Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Transkript

1 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom fisk høsten 2012 Molde

2 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom fisk høsten 2012 av Leif Magnus Sættem Forside: Forvarhaug i midtre del av Nærøydalselva og illustrasjon av laksegyting. Foto tatt med strømmen fra sørlig elvebredd Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 2

3 FORORD Jeg legger med dette frem rapporten fra registreringene av anadrom gytefisk i Nærøydalsvassdraget høsten Metoden var visuell observasjon av fisk fra elvebredden. Feltarbeidet ble gjennomført november. Det er gjennomført gytefiskregistreringer i Nærøydalsvassdraget i en årrekke. Disse har foregått fra land og har bidratt i å bygge kunnskap om bestandene av laks og sjøørret. Lov om laksefisk og innlandsfisk setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundament er at hver elv har sin lokale bestand styrt av økologiske rammebetingelser. Lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for god forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Med denne erkjennelsen har gytefiskregistreringer stått sentralt i Nærøydalsvassdraget. Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står kunnskap om gytebestanden sentralt. Jeg er kjent med at det også denne høsten, i likhet med 2009, 2010 og 2011, ble gjennomført registreringer ved froskemann/snorkling i regi Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk UNI Miljø, Bergen. Jeg er ikke kjent med resultatet av sistnevnte undersøkelse, som etter hvert vil foreligge i egen rapport. Jeg håper at vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i Nærøydalsvassdraget og samtidig kaste lys over egnethet av ulike metoder for registrering av gytefisk i aktuelle vassdrag. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODE SNORKLING OG TELLING FRA LAND RESULTATER KOMMENTAR REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

5 SAMMENDRAG Laks og sjøørret ble registrert ved visuell telling fra elvebredden i Nærøydalsvassdraget Formålet var å videreføre de mangeårige registreringene av gytebestanden. I tillegg var det viktig å gjennomføre foreliggende tellinger fra land i god tid etter froskemannsundersøkelsen/snorkling. Denne fant sted 10 dager i forveien i regi av Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk UNI Miljø, Bergen. Metoden visuell telling fra elvebredden registrerte laks i størrelseskategoriene mindre enn 3 kg (smålaks), 3 7 kg (mellomlaks) og større enn 7 kg (storlaks). Sjøørret ble bestemt til kategoriene mindre enn ½ kg (umoden, blenkjer), ½-1 kg, 1-3 kg og større enn 3 kg. Tellingene fra land påviste 448 laks og 2081 sjøørret i Nærøydalsvassdraget høsten De fleste laksene var mellomlaks med 224 som utgjorde 50 % av det totale laksematerialet. Storlaks (138) utgjorde 31 % og smålaks (86) 19% av samlet laksemateriale. Mange store storlakser ble påvist med vekter fra kg, også flere om lag kg. Av sjøørret ble det registrert 893 større enn ½ kg fordelt på 496 i størrelseskategori ½-1 kg, 276 i kategori 1-3 kg og 121 større enn 3 kg. Av sjøørret mindre enn ½ kg ble det påvist Mengden sjøørret i store stimer lar seg ikke gjøre å bestemme nøyaktig. Antallet i slike situasjoner er gitt størrelsesorden. Anadrom fisk ble observert fra og med Langøynehølen i nederste del av vassdraget til like nedenfor Stalheimsfoss, stopp lakseførende strekning. De fleste laksene ble påvist fra midtre til øvre del av vassdraget, mens de fleste sjøørret ble registrert fra nedre til midtre deler. Vedlagte undersøkelser viser et langt høyere antall fisk i 2012 sammenlignet med antallet etter samme metode i Forutsetningene for feltarbeidet med hensyn til vannføring og vannkvalitet var de samme i 2011 som i En forskjell har vært avstanden i tid mellom snorklingen og tellingene fra land. I 2011 fant landtellingene sted bare noen timer etter snorklingen, mens det i 2012 gikk 10 dager mellom metodene. 1. INNLEDNING Fomålet med foreliggende arbeid er å videreføre visuell registrering av gytefisk fra land i Nærøydalsvassdraget. Samtidig ønsker jeg å la mine resultater fra høsten 2012 inngå i en sammenligning med tellingene ved hjelp av froskemann utført av Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk UNI Miljø, Bergen. Jeg fikk opplyst at dette ble gjennomført i slutten av uke 43, 10 dager forut for foreliggende studie. Rapport fra UNI Miljø er ikke publisert pr. dato. Sammenligning av ulike metoder for registrering av gytefisk i Nærøydalsvassdraget er gjennomført i 2009, 2010 og 2011 i regi av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statkraft Energi AS (Statkraft). Metodeprosjektet startet etter at Norsk institutt for naturforskning (NINA) fremla sine fiskeribiologiske undersøkelser av laks og sjøørret i 5

