Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

2 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 av Leif Magnus Sættem Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Forside: storlaks hann og mellomlaks hunn på gyteplassen like oppstrøms Flohaugsbrui i Mørkridselvi Se figur 1 for fotosted. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane legger jeg frem rapporten fra registreringene av laks og sjøørret i Mørkridselvi høsten Formålet med undersøkelsen er å videreføre den lange serien med data om gytebestandene i vassdraget. Med foreliggende undersøkelse er bestandene kartlagt om høsten i til sammen 22 år i perioden Vedlagte resultater vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i Mørkrisvassdraget. Undersøkelsene ble finansiert med tilskudd fra fiskefondsmidler. Alle foto tatt av forfatteren. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, 22. desember Leif Magnus Sættem INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODE RESULTATER DISKUSJON REFERANSER

4 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det registrert laks og sjøørret i Mørkridselvi, Luster kommune, i perioden november Formålet var å kartlegge den anadrome gytebestanden og samtidig videreføre de mangeårige undersøkelsene i vassdraget. Metoden var visuell registrering fra elvebredden. Det ble registrert 98 laks fordelt på 18 smålaks, 47 mellomlaks og 33 storlaks. Av sjøørret ble det registrert 294 større enn ¾ kg. Antallet laks er det høyeste som er registrert i perioden 1988 til i dag. Antallet sjøørret tilsvarer kjente mengder fra mange år tidligere. Anadrom fisk ble observert på hele den lakseførende strekningen. Fordelingen av både laks og sjøørret hadde et tyngdepunkt i midtre deler. I elveavsnitt 4 ble det ikke påvist laks. Også sjøørret ble påvist i mindre antall enn vanlig. Årsak trolig gravearbeider i og ved elva. Derimot flere laks i øverste elveavsnitt enn tidligere kan skyldes gunstigere forhold for vandring opp gjennom den krevende strekningen fra Gilja til Brattabrui. Fisk er vekselvarme dyr og litt høyere vanntemperatur fremmer evnen til å forsere krevende strekninger. Den dårlige sommeren produserte trolig mindre mengder kaldt smeltevann enn til vanlig på varme sommerdager med snø- og issmelting i fjellet. Med bakgrunn i lokal felterfaring og med tilsvarende data fra mange år i samme vassdrag, konkluderer jeg med at vedlagte resultater bidrar til økt kunnskap om laks og sjøørret i Mørkridselvi. Det er gledelig å registrere at den positive utviklingen for laksebestanden fortsetter. 1. INNLEDNING Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av visuell registrering fra elvebredden av laks og sjøørret i Mørkridselvi høsten Denne typen undersøkelser er gjennomført etter samme metode i en årrekke og resultatene har bidratt i å bygge kunnskap om de anadrome bestandene i vassdraget. Lov om laksefisk og innlandsfisk setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundament er at hver elv har sin lokale bestand styrt av økologiske rammebetingelser. Lokal kunnskap om bestandenes størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for god forvaltning og en bærekraftig utnyttelse. Med denne erkjennelsen har gytefiskregistreringene stått sentralt i fiskeribiologiske undersøkelser i Mørkridselvi. Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står gytebestanden sentralt. Å kunne sammenligne størrelsen på denne mot gytebestandsmålet (GBM) for bestanden er avgjørende. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Mørkrisvassdraget munner ut ved Skjolden innerst i Lustrafjorden i Sogn. Nedslagsfeltet er 288 km 2 og årlig gjennomsnittsvannføring 18 m 3 /s. Vassdraget er sterkt påvirket av 4

