Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010 Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010 av Leif Magnus Sættem Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Forside: Lærdalslaks i gytedrakt sammen med sjøørret, Norsk Villakssenter høsten Foto Leif Magnus Sættem. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Østfold Energi legger jeg med dette frem rapporten fra gytefiskregistreringene i Lærdalselva høsten Rapporten er å se på som en deskriptiv fremstilling av feltresultater og representerer fiskeribiologiske undersøkelser som knyttes til mandat del 3 i sakkyndig oppdrag om renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk. Metoden for registrering av gytefisk var visuell observasjon fra elvebredden. Oppdraget ble gjennomført i perioden Med Lærdalselva forståes her elvestrekningen nedstrøms laksetrappen i Sjurhaugfoss som på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris har vært stengt siden Jeg vil framheve det gode feltsamarbeidet med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. Det er å håpe at vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i vassdraget. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Østfold Energi ble det registrert gytefisk av laks og sjøørret i Lærdalselva høsten Feltarbeidet fant sted i perioden Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av den anadrome gytebestanden i vassdraget. I tillegg var det denne høsten ekstra fokus på mengden og fordelingen av gytefisk sett i lys av den nært forestående renoveringen ved Borgund Kraftverk. Metoden for registrering var visuell telling fra elvebredden. Det ble påvist 197 laks og 445 sjøørret, tilsammen 642 anadrome gytefisk. Andelen smålaks, mellomlaks og storlaks var henholdsvis 8-, 20- og 72 % av samlet laksemateriale. Laks og sjøørret ble påvist på hele strekningen fra Øye til Sjurhaugfoss. Gyteaktiviteten ble denne høsten observert på dypere områder i elveprofilen sammenlignet med aktiviteten tidligere år. Tradisjonelle gyteområder for sjøørret i elveavsnøringer/sideløp langs Lærdalselva var flere steder lite eller ikke tilgjengelig for moden sjøørret på gytevandring. Borgund Kraftverk s kjøremønster med nedjusterte vannmengder i oktober etter anbefaling fra den fiskerisakkyndige, synes å ha latt seg gjennomføre. Å stenge for gyting i grunne områder i hovedelven og i småsystemer langs elven har trolig vist seg egnet som føre-vár tiltak for å redusere fremtidig skade på fiskebestandene ved kommende lave vannføringer i forbindelse med renovering ved Borgund Kraftverk senvinter og vår INNLEDNING Lærdalselva er i dag et nasjonalt laksevassdrag. Knyttet til dette følger et beskyttelsesregime som skal sikre at det ikke gjennomføres tiltak som kan være til nevneverdig skade for laksen. Videre skal disse bestandene prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette vil i første rekke gjelde tiltak mot G. salaris, restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking og bestandsovervåking. På den annen side nevnes at i enkelte situasjoner kan det være nødvendig å iverksette tiltak i et nasjonalt laksevassdrag for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur og eiendom av særlig betydning. Slike tiltak må gå foran hensynet til villaksen, men skal så langt mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas. Avveiningene mellom disse hensynene må vurderes av vassdragsmyndighetene i samråd med miljøvernmyndighetene. Østfold Energi s renovering av trykksjakten ved Borgund Kraftverk senvinter og vår 2011 er eksempel på det siste. I forbindelse med planer om renovering ble undertegnede oppnevnt som sakkyndig for å komme med forslag til tiltak som kunne beskytte de fiskeribiologiske forholdene i 4