6 Nærøydalsvassdraget i perioden (NINA Rapport 475). Gytefisktellinger fra land var en vesentlig del av dette arbeidet. Metodeprosjektet viste annerledes resultater i 2011 sammenlignet med resultatene i 2009 og Fra å registrere litt flere laks ved telling fra land sammenlignet med telling ved snorkling i 2009 og 2010, ble langt flere lakser registrert ved snorkling i 2011 enn fra land. I de to første årene ble tellingene fra land gjennomført før tellingene ved snorkling, mens rekkefølgen ble byttet om i Det ble riktig nok påvist nær det dobbelte av tidligere toppnotering (2006) fra land i 2011, mens mer enn tre ganger så mange som tidligere maximum ble registrert ved snorkling. Jeg mener den store forskjellen i antall fisk observert ved de to metodene i 2011 gir grunn for å tro at forholdene for tellingene fra land like etter snorklingen ikke var tilfredsstillende. Tellingene fra land i 2011 startet allerede første morgen etter at snorklingen var avsluttet. Det var et historisk høyt antall gytefisk i elva 2011 sammenlignet med årlige mengder flere tiår tilbake i tid. Jeg er kjent med og har selv erfart at fisk kan gjemme seg i substratet. Det høye antallet gytefisk i den grunne og trange elva i tillegg til froskemannsuro fikk trolig laksene til å stikke seg vekk i stort antall. Så kort tid etter snorklingen var derfor forutsetningene for god visuell observasjon fra elvebredden ikke til stede. Det ville ha bedret situasjonen om det hadde gått lenger tid mellom de to metodene i den rekkefølgen de dette året ble utført. Forholdene i elva ville da ha roet/normalisert seg og laks ville ha kommet frem fra skjulestedene. Etter et prosjektmøte på Stalheim fremla jeg mine synspunkter om dette til DN og Statkraft i notat Deler av notatet er trekt inn i teksten som følger. I sin helhet er notatet gitt i vedlegg 1. Der foreslåes det at metodeprosjektet i Nærøydalsvassdraget må videreføres høsten 2012 etter et design som kan avklare nevnte problemstilling. Det blir foreslått å foreta tellingene fra land i god tidsavstand etter froskemannsundersøkelsen, dersom den også dette året skal foregå først. Dette i et forsøk på å avklare om den ene metoden vanskeliggjorde forholdene for den andre høsten I svar fra DN til Statkraft med gjenpart til feltaktørene går DN inn for at telling skjer bare ved bruk av froskemenn i Dette innbar dessverre ingen støtte til mitt ønske om videre landtelling etter et opplegg i tråd med notatet. I kontakt Gunnbjørn Bremset i DN kom det faglig støtte om å få avklart problemstillingen i og med at Nærøydalselva er et nasjonalt laksevassdrag med svært lang serie gytefisktellinger fra land og at kartlegging av gytefisk nå utføres i stadig flere vassdrag. Det ble oppfordret om å avklare metodesituasjonen i Nærøydalselva med støtte av midler knyttet til prosjekt i nasjonale laksevassdrag, se vedlegg 2. Fra dette kan vi lese: «På grunn av Nærøydalselva eksepsjonelt klare vann og lyse elvebunn har landtelling vist seg å være svært velegnet som metode. Min vurdering (Gunnbjørn Bremset) etter å ha hatt ansvaret for reguleringsundersøkelser inkludert gytefisktellinger i er at landtelling er bedre egnet enn drivtelling i Nærøydalselva. 6

7 Høstene 2009, 2010 og 2011 ble det gjennomført komparative studier av landtelling og drivtelling. De to første årene var det svært stort samsvar mellom metodene for de fleste grupper av laks og sjøaure, med unntak av storlaks som drivtellerne syntes å underestimere betydelig. I fjor høst var det store forskjeller mellom de to metodene, som i hovedsak besto i at estimatet fra drivtellingene var vesentlig større enn estimatet fra landtellingene. Denne diskrepansen kan tilskrives metodiske svakheter; det er svært vanskelig å gjennomføre drivtellinger når det er mye fisk på elva, og tilsvarende er det vanskelig å gjennomføre landtellinger når fisk er skremt på forhånd og gjemmer seg. Min vurdering etter 25 års erfaring med undervannsobservasjoner er at metodene vi benytter er både personavhengige og stedsavhengige. Det er derfor et betydelig behov for å etterprøve metodene.» Det viste seg at den økonomiske støtteordningen knyttet til aktivitet i nasjonale laksevassdrag for inneværende år var oppbrukt. Jeg bestemte meg likevel for å foreta en ny telling av gytefisk i Nærøydalsvassdraget høsten 2012 og da i god tid etter at froskemannundersøkelsene som hadde funnet sted i slutten av uke 43. Den foreliggende rapporten beskriver visuell telling fra land ca. 10 dager etter at snorklingen var gjennomført. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Nærøydalsvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag og en del av verdensarvområdet Vest- Norsk Fjordlandskap. Vassdraget ligger i Hordaland og Sogn og Fjordane og er et typisk flomvassdrag. Nedbørfeltet er på 284 km 2 og årlig gjennomsnittsvannføring 17 m 3 /s. Laks og sjøørret vandrer til Stalheimsfoss, Sivlefoss og Kålshellaren i henholdsvis Stalheimselvi, Sivleselvi og Jordalselvi. (figur 1). Den lakseførende strekningen er på om lag 11 km og inneholder svært varierte elveavsnitt fra bratte, rasktflytende partier med stein og blokk til rolige høler med sand og grus. Elva er generelt grunn, bunnen meget lys og vannet til vanlig meget klart (forside, 1 og 2). I forvaltningens kategorisystem er Nærøydalselva vurdert til å ha en redusert laksebestand som følge av redusert ungfiskproduksjon etter kraftregulering. Innrapportert totalfangst av laks overstiger enkelte år 1000 kg dominert av mellomlaks (3-7 kg), men også betydelige innslag av storlaks (> 7 kg) og smålaks (< 3 kg). Av sjøørret har det i gode år blitt innrapportert i overkant av 500 kg, med en gjennomsnittsvekt på sjøørreten på om lag 2 kg. I senere år har sportsfisket foregått mye ved gjenutsetting av fisk. Innrapporterte tall for gjenutsatt laks (smålaks/mellomlaks/storlaks) i de siste tre årene har vært: /29/61, /59/31 og /103/71 (Kilde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Antall gjenutsatt laks sammenholdt med registreringer av gytefisk påfølgende høst gir verdifull informasjon i en vurdering av metoder og resultat. 7

8 Nærøydalselva Foto 2 Foto 3 Foto forside, 4 Foto 1 Jordalselvi Foto 5 Stalheimselvi Sivleselvi N Figur 1. Kart over lakseførende del av Nærøydalsvassdraget påført navn med piler som angir delstrekningene Nærøydalselva, Jordalselvi, Sivleselvi og Stalheimselvi. Ellipsepil angir fotosted. Kartgrunnlaget er Statens Kartverk M 711 blad 1316 I Gudvangen (1:50 000). 8

9 Foto Leif Magnus Sættem Foto 1 Foto 2 Foto 1 og 2. Sikten i elvevannet i Nærøydalsvassdraget i gytetiden. Begge foto tatt under feltarbeid, foto 1 motstrøms ved Berghølane og foto 2 ved Hellehølen (legg merke til gytegropen midt i bilde) Pil angir strømretning. Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 9

