Saksnr.: Saksnr Sign.: Tore Qvenild Ref.: Ref Dato: Mikael Hedenskog, Jens Andersson, Sandra Woronien, Mats Rydström
|
|
- Tordis Mona Andresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Saksnr.: Saksnr Sign.: Tore Qvenild Ref.: Ref Dato: Notat Til: Mikael Hedenskog, Jens Andersson, Sandra Woronien, Mats Rydström --- Kopi: Hanne Hegseth, Øyvind Walsø, Jon Museth, Jon Gunnar Dokk, Leif Nordnes, Snorre Grønnæss, Ole Nashoug Klekkeforsøk i Varåa 2012 Bakgrunn Sommeren 2010 utførte Länsstyrelsen i Värmland en biotopkartlegging av Varåavassdraget som viste et produksjonspotensial på smolt. Med biotoptiltak bør dette kunne økes ytterligere. NIVA har i 2011 utført en del undersøkelser av vannkvaliteten i Varåa for å bedømme forsuringssituasjonen og for å utarbeide en kalkingsplan med bakgrunn i ønske om produsere laksesmolt i vassdraget (Hindar 2011). Undersøkelsene viste en bedre vannkvalitet gjennom den kritiske vårsituasjonen enn forventet. På et møte i Charlottenberg med Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark ble ulike strategier for kalking diskutert. Eda kommun og SNKK var møtearrangør. Kalkingsstrategi I perioden ble innsjøene i Varåa kalket. Undersøkelsene i 2011 viste at vannkjemien i vassdraget fremdeles er påvirket av restkalk i innsjøene. Det er bare en kort periode under vårsmeltingen at ph ligger laver enn ph 6,0, og øvrige parametre skulle heller ikke tilsi en kritisk vannkvalitet for laks. Imidlertid er ikke vannkvalitetskravene til vänerlaks nøyere undersøkt. En første tilnærming bør derfor være forsøk med klekking av rogn og overlevelse av yngel i den vannkvaliteten vi har i vassdraget nå. Dette kan undersøkes vinteren/ våren Resultatene vil kunne sammenlignes med oppkalket vann i 2013 med en forenklet kalkingsstrategi hvor bare innsjøene kalkes. Innsjøene båtkalkes høsten 2012 og på isen vinteren Om dette ikke gir et tilfredsstillende resultat må en dyrere kalkingsstrategi med doserere vurderes.
2 Klekkeforsøk 2012 Fra stamfisket i 2011 kan det stilles rogn til disposisjon for prosjektet i En overføring av desinfisert rogn til Norge er uproblematisk (Johan Teige, Mattilsynet, pers.medd.). Transporten trenger ingen særskilt tillatelse, men må følges av helseattest med dokumentasjon av desinfeksjonen. Det er gjort en del vellykkete forsøk med utlegging av øyerogn i Vestlandselver i Norge. Metoden er godt beskrevet i Barlaup og Moen (2001) og Gabrielsen m.fl. (2009). Det kan benyttes både klekkekasser eller såkalte, evt kombinasjoner av disse. Resultatene tilsier at dette er en generelt god og robust metode. Rogna når øyerognstadiet midtvinters, og snø og is kan by på problemer ved utleggingen (Gabrielsen og Wiers 2009). Eggutviklingen fortsetter i grusen i Viberboksene eller i klekkekassene frem til klekking. Etter klekking vil plommesekkyngelen bli liggende nede i grusen og utvikle seg videre til swim-upstadiet. På dette tidspunktet er yngelen avhengig av eksternt næringsopptak. Erfaring tilsier at temperaturen i elva på dette tidspunkt bør være 7 8 o C (Jensen et al 1991). Vibertboks med noe grus i bunnen. (Bilde fra Lehmann m.fl. 2009). Vibertboksene er perforerte plastikkbokser på 0,8 liter (15x6x9 cm) hvor rogna legges sammen med litt grus. Normalt legges det 1000 rogn i hver boks. Med tettere belegg øker faren for ulike typer dødelighet. klekkeforsøk.doc Side 2av 5
