Initiering Prosjektgruppe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Initiering Prosjektgruppe"

Transkript

1 Prosjekt som arbeidsmetode i Samtak Artikkelen er publisert i Spesialpedagogikk nr s Av Sigrun K. Ertesvåg Rådgjevar, Trøndelag Kompetansesenter/ Dr.gradsstudent pedagogisk institutt NTNU. Prosjektarbeid er ein viktig reiskap i handtering av endring og utvikling, men i kva grad ein lukkast, er avhengig av evne til å planleggje og gjennomføre oppgåver i tilknyting til prosjektet. Utan tilstrekkeleg godt definerte ål og aktivitetar for å nå måla, vil projektarbeid ikkje vere ei god metode. Omstruktureringa av spesialundervisninga gjennom m.a. St meld 23 ( ) inneber at Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) endrar arbeidet frå hovudsak individretta verksemd til meir systemretta tiltak. I Samtak legg ein opp til at PPT skal utvikle og gjennomføre lokale utviklingsarbeid i skulen med tanke på lokal kompetanseutvikling. Skal dette vere mogleg må ein ha reiskap for effektiv gjennomføring av denne type arbeid. Her er prosjektarbeidsmetodikk ei tenleg tilnærming for å sikre god planlegging og framdrift. Metodelitteratur og skildringar av gjennomføring av prosjektar er omfattande, men har i liten grad vore retta mot dei spesifikke utfordringane som PPT og skulen står overfor ved kompetanseutvikling. I artikkelen 1 vert det gitt nokre retningsliner for gjennomføring av prosjekt. Det er lagt vekt på nokre sentrale områder ved prosjektarbeid utan at utgreiinga er uttømande. Karakteristika ved prosjekt Prosjekt kan ha mange ulike former òg innanfor det arbeidet som naturleg fell inn under oppgåvene til PPT og skulen. Her vil prosjekt vere avgrensa til kompetanseutvikling som naturleg vil kome i samband med Samtak. Såleis vil døma vere knytt til kompetanseutvikling ved einskild klasser/skular eller utviklingsarbeid på kommunalt eller interkommunalt nivå. Uavhengig av type prosjekt har desse ein del fellestrekk. Med utgangspunkt i Westhagen (1995) kan ein utleie fylgjande særtrekk ved prosjekt i PPT og skule: - det er ei avgrensa eingongsoppgåve som skil seg frå den daglege drifta 1 Artikkelen er skriven på bakgrunn av ei forelesing for tilsette i PPT i sør-regionen i Nord-Trøndelag i regi av Tyngdepunktkontoret i Levanger. 1

2 - det har klart definerte og konkrete mål - er tidsavgrensa med start og avsluttingstidspunkt - krev planmessig gjennomføring innan gitte tids- og kostnadsrammer - krev samarbeid internt i organisasjon og ofte med eksterne organisasjonar - har både fagleg og administrative oppgåver Prosjekt kan vere svært ulike med omsyn til omfang og innhald. Kompetanseutvikling med vekt på klassemiljø, innføring i tiltaksarbeid i tilknyting til ADHD-problematikk på småtrinnet eller mobbing kan vere døme på tema for prosjekt. Gjennom den dreiinga ein har fått i oppgåvene til PPT vil dette i framtida vere ein langt større del av verksemda enn tidlegare. Sjølv om prosjekt vil være ulike frå gang til gang vil det vere likskapstrekk og det kan vere tenleg for PPT og/eller skule å ha kjente og vedtekne modellar for korleis slike prosjekt skal gjennomførast. Initiering Prosjekt kan vere initiert utanfrå eller innanifrå. For PPT sin del vil truleg dei fleste prosjekta vere initiert gjennom etterspurnad frå skular, barnehagar eller liknande i kommunen. Prosjekt kan òg vere initiert innanfrå ved at PPT ser trong om utvikling av ei viss kompetanse i kommunen eller regionen. Ofte oppstår prosjektidear som ein kombinasjon av ytre og indre initiering ved at skular melder trong om tenester og ein gjenom samspel mellom skulen og PPT undervegs utviklar eit prosjekt som går utover det opphavleg melde behovet. I samband med Samtak bør PPT saman med skuleleiarane ha særleg ansvar for å initiere utviklingsarbeid som bidreg til at kommunen samla får den kompetansen det er trong om. Prosjektgruppe Ved oppstart av planarbeidet opprettar ein ei prosjektgruppe. Korleis gruppa vert sett saman er avhengig av type prosjekt. Er prosjektet knytt til ei klasse er det naturleg at personalet knytt til klassa deltek, i tillegg bør skuleleiar og PPT delta. I prosjekt med mange deltakarar, ofte frå ulike skular, bør deltakarane og PPT vere representert. Kor vidt skuleleiarar skal vere representert er avhengig av fleire tilhøve. Er det til dømes mange skular representert vil det vere naturleg at skuleleiarane saman med eventuelt skulesjef og leiar for PPT utgjer ei styringsgruppe som har det overordna ansvaret og godkjenning av prosjektet både fagleg, organisatorisk og økonomisk. For nærare skildring av styringsgruppa sin funksjon og oppgåver sjå Jessen (1998). Ein bør òg drøfte om andre med spesialfunksjonar skal vere representert i gruppa. Døme kan vere spesialpedagogisk koordinator eller sosiallærar ved den einskilde skule eller pedagogisk konsulent i kommunen. Lokale tilhøve kan tale for at òg 2

