Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE"

Transkript

1 Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter og vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessig regne med brøk, utføre divisjon av brøker og forenkle brøkuttrykk. LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne addere og subtrahere negative og positive tall uten kalkulator stille opp og løse multiplikasjons og divisjons oppgaver både med og uten komma benytte riktig rekkefølge på oppgaver med flere regnearter gi eksempler på oddetall, partall og primtall finne alle primtall opp til 0 gi eksempler på sammensatte tall runde av hele tall og desimaltall gjøre om et tall til romertall og omvendt forklare plassverdsystemet i vårt -tallsystem skrive tall på utvidet form vite hva en brøk er forstå prosentbegrepet finne prosenten av et tall finne prosenten sammenhengen mellom desimaltall og brøk og prosent vurdere når det er hensiktsmessig å bruke tall skrevet i de ulike formene metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning tilknyttet de fire regneartene skrive tall på utvidet form med potens skrive naturlig tall på standardform vurdere når det er hensiktsmessig å skrive veldig store eller veldig små tall på standardform regne med (+-*:) negative tall løse enkle tallrekker finne de første kvadrattall og trekanttall vite hva promille betyr finne promillen av et tall skrive tall under 1 på standardform skrive desimaltall på utvidet form regne med 2-talls-systemet reflektere rundt metodevalg og bruke hensiktsmessige strategier for løsning av matematiske problemer finne strategier for å regne i andre tallsystem forklare sammenhengen mellom regneartene, reflektere over og benytte seg av ulike typer regnestrategier og algoritmer for å løse matematiske utfordringer vite hva en brøk er vite forskjellen på teller og nevner vite når en brøk er større og når en brøk er mindre enn 1 kjenne til sammenhengen mellom desimaltall og brøk 1

2 bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knytte uttrykkene til praktiske situasjoner, regne med formler, parenteser og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningene løse ligninger og ulikheter av første grad og ligningssystemer med to ukjente og bruke dette til å løse 2 gjøre om blanda tall til uekte brøk og omvendt utvide og forkorte brøker sammenlikne brøker addere og subtrahere brøker med lik og ulik nevner finne minste felles multiplum multiplisere brøker med hverandre multiplisere brøker med hele tall dividere brøker med hverandre anvende kunnskapen i uoppstilte tekstoppgaver regne med brøker med og uten benevning regne med brøk med bokstav i teller og nevner anvende brøkreglene i store algebraiske uttrykk vite hva primtall er vite hva en faktor er vite hva en potens er multiplisere og dividere potenser med like grunntall bruke potenser med grunntall kunne primtallsfaktorisere et tall bruke kunnskap om kvadratrot ved løsning av likninger gjøre nytte av faktorisering og primtall i ulike sammensatte beregninger mestrer bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger beherske ulike regnearter med potensuttrykk bedømme hvor det er hensiktsmessig å bruke potensform 1., 2. og 3. kvadratsetning forklare og bruke egne strategier i hoderegning bruke de fire regneartene med enkle tall uten tekniske hjelpemidler runde av hele tall og desimaltall kunne overslagsregning bruke hoderegning og overslagsregning for å vurdere om et svar er realistisk reflektere og analysere omkring hensiktsmessige strategier og metoder i hode- og bruke hoderegning og overslagsregning for å vurdere om et svar er realistisk bruke hoderegning og overslagsregning for å vurdere om et svar er realistisk reflektere over, sammenligne, forklare og utvikle egne regnemetoder kunne forskjell på et talluttrykk og et algebrauttrykk lage uttrykk med variabler sette tall inn i bokstavuttrykk trekka sammen enkle bokstavuttrykk knytte algebrauttrykk til praktiske situasjoner multiplisere bokstavuttrykk løse algebrauttrykk med parenteser multiplisere tall inn i en parentes trekke sammen sammensatte algebrauttrykk multiplisere to parenteser med hverandre bruke faktorisering når man trekker sammen algebraiske uttrykk omgjøring av formler knytte algebrauttrykk og brøkuttrykk inn i praktiske situasjoner 1. og 2. og 3. kvadratsetning regne sammensatte algebrauttrykk med bokstaver i nevneren forstå begrepet likninger løse enkle likninger ved hjelp av addisjon og subtraksjon løse enkle likninger ved hjelp av multiplikasjon og divisjon sette prøve på en likning overslagsregning.