5 snø- og bresmelting. I sommerhalvåret er elvevannet breblakket med liten sikt. I høstog vinterhalvåret fremstår elva som en klarvannselv. Laks- og sjøørretførende strekning utgjør 9,5 km frem til Hødnevodl, 93 meter over havet (Sættem 1995). Laksebestanden har vært fredet i mange år. Årlig innrapportert fangst av sjøørret har variert fra 50 kg i 2010 og 256 kg i 2005 (Kilde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). For perioden ble årlig gjennomsnittsvekt på innrapportert laks beregnet til 6 kg (Sættem 1995). Mørkrisvassdraget er et flomvassdrag med stort spenn i vannføring på kort tid. Det er mange eksempler på dette i senere år. Et av de kraftigste tilfellene var i oktober 2010 der elva på kort tid flommet voldsomt opp og rev med seg flere broer og skadet mange elvebredder (Sættem 2010). Fysiske spor etter denne episoden er fortsatt tydelige høsten 2015 langs store deler av den lakseførende strekningen. Også høsten 2014 inneholdt en storflom som endret substrat, bunntopografi og elvebredder på flere steder. Det er utført jevnlige tellinger av gytefisk i vassdraget siden 1988 (Sættem 1995, 2014). Begge arter har vist svingninger i antall. Av sjøørret større enn ¾ kg har det i de fleste år blitt påvist fisk. Antallet laks har gjennom årene vært lavere. Bare ved syv anledninger tidligere, i 1992, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 har det blitt registrert 50 laks eller flere. I vurdering av gytebestandsmål (GBM) for laks i Mørkridselvi er det tatt utgangspunkt i sannsynlig/forventet rogntetthet på 1 rogn/m 2 (Hindar m.fl. 2013). Arealet elvebunn er beregnet til m 2. Med disse forutsetningene samt kunnskap om laksebestanden, er det gjort beregninger av totalt antall rognkorn, omgjort til totalvekt av hunnlaks, som skal til for å møte gytebestandsmålet (tabell 1). Tabell 1. Gytebestandsmål (GBM) for laksebestanden i Mørkridselvi. Bestanden er plassert i gruppen med 1 rogn/m 2 som midtverdi. Bunnareal og antallet rogn som må legges for å nå GBM er omregnet til antall kilo hunner som midtverdig, nedre og øvre grense GBM. Gytebestandsmål (GMB) (rogn/m 2 ) Areal elvebunn (m 2 ) Antall rogn I GBM Totalvekt (kg) hunnlaks i GBM Vekt nedre GBM Vekt øvre GBM METODE Registrering av gytefisk i Mørkridselvi høsten 2015 ble gjennomført i perioden november. Det var vindstille og gode lysforhold. Det klare elvevannet på denne tiden av året gjør det mulig å kartlegge anadrom gytefisk fra elvebredden (figur 1). Det er utviklet veileder for telling av laks og sjøørret etter denne metoden (Sættem 1999). 5

6 Figur 1. Det klare elvevannet i Mørkridselvi om høsten gjør det mulig å registrere laks og sjøørret fra elvebredden. Øvre foto er tatt fra land og viser mange laks og sjøørret i Grotten (strømretning høyre mot venstre). Nedre foto er tatt under vann og viser en storlaks hann og to mellomlaks hunn fra området oppstrøms Flohaugsbrui. Begge foto , se figur 2 for lokalisering av fotosted. 6