3 andre skal delta i gruppa. Ein bør difor vakte seg for ikkje gjere prosjektgruppa for stor, då kan ho verte lite effektiv. Utan at dette er absolutt bør prosjektgruppa ikkje vere samansett av meir enn 7-8 personar. Prosjektgruppa må fordele ansvar og utnemne ein prosjektleiar eller koordinator som har ansvar for samle og koordinere arbeidet i gruppa. Eventuelt andre særoppgåver bør ein òg fordele. Prosjektplan Arbeidet med utarbeiding av prosjektet må konkretiserast i ein prosjektplan som skildrar ulike områder i prosjektet. I planarbeidet skal ein avklare mål for prosjektet, utarbeide plan for innhald, avklare tids- og økonomiske rammer, ta avgjersler om evalueringsform og avklare roller hjå ulike aktørar i prosjektet. Dette arbeidet vert utført av prosjektgruppa. Prosjektplanen skal dokumentere resultata av målsettings- og planleggingsarbeidet. Planlegging i seg sjølv er ikkje nok, men planprosessen er viktig for å skape føresetnader for gode resultat gjennom reiskap som gjer det mogleg å setje planen ut i livet. Vidare skal planlegginga motivere medarbeidarane til å kjenne si rolle, sine mål og oppgåver. Dette er ein hovudføresetnad for å lukkast i prosjektarbeidet. Målformulering Måla i eit prosjekt har fleire funksjonar og prosessen med utarbeiding av måla er like viktig som måla i seg sjølve. Den viktigast målsetjinga med prosessen er å utarbeid mål som gir grunnlag for vidare prosjektplanlegging. Måla gir såleis eit bilete av kva prosjektet skal resulterer i slik at ein har noko å planleggje ut i frå og halde resultata opp i mot i evalueringsprosessen. Først når måla er så konkrete at dette er mogleg, vil det vere grunnlag for effektiv styring av prosjektet. Samstundes er det grunn til å påpeike at måla endrar seg ettersom ein får meir informasjon og at ein sjeldan har måla klare ved oppstart av planleggingsprosessen. Derimot må måla vere konkrete og innhaldet i prosjektet må vere utarbeidde i samsvar med desse ved oppstart av gjennomføringa av prosjektet. Eventuelle endringar av måla etter dette må kome som resultat av evaluering i samband med oppsette stoppunkt i prosjektet. Ulike typar mål Planprosessen startar med målformulering. I eit prosjekt vil det vere ulike mål. I litteraturen har ein nytta ei rekkje omgrep i samband med målformulering t.d. hovud-, overordna-, del-, resultat-, effekt-, arbeidsmål (t.d. Westhagen, 1995; Jessen, 1998 ) Omgrepa har til dels vore 3

