Fysisk skade, psykososiale faktorer og kronisk smerte - betydning for funksjon etter terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011

Transkript

1 Driftsorienteringer til styremøte Sunnaas sykehus HF Tirsdag 9. september Ukens prosjekt i Helse Sør-Øst RHF uke 34/14. Prosjektinformasjon Prosjektleder: Johan K. Stanghelle Institusjon: Sunnaas sykehus HF Prosjekttittel: "Beskrivelse av forløp hos skadde fra terrorhandlingen innlagt Oslo Universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF. En forløpsstudie av medisinske og psykologiske faktorer 1 og 3 år senere." Klassifiseringn i HRCS: Disease Management - Injuries and Accidents Rapporter: 2012, 2013 Fysisk skade, psykososiale faktorer og kronisk smerte - betydning for funksjon etter terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011 Studien er del av et samarbeid mellom to prosjekter, finansiert av Helse Sør-Øst, som vil undersøke de som etter 22. juli 2011 fikk fysiske skader som medførte sykehusinnleggelse ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og Vestre Viken HF. Den ene studien har et hovedfokus på kroniske smerter, mens denne studien omhandler rehabiliteringsbehov og psykososialt utkomme. 22. juli 2011 ble 66 mennesker fysisk skadet i terrorhandlingene. Tretti-en hardt skadde personer ble innlagt ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, intensivenheten, de øvrige sykehusinnlagte i Vestre Viken HF. Mange pasienter ble operert flere ganger og tungt medisinert, og mange hadde store smerteproblemer etter den initiale livreddende fasen. Hospitaliserte pasienter etter terrorhendelsene 22. juli 2011 utgjør en høryrisikogruppe med tanke på både somatiske og psykiske helseproblemer. Studien er en deskriptiv forløpsstudie fra skadetidspunkt til tre år etter det aktuelle, hvor skaderelaterte data fra akuttfasen inngår. Det har hittil ikke vært foretatt systematisk etterundersøkelse av somatiske følgetilstander etter terrorhandlingene. Prosjektet vil således undersøke samspillet mellom akuttmedisinske skadefaktorer og behandlingsrelaterte faktorer, langvarig smerte, kognisjon og psykososial funksjon hos personer som har fått fysiske skader under forhold med uvanlig stor psykososial belastning. Hovedmålsettingen i delstudien som ledes fra Sunnaas sykehus HF er å undersøke forholdet mellom fysiske, psykososiale, personlige og kontekstuelle faktorer. Man vil undersøke samvariasjon mellom fysisk skade og psykososial funksjon over tid etter en traumatisk hendelse, samt om spesialisert rehabilitering utgjør en beskyttende faktor for en subgruppe. Postadresse: 1450 Nesoddtangen Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Bjørnemyrveien 11, 1450 Nesoddtangen Henvendelse i resepsjon E-post: firmapost@sunnaas.no Bankkonto: Foretaksnr.:

2 Sunnaas sykehus Side 2 Hos de med ervervede hjerneskader vil betydningen av kognitiv funksjon i relasjon til psykososial tilpasning, omhandles. All deltakere vil gjennomgå screening av kognitiv funksjon, noe som muliggjør en kartlegging av kognitiv dysfunksjon i hele populasjonen, og derigjennom en vurdering av eventuelle kognitive effekter av psykologisk traume og kronisk smerte. Delstudien gjennomføres i nært samarbeid med Helse Sør-Øst-finansiert smertestudie av samme populasjon som ledes av professor Johan Ræder ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og man vil således ha grunnlag for å vurdere hvordan langvarig smertepåvirkning samvirker med psykososial og kognitiv funksjon. Det er i dag et økt forskningsmessig fokus på å forstå mekanismer som øker sannsynligheten for positive tilpasningsprosesser etter store livspåkjenninger. Dette innebærer identifisering av faktorer som bidrar til å opprettholde psykisk helse i møte med store påkjenninger. Begrepet resiliens, eller "hardførhet, er assosiert med psykisk motstandsdyktighet i møte med krevende situasjoner. Resiliens påvirkes av individuelle, psykososiale og kontekstuelle faktorer, hvor møte med helsepersonell inngår. Man kan tenke seg at fysisk skade i tillegg til den psykologiske påkjenningen utgjør ytterligere risiko for problematiske