10 Sjøørret starter gytingen i september og har sin mest intense periode i oktober før laksene starter gyting i november. Gyteperioden hos begge arter kan variere noe fra år til år avhengig av naturgitte forhold. Generelt er den totale gyteperioden for anadrom fisk fra slutten av september til primo desember. Det har vært utført jevnlige tellinger av gytefisk i vassdraget siden 1988 (Sættem 1995, 1998, ). Gytefiskmengder påvist ved visuell telling fra land i perioden er gitt i figur 2. ANTALL laks sjø > 1/2-1 kg * Figur 2. Årlig antall laks og sjøørret større enn ½-1 kg registrert ved visuell telling fra elvebredden av Nærøydalsvassdraget i perioden * sannsynligvis ikke egnede forhold for telling fra land like etter registrering med froskemann. Et utvidet studium av laks og sjøørret og deres livsbetingelser i Nærøydalsvassdraget ble utført av NINA i perioden Formålet med undersøkelsene var å etablere et overvåkningsprogram som kan avdekke negative bestandsutviklinger. Et sentralt element i datagrunnlaget var kartlegging av gytefisk og i programmet ble det foreslått at de årlige gytefisktellinger videreføres. Jeg viser til NINA rapport 475 for utfyllende opplysninger om vassdraget og de fiskeribiologiske forholdene i området. 3. METODE Registrering av gytefisk fra elvebredden finner sted på vindstille dager med godt lys uten nedbør. Feltarbeidet krever vadebukser/-støvler, solbriller med polarisasjonsfilter og karthefte. Elven må ha liten vannføring av klart vann. Gytingen må være i gang. Vind skaper krus i overflatevannet og gjør det umulig å få god oversikt. Det samme gjelder nedbør. Snø i landskapet kan gi et generende skinn i vannoverflaten og gjør det vanskelig å se fisken. I Nærøydalsvassdraget skaper kaldvær i gyteperioden fort is og drivende sørpe i øverste del av vassdraget fra Jordalselvi til stopp lakseførende strekning under Stalheimsfoss og Sivlefoss. Under slike forhold blir observasjonene vanskelige og etter hvert umulige i takt med isleggingen. 10

11 Visuell telling fra land går i korte trekk ut på å vandre langs elvebredden fra munning til stopp lakseførende strekning. Det klare vannet gjør det mulig å registrere fisk i elven (foto 3 og 4). Ved å krysse elven på bestemte steder blir gyteområdene observert fra beste posisjon. Fossesprut og urolig vannspeil gjør det umulig å registrere fra land i fossekulpen under Stalheimsfoss og Sivlefoss. Laks og sjøørret blir notert og nøyaktig lokalisert. Laks blir bestemt til vektkategoriene mindre enn 3 kg (smålaks), 3-7 kg (mellomlaks) og større enn 7 kg (storlaks). Sjøørret blir bestemt til kategoriene opp til ½ kg (umoden), fra ½-1 kg, 1-3 kg og større enn 3 kg. Foreliggende rapport inneholder vedlegg 3 med kart påført navn på flere titalls høler innsamlet etter kontakt med grunneiere. Navnene er skrevet for hånd på økonomisk kart. I tillegg er det i vedlegget gitt beskrivelse av vandringsruten langs elven. Dette utgjør mange års lokal erfaring og er en del av feltveilederen for telling av laks og sjøørret i Nærøydalsvassdraget (Sættem 1998). Kartleggingen høsten 2012 ble gjennomført etter aktuelle veileder, som utgjorde en vesentlig del av grunnlaget ved utarbeidelsen av norsk standard for denne typen feltarbeid (Norsk Standard 2004). I foreliggende rapport brukes navn på høler og elveavsnitt i tråd med Sættem 1998 og Sættem 2004 a. Kunnskap om bestandene og ulike forhold i vassdraget er avgjørende under observasjonene. I tillegg til å artsbestemme, er det viktig å kunne fastslå størrelse og vekt. Avstanden mellom fisk og observatør og i hvilken vinkel fisken observeres i vannet må tas i betraktning. Feilvurdering av størrelse vil påvirke bruken av innsamlede data i f. eks. i utregninger av bestandsfekunditeter og avstand til gytebestandsmål. For videre omtale av feltmetode viser jeg til Norsk standard 2004 og Sættem 1998 og I presentasjonen av fordelingen av anadrom fisk innen vassdraget er lakseførende strekning inndelt i fem like lange elveavsnitt (Sættem 1995). Avsnitt 1 er strekningen fra munningen til Støa, avsnitt 2 er fra og med Støa til Svartehølen, avsnitt 3 er fra og med Svartehølen til Dorelvi, avsnitt 4 er fra og med Dorelvi til Hagahøl og avsnitt 5 er fra og med Hagahøl til Stalheimsfossen, se inndeling av elveavsnitt i figur 3 og navn på høler i vedlegg 3. I en sammenligning av fordelingen er alle observasjoner av laks og sjøørret summert hver for seg i hvert enkelt avsnitt. Det er vist en prosentvis fordeling av laks og sjøørret i de fem elveavsnittene ut fra samlet materiale av hver art. 4. SNORKLING OG TELLING FRA LAND Undertegnede har gjennomført snorkling og telling fra land i en årrekke i flere vassdrag. Dette var bakgrunnen i å få tildelt det faglige ansvaret (Notat fra Standard Norge v/ Rolf Duus ) for utarbeidelse av Norsk standard NS 9456, som tar for seg visuell telling ved froskemannsmetoden og telling fra land. Mine erfaringer viser at de to metodene påvirker fiskebestandene forskjellig. Å registrere fra land skaper lite til ingen uro i elva under utførelse. Annerledes er det med snorkling der froskemannen svømmer/driver gjennom vannstrengen. Dette ble diskutert i 11

12 Foto Leif Magnus Sættem Foto 3 Foto 4 Foto 3 og 4. Det klare elvevannet i Nærøydalsvassdraget gjør det mulig å registrere laks og sjøørret fra elvebredden om høsten. Foto 3 viser ansamling av laks, de fleste mellom- og storlaks, i Hyllandsvatnet og foto 4 ansamling av laks, de fleste mellom- og storlaks, og sjøørret i Forvarhaug (legg merke til gyteområdet i øvre billedkant). Foto 3 er tatt og 3 den Pil angir strømretning. Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 12