7 Kartleggingen høsten 2015 ble gjennomført etter aktuelle veileder, som utgjorde et viktig grunnlag ved utarbeidelsen av norsk standard for denne typen feltarbeid (Norsk Standard 2004). I 2014 startet en ny gjennomgang omkring metoder for gytefisktellinger etter oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet produserte en forbedret standardbeskrivelse (Norsk standard 2015). Metoden visuell registrering fra land går i korte trekk ut på å vandre langs elvebredden fra munning til stopp lakseførende strekning. Gyteområdene blir observert fra beste posisjon og laks og sjøørret notert. Laks ble bestemt til vektkategoriene mindre enn 3 kg (smålaks), 3-7 kg (mellomlaks) og større enn 7 kg (storlaks). Sjøørret ble bestemt til kategoriene ¾ - 1 kg, 1-3 kg og større enn 3 kg. Det er en utfordring å bestemme fisk med hensyn til nøyaktig størrelse og vekt. Avstanden mellom fisk og observatør og i hvilken vinkel fisken observeres fra land og ned i vannet, er forhold som er viktig å ta i betraktning. Feilvurdering av fiskestørrelse vil påvirke bruken av innsamlede data f. eks. i utregninger bestandsfekunditet (samlede rognmengder) og i vurderinger knyttet til gytebestandsmål. I presentasjon av fordelingen av observert fisk er lakseførende strekning inndelt i fem like lange elveavsnitt (Sættem 1995). Avsnitt 1 er strekningen fra munningen og oppstrøms én femtedel av total lakseførende strekning. Midtre del av elva tilsvarer avsnitt 3. Den øverste delen av lakseførende strekning tilsvarer avsnitt 5. I fordelingen ble alle observasjoner av laks og sjøørret summert hver for seg i hvert enkelt avsnitt. 4. RESULTATER Det ble registrert 98 laks og 294 sjøørret større enn ¾ kg i Mørkridselvi høsten 2015, tilsammen 392 anadrome fisk (tabell 2). De fleste laksene var mellomlaks med 47 som utgjorde 48 % av det totale laksematerialet. Storlaks (33) utgjorde 34 % og smålaks (18) 18 %. Av sjøørret ble det påvist 122 i vektkategori ¾-1 kg, 105 i kategori 1-3 kg og 67 større enn 3 kg, henholdsvis 41-, 36- og 23 % av samlet antall sjøørret. Anadrom fisk ble observert på hele den lakseførende strekningen (tabell 2, figur 2). Laks ble påvist i størst antall ved Øyastølen, Kjeberget og Grotten med henholdsvis 21, 19 og 16. Ved Flohaugsbrui ble det påvist 11 laks. På de øvrige lokalitetene var det fra og med 6 laks eller færre. De fleste sjøørret ble registrert ved Øyastølen med 42. På lokalitetene ved Flohaugsbrui, litt oppstrøms dette området og mellom Grotten og Vinjabrui ble det påvist henholdsvis 30-, 32- og 37 sjøørret. Fra og med 20 til 30 sjøørret ble registrert i Moøyna (22), Grotten (24) og Kjeberget (25). Fire lokaliteter hadde fra og med 10 til 20 sjøørret (like nedstrøms Øyastølen, Floane, like oppstrøms Øyastølen og Vinjane). Fordeling av laks og sjøørret i de fem like lange elveavsnittene, som til sammen utgjør lakseførende strekning, er vist i figur 3. De fleste laksene (63) stod i elveavsnitt 3 og 7

8 Tabell 2. Antall laks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden av Mørkridselvi høsten Lokalitetsnummer korresponderer til figur 2. LOKALITET LAKS SJØØRRET SUM ANADR. < >7 sum ¾ > 3 sum FISK 1 Klingenberghølen Heimsnes Floane ved Flohaugsbrui høl nederst på stryk langs forbygging like nedstr. Øyastølen Øyastølen like oppstr. Øyastølen Kjeberget Grotten Grotten-Vinjabru Vinjane Moøyna Larsamo Dalen Hødnevodl Sum laks pr. kategori Sum sjøørret pr. kate Sum pr. art SUM ANADROM FISK 392 utgjorde 64 % av det samlede laksemateriale. Nest flest laks (21) stod i avsnitt 2 tilsvarende 21 %. 14 laks ble påvist i avsnitt 5 tilsvarende 14 %. I avsnittene 1 og 4 ble det ikke påvist laks. De fleste sjøørret (170) stod i avsnitt 3 og utgjorde 58 % av det samlede sjøørretmateriale. Nest flest (89) stod i avsnitt 2 tilsvarende 30 %. I avsnitt 4 ble det påvist 22 sjøørret (7 %). I avsnittene 1 og 5 ble det registrert henholdsvis 4 (1 %) og 9 (3 %) sjøørret. 5. DISKUSJON Antallet laks påvist i Mørkridselvi denne høsten (98) er det høyeste som registrert i perioden 1988 til i dag (figur 4). Bare ved to anledninger tidligere, 2011 og 2014, er det registrert flere enn 90 laks. Den postive utviklinge i laksebestanden synes derfor å holde frem. Sjøørret ble påvist i lavere antall denne høsten (294) sammenlignet med antallet i 2014 (402). Likevel var mengden innenfor det som har blitt påvist i de fleste år. 8

