Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING

Transkript

1 FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING ANBEFALING OM TIDSPUNKT OG VANNFØRING I LÆRDALSELVA VED RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

2 FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING Anbefaling om tidspunkt og vannføring i Lærdalselva ved renovering av trykksjakt ved Borgund kraftverk, Lærdal kommune av Leif Magnus Sættem Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Forside: Nedre Lysne Ved dette tidspunktet var vannføringen i Båthølen ved Ljøsne 11.5 m 3 /s (Kilde Østfold Energi). Foto Leif Magnus Sættem. Siste side: Båthølen ved Ljøsne med vannføring 11.5 m 3 /s Foto Leif Magnus Sættem. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Østfold Energi legger jeg med dette frem sluttinnstilling, i tråd med del 2 i mandatet, omkring anbefaling av tidspunkt og vannføring i Lærdalselva i forbindelse med renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk. Del 1 i mandatet ble fremlagt som foreløpige innstilling Vedlagte arbeid fanger opp nye elementer fra oppdragsgiver fremkommet i ettertid av den foreløpige innstillingen. Mine vurderinger i sluttinnstillingen tar utgangspunkt i regulantens innspill. Med bakgrunn i ferskvannsøkologiske kvaliteter i Lærdalsvassdraget peker jeg i tillegg på føre-vár tiltak med hensyn til fiskebestander og økologi. Mandatet fra regulanten inneholder videre del 3 om evaluering av eventuelle effekter på fiskebestandene i Lærdalselva som følge av renoveringsarbeidet. Rapport om dette skal foreligge sommeren Jeg vil trekke fram den gode kontakten med regulanten v/ kraftverksjef Bjørn Røvik som på min forespørsel har oversendt relevante opplysninger knyttet til ulike elementer i oppdraget. Det samme gjelder kontakten med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Uten den velviljen som er vist meg hadde det vært vanskelig å gjennomføre foreliggende arbeid. Avslutningsvis vil jeg takke for et interessant oppdrag og håper vedlagte vurdering og anbefaling vil gjøre det mulig å renovere Borgund Kraftverk samtidig med å sikre de fiskeribiologiske kvalitetene i Lærdalsvassdraget. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD 1. INNLEDNING 5 2. MANDAT 5 3. OMRÅDEBESKRIVELSE fiskebestander lakseparasitten fiskeribiologiske undersøkelser nasjonalt laksevassdrag KRAFTREGULERING RENOVERING VED BORGUND KRAFTVERK KRAV I KONSESJONER OG AVTALER ANLEGGSPERIODE OG VANNMENGDER VURDERING OG ANBEFALING KONKLUSJONER REFERANSER 23 4

5 1. INNLEDNING Østfold Energi Borgund Kraftverk innkalte til møte på rådhuset til Lærdal kommune 22. mars Tilstede var representanter fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Lærdal kommune, Lærdal elveeierlag, Falleierlaget og Fagrådet for Lærdalselva. NVE var orientert. Formålet med møtet var å gjennomgå planene for renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk og samtidig peke på sannsynlige konsekvenser for vannføringen i Lærdalselva. Regulanten viste til at vannmengdene i elva i perioder måtte reduseres og la samtidig frem forslag til vannføring i anleggstiden. På møtet kom det ønske om å oppnevne en fiskerisakkyndig person med oppdrag å vurdere regulantens forslag til vannføring i anleggsperioden. Det var enighet blant partene om at undertegnede skulle bli forelagt saken. Undertegnede ble kontaktet 24. mars. I samråd med kraftverksjef Bjørn Røvik ble det avholdt møte ved Borgund Kraftverket 15. april for en gjennomgang av saken lik møtet på rådhuset i Lærdal. Tilstede var også Torkjell Grimelid fra Fagrådet for Lærdalselva. I brev til regulanten 19. april sa jeg meg villig til å utrede problemstillingen knyttet til renoveringen ved Borgund Kraftverk. Jeg bad samtidig om et mandat med definering av oppdraget. Mandatet innholdt tre punkt hvorav det første gjaldt fremleggelse av foreløpig innstilling til møtet i Lærdal Fagråd Denne ble avgitt Østfold Energi Del 2 av mandatet gjelder ferdigstilling av endelig rapport høst I samråd med kraftverksjef Bjørn Røvik ble vi enige om å fremlegge denne i løpet av uke 38. Vedlagte sluttinnstilling gir nye beregninger og anbefalinger omkring vannmengder i vassdraget under anleggstiden. I tillegg konkretiseres forslaget om redusert vannføring i gytetiden om høsten. 2. MANDAT Fra Borgund Kraftverk v/ kraftverksjef Bjørn Røvik 6. mai 2010 leser vi følgende: Vi viser til presentasjonen vedrørende planene og hvilke vannføringer vi planlegger, samt vårt møte hos oss. Gruppen av berørte parter besluttet å engasjere en uavhengig person for å få vurdert om foreslått vannføring under stansen er forsvarlig mht. fisken i elva. De berørte parter er Elveeierlaget, Falleierne, Fagrådet for Lærdalselva v/torkjell Grimelid, Lærdal Kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. NVE kan også være aktuell om vi ser det nødvendig å søke avvik fra konsesjon, men slik vi foreslår så vil ikke dette være 5