13 Metodeprosjektet og ble tatt høyde for ved oppstart. For å gi begge metodene de beste forutsetninger, ble man enige om å la tellingene fra elvebredden skje før snorkling. Denne rekkefølgen ble gjennomført i 2009 og Disse årene bestemte tellingene fra land tidspunktet for oppstart av høstens feltarbeid. Raskt kjøligere vær, spesielt i 2010, resulterte i ispåslag på de øverste hølene mot slutten av tellingene fra land. For snorkeltellingene, som ble gjennomført noen dager senere, førte kjøligere vær til at deler av det øvre elveløpet var islagt både i 2009 og i Dette vanskeliggjorde feltarbeidet og var bakgrunnen for at vi sesongen 2011 snudde om på rekkefølgen av metodene. Snorklingen skulle skje først og før trussel om islegging, deretter skulle telling fra land finne sted. Ved froskemannsmetoden er det en reell fare for overestimering av antall fisk og usikkerhet med hensyn til størrelse i fiskerike situasjoner sammenlignet med telling fra land. Dette gjelder spesielt i trange, grunne/flate elver med korte avstander der fisk svømmer unna og kommer tilbake på kryss og tvers. Det er lett å miste kontrollen når alt skal skje fort og det er mye fisk. Å holde oversikten i dette rom av bevegelser i alle retninger av to arter og mange størrelseskategorier, er meget vanskelig, i mange tilfeller umulig. I slike områder vil tellinger fra land kunne foregå med god tid for vurdering av fisk, antall og type. I tillegg kan observasjonene om ønskelig repeteres innen kort tid og på den måten kvalitetsikres. I store volumhøler, f. eks. i Lærdalselva, er forholdene for snorkling annerledes. Her vil man kunne oppleve at større mengder laks kan stå rolig i stimformasjon eller siger forsiktig unna i vannsøylen. Fiskene kan la seg telle systematisk. Jeg har ved mange slike anledninger allerede på slutten av 1980-tallet registrert både 90 og 100 laks i enkelthøler i Lærdal ved hjelp av snorkling. Dette betinger god kunnskap om hvor laksene står kombinert med rolig feltmessig opptreden. Som mangeårig feltaktør langs Nærøydalselva har jeg således en sterk formening om utilfredsstillende forhold for registrering fra land like etter snorklingen høsten Tellinger fra land er en forsiktig og god metode i Nærøydalselva. I dette vassdraget foreligger en av de lengste seriene av gytefisktelling i Norge. Dette feltarbeidet har vært viktig innenfor arbeidet med gytefiskregistrering og for videre i utviklingen av nasjonal standard for tellinger (begge nevnte metoder). Registrering fra land forutsetter imidlertid riktige forhold som innebærer at elva ligger i ro i perioden før feltarbeidet tar til. 5. RESULTATER På grunn av vannsprut var det ikke mulig å telle fra land i kulpene under fossene ved stopp lakseførende strekninger. Dette gjaldt først og fremst kulpen under Stalheimfoss. I de øvrige områdene ble det registrert fra land 448 laks og 2081 sjøørret høsten 2012, til sammen 2529 anadrome fisk, av disse 1341 gytefisk laks og sjøørret i Nærøydalsvassdraget høsten 2012 (tabell 1, figur 3). 13

14 Tabell 1. Antall laks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden av Nærøydalsvassdraget høsten Lokalitetsnummer korresponderer med figur 3. LAKS SJØ SUM kg kg ANADR. NR LOKALITET < > 7 sum < 0,5 0, > 3 sum FISK 1 Langøynehølen Botahølen Hellehølen Nyehølen Støa Steinshølen Granden Bruhølen Bøen Hemrehølen Øyhølen Svartehølen Hyllandsvatnet Muren Hagaresehølen Bakken Hylland bru H.b.-Forvarhaug Forvarhaug Dorelvi Nedre Berghøl Berghølane Maste Glasshammarbrui Jordalselvi Bruhølen Holtabr Nedre Hagahøl Hagahølen Nedstebøen strykstrekning Fyrstehølen Langhølen Stalheim bru Gamle Bruhøl Oppstr. Kjeret flat høl Kulp under Stalheimfoss ikke mulig å telle fra land pga fossesprut sum laks pr. kategori sum sjøørret pr. kategori sum pr. art SUM ANADROM GYTEFISK (448) (893) 1341 SUM ANADROM FISK (448) (2081)

15 Skillelinjer mellom elveavsnittene N Figur 3. Kart påført skillelinjer mellom elveavsnitt (1-5) og nummerpil for lokalisering av anadrom fisk ved visuell telling fra elvebredden i Nærøydalsvassdraget høsten Angitte nummer korresponderer med lokalitetsnummer i tabell 1. Kartgrunnlaget er Statens Kartverk M 711 blad 1316 I Gudvangen (1:50 000). 15