9 foto figur Skillelinjer mellom elveavsnittene 1-5 foto forside foto figur Figur 2. Kart påført skillelinjer mellom elveavsnitt (1-5) og nummerpil for lokalisering av anadrom fisk ved visuell telling fra elvebredden i Mørkridselvi høsten Angitte nummer korresponderer med lokalitetsnummer i kolonne til venstre i tabell 2. 9

10 `12 `13 `14 `15 ANADROM GYTEFISK MØRKRIDSELVI 2015 ANTALL laks sjøørret ELVEAVSNITT PÅ LAKSEFØRENDE STREKNING Figur 3. Fordelingen av antall laks og sjøørret (> ¾-1 kg) i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Mørkridselvi høsten Avsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Se figur 2 for inndeling av elveavsnitt. ANTALL laks sjøørret Figur 4. Årlig antall laks og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Mørkridselvi i perioden Legg merke til årstallshopp 1994 til

11 Ut fra kunnskap om gjennomsnittsstørrelse på laksen i Mørkridselvi (6 kg) (Sættem 1995) representerer GBM (tabell 1) på 206 kg hunnfisk 34 hunnlaks. Samme utregning gir nedre GBM på 17 hunnlaks og øvre GBM 51 hunnlaks. Forutsetter vi 60 % hunnfisk i bestanden (Sættem 1995) representere GBM en total gytebestand på 57 laks, nedre GBM på 28 laks og øvre GBM 85 laks. Alle disse utregningene er veiledende, men gir likevel et bilde på størrelsesordenen i sammenligning av total gytebestand av laks og avstand/nærhet til GBM. Registreringene denne høsten tyder på at mengden gytelaks er i overkant av utregnet øvre gytebestandsmål på 85 laks for bestanden i Mørkridselvi. Fordeling av anadrom fisk på lakseførende strekning i 2015 viste om lag det samme mønster som tidligere år med de fleste av begge arter i de midtre avsnittene av elva. Et trekk til forskjell denne høsten er fravær av laks i elveavsnitt 4 og flere laks enn vanlig i øverste del av elva. Ingen gytelaks på deler av strekning kan være en effekt av gravearbeider i elva. Også mengden sjøørret i dette området var lavere enn tidligere. Flere laks i øverste elveavsnitt kan skyldes gunstig vanntemperatur for vandring opp gjennom den krevende strekningen fra Gilja til Brattabrui. Fisk er vekselvarme dyr og litt høyere temperatur i elva fremmer evnen til forsere krevende strekninger. Den dårlige sommeren produserte mindre mengder kaldt smeltevann enn til vanlig på varme sommerdager med snø- og issmelting i fjellet. Med bakgrunn i lokal felterfaring og med tilsvarende data fra mange år i samme vassdrag, konkluderer jeg med at vedlagte resultater bidrar til økt kunnskap om laks og sjøørret i Mørkridselvi. Det er gledelig å registrere at den positive utviklingen for laksebestanden fortsetter. 6. REFERANSER Hindar, K., Fiske, P., Forseth, T. & Diserud, O Reviderte gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport (under utarbeidelse) Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april Norsk standard Visuell registrering av sjøvandrende laksefisk i vassdrag. NS 9456:2015. Sættem, L.M Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom fisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane