en låt spilles på en av 6000 radiokanaler i Europa, Canada, Japan og Australia. Inne i datamaskinene ligger fingeravtrykkene til 17 millioner låter. Det er det norske selskapet Bach Technology som har generert dem, ved hjelp av egen teknologi for metadata kalt MusicDNA. Fingeravtrykkene gjør serverne i stand til å kjenne igjen låter når tonene triller ut i de digitale radiokanalene. Dermed kan de gi beskjed i sanntid når en bestemt låt spilles, og på hvilken radiostasjon. Fingeravtrykkene er et resultat av at selskapet har analysert de 17 millioner låtene ut fra 15 ulike karakteristikker fra tempo og stemning til rytme og instrumentering. Tjenesten for radioovervåking ble i 2013 valgt som leverandør av de offisielle spillelistene på radio til den tyske musikkindustrien. Les mer... Tjenesten er en spin-off fra et forskningsprosjekt på søkeoptimalisering som også har resultert i et system for lovlig fildeling. Les mer... 9

10 Dugnad for norske nettsider All kommunikasjon med det offentlige skal være elektronisk, men det skaper problemer for hver tiende nordmann. Nye måleverktøy som automatisk sjekker tilgjengeligheten på et nettsted skal få universell utforming på plass. Kommune-Norge har testet det nettbaserte verktøyet som har utspring fra forskere ved Universitetet i Agder. Når man skriver inn adressen til nettsiden får man umiddelbart en score på hvor bra den er og hvilke barrierer som trekker ned. Dermed kan man forbedre ting selv eller gi beskjed til leverandøren om hva som må fikses. Nye krav om at alle IKT-løsninger skal være universelt utformet gir stort potensial for den unike overvåkningsløsningen. Den første installasjonen av løsningen er solgt til Qatar i 2013 til bruk på deres offentlige nettsider. Nå oppfordrer forskerne seniorer og andre grupper til å ta i bruk et eget testverktøy for å sjekke og gi tilbakemelding på nettsider som ikke funker. Det skal bidra til forbedring av måleverktøyet så vel som større fokus på universell utforming nasjonalt og i Europa. Les mer... Kriseøvelse som dataspill Når ulykken rammer kan beredskapsplaner være lite verdt det er nødvendig å ha gjort realistiske kriseøvelser på forhånd. Terrorhandlingene 22. juli 2011 gjorde det også klart at Norge trenger bedre kriseberedskap. Forskere ved NTNU har utviklet et nettspill som gjør det mulig å avvikle mer realistiske kriseøvelser. Spillteknologi kan gi bedre inntrykk av hva som kan skje hvis instruksene ikke følges. Ved større ulykker er det et problem at tilskuere og hjelpearbeidere ikke følger instruksene fra kriseledelsen. Ved oversvømmelser nekter folk å forlate husene sine og ved storm på kysten samler mange seg på utsatte steder for å se på bølgene. Realistiske spillbaserte øvelser hvor folk blir skylt vekk av en gigantbølge kan bidra til bedre forståelse for farene i slike situasjoner. Øvelser og simuleringer kan også være veldig kostbare og tidkrevende. Spillet samler inn en mengde data mens øvelsen pågår som kan brukes til å fortsette læringsprosessen senere. Spillet gjør også øvingen mer effektiv ved å bruke nye kommunikasjonsmetoder og nye muligheter for teambuilding. Både nødetater, hjelpearbeidere og vanlige folk kan bruke dataspillet for å trene på krisesituasjoner. Forskerne har testet en tidligversjon i Italia med god respons og sikter nå mot å utvikle spillet til et kommersielt produkt. Les mer 10