3 praktiske og teoretiske problem gjøre beregninger om forbruk, inntekt, lån og sparing, sette opp budsjett og regnskap ved å bruke regneark, og gjøre rede for utregninger og presentere resultatene analysere samensatte problemstillinger, identifisere faste og variable størrelser, koble sammensatte problemstillinger til kjente løsningsmetoder, gjennomfører beregninger og presentere resultatene på en formålstjenlig måte bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsing og i prosjekter med teknologi og design 3 løse likninger med X i nevneren løse kvadratiske likninger løse problemløsningsoppgaver vha likning løse ulikheter løse likninger med parenteser løse likninger med brøk løse likninger av første grad grafisk løse likninger av andre grad grafisk løse likninger av andre grad ved regning løse oppstilte likninger løse ulikheter der vi dividerer eller multipliserer med et negativ tall løse praktiske og teoretiske problemer ved hjelp av likninger løse komplisere likninger med to ukjente reflektere og begrunne valg av løsningsmetode på uoppstilte likninger vite hva som menes med budsjett sette opp enkle budsjett regne med valuta. vite hva som menes med regnskap. Sette opp enkle regnskap regne med prosent og promille i praktiske situasjoner forskjell på ekskl. mva og inkl. mva gjøre beregninger med rabatt regne med renter i forbindelse med lån og sparing vite hva avbetaling er og regne med det sette opp enkle budsjetter bruke excel som verktøy gjøre beregninger ift lønn og skatt kjenne til ulike forsikringsordninger sette opp budsjetter regne med valuta bruke excel som verktøy gjøre rede for utregningene gjort i excel presentere resultatene analysere/tolke budsjetter og regnskaper Regne med flere regnearter på en gang Finne ut hvilken regneart som skal anvendes i enkle sammensatte oppgaver Kunne presentere resultater i søyle, stolpe og linjediagram, ved hjelp av excel...,. Kunne løse enkle problemløsningsoppgaver Kunne verdien av Pi Finne ut hvilken regneart som skal anvendes i sammensatte oppgaver presentere resultater i sektordiagram presentere resultater i sektordiagram ved hjelp av excel, forklare hvordan vi kommer fram til verdien av Pi anvende oppgitt informasjon til å løse sammensatte oppgaver.. vurdere hvilket diagramtype i excel som er best egnet til å presentere resultater.løse sammensatte oppgaver som en likning plukke ut relevante opplysninger og løse sammensatte oppgaver.. utlede hvorfor tallet Pi = 3,14. sette opp sammensatt problemstilling som en likning, og løse den.... lage enkle forsøk... bruke tall og variabler i enkle forsøk lage enkle diagrammer skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler lage diagrammer med formler skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler lese ulike diagrammer og hente ut hensiktsmessig informasjon lage eksperimenter og beskrive disse med tall og variabler

4 GEOMETRI undersøke og beskrive egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke egenskapene i sammenheng med konstruksjoner og beregninger utføre, beskrive og begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram bruke og begrunne bruken av formlikhet og Pytagoras setning i beregninger av ukjente størrelser beskrive teknologi og design med tall og variabler fremstille diagrammer skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler analysere og reflektere over bruk av diagram velge hensiktsmessige diagrammer til å illustrere ulike sammenhenger presentere tall, variabler og diagrammer på en reflektert og kompleks måte... lage enkle forskningsprosjekter innenfor teknologi og design markere punkter i et koordinatsystem, når de to koordinatene er oppgitt finne koordinatene til et gitt punkt i et koordinatsystem avbilde figurer i et koordinatsystem tolke og gjøre rede for egenskapene til avbildingene bruke et koordinatsystem til å fremstille geometriske figurer, og kjenne til egenskapene ved disse reflektere over egenskaper ved geometriske former og uttrykke disse egenskapene sette inn koordinater i et koordinatsystem og tegne figurer av disse lage speilbildet av figurer i et koordinatsystem parallellforskyve en figur i et koordinatsystem bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal utforske og eksperimentere med geometriske figurer se sammenhenger mellom ulike figurer og formulere logiske resonnement bli kjent med et digitalt dynamiske programvare. kjenne til det gylne snitt.. regne med oppgaver med det gylne snitt. se sammenhenger mellom ulike geometriske figurer og gjenkjenne disse i teknologi kunst og arkitektur gjenkjenne enkle sammensatte geometriske figurer som har betydning i teknologi, kunst og arkitektur bruke det gylne snitt til å regne ut ukjente sider tegne figurer som er kongruente finne symmetriakser i ulike figurer reflektere over, regne med og finne ut sammenhenger mellom kongruente og formlike figurer forklare forskjellen på linje, stråle og linjestykke forklare hva vi mener med parallelle linjer gjenkjenne ulike geometriske figurer regne ut ukjente vinkler i trekanter og firkanter ved hjelp av vinkelsummen i en trekant finne omkretsen av mangekanter og av sirkelen forklare hva som menes med avstand finne areal og omkrets av ulike geometriske figurer resonnere seg fram til hvordan man finner omkrets og areal av sammensatte figurer regne volum og overflate av to- og tredimensjonale figurer kjenne til egenskaper ved: likesidet og likebeint trekant, sirkel, trapes, kvadrat, rombe, rektangel og parallellogram uttrykke definisjonen på hva en regulær mangekant er kjenne til begrepet areal, og kunne finne arealet av en figur beregne omkretsen og arealet av et rektangel beregne omkretsen og arealet av et parallellogram beregne omkretsen og arealet av en trekant beregne omkretsen og arealet av et trapes beregne omkretsen og arealet av en sirkel finne diameteren til en sirkel når omkretsen er kjent regne ut arealet av sammensatte figurer.regne ut enkle oppgaver i et dynamisk programvareprogram navngi og finne areal, omkrets og volum av noen geometriske figurer beskrive og navngi kjente tredimensjonale figurer. kjenne til egenskaper ved kjegle, pyramide og prismer med ulike former som grunnflate regne ut overflaten og volum av ulike sammensatte geometriske figurer bruke digital geometrisk programvare til å utforske og regne ut ulike utforskende spørsmål med ulike mangekanter, i det endimensjonale, todimensjonale og tredimensjonale plan 4

5 tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter med og uten digitale verktøy bruke koordinater til å avbilde figurerer og utforske egenskaper bed geometriske former med og uten digitale verktøy reflektere over resonnementet bak Pytagoras setning og framstille dette tolke en krevende konstruksjons oppgave, utføre denne og tegne hjelpefigur regne med og forstå arealsetningen regne ut areal og ukjente sider i en trekant ved hjelp av arealsetningen tolke enkle arbeidstegninger og tegne enkle perspektivtegninger lage enkle arbeidstegninger og perspektivtegninger lage og tolke arbeidstegninger og kunne tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt tolke arbeidstegninger, tegne perspektivtegninger og forklare begrepet forsvinningspunkt lage og tolke arbeidstegninger tegne perspektivtegninger og forklare begrepet forsvinningspunkt. lage og tolke godt arbeidstegninger og kunne tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt finne antall forsvinningspunkt i en tegning tegne en eske med 1 eller 2 forsvinningspunkt tegne et prisme i perspektiv med ett forsvinningspunkt lage og tolke komplekse arbeidstegninger og kunne tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt tegne komplekse figurer med flere forsvinningspunkter og forklare tegningen forklare hva som menes med lengde fortelle om og bruke de mest vanlige enheter for lengde måle lengde. beregne lengde forklare omkrets. beregne omkrets av enkle figurer forklare tallet Pi bruke Pi i beregninger av omkrets forklare begrepet flate beregne areal av enkle figurer bruke Pi i beregninger av areal forklare begrepet volum beregne volum av enkle prismer forklare begrepet masse forklare de mest vanlige enhetene for masse beregne masse forklare begrepet målestokk regne ut lengder i virkeligheten når målestokken på et kart er gitt lage en tegning i en gitt målestokk forklare begrepet tid beregne tiden mellom to klokkeslett forklare begrepet vinkel beregne vinkler gjøre overslag regne areal av sammensatte figurer. regne overflate av prismer gjøre greie for tallet Pi bruke Pi i beregninger av overflate bruke Pi i beregninger av volum regne ut målestokken til et kart regne ut tiden mellom ulike tidspunkt Kjenne de vanligste målenhetene for fart regne ut veilengden når fart og tid er kjent regne ut farten når veilengde og tid er kjent regne ut tiden når fart og veilengde er kjent gjøre overslag og reflektere over sitt resultat regne i regneark 5

6 regne volum av sammensatte figurer regne overflate av sammensatte figurer bruke Pi i beregninger av sammensatte figurer beregne massetetthet finne målestokken til en tegning, gjenstand eller kart forstørre og forminske ulike tegninger ved hjelp av målestokk regne ut tiden mellom to tidspunkter i ulike tidssoner gjøre overslag, reflektere over sitt resultat og vurdere nye beregninger regne i regneark og dynamiske geometriprogram regne med digitale hjelpemidler reflektere over egne regnestrategier og finne hensiktsmessige algoritmer for beregninger utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold som har særlig mye å si i teknologi, kunst og arkitektur MÅLING gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk velge hensiktsmessige 6 velge passende målenhet for lengde velge passende målenhet for areal velge passende målenhet for volum velge passende måleenhet for masse omregne mellom målenheter for lengde omregne mellom målenheter for areal omregne mellom målenheter for volum foreta omregninger fra en masseenhet til en annen bruke ulike måleinstrumenter slik som linjal, metermål, vekt og stoppeklokke gjennomføre målinger av lengde, areal, volum, tid og masse omregne mellom ulike målesystem i ulike dimensjoner foreta omregninger mellom timer, minutter og sekunder gjøre om tid mellom vanlige tidsenheter og desimaltall velge passende måleinstrument og målemetode drøfte presisjon i målinger omregne mellom ulike målesystem som dekar og mål omregne mellom SI-systemet og andre systemer vurdere og bruke måleinstrument og målemetode som vil gi best presisjon drøfte presisjon og måleusikkerhet i målinger beregne avvik og gyldighet i målinger gjøre overslag og beregne lengde og omkrets av enkle geometriske figurer gjøre overslag og beregne areal og overflate av enkle geometriske figurer gjøre overslag og beregne volum av enkle geometriske figurer gjøre overslag og beregne vinkler, spiss, rett og stump vinkel inndelingen av klokka og beregne tid i timer og minutter beregne fart gjøre overslag og beregne lengde og omkrets av ulike og sammensatte geometriske figurer gjøre overslag og beregne areal og overflate av ulike og sammensatte geometriske figurer gjøre overslag og beregne volum av ulike og sammensatte geometriske figurer klassifisere og beregne vinkler bruke kart og målestokk til beregninger regne med og omgjøre tid gjøre overslag og beregne fart beregne massetetthet tolke, bruke og endre målestokk. gjøre overslag og beregne massetetthet vurdere og bruke hensiktsmessige benevninger vurdere og drøfte måleusikkerhet vurdere resultatet og drøfte måleusikkerhet bruke de mest vanlige måleenhetene for lengde, areal, volum og tid bruke enkle måleredskaper som linjal, gradskive, passer og klokke

7 måleenheter, forklare sammenhenger og gjøre om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerhet gjøre greie for tallet π og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum STATISTIKK, SANNSYNLIGHET OG KOMBINATORIKK gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og vise kildekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, presentere data med og uten digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillinger og hvilke inntrykk de kan gi finne og diskutere sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill 7 bruke hensiktsmessige måleenheter til å forklare sammenhenger og til utregninger foreta enkle omgjøringer for lengde, areal, volum, fart og tid vurdere og bruke hensiktsmessige måleinstrumenter bruke hensiktsmessige måleenheter og målemetoder til å forklare sammenhenger foreta omgjøring til nødvendige utregninger, også med andre måleenheter enn SI-systemet vurdere presisjon og usikkerhet i utregninger drøfte presisjon og måleusikkerhet til målemetoder og måleinstrumenter identifisere tegnet π og bruke det til utregning av areal og omkrets av en sirkel forklare hvordan vi finner π bruke tegnet i formler hvor π inngår behersker begrepet π og bruke symbolet i ulike beregninger beherske begrepet π og bruke symbolet i sammensatte beregninger lese enkle statistiske data samle inne og bearbeide data i en enkel frekvenstabell framstille data i enkle diagrammer som søyle /stolpediagram med og uten digitale hjelpemidler finne gjennomsnittet hente ut nyttig informasjon av statistiske data samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell framstille data i diagrammer som søyle-/stolpe-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler beherske mål for sentraltendens og spredningsmål analysere og drøfte statistiske data vise kildekritikk samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell fremstille data i stolpe-/søyle-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter beherske mål for sentraltendens og spredningsmål og kan foreta utfyllende analyser i forhold til tallmaterialet ta kritisk stilling til statistikk reflektere over og kritisk ta stilling til bruk av diagrammer i media samle inne og bearbeide data i en enkel frekvenstabell framstille data i enkle diagrammer som søyle-/stolpediagram med og uten digitale hjelpemidler fremstille sektordiagram digitalt finne gjennomsnittet, median og typetall hente ut nyttig informasjon av statisktiske data samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell framstille data i diagrammer som søyle-/stolpe-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler behersker mål for sentraltendens og spredningsmål analysere og drøfte statistiske data vise kildekritikk samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell fremstille data i stolpe-/søyle-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter behersker mål for sentraltendens og spredningsmål og kan foreta utfyllende analyser i forhold til tallmaterialet ta kritisk stilling til statistikk reflektere over og kritisk ta stilling til bruk av diagrammer i media kjenner til begrepet sannsynlighet eksperimentere og foreta enkle sannsynlighetsberegninger beregne sjanser og enkel prosent finne sannsynligheten ved flere hendelser regne ut sannsynlighet ved hjelp av multiplikasjon regne og finne ut ulike kombinasjonsmuligheter ved hjelp av multiplikasjon beskrive utfallsrom som brøk, prosent og desimaltall omregne brøk, desimaltall og prosent forklare at 0 % = 1 gjøre nytte av sannsynlighetsbegrepet beregne utfallsrom for noen hendelser

8 beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall drøfte og løse enkle kombinatoriske problem FUNKSJONER lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, med og uten digitale verktøy, beskrive og tolke de og gjøre om mellom ulike fremstillinger av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser forstå og kan forklare sannsynlighetsprinsippet tenke utfallsrom for noen hendelser begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon beherske å uttrykke sannsynlighet i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser Kunne beskrive utfallsrom som brøk, prosent og desimaltall finne formler som beskriver sannsynlighet i praktiske situasjoner kjenner til begrepet sannsynlighet eksperimentere og foreta enkle sannsynlighetsberegninger beregne sjanser og enkel prosent gjøre nytte av sannsynlighetsbegrepet beregne utfallsrom for noen hendelser begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser forstå og kan forklare sannsynlighetsprinsippet tenke utfallsrom for noen hendelser begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon beherske å uttrykke sannsynlighet i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser finne formler som beskriver sannsynlighet i praktiske situasjoner finne noen enkle kombinatoriske sammensettinger finne noen kombinatoriske sammensettinger løse kombinatoriske problemer vise forståelse for begrepet kombinatorikk vise med eksempler ulike kombinasjoner, praktisk og teoretisk reflektere og være nyskapende med kombinasjoner. finne kombinasjonsmuligheter i komplekse bilder av faktorer tegne opp et koordinatsystem sette navn på begge aksene i et koordinatsystem markere punkt i et koordinatsystem ved hjelp av oppgitte koordinater tegne opp en funksjon på grunnlag av en tabell finne funksjonsuttrykk til en oppgave finne koordinatene til et punkt i et koordinatsystem forstå og lese av en graf vite hva som menes med en lineær funksjon forklare at en lineær funksjon har den generelle formelen Y=ax +b tegne grafen til en lineær funksjon i et koordinatsystem finne funksjonsuttrykket til en lineær graf utifra et funksjonsbilde finne og kjenne til proporsjoner, omvendt proporsjonale og enkle kvadratiske funksjoner hente ut informasjon fra grafer og tabeller gjøre om enkle tekstoppgaver til funksjonsuttrykk beskrive en kvadratisk funksjon/annengradsfunksjon og en omvendt proporsjonal funksjon tegne grafen til en kvadratisk funksjon i et koordinatsystem identifisere og utnytte egenskapene til ulike funksjoner og tolke funksjoner fra formler, tekster og tabeller benytte seg av de ulike funksjonsuttrykkene til å fremstille en praktisk situasjon digitalt og på papiret finne funksjonen til a, b og c i et kvadratisk funksjonsbilde derivere funksjoner og finne stigningstall i et gitt punkt finne 0-punkter i funksjoner av ulik grad