6 nødvendig så lenge vi holder oss innenfor det som er foreslått. Vi vil allikevel orientere NVE om endelig plan for vannføringen. Alle parter har akseptert deg som den uavhengige parten. Østfold Energi er enig i forslaget om at en også oppretter ett prosjekt for å registrere/evaluere hvordan fisken i elva ble påvirket av lav vannstand, med tilhørende rapport. Oppsummert: Vurdere foreslått vannføring under stansen Vurdere behov for lavere vannføring under gyteperioden året før (høsten 2010) Oppfølging- og evalueringsprosjekt Forslag til frister: Foreløpig anbefaling innen møtet i Fagrådet for Lærdalselva 14. juni 2010 Ferdig rapport høst 2010 (frist styrt av konklusjon om evt. redusert gytevannføring) Ferdig evalueringsrapport til sommeren OMRÅDEBESKRIVELSE Aktuelle sak har sin lokalisering i Lærdalsvassdraget som med sine 1184 km 2 er det største vassdraget i Sogn og Fjordane. Lærdalselva blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del av vassdraget har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Sælthun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Fra munningen til Mo er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elven videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den flate delen veksler elven mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder grus og stein (figur 1, foto 1-3). Fra Mo til Sælthun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elva ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss (foto 4-6). 3.1 Fiskebestander Lærdalselva er laks- og sjøørretførende og har vært den fiskerikeste elva i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 moh og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til 6

7 Borgund kraftverk Båthølen, Ljøsne mot munningen Båthølen Utløpskanalen fra Stuvane kraftverk Figur 1. Profil av Lærdalselva vist i avstand fra munning og høyde over havet med inntegnet lokalisering av fire laksetrapper og luftfoto av nedre del av elven fra utløpskanalen fra Stuvane kraftverk mot munningen med angivelse av Båthølen ved Ljøsne. Foto Fjellanger Widerø. 7

8 Foto 1-3. Nedre del av Lærdalselva ) like nedstrøms Voll Bru, 2) motstrøms ved Wallendal, 3) mot Generalen fra Øye Bru. Vannføringen i Båthølen ved Ljøsne ved fototidspunkt 11.5 m 3 /s (Kilde Østfold Energi). Foto Leif Magnus Sættem. 8

9 Foto 4-6. Øvre deler av Lærdalselva. 4) motstrøms i Stuvagjelet, 5) nedstrøms fra Thomas mot Bjørkum og 6) motstrøms i Øvre Timbresva (Steine). 4) og 5) er tatt (vannføring i Båthølen 11.5 m 3 /s) og 6) er tatt Foto Leif Magnus Sættem. 9