tilpasningsprosesser. Man kan imidlertid også tenke seg at pasienter med langvarig tidlig oppfølging i spesialisthelsetjenesten, har fått en bedre medisinsk og psykososial ivaretakelse enn de som ikke var fysisk skadd, og at dette utgjør en beskyttende faktor. Studien vil belyse disse spørsmålene ved å sammenligne psykososialt utkomme hos terrorofre med fysisk skade med de som var fysisk uskadd. Ett vesentlig spørsmål er videre å kartlegge helsetjenestebehovene i pasientgruppen, og hvorvidt pasienter med sammensatte fysiske og emosjonelle behov opplever å ha fått den bistand de har hatt behov for. Man vil i tillegg til å samarbeide tett med smertestudien ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, samarbeide med Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) som gjennomfører en longitudinell studie av terrorofre etter 22. juli-hendelsen. Prosjektet er fremlagt for REK (regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk), og det påregnes at datainnsamling gjennomføres våren og høsten 2014, med analyse og forberedelse av nasjonale og internasjonale publikasjoner høst 2014 og i Andre involverte ved Sunnaas sykehus HF er særlig psykologene Anne-Kristine Schanke, Marianne Løvstad og Ingar Larsen, samt legene Grethe Månum, Thomas Glott og Kristin Wisløff-Aase. 2. Status innovasjonsarbeidet Sunnaas sykehus HF Innovasjonsaktiviteten ved Sunnaas sykehus HF er høy. Kildene til innovasjonsprosjekter er mange, og kommer både fra interne og eksterne: - Intranett (Idebanken) og internett (via mail) - Ideer som meldes utenom banken, i møter, pr telefon etc - Bedrifter og andre som tar kontakt og ønsker samarbeid Utvikling og realisering av mindre prosjekter gjøres som regel så langt som mulig uten ekstern finansiering, ved etablering av interne prosjektgrupper og en søker så langt som mulig å legge arbeidet tett opp mot allerede pågående aktivitet. I tillegg har vi fått etablert samarbeidet med flere studieretninger på både Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og der en mulig vil koble sammen studentprosjekter (type hoved prosjekter på avsluttende året) med våre innovasjonsprosjekter. Et flertall av prosjektene er imidlertid av en slik størrelsesorden at de forutsetter ekstra finansiering dersom de skal realiseres.

3 Sunnaas sykehus Side 3 Det ble våren 2014 sendt 9 søknader i regi av innovasjonsenheten, i tillegg kommer et par søknader fra andre enheter ved foretaket med en klar innovasjonsprofil. Samlet andel søknadssum for Sunnaas sykehus HF var på drøyt 7 millioner kroner. Foreløpig har en mottatt svar på søknader sendt Helse Sør-Øst RHF (HSØ), og det er spesielt gledelig at en fikk gjennomslag for alle 3 i knallhard konkurranse med over 60 søknader fra de andre foretakene. Det er formidlet muntlig at et viktig moment i vurderingene fra HSØ er vurderingen av Sunnaas sykehus HF som en seriøs og målrettet innovasjonsaktør, med god forankring og et profesjonelt arbeid. Fra oppstart av innovasjonsarbeidet og frem til nå består prosjektporteføljen av 34 prosjekter, hvorav 7 er avsluttet og 27 er pågående. I tillegg til prosjektoppfølging og søknadsprosesser er innovasjonsenheten også engasjert i kompetanseheving på innovasjon og prosjektgjennomføring på Sunnaas gjennom seminarer og nettverksarbeid. Dette håndteres av 1 stilling fordelt på to 50% ansatte. Innovasjonsenheten har fra 2014 et budsjett på ,- til frikjøp av arbeidstid for ansatte, men ingen driftsmidler. En utfordring med ekstern finansiering er at den som regel forutsetter 50% egenfinansiering. Sunnaas sykehus HF har alle forutsetninger for å bli Det innovative sykehuset, og ikke bare et sykehus som også driver med innovasjon. Innovasjonsenheten vil gjennom høsten 2014 gjennomføre en bredt forankret prosess (involvere alle ledere) for rullering av langtidsplan for innovasjon , til langtidsplan Til grunn for denne vil en blant annet legge foretakets strategi mot Prosessen vil også legge grunnlaget for utvikling av tesbeds ved foretaket. En videre utvikling av aktiviteten på veien mot det Innovative sykehus fordrer en økning i ressursene tilsvarende en 50% stilling til. Utover dette er det behov for en økning av midler til frikjøp av arbeidstid (1 million), og et driftsbudsjett på ,-. 3. Etablering av ny bedriftshelsetjeneste for SunHF fra 1. januar Viser til styresak 30/14: Prosjekt felles bedriftshelsetjeneste - avklaring om videre drift etter endt prosjektperiode. Sunnaas sykehus HF (SunHF) og Nesodden kommune har våren 2014 hatt spørsmålet om videre drift etter endt prosjektperiode til formell behandling. SunHF styrebehandlet saken i møtet 15. mai 2014, og vedtaket konkluderte med overgang til permanent drift i samarbeid med Nesodden kommune i tråd med innstillingen fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og foretaksledelsen (FTL.) Kommunestyret i Nesodden vedtok torsdag 12. juni 2014, i henhold til Rådmannens innstilling, å ikke videreføre prosjektet, men å avvikle vår felles bedriftshelsetjeneste (BHT) per Det fremgikk av saksdokumentene at det var flertall i Arbeidsmiljøutvalget i kommunen for en videreføring til permanent drift, mens rådmannen i sin innstilling først og fremst fokuserte på kostnader. Kommunestyrets vedtak om å ikke videreføre en felles BHT medfører at styrevedtaket i SunHF fra ikke lenger er gjeldende. HR-enheten ved SunHF har gjennomført en kartleggingsrunde om hva slags bedriftshelsetjeneste de andre foretakene i regionen har. Tre av elleve foretak kjøper BHT tjenester etter anbudsrunder. Telemark gir tjenester til Sykehuset Vestfold HF og Sykehuspartner. De resterende foretakene har egne bedriftshelsetjenester.

4 Sunnaas sykehus Side 4 SunHF har satt i gang en prosess for å sikre at foretaket har en godkjent BHT ordning fra og med Følgende 2 modeller vil bli vurdert: SunHF oppretter egen BHT For å dekke de fire pålagte kompetanseområdene i hht forskriften, vil foretaket i tillegg til våre to faste ansatte måtte inngå avtale om minimum 30 % årsverk bedriftslege og 30 % årsverk yrkeshygieniker. (Både nåværende yrkeshygieniker og bedriftslege er i utgangspunktet interessert i en slik deltidsstilling på SunHF). Kostnader vil være ca som i dag. Godt innarbeidet BHT som er kjent blant ledere og ansatte. Bedriftshelsetjenesten vil være tilstede i foretaket og det gir store muligheter for tett samarbeid ulike aktører i høy grad av tilgjengelighet for den enkelte ansatte Potensial til å videreutvikle tjenesten Potensial til å øke andelen av tilskuddsordninger Tilbud til eksterne kunder kan opprettholdes og eventuelt utvides(p. t 6 stk) Kjøpe tjenester av ekstern tilbyder etter anbudskonkurranse Kostnadene antas å bli redusert (ref andre virksomheters erfaringer) SunHF slipper arbeidsgiver og driftsansvaret Ikke tilstedeværende BHT i foretaket mindre tilgjengelig for både HR, ledere og ansatte Forankringen av BHT sitt arbeid i foretaket reduseres Risiko for redusert kvalitet Behov for økte HMS ressurser i foretaket Medfører overtallighet Det vil bli utarbeidet en kravspesifikasjon og utarbeidet et anbud på kjøp av eksterne tjenester, slik at det blir en reell sammenligning av de ulike modeller både når det gjelder pris og kvalitet. Foretaksledelsen vil etter vurderinger av de ulike alternativene forberede sak til Styret SunHF med en anbefalt løsning i løpet av oktober Evaluering av ferieavvikling 2014 Klinikken var bemannet for drift av 68 primærsenger gjennom sommeren Arbeidet med å planlegge sommerferieavvikling begynte allerede høsten I mai-14 hadde sykehuset alle ferievikar- /feriebemanningsplaner klare. Tidlig i juni -14 var det lagt planer for hvilke ledere, leger, inntaksansvarlige og sekretærer som til enhver tid skulle være til stede og hvilket særskilt ansvar og oppgaver de var gitt i de enkelte ukene. Det har vært relativt lite sykefravær i ferieperioden, og ledere og ansatte har samarbeidet om å finne gode løsninger når uforutsatte fravær har oppstått. Tilbakemeldingene totalt sett er at samarbeid og kommunikasjon har fungert i tråd med god og forsvarlig drift i klinikken. Det har gjennom sommeren vært arrangert mange ulike aktiviteter for pasientene, blant annet badeturer, konserter, natursti, byturer, kinobesøk, egne utflukter for barn, grillig og seiltur for å nevne noen.

5 Sunnaas sykehus Side 5 Belegg: Hjerneskadeseksjonen hadde noe ledig kapasitet som følge av at innsøkte primærpasienter ble meldt utsatt av medisinske årsaker. I tillegg var det svikt i planlagt overføring av pasienter fra Sykehuset Østfold hvor vi til enhver tid har avtale om 2 øremerkede senger på slagteamet. Det ble umiddelbart satt i gang tiltak som bestod i å tilby opphold i Hjerneskadeseksjonen til kontrollpasienter som kunne komme på kort varsel. Videre fikk også pasienter fra andre helseregioner tilbud om innleggelse. Beleggsprosenten i juli var på 86 % som var 6 % under det som var planlagt. Alvorlige hendelser: Det ble rapportert én 3.3.-melding til Kunnskapssenteret i løpet av andre tertial 2014 (mai-august). Saken gjaldt feilmedisinering, og ble håndtert etter retningslinjer for alvorlige hendelser. I tillegg ble det meldt om én forsvinning (meldt som avvik, ikke meldt som 3.3.-melding), men vedkommende kom raskt til rette igjen i god behold ved hjelp av personell fra klinikken. Bygg og drift gjennom sommeren: Byggeprosjektet har hatt normal aktivitet gjennom sommeren. Dialog og møter mellom entreprenør HENT og byggherre for nødvendige avklaringer har vært krevende og intens, og har vært ressursbelastende også på klinisk personell. Pasientene og ansatte har vært påvirket og belastet med både støy og støv og ikke minst varme. Temperaturen på vaktrom, kliniske behandlingsrom og pasientrom har over lengre perioder hatt gjennomsnitt på over 40 grader gjennom dagen. Det har stilt store krav til så vel utholdenhet som kreativitet. Det har vært i verksatt tiltak som tilstrekkelig og tydelig informasjon både muntlig og skriftlig, tilrettelegging for skygge og gjennomlufting, utstyrsinnkjøp etc. I sommerferieavviklingen har det ikke vært rapportert om pasientklager. Pasientene har gjennomgående gitt bekreftelser på at de har vært fornøyde med oppholdet. Planlegging av sommeren 2015: Om få uker tar sykehuset imot høstens første høyskolestudentene (sykepleie, fysioterapi og ergoterapi), som skal ha praksis i vår klinikk. De kommer til å være under kyndig veiledning gjennom hele praksisperioden, og vil således kunne bli aktuelle som både ferievikarer og faste ansatte i sykehuset. På den måten kan klinikken allerede i løpet av siste halvår 2014 ha på plass deler av ferieplanene for sommeren Hvis alt går etter planen flytter klinikken inn med prøvedrift ny bygningsmasse inne Det setter krav til ekstra god planlegging da nye arbeidsprosesser skal etableres samtidlig som fast personell avvikler ferie. 5. Nordisk aktivitetsleir for unge med Ryggmargsskade august 2014 Toppidrettssenteret Oslo For første gang historien arrangerte Sunnaas sykehus HF en nordisk ungdomsleir for personer med ryggmargsskade. Aktivitetsleiren ble gjennomført i tett samarbeid med Sunnaasstiftelsen, Landsforeningen for Ryggmargsskadde - LARS, Norges idrettsforbund, Olympiatoppen og spinalmiljøet i Sverige ved RG- Rekrutteringsgruppen Aktiv Rehabilitering. Aktiviteten ble finansiert gjennom et stort samarbeidsprosjekt mellom ulike aktører og samarbeidspartnere til Sunnaasstiftelsen.

6 Sunnaas sykehus Side 6 Det var lagt opp et tett og utfordrende opplegg for de 15 deltakerne og like mange ryggmargskadde ledere. Konseptet med aktiv rehabilitering er hentet fra Sverige. Filosofien bygger på å vise hvilke muligheter det gir å bruke trening som virkemiddel. I tillegg til introduksjon til ulike idretter og aktiviteter, trenes det også på hverdagslige gjøremål som påkledning og forflyttninger for å øke selvstendighet og perfeksjonere teknikk for å gjøre hverdagen enklere for den enkelte bruker. Hjørnesteinene under leiren er ledere som selv sitter i stol. Lederne fungerer som motivatorer og forbilder for ferskere rullestolbrukere. Toppidrettsjef Tore Øvrebø utrykte under sin åpningstale at han var glad for at Sunnaas sykehus HF ser Olympiatoppen som naturlig samarbeidspartner: Rekrutteringen til handicapidretten skiller seg fra annen eliterekruttering ved at utøverne gjerne begynner senere i livet og ikke opptrer samlet som gruppe. Når dere samler ungdom her, gir det oss mulighet til å komme i dialog med fremtidige toppidrettsutøvere. Datainnsamling under leiren, og deltakernes evaluering har lagt grunnlaget for videre forskning på betydningen av aktivitet for personer med funksjonsnedsettelser. Resultatene vil bli fulgt opp og presentert under kongresser, blant annet under Nordic Spinal Cord Society (NoSCOS) i Neste års leir er allerede under planlegging og er allerede finansiert med penger fra helsedirektoratet. Det var enighet mellom de norske og svenske samarbeidspartnerne om å samle de nordiske søsterorganisasjoner rundt neste års leir for et felles nordisk løft for unge ryggmargsskadde. SunHF og Sunnaasstiftelsen, har med gjennomføringen av leiren plassert seg i front for grenseløs aktiv rehabilitering. Vi gleder oss til å se enda flere deltakere fra alle de nordiske landene i Dette er en fin arena hvor dere kan samles for å dele erfaringer og inspireres av toppidrettsutøvere og ikke minst av andre som har levd med sine skader en stund, Helseminister Bent Høie Norsk ryggmargsskaderegister( NorSCIR) De tre spinalavdelingene for rehabilitering og oppfølging av pasienter med ryggmargsskader i Norge, Sun HF, Haukeland Universitetssykehus Bergen og St. Olavs Hospital universitetssykehuset i Trondheim, gikk sammen og startet arbeidet med å utvikle et nasjonalt kvalitetsregister basert på internasjonale ISCOS-datasett.( International Spinal Cord Society)i I 2011 ble det i samarbeid med LARS (Landsforeningen for ryggmargsskader), og med støtte fra HEMIT og SKDE (Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering) opprettet et nasjonalt kvalitetsregister for pasienter med ryggmargsskade, NorSCIR. Formelt fikk registeret status som Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister av Helse og Omsorgsdepartementet i Databehandlingsansvarlig for registeret er St. Olavs Hospital HF. Sun HF er representert i Styringsgruppen som har det faglige ansvaret for registeret. Styringsgruppen avspeiler registrets geografiske utbredelse, aktuelle fagmiljøer(klinikere- ledere-forskere), sentrale brukergrupper (pasient-organisasjoner), forskningskompetanse, juridisk kompetanse (lovregulering, retningslinjer og krav til registre)

7 Sunnaas sykehus Side 7 Formål med registeret: NorSCIR skal sikre kvalitet på behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med skader på ryggmargen Gjennom registrering av kvalitetsvariabler vil registeret på sikt legge grunnlag for forskning og evaluering av ryggmargsskadeomsorgen i Norge. Sikre kvalitet på helsetilbudet til personer med skade på ryggmargen Legge grunnlag for evaluering og forskning på tvers av regionale, nasjonale og internasjonale grenser. Regelmessig rapportering av kvalitetsdata/indikatorer til interesseorganisasjoner, helsemyndigheter og foretak. Jevnlig oppfølging av egne kvalitetsindikatorer. Sentrale kvalitetsmål: Oppholds lengde Utført nevrologisk undersøkelse både ved innleggelse og utskrivning Utvikling av nevrologisk funksjon Livskvalitet Det er planlagt utvidelse av registeret. Dette vil gi oss mulighet til å formulere flere sentrale kvalitetsmål. I årsrapport 2013 vil man presentere de første resultater. I desember 2014 vil helseministeren presentere resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene, herunder resultater fra NorSCIR. Einar M Strand Adm.dir.