9 identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjoner, og gi eksempler på praktiske situasjoner som kan beskrives med disse funksjonene tegne grafen til en lineær funksjon i et koordinatsystem beskrive en kvadratisk funksjon/annengradsfunksjon tegne grafen til en kvadratisk funksjon i et koordinatsystem kunne fremstille og tolke en enkel lineær funksjon kjenne igjen og beskrive proporsjonale funksjoner kjenne igjen grafen til en proporsjonal funksjon kjenne igjen og beskrive omvendt proporsjonale funksjoner kjenne igjen grafen til en omvendt proporsjonal funksjon finne funksjonen til a, b og c i et kvadratisk funksjonsbilde kunne benytte seg av de ulike funksjonsuttrykkene til å fremstille en praktisk situasjon digitalt og på papiret kjenne igjen grafen til ulike kvadratiske funksjoner finne funksjonen til a, b og c i et kvadratisk funksjonsbilde uttrykke og kunne reflekterer over egenskaper ved kvadratiske funksjoner finne ut 0 punkter ved hjelp av faktorisering til funksjoner av ulik grad finne koordinatene til topp og bunnpunkter digitalt og ved regning regne med 2. grads likninger i praktiske tekstoppgaver

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tall og Algebra Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016 Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærer: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Heidi Angelsen Arbeidsmåter Skriftlig oppgaveløsing, individuelt og i gruppe Muntlig bruk

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Tall og algebra Eleven skal kunne: 1. Sammenlikne og regne om hele tal, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform 2. Regne med

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9. trinn Lærer: Torill Birkeland Uke Årshjul Geometri Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Detaljer

FAG: Matematikk TRINN: 10

FAG: Matematikk TRINN: 10 FAG: Matematikk TRINN: 10 Områder Kompetansemål Fra Udir Operasjonaliserte læringsmål - Breidablikk Vurderingskriteri er Tall og algebra *kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Matematikk. Arbeidsgruppe: Revidert 22.01.15:

Matematikk. Arbeidsgruppe: Revidert 22.01.15: Matematikk Arbeidsgruppe: Revidert.0.: Anne Grethe Tjelta DeBoer Helge Dyrøy Per Gunnar Rødland Charlotte Børve Trine Jensen Tastarustå skole Ullandhaug skole Kannik skole Lunde skole Teinå skole Anne

Detaljer

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Tema/kapittel Tidsrom Læreplanmål Arbeidsmåter Vurdering 1. Tall 34 Regne med de 4 regneartene i hele - regneartene 35 tall, desimaltall og

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016 Læreverk: Faktor 2 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 20.08.2015 Faglærere:

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015 Læreverk: Faktor 2 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2014 Faglærere:

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 1 9. trinn Hovedtema 1 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn Tall og regning Hva siffer, tall og tallsystem er Hva partall, oddetall, primtall og sammensatte tall er Kunne primtallfaktorisering

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Faktor 1- matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 06.09.2013 Faglærer:

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 08.09.2014 Faglærer:

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Hoved- områder Tall og Algebra Fokus (læringsmål) Tall Addere, subtrahere, multiplisere og dividere med heltall, flersifrete tall og desimaltall

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Tema: Tall og algebra Kunne skrive tall på ulike måter. Skrive veldig store og små tall

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering trinn 2015 /2016 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen,

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Jan Abild, Steffen Håkonsen, Peter Sve, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Positive tall Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster

Positive tall Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster Årsplan skoleåret 01/ 01 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer 10 1-1 Torild A. Varhaug Matematikk Læreverk: Grunntall 10 Opplysninger om organisering av eksamen (individuelt, par eller gruppe, spesiell tilrettelegging)

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 1 Trinn 8 Hovedtema 1 og 2 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 Tal og algebra behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne

Detaljer

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Periodens tema Uke 1-2 Innhold Arbeidsmåter Evaluering/ vurdering Tegning og konstruksjon Mål for det du skal lære: Geometriske ord

Detaljer

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK Begby barne- og ungdomsskole ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK TRINN: 8 Tid Kompetansemål Tema med emner Fokus/grunnleggende STATISTIKK 5 uker - hente fakta ut av tabeller - lese av, tolke og lage ulike diagrammer

Detaljer

Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 2015/2016 Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærere: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Undervisningen bygger på K0. Karsten Grytnes, David Romero, Torild Varhaug Arbeidsmåter Skriftlig

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne om mellom heile

Detaljer

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi Lokal læreplan Lærebok: Gruntall Antall uker 34-37 Tall -lære de fire regneartene i hele tall, desimaltall og negative tall og i hoderegning og overslagsregning. -lære å bruke lommeregner og regneark -kjenne

Detaljer

Karakter 3 og 4 Beskrivelse av nokså god / god kompetanse

Karakter 3 og 4 Beskrivelse av nokså god / god kompetanse Fag: Matematikk Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 9 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Faktor 2 Vurdering: a) Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn10

Lokal læreplan i Matematikk Trinn10 Lokal læreplan i Matematikk Trinn10 1 10. trinn Hovedtema 1 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk, 8. klasse, v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Kap.1 Tal og talforståing Rekne med Tital-systemet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FORSLAG TIL FAGPLAN I MATEMATIKK 8. KLASSE- Justert 27.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering August og September (ca. 6 uker) Tall og

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016 Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 8.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 8.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 8.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega

Detaljer

PROSJEKT MÅLOPPNÅELSE

PROSJEKT MÅLOPPNÅELSE PROSJEKT MÅLOPPNÅELSE EMNE 1 TALL OG ALGEBRA Sammenligne og regne om hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter. DE FIRE REGNINGSARTENE

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 10. årstrinn Ole Andrè Ljosland, Anne-Guro Tretteteig og Peter Sve Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringa

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

Hovedområder Kompetansemål

Hovedområder Kompetansemål Årstrinn Nr Hovedområder 5 hovedområder 8 9 10 1 Tall og algebra 9 kompetansemål 113 læringsmål 8 9 10 2 Geometri 6 kompetansemål 45 læringsmål 8 9 10 3 Måling 3 kompetansemål 35 læringsmål 8 9 10 4 Statistikk,

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Matematikk for 10 trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-38 Geometri og beregninger

Detaljer

KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK

KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK Gjengi Forståing Bruke Analysere Syntese Vurdere Verb som beskriv kompetansenivået Gjenkjenne og gjengi faguttrykk, beskrive fakta, namngi Beskrive og angi likskapar

Detaljer

Universell Matematikk Ungdom etter læreplanmål

Universell Matematikk Ungdom etter læreplanmål Universell Matematikk Ungdom etter læreplanmål Læreplanmål Kapittel Innhold Tall og algebra Sammenligne og regne med hele tall, desimaltall, brøk, prosent, promille, tall på standardform og uttrykke slike

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar samanlikne og rekne om mellom

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2014 / 2015 Læreverk: Faktor 1- matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 02.09.2014 Faglærer:

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: Lærere: 10. årstrinn Steffen Håkonsen, Cordula Kilfitt Norheim og Peter Sve Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringa

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7 TRINN 2015/2016 Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 7a, 7b, Oppgavebok, Parallellbok og Multi kopiperm, Multi`s hjemmeside, kikora UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

Målark 1. Kapittel 1 God start. Navn: Delmål Kan Må arbeide mer med. TUSEN MILLIONER 6A Målark. Kunne forskjellen på siffer og tall

Målark 1. Kapittel 1 God start. Navn: Delmål Kan Må arbeide mer med. TUSEN MILLIONER 6A Målark. Kunne forskjellen på siffer og tall Målark 1 Kapittel 1 God start Kunne forskjellen på siffer og tall Kunne plassverdiene for hele tall i titallsystemet Kunne plassverdiene for desimaltall Vite hva desimaltegnet betyr Kunne stille opp og