10 Heggfoss (432 moh), 41 km fra munningen (figur 1) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 da lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist. Sportsfisket i Lærdalselva har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elven har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har de beste år vært nær 20 tonn (figur 2). Merkeforsøk har vist at om lag 70 % av laks i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva. Elven har således en meget stor betydning for Sognefjorden som lakseområde. På 1980-tallet sank fangstene. Storstilt utsetting av både laks og sjøørret fra eget klekkeri og oppforingsanlegg på Ljøsne har funnet sted for å kompensere for tapt fiskeproduksjon som følge av kraftregulering i vassdraget. I Direktoratet for naturforvaltnings (DN) kategorisystem, som beskriver tilstanden i en fiskebestand, er laksebestanden i Lærdalselva i dag i kategori 2 for truet bestand pga lakseparasitten G. salaris. Sjøørretbestanden er i kategori 4c som tilsvarer en bestand med betydelig redusert ungfiskproduksjon og for liten gytebestand. Laksestammen er bevart i både levende genbank og gjennom innfrysing av sæd. Figur 2. Innrapportert antall og vekt av laks og sjøørret i Lærdalselva i perioden Merk forskjeller i skala (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). 3.2 Lakseparasitten Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen mfl. 1999). I håp om å redusere smittepresset til andre elver i Sognefjorden ble elva første gang kjemisk behandlet våren I august samme år ble vassdraget behandlet på nytt med siktemål å utrydde parasitten. I 1999 ble imidlertid parasitten påvist på nytt. Etter den tid er det utført ulike typer behandling med bruk av aluminium, først en smittereduserende behandling våren 2005, så to fullskala behandlinger høsten 2005 og våren Høsten 2007 ble parasitten på ny påvist. I april 2008 ble det gjennomført en ny fullskala behandling av Lærdalselva. Behandlingen ble gjennomført i henhold til DN s Handlingsplan mot lakseparasitten. 10

11 Etter påvisning av G. salaris ble laksen fredet i perioden I 2001 startet prosjektet nullgyting som tillegg til utsetting av smolt for å etablere en havreserve, også skulle fange flest mulig laks for å hindre gyting og produksjon av vertsfisk som i neste omgang kunne øke smittepresset til andre vassdrag i regionen. Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten fra Lærdalselva uten å lykkes. Det arbeides fortsatt aktivt og innsatsen er styrt av DN s Handlingsplan. 3.3 Fiskeribiologiske undersøkelser Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi i Lærdalsvassdraget. Dette skyldes stor aktivitet over lang tid med mange typer undersøkelser. I foreliggende sak er det relevant å trekke fram kunnskap om bestandene av ungfisk og gytefisk. Studier av ungfisk har pågått de fleste år siden De siste publiserte undersøkelsene fra 2006, 2007 og 2008 viste generelt lav tetthet både av laks- og ørretunger (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2009). Den laveste tetthet av fisk eldre enn årsyngel ble for begge arter funnet i Mengden årsyngel var størst for hver art på stasjonene 3, 4 og 6, som representerte elveavsnittet fra Hauge til Molde i nedre del av Lærdalselva (figur 3). Båthølen Figur 3. Tetthet ungfisk av laks og ørret fra undersøkelsene på 12 stasjoner i 2008 angitt på kart over Lærdalselva (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2009). Lokalisering av Båthølen ved Ljøsne er angitt på kartet. 11

12 Likeledes har registreringene av anadrom gytefisk i vassdraget gitt verdifull informasjon. Det klare elvevannet gjør det mulig å kartlegge gytefisken fra elvebredden. Feltarbeidet har pågått i flere tiår (Sættem ) og har hvert år funnet sted i perioden ultimo oktober til primo november i samarbeid med Torkjell Grimelid v/fagrådet for Lærdalselva. Erfaringene i Lærdalselva var vesentlige da DN gav det faglige ansvaret for å lede utarbeidelsen av en norsk standard om visuell telling av gytefisk fra elvebredden (Norsk standard 2004). For videre omtale av metode og forholdene i Lærdalselva viser jeg til lokal feltveileder for telling av gytelaks fra elvebredden i Lærdalselva (Sættem 1998) og til generell veileder for kartlegging av gytebestander (Sættem 1999). Registreringen av gytefisk i Lærdalselva har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret (figur 4). Fra en gytebestand på mange hundre laks hver høst fram til midten av 1990-årene, har antallet de siste år sunket til færre enn hundre laks. Den nedslående utviklingen er knyttet til lakseparasitten G. salaris. Moden sjøørret har imidlertid økt litt i antall de tre siste sesongene. Det er likevel grunn til å tro at mengden moden sjøørret påvist i fisketellingene de senere år representerer et langt mindre antall sjøørret sammenlignet med antallet tilbake i tid. Figur 4. Antall laks og gytemoden sjøørret registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget i perioden Merk forskjeller i skala (Sættem ). Fordelingen av gytefisken i 2007, 2008 og 2009 viste at langt de fleste av begge arter ble påvist i nedre del av elva fra munningen til og med Mo like oppstrøms Båthølen ved Ljøsne (tabell 1). Denne delen av Lærdalselva består av flate elveavsnitt med vide høler, gode gyteområder og strykstrekninger (figur 1, foto 1-3). Oppstrøms Mo stiger elva mot smalere og storsteinete områder (foto 4-6). Her ble lite gytefisk påvist sammenlignet med antallet lenger nede i elva. Oppstrøms Seltagjelet flater elva ut før Galdane med sine dype og trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. I dette elveavsnittet ble det høsten 2009 påvist den laveste andelen både av laks og sjøørret elva sett under ett. 12