5 vassdraget. Fiskerisakkyndig innstilling forelå (Sættem 2010). I den ble det bl.a. foreslått å nedjustere vannføringen i den viktigste gyteperioden for sjøørret til et nivå som hindrer gyting på grunne områder som står i fare for å bli tørrlagt under renoveringsperioden påfølgende vår. For å oppnå tilsiktet effekt er det ønskelig at vannføringen i gyteperioden holdes på om lag 10 m 3 /s frå ultimo september til ut oktober målt i Båthølen ved Ljøsne. Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av gytefiskregistreringene høsten Feltarbeidet ble gjennomført etter samme opplegg som tidligere år. Det spesielle denne høsten var om det lot seg gjøre å redusere vannmengdene i vassdaget i tråd med den fiskerisakkyndige anbefalingen og om det var mulig å spore effekten av dette på gyteaktiviteten i elven. Tanken var å stenge ute gytefisk fra grunnområder og sidebekker som vanligvis benyttes til gyting, i alt vesentlig av sjøørret. Redusert vannføring i gytetiden var således ment som et føre-vár tiltak som skulle forberede fiskebestandene til bedre å tåle de lave vannføringene senvinter og vår 2011 som vil komme med renoveringen ved Borgund Kraftverk. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalsvassdraget er med sine 1184 km 2 det største i Sogn og Fjordane og blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla. Vassdraget munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Fra munningen til Mo er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elven videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss (figur 1). I den flate delen veksler elven mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder grus og stein. Fra Mo til Seltun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elven ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. Lærdalsvassdraget er i dag nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Elven har vært den mest fiskerike i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 moh og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 moh), 41 km fra munningen (figur 1) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 da lakseparasitten G. salaris ble påvist. Sportsfisket har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elven har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har de 5

6 Borgund kraftverk Stuvane kraftverk mot munningen Utløpskanalen fra Stuvane Kraftverk Figur 1. Profil av Lærdalselva vist i avstand fra munning og høyde over havet med inntegnet lokalisering av fire laksetrapper og luftfoto av nedre del av elven fra utløpskanalen fra Stuvane Kraftverk mot munningen. Foto Fjellanger Widerø. 6

7 beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag 70 % av laks i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva som således har en meget stor betydning for Sognefjorden som lakseområde. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen mfl. 1999). Etter påvisning ble laksen fredet i perioden Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten uten å lykkes. Det arbeides fortsatt aktivt og innsatsen er styrt av DN s Handlingsplan mot lakseparasitten. Laksebestanden i Lærdalselva er i dag i kategori 2 for truet bestand pga parasitten G. salaris (Direktoratet for naturforvaltning s kategorisystem). Sjøørretbestanden er i kategori 4c som tilsvarer en bestand med betydelig redusert ungfiskproduksjon og for liten gytebestand. Laksestammen er bevart i flere genbanker. Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi fra mange typer undersøkelser i vassdraget. Registreringer av anadrom gytefisk har pågått i flere tiår. Feltarbeidet har foregått i samarbeid med Torkjell Grimelid v/fagrådet for Lærdalselva (Sættem ). Erfaringene fra Lærdalselva var vesentlige da DN gav det faglige ansvaret for å lede utarbeidelsen av en norsk standard om visuell telling av gytefisk (Norsk standard 2004). For videre omtale av metoden og de lokale forholdene viser jeg til feltveileder for telling av gytelaks i Lærdalselva (Sættem 1998) og til generell veileder for kartlegging av gytebestander (Sættem 1999). Registreringen av gytefisk i Lærdalselva har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret (figur 2). Fra en gytebestand på mange hundre hver høst fram til midten av 1990-årene, har antallet de siste årene sunket til færre enn hundre laks. Den nedslående utviklingen er knyttet til lakseparasitten G. salaris. Moden sjøørret har imidlertid økt litt i antall de tre siste sesongene. Det er likevel grunn til å tro at mengden moden sjøørret påvist i fisketellingene representerer et langt mindre antall sjøørret sammenlignet med antallet tilbake i tid. Figur 2. Antall mellom- og storlaks og gytemoden sjøørret registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget (Sættem ). 7

8 3. METODE Det klare elvevannet i Lærdalselva gjør det mulig å kartlegge gytefisk visuelt (foto 1). Med erfaring og lokalkunnskap sammen med bruk av riktig feltutstyr er det i de fleste tilfeller mulig å identifisere størrelse og kjønn på gytelaksen. Metoden går i korte trekk ut på at to observatører vandrer synkront på hver side av elven mot strømmen. Hølene og gyteplassene blir observert fra begge elvebredder samtidig og smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-7 kg), storlaks (> 7 kg) og sjøørret (> ¾-1 kg) blir registrert. Påliteligheten av visuell telling av laks fra land i Lærdalselva er testet (Lamberg med flere 1998). Rotenonbehandlingen i april 1997 gjorde det mulig å kontrollere tellingene av gytelaks i november De 310 laksene som ble observert om høsten utgjorde 82 % av de døde som ble registrert påfølgende vår. For videre omtale av metode og lokalisering av stedsnavn viser jeg til Norsk standard 2004 og feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden i Lærdalselva (Sættem 1998, vedlegg 1). Foto Leif Magnus Sættem Foto 1. Godt lys, vindstille og lav vannføring av klart vann er en forutsetning for gode registreringer fra land. Bildet gir et visst inntrykk av forholdene i Sokna Totalt ble det her denne høsten påvist 17 laks, noen av disse er ringet inn og angitt med pil. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 8

9 Feltarbeidet viste tydelig mindre vannmengder i vassdaget høsten 2010 sammenlignet med vannmengdene ved tidligere gytefisktellinger. Store bunnflater nær land lå tørrlagt eller med grunt vanndekke denne høsten. Mange sideløp-/elveavsnøringer var nærmest uten vann og uten mulighet for fisk å vandre opp i for å gyte (foto 2-7). Alle foto Leif Magnus Sættem Foto 2-7. Lærdalselva under gytefisktellingene høsten Foto 2-4 nedre del av elva viser 2) oppstrøms fra Øye Bru mot Generalen, 3) oppstrøms ved Wallendal og 4) nedstrøms fra Voll Bru. Foto 5 øvre del nedstrøms utløpet av Runde mot Elling. Foto 6 og 7 elveavsnøring/bekk på østlig elvebredd ved Wallendal viser 6) utløpet av bekken mot elven og 7) vannmengden i bekken. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 9

10 Observasjonene omkring vannføring under feltarbeidet stemte godt overens med e- post fra kraftverksjef Bjørn Røvik ved Borgund Kraftverk der det ble opplyst at i uke 42 holdes vannføring i Båthølen ved Ljøsne på m 3 /s og at verket forsøker å holde tilsvarende vannføring eller mindre fremover dersom meldingene om kaldere vær slår til. I samme e-post ble det opplyst at Borgund Kraftverk kjører nå (21.10.) på ca 40 MW som tilfører kanalen fra Stuvane Kraftverk ca 5 m 3 /s. 4. RESULTATER Det ble registrert 197 laks og 445 sjøørret (> 3/4-1 kg) i Lærdalselva høsten 2010, tilsammen 642 anadrome gytefisk (tabell 1). Mellomlaks (142) utgjorde 72 % av det totale laksematerialet. Av disse var 55 % hannfisk. Storlaks (40) utgjorde 20 % av samlet laksemateriale. Av disse var 63 % hannfisk. Av smålaks ble det registert 15 (8 %), alle hannfisk. Begge artene ble påvist på hele strekningen fra Øye til Sjurhaugfoss. Av laks ble det registrert 60 fra Seltun til Sjurhaugfoss. De fleste av disse stod i Sokna med til sammen 17 fordelt på 3 små-, 10 mellom- og 4 storlaks. Nest flest ble påvist ved Voll Bru med 16, 1 små-, 11 mellom- og 4 storlaks. I Vegahølen og i kanalen fra Stuvane Kraftverk ble det begge steder registrert 10, 2 små- og 8 mellomlaks i Vegahølen og i kanalen alle mellomlaks. Alle andre steder i Lærdalselva ble det registrert færre enn 10 laks pr. lokalitet. Av sjøørret ble de fleste påvist i kanalen frå Stuvane Kraftverk med 40 fisk. Nest flest sjøørret ble registrert ved Voll Bru med 37 og i Skolehølen med 30 sjøørret. I Skjersbrui og Muren i Molde ble det begge steder registrert 20 sjøørret. I Bjørnøyhølen, Merke, Old Pastor, Nedre Lysne, Vegahølen, Blåvatn og Elling ble det påvist sjøørret. Alle andre steder i Lærdalselva ble det registrert færre enn 10 sjøørret pr. lokalitet. Den anadrome gytefisken i Lærdalselva ble registrert dypere i elveprofilen høsten 2010 sammenlignet med registreringene tidligere år. Tradisjonelle gyteområder nær land hadde liten til ingen aktivitet. Vannmengdene i disse områdene var små og mange steder var hastigheten lavere enn egnet for gyting. I tillegg gav det grunne vanndekke lite skjul. Disse forholdene nær land påvirket i størst grad sjøørret. Likeledes var forholdene i sideløp/elveavsnøringer endret. Som en del av Lærdalselva finnes mange småsystemer som om høsten blir invadert av sjøørret på gytevandring fra hovedelven. Som eksempel kan nevnes elveavsnøringen på østlig elvebredd fra Merket til Skolehølen og elveavsnøringen som munner ut i hovedelven ved Wallendal. Begge disse er tradisjonelle gytelokaliteter for sjøørret, men var ikke tilgjengelig på grunn av liten til ingen vannføring. Flere tilsvarende lokaliteter i dalen ble avskåret for oppvandring av gytemoden sjøørret. 10

11 Tabell 1. Antall laks (små-, mellom- og storlaks) og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva høsten Se vedlegg for lokalisering av stedsnavn. LOKALITET LAKS SJØ små mellom stor sum antall antall antall høl Runde Elling Øvre Timbresva 2 Blåvatn 16 Killsoll 1 Sokna Røyskred 2 Skjeglehølen Island Budl Homarlaug Seltunkilen Phila Hegg Seltun Kvernhuset Thomas Raymond Bjørkum Pool Vegahølen Fluen Kanalen Gamle Mo Robinson Båthølen Mo Sandebank Home Pool Fox Midtlysne Blåflat Nedre Lysne 12 v/ Senda 2 Bruhølen Bø 7 Midt Bø 2 Tui Hyttehølen 3 Nedre Bø Charlibo 6 Ny Bool 3 Rasmus Gamle Bool

12 Tab.1 forts LOKALITET LAKS SJØ små mellom stor sum antall antall antall høl Old Pastor 13 Danish Dynamite 7 Voll Bru Sanda Merket Laksetrapp Tønjum 1 Skolehølen Stabburet 1 Gamle Molde Muren i Molde Håken Båthølen Molde 5 Bjørnøyhølen Tilhengeren 2 Topphølen Popcorn Charli Badehølen David Goliat Gamle Eri 5 Peer Wallendal 5 Blackpool 4 Horse Hegg (Grønebank) Robinson Svinaleet 4 Rock Skjersbrui Hunderi 5 Ofta 2 Generalen 1 Øye sum laks pr. kategori sum kjønn pr. kategori Sum pr. art ANADROM GYTEFISK

13 5. KOMMENTARER Lærdalselva er gyro-infisert og laksebestanden er i en unntakstilstand. Mengden gytelaks har i senere tid vært svært liten med årlige tall fra i perioden (tabell 2). Antallet laks og sjøørret viste høyere verdier høsten 2010 sammenlignet med mengdene de siste fem årene. Økningen gjaldt både laks og sjøørret. Antallet mellomlaks var nær tre ganger så høyt i 2010 sammenlignet med antallet i 2009, mens antallet storlaks var nær det dobbelte. Antallet sjøørret hadde økt med i overkant av hundre fisk, fra 339 i 2009 til 445 i Tabell 2. Årlig antall små-, mellom- og storlaks og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva i perioden * registreringene innbefattet ikke smålaks. LAKS SJØ små mellom stor sum > ¾-1 kg mellom og stor 2005 * * * * Fordelingen av gytefisk i 2010 viste også forskjeller sammenlignet med fordelingen i 2009 da det, bortsett fra én laks i Sokna, ikke ble registrert laks i øvre del av Lærdalselva. Høsten 2010 ble det i øvre elv påvist 60 laks som representerte 30 % av det totale laksematerialet. Av sjøørret ble det påvist 67 i øvre elv i 2010 tilsvarende 15 % av samlet sjøørretmateriale. På samme strekning i 2009 ble det registrert 51 sjøørret. Gyteaktiviteten ble påvist på dypere områder i elveprofilen høsten 2010 sammenlignet med aktiviteten tidligere år. Den lave vannføringen påvirket også gyteområdene for sjøørret i elveavsnøringer/sideløp langs Lærdalselva. Disse tradisjonelle områdene var lite og flere steder ikke tilgjengelig for moden sjøørret på gytevandring. De små vannmengdene i elva hadde således effekt først og fremst rettet mot sjøørret som gyter i grunnere områder langs land og i småsystemene langs elven sammenlignet med gyteområdene til laks i hovedelven. 13

14 Borgund Kraftverk s kjøremønster med nedjusterte vannmengder i oktober etter anbefalinger fra den fiskerisakkyndige synes å ha latt seg gjennomføre. Å stenge for gyting i de grunne områdene i hovedelven og i småsystemene langs elven har således trolig vist seg egnet som tiltak for å redusere fremtidig skade på fiskebestandene i kommende lave vannføringer ved renovering av Borgund Kraftverk senvinter og vår

15 6. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Lamberg, A., Hvidsten, N.A. og Sættem, L.M Visuell telling av gytefisk av laks og sjøaure. NINA prosjekt Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Fiskeribiologisk innstilling. Anbefaling om tidspunkt og vannføring i Lærdalselva ved renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk, Lærdal kommune. Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

16 VEDLEGG Beskrivelse av vandringsrute og kartfesting av høler ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Lærdalsvassdraget utdrag fra Sættem, L.M Lærdalselva, Lærdal kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning

17 Vandringsrute og navn på høler i Lærdalsvassdraget Viser til kartutsnitt I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Nedenfor foreligger omtale av elveavsnitt og en del viktige høler for gyting og påvisning av gytefisk. Registreringsarbeidet starter fra berget på venstre elvebredd ved Jeriko. Nedenfor dette punktet finnes det også en del høler. De fleste av disse er relativt nye terskler og ligger i et område uten gyting. Disse er ikke tatt med i denne anledningen. Fra Jeriko vandrer man oppstrøms forbi Hansen, Øvre Chaplin, Fox og Bruhølen v/ Øye. Den sistnevnte må også registreres fra høyre elvebredd. Det samme gjelder Nedre Chaplin. Den videre vandringsruten omfatter to observatører samtidig, en på hver side av elva, til og med Nedre Timbresva og Kvernhuset under Seltagjelet (kartutsnitt 14). Generelt gir den høyre elvebredd den beste oversikten opp til Voll Bru. Lange elvestrekninger grenser til vei, som fra Hunderi til Svinaleet, eller er forbygd på denne siden. Observatøren kommer mange steder høyt i terrenget som gir godt overblikk over elva. Observasjonsruten på venstre elvebredd ligger de fleste stedene lavt. I tillegg oppstår det ofte et generende skinn i vannoverflaten som gjør registrering umulig enkelte steder. Det er likevel verdifullt og nødvendig å gå langs denne elvebredden i samarbeid med observatør på høyre elvebredd. Ved Voll Bru, som er en viktig lokalitet for gytefisk, er venstre elvebredd den viktigste. Det er nødvendig å gi seg tid på dette stedet ved opp- og nedvandring langs elvebredden og videre observering fra broen. Strekningene videre oppover fra Voll Bru til og med Sandbank ved Øvre Lysne er nokså likeverdige med hensyn til valg av elvebredd. Lysforholdene gir de fleste gode forhold langs høyre elvebredd. Fra denne siden av elva vil man observere i samme retning som lyset faller over elva. På den måten hindrer man skinn i vannoverflaten, noe som er et problem langs den andre siden. Fra Sandbank til Seltagjelet er det omtrent likeverdige forhold for observasjon av gytefisk fra elvebredden. Unntaket er Båthølen i Mo hvor forholdene generelt er vanskelige, men best fra venstre elvebredd. I Heddy ved Bjørkum, som er en viktig gytehøl, er forholdene best egnet på høyre side. I begge lokalitene må man likevel samtidig registrere fra motsatt elvebredd. Dette er spesielt viktig i Heddy, da fisken ofte kan trekke oppover midt i elva og over på motsatt side av elva. Kartlegging i Heddy krever opp- og nedvandring langs begge elvebredder. Likeledes er Bjørkum Pool en meget viktig høl i forbindelse med gyting av laks i Lærdalselva. Observatørene må ta seg god tid på begge sider av elva. Det kan være lett å overse gytefisk som har vandret ned i stryket nedenfor hølen på venstre elvebredd. Ved Stabburet og Thomas er den venstre elvebredden den beste siden av elva. Her kan man oppleve å se gytefisk som er umulig å oppdage fra den andre siden. Likeledes er forholdene best fra venstre elvebredd i Nedre Timbresva og Kvernhuset. I Seltagjelet går vandringsruten lang venstre side av elva. Det er nødvendig å gi seg god tid i Øvre og Nedre Synet. I dette området renner elva mellom store steiner som gir en turbulent strøm og mange gode skjuleplasser for gytelaksen. Fra og med Bruhølen v/ Sælthun til og med Galdane kontrolleres hølene fra begge elvebredder. Fra Galdane til Sjurhaugfoss, enden på den tradisjonelle lakseførende strekningen, er vandringsruten på høyre side av elva på avsatsen for ny og gammel vei. Ved Steine går observatøren ut på et gammelt brokar, og fra dette videre oppover langs elva. Sammenlignet med nedre del av Lærdalselva endres elvenaturen dramatisk i øvre del, spesielt ovenfor Røyskred. Elva renner gjennom et trangt gjel som mange steder gir god oversikt over hølene. De viktigste hølene i forbindelse med påvisning av gytelaks er Sokna, Blåvatn, Elling og Runde. Ved alle disse stedene kreves det at observatøren gir seg god tid med opp- og nedvandring langs elvebredden. Av disse er Runde den vanskeligste hølen. Ved første øyekast kan den synes å være fri for fisk. Denne hølen krever kikkert på grunn av den store avstanden fra observasjonsstedet på gamleveien og ned til området for gytelaks. Denne står som regel i nedre del mot utløpet av hølen og mot andre siden av elva. Likeledes vil man kunne påvise gytelaks i utløpet av Fosshølen og langs berget på venstre elvebredd. Vanligvis er dette området det øverste stedet man påviser laks på den tradisjonelle strekning for anadrom fisk på gytevandring i Lærdalselva. 17

18 VANDRINGSRUTE FOR TELLING AV GYTEFISK I LÆRDALSELVA Kartutsnitt 1-17 med navn på høler og pil for fotosted

19 Foto 2 Foto 3 Foto 6 og 7 19

20 Foto 4 20

21 21

22 GYTEFISK LÆRDALSELVA 2010 Foto 1 22

23 Foto 5 Foto Leif Magnus Sættem Fosshølen like nedstrøms Sjurhaugfoss, stopp for laks og sjøørret på gytevandring i Lærdalselva etter at laksetrappen ble stengt i 1996 pga. lakseparasitten. Pil angir fotosted