Detaljer

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34-40 Heile tal Multi 5a s 4-45 42-44 Statistikk s 46-61 -Regne med positive og hele tall. -Bruke, diskutere og utvikle

Detaljer

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 27.08. 15 Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Kjetil Kolvik, Cordula K. Norheim Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Læreverk

Detaljer

Årsplan i Matematikk 7. klasse 2016-2017

Årsplan i Matematikk 7. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 4 Lærere: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord og June Brattfjord Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS

Detaljer

Lokal læreplan for Matematikk for 8.trinn Skoleåret 2016/2017 Faglærere: Jon-Egil Enger Uke LK-06 - kompetansemål

Lokal læreplan for Matematikk for 8.trinn Skoleåret 2016/2017 Faglærere: Jon-Egil Enger Uke LK-06 - kompetansemål Lokal læreplan for Matematikk for 8.trinn Skoleåret 2016/2017 Faglærere: Jon-Egil Enger Uke LK-06 - kompetansemål Læringsmål (m/tema som overskrift) Arbeidsmetoder og læringsstrategier Vurdering (VFL)

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Måns Bodemar, Anlaug Laugerud, Karianne Flagstad Moen Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 25.08. 14 Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold

Detaljer

Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Åtte ni ti, cappelen og faktor 3

Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Åtte ni ti, cappelen og faktor 3 Fag: Matematikk Skoleår: 2007/ 2008 Klasse: 10 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremid: Åtte ni ti, cappelen og faktor 3 Vurdering: a) Karakteren 1 uttrykker

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster

Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster Årsplan skoleåret 01/ 017 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer 10 1-17 Heidi Angelsen Matematikk Læreverk: Grunntall 10 Opplysninger om organisering av eksamen (individuelt, par eller gruppe, spesiell tilrettelegging)

Detaljer

INNHOLD. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 2 INNLEDNING... 3

INNHOLD. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 2 INNLEDNING... 3 INNHOLD INNLEDNING... 3 DE FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER:... 3 MATEMATISKE KOMPETANSER... 3 VURDEINGSKRITERIER FOR MATEMATIKK... 5 8. TRINN GEOMETRI... 6 VURDERINGSKRITERIER: GEOMETRI... 7 HELE TALL...

Detaljer

Læreplan matematikk. Elverum ungdomsskole

Læreplan matematikk. Elverum ungdomsskole Læreplan matematikk Elverum ungdomsskole Læreplan i matematikk -EUS Matematikk er en del av vår globale kulturarv. Mennesket har til alle tider brukt og utviklet matematikk for å utforske universet, for

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt

Detaljer

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Prosjekt Bedre vurderingspraksis skal arbeide for å få en tydeligere

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse Årsplan i matematikk 5. og 6. klasse 2008/2009 Årsplan i matematikk - 5. klasse Addisjon og subtraksjon Titallsystemet skoleåret 2008/2009 Emne Mål Innhold Arbeidsmåte Læreverk Beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner - Gjennom hele året: Vurdering - Ukesluttprøver utgangspunkt i ukas undervisningsmål

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig

Detaljer

Oppsummering Faktor 1 3

Oppsummering Faktor 1 3 Faktor 1 Tall og algebra Naturlige tall Naturlige tall er hele tall som er større enn 0. 1 2 4 5 6... Vi kan skrive naturlige tall på utvidet form. 124 = 1 1000 + 2 100 + 10 + 4 1 Partall og oddetall Partall

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lena Veimoen, Peter Sve og Ole André Ljosland

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lena Veimoen, Peter Sve og Ole André Ljosland Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer(e): Lena Veimoen, Peter Sve og Ole André Ljosland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Dette samspillet kan illustreres i følgende modell:

Dette samspillet kan illustreres i følgende modell: Hva betyr kompetanseene i Kunnskapsløftet for vårt arbeid? Alle ene i K 06 er kompetanse, og hvert omfatter tre komponenter som til sammen utgjør kompetansen. De tre komponentene er ferdigheter, forståelse

Detaljer

Årsplan matematikk 8. klasse

Årsplan matematikk 8. klasse Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 01/017 Læreverk: Faglærere: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Undervisningen bygger på K0. Heidi Angelsen Arbeidsmåter Skriftlig oppgaveløsing, individuelt

Detaljer