13 Tabell 1. Totalt antall laks og gytemoden sjøørret og den prosentvise fordelingen av hver art i ulike elveavsnitt registrert ved gytefisktellingene i Lærdalselva 2007, 2008 og 2009 (Sættem 2007, 2008 og 2009). Totalt antall Munning tom. Mo PROSENTVIS FORDELING Mo tom. Sælthun Bru Sælthun Bru tom. Sjurhaug 2007 laks sjøørret laks sjøørret laks sjøørret Nasjonalt laksevassdrag Lærdalselva er i dag nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Begrepet nasjonale laksevassdrag (og nasjonale laksefjorder) ble første gang foreslått i Villaks-utvalget s innstilling (NOU 1999:9). Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon og fikk i oppdrag å komme med forslag til strategi og tiltak som skulle snu den negative utviklingen norske laksebestander opplevde på 1990-tallet. Utvalget la frem forslag til helhetlig forvaltning som skulle sikre gjennoppbygging av bestandene. Hovedforslaget var at viktige laksebestander skulle gis beskyttelse gjennom etablering av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Denne status skulle gi bestemte bestander særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområder. Ordningen skulle i hovedsak omfatte store og tallrike bestander, bestander med eller med potensial for høy produktivitet, storlaksstammer og bestander med særskilt genetisk karakter. I dette sett av kriterier faller Lærdalselva inn på flere punkt og vassdraget er i dag er et nasjonalt laksevassdrag. Knyttet til ordningen nasjonale laksevassdrag følger et beskyttelsesregime. Dette regimet skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til nevneverdig skade for laksen. Videre skal bestandene som inngår i ordningen prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette vil i første rekke gjelde tiltak mot G. salaris, restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking og bestandsovervåking. På den annen side nevner ordningen at i enkelte situasjoner kan det være nødvendig å iverksette tiltak i et nasjonalt laksevassdrag for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur og eiendom av særlig betydning. Slike tiltak må gå foran hensynet til villaksen, men skal så langt mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas. Avveiningene 13

14 mellom disse hensynene må vurderes av vassdragsmyndighetene i samråd med miljøvernmyndighetene. Situasjonen med renovering av Borgund Kraftverk er et konkret eksempel på det siste. 4. KRAFTREGULERING Lærdalsvassdraget ble regulert ved bygging av Borgund Kraftverk i 1974 etter tillatelse for Østfold fylke til reguleringer og overføringer ved kongelig resolusjon 7. oktober Dette innebærer at Mørkedøla og søndre deler av Lærdalsvassdragets nedslagsfelt i dag er ført i tunnel til Borgund Kraftverk ved Lo (figur 5). I 1984 fikk Østfold fylke konsesjon ved kongelig resolusjon 7. desember til å utnytte fallet mellom Sjurhaugfoss og Stuvane ved Ljøsne etter tillatelse for Lærdal kommune- /Østfold fylke til erverv av fall/bruksrett til fall i forbindelse med bygging av Stuvane kraftverk. Stuvane Kraftverk kom i drift i 1988 og er et vinterkraftverk. Verket kan kjøres om sommeren dersom vannføringen i Seltagjelet blir til hinder for fiskeoppgang. Generelt har Lærdalselva fått økt vintervannføring og redusert sommervannføring nedstrøms avløpet fra Stuvane Kraftverk. Samlet vannføring om vinteren skal ikke underskride 4 m 3 /s ved Sælthun og 10 m 3 /s nedstrøms Stuvane Kraftverk. Det er redusert vannføring i Lærdalselva ned til utløpet av kraftstasjonen ved Sjurhaugfoss. Hensynet til laksens oppgang og fisket i elva nedstrøms Sjurhaugfoss pålegger konsesjonæren å slippe kunstige flommer fra Borgund Kraftverk fra 15. juni til 31. august etter anvisning fra fiskerikonsulenten. Båthølen Figur 5. Kart over deler av Lærdalsvassdraget inntegnet regulerte områder og overføringstunneler knyttet til Borgund- og Stuvane Kraftverk (Kilde Østfold Energi). Lokalisering av Båthølen ved Ljøsne er angitt på kartet. 14