3 Klekkekasse. (Bilde fra Lehmann m.fl. 2009). Kassene som brukes er perforerte plastkasser på 50 liter (60x40x21 cm). Disse fylles med grus og rogn. Kassene bør plasseres forholdsvis dypt for å hindre tørke og innefrysing. Erfaringene fra Bjoreio i 2008 og 2009 viste at kassene bør plasseres på dyp > 1 m (Lehmann m.fl. 2010). Det er viktig at grusen har riktig kornfordeling. Spesielt viktig er det at det ikke er for mye finstoff i materialet da dette kan gi for dårlig gjennomstrømning. En kombinasjon som foreslås brukt i Varåa, er å grave 4 Vibertboksene ned i klekkekassene. De ulike Vibertboksene kan da fjernes på forskjellige tidspunkter for å undersøke når en eventuell dødelighet inntreffer. Kassene er også mer uavhengig av lokalitet og kan plasseres mer mellom blokker og stor stein. Det siste kan være viktig for å beskytte kassene for flom og isgang, og det vil også være enklere å finne plasseringsmuligheter vinters tid. Kassene må forankres og markeres med plaststrips for å finne dem igjen. I tillegg registreres GPS-koordinatene for lokaliteten. Overlevelsen fra utplanting og frem til yngelen forlot kassene/ vibertboksene blir registrert ved å telle hvor mange døde rognkorn eller plommesekkyngel som ligger igjen. Normalt ligger klekkeoverlevelsen > 95 %. I sideelvene Årøyelva og Åmotselva i Gaularvassdraget var overlevelsen vinteren 2009 henholdsvis 94 % og 99 % (Gabrielsen og Wiers 2009). I Bjoreio var overlevelsen i % på strekninger som ikke var berørt av tørrlegging (Lehmann m.fl. 2008). I Vikja var gjennomsnittlig overlevelse for perioden ,9 % (95,4 99,8 %) (Gabrielsen m.fl. 2009). I Bjoreio ble øyerogn lagt ut og klekkekassene tatt opp igjen (Lehmann m.fl. 2008). Dette ble gjentatt Klekkekassene ble da ikke tatt opp igjen før I Frafjordelva ble rogna plantet ut (Lehmann m.fl. 2009). I norske elver hvor det er satt gytebestandsmål spenner eggtettheten fra 2 6 egg pr m 2 (Hindar m.fl. 2007). I Vikja hvor det er gjort omfattende rognplantinger har den klekkeforsøk.doc Side 3av 5
4 gjennomsnittlige rogntettheten i perioden vært 2,9 rogn pr m 2 (1,1 5,3 egg pr m 2 ) (Gabrielsen m.fl. 2009). Antall smolt produsert synes ikke å øke ved eggtettheter > 6 egg pr m 2. Når antall egg har nådd elvas bæreevne, vil smoltproduksjonen ikke øke om eggtettheten økes. Normalt kan en regne med en overlevelse av rogn frem til smoltstadiet på 5-10 %. I Vikja var overlevelsen 5 13 % (Gabrielsen m.fl. 2009). Stasjonsplassering For vinteren 2012 foreslås følgende stasjoner: Lokalteter Stasjon Utlegg Rogn Varåa RV kasse m Varåa Utløp 1 kasse m Höljesmagasinet Lutua v RV 1 kasse m Hølja v Krakken 1 kasse m Trysilelva Gjerflofossen 1 kasse m Trysilelva Sagnfossen 1 kasse m Etter forslag fra UNIFOB plasseres 6 med 500 rogn i hver boks på hver lokalitet. Det blir da behov for 36 og rognkorn. Det må skaffes passende grus til klekkekassene og Vibertboksene. Kalking i 2012 Alle innsjøene i vassdraget med unntak av Vestsjøen ble kalket i alt 8 ganger i perioden (se tabellen under). Vi mangler eksakte data for Flekken. Kalkingen av innsjøene i Varåavassdraget i perioden Gj.sn Tørrbergsjøen 41,0 41,0 47,0 47,3 48,3 47,0 45,0 61,0 47, Kilbotntjern 9,0 9,0 4,0 4,2 4,0 4,4 4,0 4,3 5, Munksjøen 23 30,5 14,0 14,0 13,2 14,0 14,0 10,0 16, Fønsjøen 56,0 58,1 29,0 25,8 27,3 28,5 28,0 26,0 34,8 Vannprøvene fra 2011 viser at kalkingen fremdeles har effekt (Hindar 2011). Avhengig av resultatene fra klekkeforsøkene kan det være aktuelt med kalking av Varåa høsten 2012 i henhold til kalkingsplan utarbeidet av Atle Hindar, NIVA (Hindar 2011). Det forsøkes først med en oppkalking av innsjøene Tørrbergsjøen (30 tonn), Flekken (6 tonn) og Vestsjøen (27 tonn) til sammen 63 tonn kalk NK3 kalk. Hindar anbefaler ikke at Fønsjøen inkluderes da nedbørfeltet er lite og at kalking her vil gi et ubetydelig bidrag. klekkeforsøk.doc Side 4av 5