16 De fleste laksene var mellomlaks med 224 som utgjorde 50 % av det totale laksematerialet. Storlaks (138) utgjorde 31 % og smålaks (86) 19 % av samlet laksemateriale. Av storlaks var mange svært store med på vekter fra kg, også flere på om lag kg. Sammenlignet med tidligere år hadde en stor andel laks av alle kategorier soppinfeksjoner og flere døde lakser ble funnet (Foto 5). Av sjøørret større enn ½ kg ble det påvist 893 fordelt på 496 i vektkategori ½ -1 kg, 276 i kategori 1-3 kg og 121 større enn 3 kg, henholdsvis 56-, 31- og 14 % av samlet antall sjøørret større enn ½ kg. Av sjøørret mindre enn ½ kg (umoden) ble det påvist 1188 tilsvarende 57 % av totalt antall sjøørret. Anadrom fisk ble observert fra og med Langøynehølen i nederste del av vassdraget til Stalheimsfoss, stopp lakseførende strekning (tabell 1, figur 3). Laks ble påvist i størst antall i Dorelvi, Forvarhaug, Hyllandsvatnet og Hylland Bru med henholdsvis over 55, 44, 44 og 43 laks pr. lokalitet. Nest flest ble registrert i Fyrstehølen, Nedstebøen og Hagahølen med antall fra 20 til 30 laks pr. lokalitet. I åtte lokaliteter ble det registrert fra laks og i atten lokaliteter 10 laks eller færre. De fleste sjøørret ble påvist i Nyehølen med i alt 1307 fordelt på 1000 i vektkategori mindre enn ½ kg og 307 større enn ½ kg fordelt på 300 i kategori ½-1 kg, 5 i kategori 1-3 kg og 2 større enn 3 kg (tabell 1). Antallet mindre aure (< 1/2 kg og ½ -1 kg) er veiledende. Det lar seg ikke gjøre å bestemme nøyaktig antallet fisk i store stimer. Angivelse av 1000 umodne i Nyehølen gir størrelsesordenen. Likeledes de 300 sjøørret ½-1 kg i samme høl er et veiledende tall for mengden fisk. Nest flest sjøørret ble registrert i Støa og i Dorelvi med 97 og 83. I ni lokaliteter ble det registrert fra 34 til 48. I ti lokaliteter ble det påvist fra 10 til 34 sjøørret og i tretten lokaliteter ble det påvist fra 10 sjøørret eller færre (tabell 1). Fordeling av laks og sjøørret i de fem like lange elveavsnittene, som til sammen utgjør lakseførende strekning, er vist i tabell 2, figur 4. De fleste laksene ble påvist i den midtre delen av vassdraget (avsnitt 3) med 34 % av samlet laksemateriale. Nest flest laks ble påvist i øverste avsnitt mot stopp lakseførende strekning (avsnitt 5) med 26 % av samlet laksematerialet. Av sjøørret ble de fleste påvist i nederste del av vassdraget mot munningen (avsnitt 1) med 65 % av samlet sjøørretmateriale. Med fratrekk av umoden fisk ble 37 % gytemoden sjøørret påvist i nederste avsnitt. Nest flest moden sjøørret ble registrert i midtre vassdragsavsnitt med 25 % av samlet materiale gytemoden ørret. 16

17 Foto Leif Magnus Sættem Foto 5. Død, soppbefengt (Saproglenia spp) hann av storlaks funnet i strandsonen mellom Nedstebøen og Fyrstehølen i Stalheimselva, øvre del av Nærøydalsvassdraget Laksen målte 100 cm som tilsvarer enn sommervekt på om lag 10 kg. Legg merke til gytegrop av sjøørret i øvre del av bildet. Se figur 1 for funnsted. Tabell 2. Antall laks og sjøørret registrert i fem like lange elveavsnitt ved visuell telling fra elvebredden av Nærøydalsvassdraget høsten Elveavsnittene utgjør til sammen lakseførende strekning og korresponderer til avsnittene 1-5 i figur 3. LAKS SJØØRRET kg kg NR ELVEAVSNITT < > 7 sum < 0,5 0, > 3 sum 1 munning til Støa Støa til Svartehølen Svartehølen til Dorelvi Dorelvi til Hagahølen Hagahølen til Stalh.foss sum

18 ANTALL laks sjøørret % munning LAKSEFØRENDE STEREKNING stopp Figur 4. Fordelingen av laks og sjøørret i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Nærøydalsvassdraget i antall og prosent av samlet materiale av hver art høsten Avsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Avsnitt 5 er siste del mot stopp lakseførende strekning. Se figur 3 for inndeling av elveavsnitt

19 6. KOMMENTAR Høsten 2012 ble det registrert det høyeste antallet laks som er påvist ved tellinger fra land i Nærøydalsvassdraget, til sammen 448 laks, derav 86 små-, 224 mellom- og 138 storlaks. Et trekk fra denne høsten var den store størrelsen på mange storlakser. Mange av disse var fra kg, også flere omkring kg. En stor andel av gytelaksen var soppinfisert (Saproglegnia spp.). I tillegg ble det funnet flere døde laks i elva. Av sjøørret ble det påvist 2081 sjøørret, derav 1188 mindre enn ½ kg (umodne), 496 fra ½-1 kg, 276 fra 1-3 kg og 121 større enn 3 kg. Den anadrom gytefisken ble observert langs hele den lakseførende strekningen. Laks hadde et tyngdepunkt i utbredelse fra og med midtre - til øvre del av vassdraget. Sjøørret ble påvist i størst antall fra nedre - til midtre del av vassdraget. Umoden sjøørret ble registrert i størst antall i elveavsnittet mot munningen. Foreliggende arbeid gir en deskriptiv fremstilling av arter, antall og fordeling av anadrom fisk i Nærøydalsvassdraget høsten Med bakgrunn i lokal felterfaring og med tilsvarende data fra samme vassdrag over mange år tidligere, konkluderer jeg med at vedlagte resultater sammenstilt med tidligere data vil bidra til økt kunnskap om de lokale bestandene av laks og sjøørret i vassdraget. Jeg håper i tillegg at resultatene for 2012 kaster lys over den metodeproblematikk som er nevnt ovenfor. Vedlagte undersøkelser viser et langt høyere antall fisk sammenlignet med antallet etter samme metode i De fysiske forutsetningene for feltarbeidet disse årene med hensyn til vannføring og vannkvalitet har vært de samme. En forskjell å trekke frem er avstanden i tid mellom snorklingen og tellingene fra land. I 2011 fant landtellingene sted bare noen timer etter snorklingen, mens det i 2012 gikk 10 dager mellom metodene. 19

20 7. REFERANSER Bremset, G., Sættem, L.M. og Johnsen, B.O Status for bestandene av laks og sjøaure i Nærøydalselva, Sogn og Fjordane. Samlerapport fra fiskeribiologiske undersøkelser i perioden NINA Rapport 475, 104 sider. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april Sættem, L.M Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Nærøydalselva, Aurland kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Avgitt DN Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN a. Nærøydalselva. Bonitering av Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Sakkyndig rapport avgitt til Indre Sogn jordskifterett 26. februar 2004 i sak nr. 5/ Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 30. november Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 01. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 01. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 07. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 02. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 14. desember

21 Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 15. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 14. desember