15 5. RENOVERING VED BORGUND KRAFTVERK Renovering av trykksjakten ved Borgund Kraftverk stopper produksjonen ved Borgund - og Stuvane Kraftstasjon. Dette fører til at det ikke lar seg gjøre å slippe vann ut ved Sjurhaugfoss som kan holde vintervannføringen på 4 m 3 /s på Sælthun og 10 m 3 /s i Båthølen ved Ljøsne. I løpet av anleggsperioden lar det seg gjøre å justere vannføringen i henhold til konsesjonen ved å slippe vann gjennom alle eller et utvalg av de opprinnelige vannveiene fra Eldrevatn, Vasset og Kvevotni. Førstenevnte tappested vil påvirke vannføringen i Lærdalselva fra langt ovenfor og gjennom hele lakseførende strekning. Tapping fra Kvevotni vil påvirke vannføringen i Lærdalselva fra samløpet med Nivla øverst i Båthølen ved Ljøsne. Tapping fra det opprinnelige elveleiet fra Vasset munner ut ved Kallevang like nedstrøms Svartegjelfoss som ligger ovenfor dagens lakseførende strekning etter stenging av fisketrappen i Sjurhaugfoss. 6. KRAV I KONSESJONER OG AVTALER I perioden det nå planlegges stans ved kraftverkene i forbindelse med renovering av trykksjakten er det satt krav i deler av pkt 2 i manøvreringsreglementet om at spesielt skal det ved avslutningen av vintertappingen has for øye at elvas vassføring ikke blir redusert mer enn nødvendig før vårflommen begynner. Etter Landbruksdepartementet nærmere bestemmelser plikter konsesjonæren i denne mellomperioden å slippe en vassføring begrenset oppad til reguleringsområdets naturlige avløp. I tillegg bestemmer pkt 1c i fallavtalen Håndgivelse mellom grunneiere og Østfold fylkeskommune til fallrettigheter ved bygging av Stuvane Kraftverk at i vinterhalvåret skal det ved Sælthun vannmerke tilsees at vannføringen ikke underskrider et volum som antas å medføre fare for livet i elven. Prinsipalt skal vannføringer ikke være under 4 m 3 /s ved Sælthun vannmerke, men det kan fravikes fra dette i samråd fra en sakkyndig, valgt av partene. Samme avtale regulerer vannføringen i Båthølen ved Ljøsne. I reguleringsreglementet står det at i samme periode fra 1. oktober til flommen setter inn den påfølgende vår skal tappingen gjennom Borgund Kraftverk være så stor at vannføringen under drift ikke underskrider 10 m 3 /s for elven ved Sælthun vannmerke og omløpstunnelen til sammen. I praksis vil det si at vannføringen i Båthølen skal være større eller lik 10 m 3 /s. Så langt vi vet finnes det ikke historiske data for vannføringen i Båthølen eller ved Sælthun før utbyggingen. Det finnes imidlertid historiske data hos NVE om vannføringen ved Lo Bru i Borgund (figur 6). Østfold Energi og NVE har vannføringsdata for perioden etter utbygging og regulanten har data over tilsig for samme periode. Dette gjør det mulig å estimere vannføringer i Båthølen. Disse estimatene gir et grunnlag for å kunne vurdere vannføringer i anleggsperioden. 15

16 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 6. Historiske vannføringer ved Lo Bru i Borgund (Kilde Østfold Energi). 7. ANLEGGSPERIODE OG VANNMENGDER Regulanten har planer om prinsipalt å utføre renoveringen over en lengre periode i 2011 eller subsidiært i to kortere perioder i 2011 og Tidspunkt og varighet som har vært nevnt er: prinsipalt 2011 fra 12. mars til 15. mai, total stans 64 døgn subsidiært 2011 fra 2. april til 15. mai (43 døgn) og 2012 fra 30. mars til 13. mai (44), total stans til sammen 87 døgn. Ved stillstand av kraftstasjonene ser regulanten tapping fra Eldrevatn som den beste løsningen. Man er usikker på om det lar seg gjøre å tappe fra Vasset med hensyn til gjengroing da dette elveleiet ikke har vært i bruk siden Borgund Kraftverk startet opp. Fra Kvevotni vil verket bare kunne justere vannmengden fra Båthølen hvor Nivla kommer inn i Lærdalselva. En vannmengde i anleggsperioden på 2 m 3 /s ved Sælthun vannmerke vil, i følge regulanten, gi 5 m 3 /s ved vannmerke i Båthølen på Ljøsne. I materialet som lå til grunn i den foreløpige innstillingen fra juni var det forslag fra regulanten om at vannføringen i Båthølen ved Ljøsne under anleggstiden kunne tilpasses til 5 m 3 /s i mars og april med en heving til 10 m 3 /s i mai (figur 7). Jeg gav uttrykk for at muligheten måtte vurderes om å heve vannmengdene noe i anleggstiden. Dette for ikke å komme for mye i uttakt med vannføringen det kunne være snakk om å tilpasse under gytetiden høsten i forkant. 16

17 m 3 /s Foreslått vannføring Båthølen under renovering Mar. 1 Mar. 6 Mar. 11 Mar. 16 Mar. 21 Mar. 26 Mar. 31 Apr. 5 Apr. 10 Apr. 15 Apr. 20 Apr. 25 Apr. 30 Mai 5 Figur 7. Regulantens opprinnelige forslag til vannføring i Båthølen ved Ljøsne under anleggstiden ved Borgund Kraftverk sammenstilt med estimert vannføring i mars, april og tidlig mai for hvert år i perioden Det er regnet med ca 2 m 3 /s tilsig i magasinene som ville ha gått i elva (Kilde Østfold Energi). I ettertid av den forløpige innstillingen er det kommet nye beregninger. Disse innebærer endring med hensyn til vannmengder i elva under anleggstiden. Det legges nå opp til en økning av vannføringen i Båthølen ved Ljøsne utover i anleggstiden med verdier fra 5 m 3 /s i mars, 6 m 3 /s i første halvdel av april, 7 m 3 /s i andre halvdel og 10 m 3 /s fra 1. mai (figur 8). Dette representerer en endring i tapperegimet med tilhørende økte vannmengder i elva i tråd med den retning jeg nevnte i den foreløpige innstillingen i juni. Selv om endringene er relativt marginale og de foreslåtte vannmengdene for mars og april lavere enn håndgivelses-avtalen, er denne økningen i vann positiv ut fra et økologisk synspunkt. Figur 8. Vannføring i Båthølen ved Ljøsne inklusiv magasintilsig i perioden 01.mars til 15. mai for årene sammenstilt med nytt forslag til minimumsvannføring i anleggstiden (Kilde Østfold Energi). 17

18 De negative fiskeribiologiske effektene av kunstig lav vannføring i anleggstiden er mye styrt av vannmengdene ved gyteperioden høsten forut. Den foreløpige anbefalingen i juni grep fatt i dette og fremla ønske om redusert vannføring i den viktigste delen av gyteperioden, dette for å avskjære gytefisken muligheten av å gyte på grunne områder som neste vår stod i fare for å bli tørrlagt. Under de rådende forhold med en parasittinfisert laksebestand er tiltaket rettet mot sjøørret som på denne måten vil kunne unngå at store deler av en gytt rognårsklasse blir tørrlagt. Regulanten har sagt seg positiv til ønske om nedjustert vannføring i gytetiden som tiltak for å ta vare på sjøørretbestanden. I samtale med kraftverksjef Bjørn Røvik tidlig i september, ble det gitt uttrykk for at aktiv senking av vannføringen kan bli iverksatt i løpet av siste uken i september med varighet om lag en måned. Treffsikkerheten omkring dette tiltaket er naturlig nok mye styrt av forhold som vær og nedbørsmengder i den tiden det her er snakk om. Den daglige vannføringen ved Sæltun og i Båthølen ved Ljøsne fra 15. september til 15. november under normal kjøring av kraftstasjonene årene viser store variasjoner (figur 9). Også med fratrekk av produksjonsvann fra Borgund Kraftverk viser gjenværende vannføring i Båthølen store svingninger fra om lag 5 m 3 /s til nær 30 m 3 /s i løpet av oktober for årene (figur 10). 8. VURDERING OG ANBEFALING Med god margin har Lærdalselva vært det viktigste laksevassdraget i Sogn hva fangstmengder angår. Innen sportsfiske har elva et enestående renommé både nasjonalt og internasjonalt. Ved siden av laks har også fiske etter sjøørret vært ettertraktet. Gjennom årenes løp er det investert store summer i å forvalte elven og fiskebestandene på beste måte. For tiden er laksebestanden i Lærdalselva i en unntakstilstand. Dette skyldes lakseparasitten G. salaris. Siden påvisningen i 1996 er det gjort flere forsøk med ulike metoder for å fjerne parasitten uten å lykkes. I mellomtiden er det satt i verk flere tiltak for å hindre spredning til andre vassdrag ved å redusere antallet laks som produserer lakseunger som vertsfisk for parasitten. Fritt i naturen er Lærdalslaksen i dag svært fåtallig. Stammen er imidlertid bevart i ulike genbanker. I følge DN s Handlingsplan for bekjempelse av G. salaris planlegges ny offensiv for å kunne friskmelde laksebestanden i Lærdalselva om ikke lang tid. Også bestanden av sjøørret er redusert som en effekt av forsøkene på bekjempelse av parasitten, men også av forhold uavhengig av denne. I senere år har sjøørreten på vestlandet vist en sterk tilbakegang. DN har bedt om å prioritere sikring og oppbygging av sjøørretbestandene. Dette gjelder også i Lærdalselva. 18

19 Figur 9. Mengden driftsvann fra Borgund Kraftverk og vannføring i Lærdalselva ved Sæltun og Båthølen med og uten driftsvann fra kraftverket i perioden 15. september til 15. november for årene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009 (Kilde Østfold Energi). 19

20 Figur 10. Beregnet vannføring i Båthølen ved Ljøsne i perioden 15. september til 15. november etter fratrekk av driftsvann fra Borgund Kraftverk for årene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009 (Kilde Østfold Energi). Tiltross for en laksebestand på et lavmål har Lærdalselva i dag status som nasjonalt laksevassdrag. De biologiske og økologiske kvalitetene i vassdraget er enestående og disse vil igjen komme fullt til uttrykk når elven blir friskmeldt. I dette økologiske landskapet er det planer om å renovere trykksjakten ved Borgund Kraftverk. Dette vil innebære at kraftstasjonene i Borgund og Stuvane må stoppe med påfølgende stopp i tilførselen av vann til elven. Regulanten viser til to opsjoner med hensyn til tidspunkt og varighet; den ene å gjennomføre arbeidet i to omganger 2011 og 2012 på til sammen 87 døgn og den andre at renoveringen gjennomføres i én omgang 2011 i løpet av 64 døgn. Med bakgrunn i det pågående arbeid mot lakseparasitten og at det nå er forventning om snart å lykkes, vil én anleggsperiode i nær fremtid være å foretrekke. Man vil da kunne unngå at kunstig nedsatt vannføring i elva spenner over to perioder, 2011 og Én anleggsperiode i 2011 vil, så langt jeg er orientert, ikke komme i konflikt med nødvendige og forestående fiskeribiologiske tiltak i forbindelse med restauring av laksebestanden etter en vellykket behandling. Under de rådende forhold vil én renovering ved første anledning ettervinter/vår 2011 således føre til mindre negative konsekvenser for laksebestanden sammenlignet med konsekvensene av en renovering dradd ut i tid etter at bestanden er frisk og under oppbygging. For sjøørret gjelder andre forhold. Bestanden er i dag frisk, men har en betydelig redusert ungfiskproduksjon og en for liten gytebestand i følge DN s kategorisystem. Kraftig redusert vannføring i anleggstiden vil kunne forsterke nedgangen i sjøørretbestanden. For å motvirke nye påkjenninger for bestanden pekte jeg i den foreløpige innstillingen på muligheten av å senke vannføringen i den viktigste delen av gyteperioden høsten forut. 20