4 nytta omkvarandre og utelet kvarandre såleis ikkje gjensidig. Vidare har omgrepa vore nytta ulikt innan ulike type organisasjonar. Her vert omgrepa hovud-, del- og arbeidsmål nytta. Jessen (1998) peikar på at mål gir utrykk for ein ynskt tilstand eller eit resultat ein ynskjer å oppnå i framtida. Sjølv om mål er ulike er det eit kjenneteikn for prosjekt at måla er mogleg å operasjonalisere på ein slik måte at ein i ettertid kan etterprøve om ein har nådd dei. Prosjekt skal ofte ivareta fleire interesser. Ein konsekvens av dette er at ein gjerne utarbeidar eit sett med hovudmål for prosjektet om ein så konkretiserer gjennom delmål og arbeidsmål under kvart hovudmål. Hovudmål set fokus på nytten prosjektet skal ha for deltakarane. Hovudmål er ofte visjonære og viser retning på prosjektet. Døme kan vere Utvikle kompetansen til deltakarane på området klassemiljø. Dette målet er vidt og ein kan nå det på ulike måtar. Her må ein vurdere ulike alternativ og det gjeld å finne prosjektet som møter behova til deltakarane. Ein må såleis konkretisere hovudmål gjennom eit eller fleire delmål som er tydelege, konkrete og mogleg å etterprøve. Delmål kan ein til dømes formulere som fylgjande: gjennom rettleiingsgrupper tilføre deltakarane kompetanse på kartlegging av sosiale relasjonar i skuleklasser som kan gi grunnlag for å avdekkje sosial aksept og grupperingar hjå elevane i klassa. Delmåla må så konkretiserast gjennom arbeidsmåtar. I dømet ovanfor kan arbeidsmål verte konkretisert til: 1) Gjennom teoretisk innføring i metoden skal deltakarane tileigne seg kunnskap for å kunne gjennomføre sosiometrisk kartlegging. 2) Deltakarane gjennomfører sosiometrisk kartlegging i eiga klasse og analyserer resultata etter utarbeidd mal (Ertesvåg 2000). 3) Gjennom kollegarettleiing (Lauvås, Lycke og Handal, 1996) skal deltakarane drøfte kasus med utgangspunkt i sosiometrisk kartlegging. Drøftinga skal legge grunnlag for at kvar deltakar skal utarbeide ein plan for arbeidet med det gitte kasuset. Motivasjon Jessen (1998) viser til at ein føresetnad for at måla kan realiserast er at kvart mål er knytt til personar som er motiverte for å oppnå dei. Kanskje er dette det viktigaste i tillegg til å utarbeide mål som er mogleg å etterprøve. Skal ein lukkast med prosjektet som tek sikte på å utvikle kompetansen til deltakarane er det naudsynt å forankre arbeidet hjå dei som skal delta. Dersom prosjektet til dømes tek sikte på å utvikle kompetansen gjennom ein kombinasjon av rettleiing og tilføring av teori, bør ein la representantar for den aktuelle gruppa deltakarar medverke i utforminga av prosjektet. I prosjekt som er retta mot lærarar frå fleire skular vil det vere uråd å la alle delta i planlegginga. Derimot bør ein ha med representantar for alle 4