22 E-post til DN og Statkraft Energi AS VEDLEGG 1 Jeg viser til møtet på Stalheim i Møtet omhandlet gytefiskprosjektet i Nærøydalen. I etterkant av fagmøtet har jeg utviklet noen synspunkter og ideer angående prosjektet. I samråd og med tilslutning fra Bjørn Barlaup, LFI Uni Miljø, oversendes dette i form av notatet PROSJEKT GYTEFISKTELLING I NÆRØYDALSVASSDRAGET. Mvh Leif Magnus Sættem PROSJEKT GYTEFISKTELLING I NÆRØYDALSVASSDRAGET Jeg viser til prosjektmøtet på Stalheim På møte deltok Direktoratet for naturforvaltning (DN) v/ Roy Langåker, Statkraft Energi AS (Statkraft) v/ Sjur Gammelsrud, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Martine Bjørnøy, Nærøydalen elveeigarlag v/ formann Gunnar Jordalen og andre representanter, LFI Uni Miljø v/ Bjørn Barlaup og v/ Leif Magnus Sættem. Møtet omhandlet gytefisktellinger fra land og ved snorkling i Nærøydalselva 2009, 2010 og Agendaen var satt opp av DN og Statkraft og inneholdt først en gjennomgang av resultatene fra tellingen fra land ved, så tilsvarende om tellingen ved snorkling ved LFI Uni Miljø. Møteplanen inviterte tilslutt til diskusjon av eventuelle forskjeller i resultater fra de to metodene. Dessverre viste det seg at det ble lite rom til å sammenligne resultatene og videre diskutere sannsynlige årsaker til forskjeller mellom metodene. På denne bakgrunnen finner jeg grunn til å komme med følgende forslag, etter å ha gått gjennom resultatene. Resultater De årlige registreringene viste svært annerledes resultater i 2011 sammenlignet med resultatene i 2009 og 2010 (Figur 1). Fra å registrere litt flere laks ved telling fra land sammenlignet med telling ved snorkling i 2009 (land 162, snorkling 127) og 2010 (165, 154), ble langt flere lakser registrert ved snorkling i 2011 enn fra land (313, 561). Fra land ble det registrert nær det dobbelte av tidligere toppnotering (168 i 2006) i 2011, mens snorkling registrerte mer enn tre ganger så mange som tidligere maximum. Litt om metoder og rekkefølge De to metodene påvirker fiskebestandene forskjellig. Å registrere fra land skaper lite til ingen uro i elva under utførelse. Annerledes er det med snorkling der froskemann svømmer ned gjennom den trange vannstrengen. Dette ble diskutert og ble tatt høyde for ved oppstart av prosjektet. For å gi begge metodene de beste forutsetninger og forhold, ble man enige om å la tellingene fra elvebredden skje før snorkling. Denne rekkefølgen 22

23 ANTALL fra land dykking Figur 1. Antall laks registrert ved telling fra land og ved snorkling i Nærøydalsvassdraget 2009, 2010 og Rekkefølgen på søylene angir metoderekkefølge vedkommende år. ble gjennomført i 2009 og Disse årene bestemte tellingene fra land tidspunktet for oppstart av høstens feltarbeid. Raskt kjøligere vær, spesielt i 2010, resulterte i ispåslag på de øverste hølene mot slutten av tellingene fra land. For snorkeltellingene, som ble gjennomført noen dager etter tellingene fra land, førte kjøligere vær til at deler av elveløpet var islagt både i 2009 og i Dette vanskeliggjorde feltarbeidet og var bakgrunnen for at vi sesongen 2011 snudde om på rekkefølgen av metodene ved at snorklingen skulle skje først og før trussel om islegging. Deretter skulle telling fra land finne sted forholdene Den store forskjellen i antall fisk observert ved de to metodene i 2011 gir grunn for å tro at forholdene for tellingene fra land like etter snorkling ikke var tilfredsstillende. Tellingene fra land i 2011 startet allerede første morgen etter at snorkling var avsluttet. Det var et historisk høyt antall gytefisk i elva 2011 sammenlignet med tilsvarende data flere tiår tilbake i tid. Det er kjent at fisk kan gjemme seg i grovt substrat. Flere fotografier av dette ble vist. Det høye antallet gytefisk i elva i tillegg til froskemannsuro fikk trolig laksene til å gjemme seg i stort antall. Så kort tid etter snorklingen var derfor forutsetningene for god visuell observasjon fra elvebredden ikke tilstede eller i beste fall redusert. Forholdene ville ha bedret seg dersom det hadde gått lenger tid mellom de to metodene. Laks ville da ha kommet frem fra skjulestedene. Konklusjon Som mangeårig feltaktør langs Nærøydalselva har jeg således en sterk formening om utilfredsstillende forhold for registrering fra land like etter snorkling høsten Tellinger fra land er en forsiktig og god metode i Nærøydalselva. I dette vassdraget foreligger en av de lengste seriene av gytefisktelling i Norge. Dette feltarbeidet har vært viktig innenfor arbeidet med gytefiskregistrering og for videre i utviklingen av nasjonal standard for tellinger (begge nevnte metoder). Fra land forutsettes det imidlertid riktige feltforhold som innebærer at elva ligger i ro før registreringen. Snorkling er generelt en robust og anvendelig metode. Dette kjenner jeg til fra egen aktivitet i mange vassdrag. 23

24 Langs land kan man telle bare i et fåtall elver. På grunn av de naturgitte forholdene foreligger det en lang serie fra landtellinger i Nærøydalen. Saken nå går kort og godt ut på å avklare hvorvidt den ene metoden vanskeliggjorde forholdene for den andre høsten Blir alle tidligere data fra 1988 behandlet ut fra forholdet mellom metodene i Nærøydalselva det ene året 2011, vil det være svært uheldig og uriktig. Forslag for høsten 2012 På denne bakgrunnen kommer jeg med ønske om at prosjektet i Nærøydalsvassdraget gjennomfører tellinger kommende høst. Et design for å avklare det ovenfornevnte kan være å la landtelling finne sted på samme delstrekning av elva like før og like etter snorkling. Dette for å måle effekten av snorkling innen en kort tidsperiode. Den faste delstrekningen som velges må være relevant i aktuelle problemstilling. I god tid etter snorkling gjennomføres tilslutt en telling fra land av hele elva for sluttsammenligning av metodene. Et slikt opplegg forutsetter en god kommunikasjon mellom metodene. Snorklingen må finne sted ved et tidspunkt som muliggjør telling fra land dagen før, men samtidig i god tid før islegging i øvre del av vassdraget. Slik jeg ser det vil gjennomføring av dette forslaget være nødvendig før man konkluderer prosjektet. Leif Magnus Sættem

25 VEDLEGG 2 E-post henvendelse fra seniorrådgiver Gunnbjørn Bremset i DN til tilskuddsordningen knyttet til nasjonale laksevassdrag Gjenstår det midler til overvåking av NLV? I så fall vil jeg be dere vurdere å støtte en videreføring av gytefisktelling i Nærøydalselva. Leif Magnus Sættem har gjennomført gytefisktelling i dette vassdraget i en årrekke og trolig er dette landets lengste kontinuerlige tidsserie med gytefisktelling. På grunn av Nærøydalselva eksepsjonelt klare vann og lyse elvebunn har landtelling vist seg å være svært velegnet som metode. Min vurdering etter å ha hatt ansvaret for reguleringsundersøkelser inkludert gytefisktellinger i er at landtelling er bedre egnet enn drivtelling i Nærøydalselva. Studier fra norske og utenlandske vassdrag viser at man under drivtellinger vanligvis registrerer om lag halvparten av gytefisken som faktisk er til stede. Høstene 2009, 2010 og 2011 ble det gjennomført komparative studier av landtelling og drivtelling. De to første årene var det svært stort samsvar mellom metodene for de fleste grupper av laks og sjøaure, med unntak av storlaks som drivtellerne syntes å underestimere betydelig. I fjor høst var det store forskjeller mellom de to metodene, som i hovedsak besto i at estimatet fra drivtellingene var vesentlig større enn estimatet fra landtellingene. Denne diskrepansen kan tilskrives metodiske svakheter; det er svært vanskelig å gjennomføre drivtellinger når det er mye fisk på elva, og tilsvarende er det vanskelig å gjennomføre landtellinger når fisk er skremt på forhånd og gjemmer seg. Min vurdering etter 25 års erfaring med undervannsobservasjoner er at metodene vi benytter er både personavhengige og stedsavhengige. Det er derfor et betydelig behov for å etterprøve metodene gjennom intervalidering som i Nærøydalselva, eller ved å teste metodene opp mot andre, robuste og etablerte metoder som gjennomført i Altaelva og planlagt i Eira. I og med at det ikke var mulig å gjennomføre Eira-prosjektet vil jeg anbefale at man viderefører de komparative studiene i Nærøydalselva. Statkraft har allerede finansiert drivtellingene som er gjennomført av Uni miljø og da trengs det ikke så store midler for å finansiere landtellingene til Leif Magnus. 25

26 VEDLEGG 3 Beskrivelse av vandringsrute og kartfesting av høler ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Nærøydalsvassdraget utdrag fra Sættem, L.M Nærøydalselva, Aurland kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning På vandring langs Øyhølen i Nærøydalselva ved feltarbeidet

27 Vandringsrute og navn på høler i Nærøydalsvassdraget Viser til kartutsnitt 1-10 nedenfor. I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Sørlig elvebredd blir da den venstre og nordlig elvebredd den høyre. Registreringsarbeidet starter på venstre elvebredd like nedstrøms Langøynehølen. Observatøren vandrer på denne siden forbi Botahølen. Dette er det første dype elveavsnittet i Nærøydalselva og må undersøkes ved opp- og nedvandring flere ganger fra begge elvebredder. Kryssing av elva kan finne sted like nedenfor eller ovenfor hølen. Fra Botahølen til Hellehølen går man på høyre side. Hellehølen kan være vanskelig å registrere og krever spesiell oppmerksomhet. Hølen undersøkes ved opp- og nedvandring på høyre elvebredd ved Grisavollen. Registreringene i Nyehølen er best fra venstre elvebredd der vandringsruten ligger oppe på grassbakken. Kryssing av elva kan gjøres like oppstrøms Hellehølen. I Nyehølen er det en langstrakt dypål hvor fiskene lett vil svømme opp og ned ved tilstedeværelse av observatøren. For å få størst mulig sikkerhet omkring antallet fisk i hølen og hvilke arter det er snakk om, er det nødvendig å bruke tid med fram og tilbakevandring. I stryket oppstrøms Nyehølen krysses elva for å nå høyre elvebredd ved telling av fisk i Støa, Bodla og Kivet. Dette er hølene like nedstrøms Fossane, et bratt og storsteinete elveavsnitt opp til Skjerping Bru, en strekning på omlag 750 meter med samlet stigning på omlag 40 meter. Den videre vandringsruten til Skjerping Bru går på høyre side av elva. Dette er et elveavsnitt som generelt er uaktuelt som gyteområde. Man bør likevel kontrollere Kolmehølen omlag midt i Fossane. Nedre del av Steinshølen, like oppstrøms Skjerping Bru, kan med fordel først registreres fra venstre elvebredd. Man vandrer deretter tilbake over broen og følger så høyre elvebredd ved registrering i Tråhølen, Granden og Bruhølen. Granden har ofte et generende skinn og et urolig overflatelag som gjør det nødvendig å bruke tid på fram og tilbakevandring. Halvveis opp til Bruhølen kan en påvise fisk like nedstrøm stor stein ved høyre elvebredd. Bruhølen er en viktig høl med hensyn til gytefisk og må registreres fra begge elvebredder ved flere opp- og nedvandringer. Store steiner på bunnen ved limnigrafen er ofte skjulested for fisk. Like oppstrøms hølen lar elva seg krysse. Den nedre halvdelen av Bruhølen er flat og vid. Det blir ofte å observere fisk over stor avstand. I denne hølen er det lett å undervurdere størrelsen på fisken. Videre oppstrøms for Bruhølen ligger Hemrehølen. Denne observeres fra høyre elvebredd. Nedre del av hølen er som regel lett å observere, mens øvre del kan være vanskelig på grunn av skinn og krus i overflaten. Observatøren vandrer videre på høyre side av elva over Puttasva til Øyhølen. På grunn av bratt landskap nær elva kommer man i kort avstand til fiskene. Dette fører som regel til at disse blir forstyrret og svømmer opp og ned i dypålen. For å bestemme antallet fisk og art er det nødvendig å vandre fram og tilbake langs Øyhølen. Svartehølen er en vanskelig høl å telle fisk. Hølen har stor utstrekning. Beste posisjon er langs høyre elvebredd og på venstre side i øvre del av hølen. Det lar seg gjøre å krysse elva like nedenfor og ovenfor Svartehølen. Den videre vandring foregår på høyre side av elva. I det storsteinete og strie elveavsnittet oppstrøms Svartehølen ligger det småkulper, den største øverst oppe like nedstrøms utløpet av Hyllandsvatnet. Hyllandsvatnet er en viktig høl i forbindelse med telling av fisk. I denne hølen kan store mengder fisk samle seg. Det er fra høyre elvebredd man har best oversikt. Denne hølen krever et lengre opphold for å bli mest mulig sikker på antall og art. Det er viktig med rolig oppførsel som forstyrrer minst mulig. Fiskene 27

28 kan lett gjemme seg bak og under store steiner på bunnen. Skjer det før man har fått gode registreringer, vil observasjonene bli upålitelige. Elva krysses i stryket oppstrøms Hyllandsvatnet for å observere Muren fra venstre elvebredd. Også elveavsnittet opp mot Hagaresehølen og denne blir registrert fra venstre elvebredd. Sammenlignet med forholdene i Muren og nedre del av Hagaresehølen, krever øvre del av Hagaresehølen mer tid. For å komme i beste posisjon ved Bakken/Svingen må elva krysses i stryket like nedenfor for å komme over på høyre elvebredd. Denne hølen er karakteristisk for Nærøydalselva ved å ha et relativt stabilt mosedekke på store deler av bunnen. Dette gjør forholdene for telling av fisk til tider vanskelig fordi hølen virker dunkel. Nærøydalselva har de fleste steder en lys elvebunn. Et av de beste eksemplene på dette finner vi ved Hylland Bru. Dette elveavsnittet er best å registrere fra venstre elvebredd og fra broen. Den videre vandringsruten forbi Forvarhaug og Dorelvi, begge høler viktige i gytefisksammenheng, går på venstre side av elva. Oppstrøms Dorelvi må observatøren forlate veiskråning og vandre i elvesteinene nær elva mot Berghølane. I enkelte tilfelle kan det være en fordel å observere fra den bratte fjellskrenten på høyre elvebredd. Vandringsruten følger videre venstre elvebredd forbi Maste, Smihølen til og med Glashammarhølen. I maste er det viktig også å observere på høyre elvebredd mellom store steiner. Ved Glashammarbrui må observatøren skifte elvebredd for å foreta registrering av Skriene, Slipesteinen og Bruhølen ved Holtabrui fra høyre elvebredd. I tillegg er det nødvendig å observere Bruhølen fra broen og fra venstre elvebredd nedenfor broen. Jordalselvi blir observert fra begge elvebredder ved bilbru. Videre oppstrøms foregår registreringene fra venstre elvebredd. Feltruten for telling av gytefisk følger videre venstre elvebredd på grusøyra i elvesvingen oppstrøms Bruhølen mot Hagahølen. Viktig også å observere fra yttersving langs høyre elvebredd mellom Holtabrui og Hagahølen. Den neste store hølen, Hagahølen, er et viktig område for registrering av gytefisk, spesielt laks. Ved denne hølen må man bruke tid både fra veiskråningen og fra de store steinene på begge sider av elva. Når fisken blir skremt søker den gjerne opp i dypområdet i øvre del av hølen, hvor den kan være vanskelig å observere. Laks kan ofte gjemme bak og mellom store steiner og det er viktig å bruke tid og gjerne registrere ved flere anledninger. Oppstrøms Hagahølen endrer elvemiljøet karakter. Fra Nedstebøen langs Stalheimsøyna er venstre elvebredd forbygd. Vandringsruten går i store trekk langs forbygningen. Observasjoner må også finne sted fra høyre elvebredd. Øverst oppe på denne strekningen ligger Fyrstehølen, en markert høl ved Stalheimsøy Gard. Dette er et viktig område for samling av gytefisk. Kan være vanskelig å telle og må bruke tid. Videre oppstrøms deler elva seg rundt Holmen og begge elveløp må undersøkes før man kommer til Langhølen som er best å registrere fra høyre elvebredd langs jordekanten opp til under E 16-broen like nedstrøms samløpet med Sivleselvi. Man vandrer så videre til broen ved foten av Stalheimskleiva. Herfra til Stalheimfossen, enden på lakseførende strekning i Stalheimselvi, foregår registreringen fra begge elvebredder. Sivleselvi til Sivlefoss registreres fra høyre elvebredd. Ved Gamle Bruhøl i Stalheimselvi presser elva seg fram mellom store steiner og hølens øvre del er relativt dyp. Like oppstrøms ligger Kjeret. Videre oppstrøms ligger strykstrekninger og flat høl før det øverste elveavsnittet med flere småkulper mellom store steiner, Nedste Budlo, Budlo 2, Budlo 1 og Harlemshølen. Her er strømforholdene uryddige og fisk kan skjule seg under hvitskummende elvevann. Øverst oppe ligger Fossekulpen under Stalheimsfoss. Fossesprut og urolig vannspeil gjør det som regel umulig å registrere i fossekulpene under Stalheimsfoss og Sivlefoss. 28

29 VANDRINGSRUTE FOR TELLING AV GYTEFISK I NÆRØYDALSELSELVA Kartutsnitt 1-10 med navn på høler

30 Kartutsnitt 1 Kartutsnitt 2 Kartutsnitt 3 Kartutsnitt 4 30

31 Kartutsnitt 5 Kartutsnitt 6 Kartutsnitt 7 Kartutsnitt 8 Nedstebøen 31

32 Kartutsnitt 9 Kartutsnitt 10 Fyrstehølen Flat høl Stalheimfoss Sivlefoss Foto Leif Magnus Sættem Øvre del av lakseførende strekning i Nærøydalsvassdraget. På sin gytevandring må laks og sjøørret gi tapt i å forsere Stalheimfoss og Sivlefoss, to mektige landskapselement, en på hver side av Stalheimskleiva. Samløpet Sivleselvi og Stalheimselvi er vist med gul punktring. Foto