5 Om kalkingen ikke gir den ønskede vannkjemien gjennom vårsmeltingen våren 2013 kan det bli aktuelt med supplerende kalking på isen før vårløsningen vinteren Klekkeforsøk 2013 Klekkeforsøkene bør gjentas i 2013 på samme lokaliteter som i Litteratur Barlaup, B.T. og Moen, V Planting of salmonid eggs for stock enhancement a review of the most commonly used methods. Nordic Journal of Freshwater Research 75, Gabrielsen, S-E., Barlaup, B.T., Skoglund, H., Wiers, T., Lehmann, G.B., Sandven, O.R. og Gladsø, J.A Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden LFI Uni Miljø. Rapport nr Gabrielsen, S-E. og Wiers, T Rognplanting i Gaular, Sunnfjord LFI Uni Fob. Rapport nr pdf Hindar, A Reetablering av Vänerlaksen i Femund-/Trysilvassdraget forsuringssituasjonen og behovet for kalking. NIVA Rapport LNR s. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport s. Jensen, A., Johnsen, B.O. & Heggberget, T.G Initial feeding time of Atlantic salmon, Salmo salar, alevins compared to river flow and water temperatures in Norwegian streams. Environmental Biology of Fishes 30, Lehmann, G.B., Gabrielsen, S-E. og Sandven, O.R Bonitering og utlegging av øyerogn av laks ovenfor lakseførende strekning i Bjoreio, LFI Uni Miljø. Rapport nr 157. Lehmann; G.B., Sandven, O.R., Wiers, T. Barlaup, B.T. og Gabrielsen, S-E Bonitering, gytefisktelling og rognplanting i Frafjordelven i Ryfylke, LFI Uni Miljø. Rapport nr Lehmann, G.B., Wiers, T., Gabrielsen, S-E., Sandven, O.R., Skoglund, H. og Barlaup, B Kultiveringsplan Eidfjordvassdraget: Rognplanting og registreringer av utvandrende smolt i Eidfjordvassdraget i LFI Uni Miljø. Rapport nr klekkeforsøk.doc Side 5av 5
LFI, Unifob-miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob-miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 168 Rognplanting i Gaular, Sunnfjord 2009 Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
DetaljerÅrsrapport 2011. Utlegging av lakserogn i Glomma som kompensasjonstiltak. Atle Rustadbakken, Hamar, 1.3.2012. Etter: Federation of Fly Fishers
Utlegging av lakserogn i Glomma som kompensasjonstiltak Årsrapport 2011 Atle Rustadbakken, Hamar, 1.3.2012 Etter: Federation of Fly Fishers Side: 1 av 6 1 Bakgrunn Norsk Institutt for Vannforskning Nedre
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerUni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium
DetaljerNotat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017
Notat Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Årdalselva
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 157 Bonitering og utlegging av øyerogn av laks ovenfor lakseførende strekning i Bjoreio, 2008 Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen
DetaljerÅrdalselven Uni miljø, LFI
Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerLFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 153 Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 196 Rognplanting i Osenvassdraget 2011 Tore Wiers Sven-Erik Gabrielsen 1 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 201 Tiltak for å øke produksjonen av laks i Nidelva i perioden 2002-2012 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Gunnar B.
DetaljerDalselva i Framfjorden
Rapport nr. 247 Dalselva i Framfjorden Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 195 Modifisering av ny avløpskanal fra Hove kraftverk, Vik kommune Sven-Erik Gabrielsen Bjørnar Skår Ole Sandven Tore Wiers
DetaljerRognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010
Rognplanting, Årdalselva Januar - Februar 2010 Oppsummering Totalt ble ca 55000 rogn plantet i Årdalselva i 2010, rogna er fordelt på følgende partier : 42000 rogn på strekningen Dybingen Hia 8000 rogn
DetaljerLFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 161 Bonitering, gytefisktelling og rognplanting i Frafjordelven i Ryfylke, 2008-2009. Gunnar Bekke Lehmann, Ole
DetaljerPhone: Tlf
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerUngfiskundersøkelser i Håelva R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2706
Ungfiskundersøkelser i Håelva 217-18 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 276 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkelser i Håelva 217-18. FORFATTERE: Harald Sægrov og Bjart Are Hellen
DetaljerBeregning av gytebestandsmål for Numedalslågen
Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
Detaljer!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!
!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerUtlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden
ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 13 Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 159 Gytefisktellinger og kartlegging av gyteområder i Årdalselven i Ryfylke, høsten 2008 Gunnar Bekke Lehmann, Tore Wiers Ole
DetaljerReetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2001-2003
Utredning 25-9 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 21-23 Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerMøtereferat. Fagmøte Årdalsprosjektet 14. januar Presentasjon møtedeltagere - alle. 2. Gjennomgang agenda Lyse v/håvard Bjordal
Til (stede) Produksjon: Håvard Bjordal, Trond Erik Børresen, Terje Riveland Hjelmeland kommune: Torborg Kleppa UNI Miljø: Gunnar Lehmann, Tore Wiers Fylkesmannen: Stig Sandring Miljødirektoratet: Roy Langåker
DetaljerSTATUS FOR NORSK VILLAKS
STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 175 Bonitering av Osenvassdraget med vekt på gyteområder og etablering av nytt gyteområde på utløpet av Svardalsvatnet (Osvatnet)
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1
DetaljerEffekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering. Bjørn Ove Johnsen. Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Bjørn Ove Johnsen Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (KLV - Frode Staldvik) KLV har som
DetaljerHva vet vi om effekten av kultivering?
Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,
DetaljerReetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004
Utredning 2005-10 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 167 Songdalselva i Vest-Agder - begynnende reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør i Sør-Norge Resultater
DetaljerRognplanting, kultivering Etnevassdraget
Rognplanting, kultivering Etnevassdraget Mine notater om i i hovedsak rognplantinga på Frette over ein del år. Tilslutt tabell fra driftsplan og veiledar fra UniMiljø. 2016 I år fekk me 253000 øyerogn
DetaljerVurdering av egnetheten til området ovenfor Høyforsen i Beiarelva for naturlig produksjon av laks
Rapport 7 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Vurdering av egnetheten til området ovenfor Høyforsen i Beiarelva for naturlig produksjon av laks Vidar Moen Veterinærinstituttets rapportserie
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 308 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 203 Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget sluttrapport for perioden 2004-2012 Helge Skoglund, Bjørn T. Barlaup,
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Detaljer- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka
- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011
VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerAdresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i
DetaljerRAPPORT L.NR Reetablering av Vänerlaksen i Trysilvassdraget - forsuringssituasjonen og behovet for kalking
RAPPORT L.NR. 6269-2011 Reetablering av Vänerlaksen i Trysilvassdraget - forsuringssituasjonen og behovet for kalking Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerUngfiskundersøkelser i Suldalslågen i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2691
Ungfiskundersøkelser i Suldalslågen i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2691 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkelser i Suldalslågen i 2017. FORFATTERE: Harald Sægrov og Bjart
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerTillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701
Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen
DetaljerBehov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21
SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM
DetaljerVossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse
Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) 1 Innledning
DetaljerTetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001
Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget
DetaljerKalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder
Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.
DetaljerGjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget
Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:
DetaljerVetlefjordelvi. Fiskebiologiske undersøkelser og gjennomførte habitattiltak i 2016 og Rapport nr. 295
Rapport nr. 295 Vetlefjordelvi Fiskebiologiske undersøkelser og gjennomførte habitattiltak i 2016 og 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og
DetaljerVassdraget Osen Vestre Hyen
Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 281 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerGytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010
Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Øyvind Kanstad Hanssen*** Bernt J. Kibsgaard* Sverre Øksenberg**** * Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen
DetaljerGytefisktelling i Suldalslågen høsten 2018
Gytefisktelling i Suldalslågen høsten 2018 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) NORCE Norewegian Research Centre - Miljø Nygårdsgaten
DetaljerPåvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
DetaljerUngfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1889
Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1889 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 FORFATTER: Bjart Are Hellen
DetaljerFLEKKE OG GUDDALSVASSDRAGET
FLEKKE OG GUDDALSVASSDRAGET Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen og Bjørn
DetaljerUndersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 191 Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla i perioden 2-21 - Evaluering av tiltakene i Langøygjelet og Haukåsgjelet og rognplanting
DetaljerPåvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerUngfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2620
Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2620 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2017.
DetaljerÅrdalsprosjektet Undersøkelser og tiltak for laks og sjøaure,
Årdalsprosjektet Undersøkelser og tiltak for laks og sjøaure, 2011-15 Samarbeid mellom elveeiere, regulant, forskning, forvaltning og sportsfiskere Gunnar Bekke Lehmann og Tore Wiers LFI - Uni Miljø er
DetaljerLFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 162 Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla årsrapport fra prosjektet for 27 og 28 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerFerskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane
MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 01.12.2014 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av
DetaljerUni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November
DetaljerEN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst
DetaljerRestaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag
Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerNotat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo
Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold
DetaljerRapport nr. 246. Jostedøla. Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)
Rapport nr. 246 Jostedøla Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Research
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerNå eller aldri for Vossolaksen
Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerNINA Minirapport 282
NINA Minirapport 282 Produksjon av lakserogn av Bjerkreimsstamme på NINA Forskningsstasjon Ims Arne J. Jensen og Knut Bergesen NINA JIrilnIIIIuttfarllldllrfarsluin Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
DetaljerNotat. Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014
Notat Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Suldalslågen
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva
Rapport nr. 323 Habitattiltak i Teigdalselva Sluttrapport 2018 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) I 2018 ble Uni Research
DetaljerVintersituasjonen i Bolstadelva 2013
Rapport nr. 22 Vintersituasjonen i Bolstadelva 213 Ekstremt lav vannføring og effekter på eggoverlevelse Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 56 Bergen Telefon:
DetaljerLysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering)
Lysevassdraget BioVest A/S Cand.scient Alv Arne Lyse 1 Innledning BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Tove Bjørneset utførte 1. og 11. og. september 5 ungfiskundersøkelser i Lyseelva og Stølsånå i Forsand
DetaljerLivshistorie. Elv Hav.
Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerFlekke og Guddalsvassdraget
Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerUSKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006
USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerRAPPORT L.NR. 6488-2013. Forsøk med planting av lakserogn i nedre Glomma 2011-2012
RAPPORT L.NR. 6488-2013 Forsøk med planting av lakserogn i nedre Glomma 2011-2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
DetaljerFerskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane
MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 22.12.2015 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av
DetaljerHøringsuttalelse: Overføring av vann fra Reppaelva til Tveitelva kraftverk
Høringsuttalelse: Overføring av vann fra Reppaelva til Tveitelva kraftverk Viser til høringsbrev av 20.06.2016 vedrørende søknaden fra Tveitelva Kraftverk AS om overføring av Reppaelva i Kvinnherad kommune,
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
Detaljer