5 grupper av personale som skal delta i prosjektet for å kunne utarbeide innhald i prosjektet som møter trongen for kompetanse lokalt. Her kan det vere tenleg òg å ha eit informasjonsmøte for alle deltakarane undervegs i planleggingsfasa. Dette bør vere lagt etter at dei organisatoriske ramme er lagt og det faglege innhaldet i hovudsak er utarbeidd, men framleis ikkje så låst at det ikkje kan endrast i tråd med behov hjå deltakarane. Målsettinga er å er eit fagleg innhald som har ballanse mellom dei kompetansebehov PPT og skuleleiarane ser det totalt sett er trong om og dei kompetansebehov deltakarane har ut frå sin arbeidssituasjon. Dersom ei klasse eller ein elev er utgangspunkt for prosjektet vil det være avgjerande å ta utgangspunkt i lærarane og andre som arbeider rundt den aktuelle klassa eller eleven og dei opplevingane dei har av situasjonen. Motivasjon for gjennomføring hjå deltakarane heng her truleg nært saman med oppleving av å få tilført kunnskap ein har trong om. Aktiv deltaking frå deltakarane i utarbeiding av prosjektplan vil her truleg vere svært avgjerande for om ein lukkast i målsetjingane. Uavhengig av målgruppe er det viktig å skape motivasjon, glød og inspirasjon for gjennomføring av prosjektet. Er det ingen motivasjon hjå aktørane i prosjektet er dette den sikraste indikasjonen på at resultata vil verte mindre vellukka. Vanlege fallgruver i målarbeidet Ein av dei vanlegaste feila i målformuleringa er alt nemnt. Mål som ikkje er tilstrekkeleg konkrete til at dei gir retning for det vidare planarbeidet og evalueringa. Dette er kanskje det største problemet når ein er urøynd med prosjektarbeid. Sjølv om dette er handsama ovanfor er det grunn til å understreke kor viktig konkrete mål er for resultatet av prosjektet. Er måla for lite konkrete vil det i etterkant til dømes vere uråd å seie om ein har nådd dei måla ein sette seg. Likeins vil det vere svært vanskeleg å planleggje prosjektet i tråd med måla slik at innhaldet vert heilskapleg og systematisk i høve til det området ein ynskjer å utvikle kompetanse på. Eit problem som heng saman med dette er at prosjekt ikkje er tilstrekkeleg avgrensa. Dersom hovudmålet som er vist ovanfor vert ståande som det einaste målet i prosjektet vil ein få dei problema som er vist ovanfor. Dette kan medføre ein tredje vanleg problem, overdrivne forventningar til utkome av prosjektet. Deltakarane har gjerne store forventingar til kva ein skal oppnå med prosjektet, særleg når det gjeld tiltak i høve til elevane. Ofte står ikkje desse forventingane i samsvar med dei tilgjengelege resursane verken fagleg, menneskeleg, økonomisk eller tidsmessig. Tydelege mål for prosjektet vil under føresetnad av at deltakarane har god innsikt i desse, kunne medverke til å dempe urealistiske 5

6 forventingar og dermed gi meir nøgde deltakarar. Dette leier oss over på eit anna problem, mangel på kjennskap til måla hjå deltakarane i prosjektet. Særleg i prosjekt der alle deltakarane ikkje er med i planprosessen vil det være ei stor utfordring å gi deltakarane tilstrekkeleg innsikt i måla og realistiske forventingar til resultatet. Til lengre avstand det er mellom deltakarane i prosjektet og aktørane i planarbeidet, til viktigare er det å vere klar over denne problemstillinga. Planlegging I hovudsak er det fire områder ein må styre i planprosessen. Menneskelege og tekniske ressursar, økonomi og tidsressursar på den eine side og det faglege innhaldet i prosjektet og kvaliteten på dette på den andre side. Tid, økonomi og andre ressursar vert handsama under eit, medan innhaldet er handsama for seg sjølv. I planleggingsprosessen er omfanget av prosjektet noko av det fyrste ein må avklare. Omfanget kan vere ytre styrt gjennom tilgangen på ressursar eller indre styrt ut ifrå omfanget som er naudsynt for å oppnå dei måla ein har sett seg. I praksis vil det gjerne vere ein kombinasjon av desse tilhøva. Dels vil ein tilpasse målsetjingane etter tilgjengelege ressursar, dels må ei tilføre tilstrekkelege ressursar for å gi eit fagleg godt prosjekt. Ressursar vil her kunne omfatte både økonomi og tilgjengelege menneskelege ressursar. I prosjektarbeid som PPT eller skulen gjennomfører kan dette til dømes vere frikjøp av lærarar, eller tilgangen ein har på fagfolk som kan tilføre gruppa ny kunnskap. Begge desse kan ha samanheng med økonomiske rammer. Erfaring har til dømes vist at det kan vere vanskeleg å gjennomføre kompetanseutviklingsprosjekt der det er lærarar frå ulike skular utan å frikjøp frå undervisning. Der dette er naudsynt må ein avklare dette under planarbeidet og få det avtalefesta i planen. Likeins må ein avklare om det er trong om ekstra tid for lærarane til arbeid utanom det planfesta arbeidet lærarane skal gjere. Dette kan til dømes vere nødvendig arbeid mellom samlingane eller tid til rapportskriving. Her det ikkje snakk om at lærarane skal ha dekka tid til alt dei gjennomfører i samband med prosjektet, men til det som vert ekstra arbeid. Til dømes ved sosiometrisk kartlegging treng ikkje lærarane ekstra tid til gjennomføring av kartlegginga, dette kan ein rekne som ordinært pedagogisk arbeid. Ekstraarbeidet det er å setje seg inn i ein ny metode bør ein derimot setje ei ramme for og planfeste. Deretter må ein avgjere om det skal setjast av eigne ressursar til dette eller det t.d. skal leggast til dei 190 ubundne timane. Skal ein gjere det siste må ein tidfeste dette med dag og tidspunkt i prosjektplanen. 6

7 Det faglege innhaldet i prosjektet kan vere ein kombinasjon av teoretisk innføring i aktuelle tema og tilnærmingsmåtar på den eine side og eigenaktivitet på den andre. Teoretisk innføring vil i prosjekt med mange deltakarar i hovudsak foregå ved felles forelesingar/kurs kombinert med eigenaktivitet i mindre grupper på kvar skule eller i kvar klasse. I prosjekt i ei klasse kan den teoretiske innføringa vere ein kombinasjon av litteraturstudiar og drøftingar mellom aktørar i prosjektet med etterfølgjande eigenaktivitet. Eigenaktiviteten vil ofte vere gjennomføring av kartlegging og/eller tiltaksutforming eller drøftingar av aktuelle problemstillingar i nettverksgrupper. Figuren viser eit døme på organisering av det faglege innhaldet i eit prosjekt retta mot ein skule eller deltakarar frå fleire skular. Innhaldet er illustrert for eit delprosjekt med klassemiljøutvikling gjennom trening av sosiale dugleikar som mål. Vanlege fallgruver i planprosessen I planleggingsfasen er ein gjerne oppglød og utålmodig etter å kome i gang med arbeidet. Det er då ei fare for at ein set i gang prosjektet før planen er tilstrekkeleg gjennomarbeidd og godkjend. Dette kan få ulike uheldige konsekvensar. Til dømes kan det medføre at ein startar arbeidet uten at ulike delar av prosjektet er tilstrekkeleg avklart, noko som i verste fall kan resultere i arbeid ein må gjere om att. Det kan òg medføre at ein ikkje får forankra prosjektet tilstrekkeleg hjå deltakarane fordi ein ikkje i tilstrekkeleg grad har klart kva prosjektet skal innehaldet. Igjen kan dette medføre urealistisk store forventingar til prosjektet, eller motsett ingen interesse og motivasjon for å delta. Eit anna vanleg problem er at prosjektet vert så omfattande tidsmessig at ein ikkje får gjennomført det på ein fagleg forsvarleg måte innan dei tilgjengelege rammene. Det er difor grunn til å starte forsiktig med små prosjekt og utvide ettersom ein får meir erfaring i tidsplanlegging. Evaluering I hovudsak vil ein i denne type prosjekt gjere to typar evaluering, prosessevaluering og målevaluering (Johannessen, 2000). Prosessevaluering tek for seg gjennomføringa av prosjektet. Her ser ein på prosjektprosessen frå start til slutt for å forstå kva som skjer og eventuelt vurdere kvifor resultatet vart som det vart. Prosessevaluering skal vere ei vurdering av til dømes organisering i prosjektet, tidsressursar og økonomi. Likeins bør ein vurdere engasjement og motivasjon på den ein side og korleis dette heng med gitt informasjon og forankring av prosjektet hjå deltakarane. Prosessevaluering bør òg vurdere verkemidlar som 7

8 er nytta i prosjektet. Dette kan til dømes vere rettleiingsformer i samband eigenaktivitet eller kombinasjonen av teoretiske innføringar og eigenaktivitet. Målevaluering set lys på målformuleringane. Ein må vurdere kor vidt måla er tilstrekkeleg konkrete til å vere ein vegvisar i planarbeidet. Vidare må ein vurdere om ein i tilstrekkeleg grad har nådd dei måla ein sette i utgangspunktet og eventuelt årsaker til at dette ikkje har skjedd. Dersom ny informasjon undervegs i prosjektet gjer at ein har trong om å endre måla bør dette skje i samband med oppsette stoppunkt i framdriftsplanen. Det vil sjeldan vere spørsmål om mål- eller prosessevaluering, ein har trong om å sjå nærare på begge. Ein må òg sjå på samanhengen prosjektet inngår i. PPT vil i liten grad ha høve til å gjere systematisk evaluering av prosjekt. Det har ein sjeldan ressursar til. Refleksjon rundt arbeidet som vert gjort, både undervegs og i etterkant av prosjektet, vert då viktig. Sjølvrefleksjon bør vere gjort både i prosjektgruppa og i ulike grupper av deltakarar t.d. i nettverksgrupper eller delprosjekt. Desse refleksjonane bør vere nedfelt i ein prosjektrapport ved avslutting av prosjektet. Prosjektarbeid er eit viktig reiskap i handtering av endring og utvikling, men i kva grad ein lukkast er avhengig av evne til å planleggje og gjennomføre oppgåver i tilknyting til prosjektet. Utan tilstrekkeleg godt definerte mål og aktivitetar for å nå måla vil prosjektarbeid ikkje vere ei god metode. Prosjekt av ulik type er oftast oppgåver ein gjennomfører ein gong og som såleis i større eller mindre grad er nybrotsarbeid. Difor er det òg ein fare for at noko kan gå gale. Ved å tileigne seg gode dugleikar i utvikling og gjennomføring av prosjekt vil ein tileigne seg reiskap ein kan nytte ved ulike typar utviklingsarbeid, samstundes som ein minimerer faren for at noko går galt i gjennomføring av prosjektet. Referansar Ertesvåg, S.K.(2000) Sosiomterisk kartlegging steg for steg. Lauvås, P., Lycke, K.H, og Handal, G. (1996) Kollegaveiledning i skolen. Oslo, Cappelens Akademiske Forlag. Jessen, S.A. (1998) Mer effektivt prosjektarbeid i offentlig og privat virksomhet. Oslo, Tano Aschehoug. Johannessen, A (2000) Evaluering i prosjektarbeid- en veiledning. Oslo, HiO rapport nr. 2 St meld nr 23 ( ) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov. Oslo Westhagen, H (1995) Prosjektarbeid. Oslo, Universitetsforlaget 8

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Prosjektplan - «Liv i Vinje»

Prosjektplan - «Liv i Vinje» Prosjektplan - «Liv i Vinje» Utarbeida av: Vest-Telemark Næringsutvikling as, v/ole Dalen 6. januar 20 Vest-Telemark Næringsutvikling as - Adr.: Granlivegen A, 3850 Kviteseid T +47 35 06 84 00 M +47 4

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Status pr. 01.02.08 DELPROSJEKT 1 Norheimsund, Øystese, Ålvik ungdomskular Bakgrunnen for endringar i delprosjekt 1:

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

PPT-organisering i Sogn Oppsummering og tilråding frå prosjektleiar

PPT-organisering i Sogn Oppsummering og tilråding frå prosjektleiar Sogn regionråd PPT-organisering i Sogn Oppsummering og tilråding frå prosjektleiar Bakgrunn Den 10. juni 2011 bad rådmannsgruppa i Sogn regionråd om å få utarbeidd ei skisse til eit prosjekt/ tiltak som

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM

NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3 2. PROSJEKTMÅL...3 3. PROSJEKTORGANISERING...4 4. ANSVARSOMRÅDE OG SAMARBEID «EIT ARBEIDSRETTA

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman

Detaljer

Vinje kommune. Sluttrapport

Vinje kommune. Sluttrapport Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007).

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007). Prosjektplan for hovudprosjektet - Tilpassa opplæring. Rutinar og utfordringar 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune 2007 2015

Detaljer

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste Flora kommune Sluttrapport Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste 03.06.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4.

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim

Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim Teamet Teamet- fra venstre mot høyre. Øverst: Ulstein kommune: Gunn Helen Muren Vanylven kommune: Janita Nybø Ålesund kommune: Ann Elin Myklebust Nederst: Herøy

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer