Nye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway

Transkript

1 Side 1 Nye forretningsmuligheter ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg Trond Thorgeir Harsem Siv.ing. Norconsult Førstelektor HiOA trond.thorgeir.harsem@norconsult.com Climate zones in Norway Normal annual mean temperature <

2 Side 2 Byggkategori Teknisk forskrift - Energimerke Småhus, samt fritidsbolig over 150 m m2 oppv.bra Totalt netto energibehov maks verdier (kwh/m2 oppvarmet BRA pr år) TEK-10 TEK-07 Diff Tek10- Tek07 Energimerke A Energimerke B Energimerke C m2 oppv.bra Boligblokk Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/høyskole Sykehus 300(335) Sykehjem 215(250) Hotell Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lett industri/verksteder 175(190) tilsv. TEK07? 3 NS3700:2010 Passivhus/lavenergiboliger 4

3 Side 3 Systemgrenser TEK og energimerke Nye bygninger trenger mindre varme evnt. bare spisslast? MEN de trenger fortsatt kjøling! Hvordan møter fjernvarmeselskapene disse utfordringene? Ikke ekspandere eller utvide sine anlegg? Finnes det nye forretningsområder? Hvordan tilfredsstille kundene på en ny måte? Være tilstede på kundenes premisser? 6

4 Side 4 Ikke ekspandere eller utvide sine anlegg? Sannsynligvis ikke god politikk / eller spisbart for fjernvarmeverkets styre / eiere! Normal bedriftspolitikk - øke omsetning (kr) øke resultat (krav fra aksjonærer) Dvs: En må utvide / bygge ut! Men hva hvis ingen nye kunder vil kjøpe? Hjelper lite med konsesjon hvis lite uttak Alternativer? 7 Hvilke alternativer finnes? Hva er fjernvarmeleverandørene gode på? Drift Utrykning Beredskap Styring og regulering av vannbårne systemer Dog (Påstand) konservative? Lite åpne for nye løsninger? 8

5 Side 5 Hvordan ser verden ut? 9 Oslo fra oven - tilfeldig sted, krysset Grensen/Akersgaten

6 Side 6 11 Klimasimuleringer

7 Side 7-30 Varighetskurve for oppvarming Varighetskurver Timer Utetemperatur Spisslast effekt (max) Dimensjonerende effektbehov (=backup behov) Grunnlast dimensjoneres normalt med 50-60% av dimensjonerende effektbehov. Gir 85-95% energidekning Effekt [kw] 10 Grunnlast effekt (max) Utetemp. C Spisslasteffekt Effekt Biokjel Effekt Varmepumpe 13 Fjernkjøling? Sandvika (Fortum) Fornebu - Telenor mm. (Fortum) St. Olavs Hospital (Trondheim energi og fjernvarme) Deler av Oslo (Barcode) Ikke Bjørvika? AHUS - Lillestrøm (Fortum) Nytt østfoldsykehus - Fredrikstad Fjernkjøling er God økonomi! 14

8 Side 8 Hva hvis ikke fjernkjøling i område? og Hva hvis nye bygninger ikke trenger varme? Dvs. de har nok fra overskuddsvarme fra kjøling? 15 50% Effekt 10% Energi 70/50 C 50/30 C 35/30 C Fjernvarme Gass Olje Radiator Gulvvarme Ventilasjon 50 C 70 C Tappevann Varmepumpe / kjølemaskin 15/20 C Temperatur nivå NED Temperatur nivå OPP Utstyr Datarom Ventilasjon 0-12 C 16

9 Side 9 Totalleverandør av termisk energi? Kulde: Ansvarlig for kjøleleveranse og lokal kuldeproduksjon med lokale kjølemaskiner Overskuddsvarme leveres på fjernvarmens returside? En slipper stygge tørrkjølere på tak? 17 Totalleverandør av termisk energi? Varme: Motivere og belønne høy delta T varme og lave returtemperaturer Motivere til å utnytte returvarme fra fjernvarmeanlegg Eks: Ringerike sykehus Herlev Hospital - København 18

10 Side 10 System outline 70/30 C 70/50 C 50/30 C 19 FoU-seksj.. 20

11 Side C 21 System Outline 70/30 C- System 70/50 C 50/30 C 22 FoU-seksj..

12 Side 12 Tur- og returtemperaturer - Nytt anlegg, sekundær-nærvarme Supply and Return flow secondary side Vanntemperatur ['C ] Tur Ret rad/tur vent Retur Lineær (Tur) Lineær (Ret rad/tur vent) Lineær (Retur) ,9-7,4-5,8-4,3-2,8-1,3 0,2 1,7 3,3 4,8 6,3 7,8 9,8 11,3 12,6 14,1 15,7 Utetemperaur ['C] 23 FoU-seksj.. Fjernvarmeløsning i samarbeid med Vestforbrenning i København 24

13 Side 13 Tur fjernvarme Retur fjernvarme 25 26

14 Side

15 Side 15 Takk for oppmerksomheten Trond Thorgeir Harsem