21 Sjøørreten i Lærdalselva gyter fra slutten av september til starten av november og har sin hovedgytesesong i oktober. De fleste gytefiskene holder til i den nedre flate delen av vassdraget fra like nedstrøms Stuvane i retning munningen. En aktivt redusert vannføring om høsten tilpasset så langt mulig de planlagte minstevannmengder i anleggstiden påfølgende ettervinter/vår, vil hindre at det gytes på grunne områder som står i fare for å tørrlegges på senvinteren under anleggsarbeidet. I den foreløpige innstillingen fra juni ble det nevnt at til hvilke nivåer vannføringen bør nedjusteres i forbindelse med gyteperioden kommer vi tilbake til om forslaget lar seg realisere. I ettertid har det vært en dialog med regulanten på dette punkt og nye beregninger er foretatt. En gjennomgang av vannføringer i Båthølen ved Ljøsne ved fratrekk av produksjonsvann fra Borgund Kraftverk for årene , viser at oktober generelt hadde de laveste vannmengdene. De fleste verdier lå fra i underkant 10 m 3 /s til om lag 20 m 3 /s. Med bakgrunn i de datasett vi har, vil en nedjustert vannføring til om lag 10 m 3 /s målt i Båthølen ved Ljøsne i gytetiden bidra positivt med å stenge ute fisk fra grunne områder som står i fare for å tørrlegges i de viktigste gytestrekningene i nedre del av vassdrag påfølgende vår. Om vannmengder i elva under anleggstiden pekte jeg i den foreløpige innstillingen på ønske om å øke vannføringen til mer enn 5 m 3 /s ved Båthølen ved Ljøsne i mars og april. Til dette har regulanten nå fremskaffet nye utregninger. Det nye forslaget viser en opptrapping av vannføringen i Båthølen ved Ljøsne utover i anleggstiden med verdier fra 5 m 3 /s i mars, 6 m 3 /s i første halvdel av april, 7 m 3 /s i andre halvdel og 10 m 3 /s fra 1. mai. Dette forslaget innebærer en økning i vannmengdene sammenlignet med opprinnelig forslag og vil bedre de økologiske forholdene i den mest produktive delen av vassdrag. Føre-vár tiltaket mot sjøørret gjennom nedjustert vannføring om høsten i gytetiden legger en føring for ønskede vannmengder under anleggstiden. For å oppnå den beste effekt av dette tiltaket må vannføringen i anleggstid og gytetid tilpasses mest mulig. En god intensjon med nedjusterte vannmengder om høsten, må ikke bli erodert ved en for lav vannføring påfølgende vår sammenlignet med vannføringen i gytetiden. For best mulig å unngå dette legger jeg frem ønske om at minimumsvannføringen i Båthølen ved Ljøsne i anleggstiden legges så nær den nedjusterte vannføringen i gytetiden på 10 m 3 /s som mulig ved å sikre minimum 7 m 3 /s i mars, 8 m 3 /s i april og 10 m 3 /s i starten mai. Apropos tappested foreligger det tre alternativer, - 1) fra Eldrevann via Mørkedøla til Borlaug og videre ned hele Lærdalselva, 2) fra Vasset til samløp med Lærdalselva ved Kallevang og 3) fra Kvevotni ned Råsdalen gjennom Nivla til Båthølen ved Ljøsne. Av disse alternativ er jeg enig i at beste tappested er Eldrevatn. I hvilken grad kalde vinterdager over lange strekninger skaper is og dermed forbruker vann som var tiltenkt nedre del av Lærdalselva, er vanskelig å vurdere. Deler av den økte vannmengden kan komme via Nivla, som samtidig vil ivareta det viktigste sidevassdraget for sjøørret i hele Lærdalen. Kultiveringsarbeidet ved Ljøsne klekkeri har tidligere benyttet Nivla som stamfisklokalitet for sjøørret. Dersom kjøving i øvre deler av vassdraget viser seg som et problem, kan trolig tapping fra Vasset kompensere. Om gjengroing av elva fra Vasset er tilfelle kan avklares med befaring. 21

22 Avslutningsvis vil jeg trekke frem det konkrete arbeidet med sandblåsing og maling av trykksjakten til Borgund Kraftverk. Det er viktig å unngå at rester av dette blir spylt ut i vassdraget etter endt arbeid. 9. KONKLUSJON På denne bakgrunnen vil mine anbefalinger om tidspunkt og vannføring i Lærdalselva ved renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk være: Gjennomføre renoveringen i én operasjon ettervinter/vår Høsten forut for anleggsarbeidene Nedjustere vannføringen i den viktigste gyteperioden for sjøørret til et nivå som hindrer gyting på grunne områder som står i fare for å bli tørrlagt under renoveringsperioden påfølgende vår. For å oppnå tilsiktet effekt er det ønskelig at vannføringen i gytetiden holdes på om lag 10 m 3 /s fra ultimo september til ut oktober målt i Båthølen ved Ljøsne. Anleggstiden ettervinter/vår Tilpasse minimumsvannføringen til nær den nedjusterte vannføringen i gytetiden (10 m 3 /s) ved å sikre minimum 7 m 3 /s i mars, 8 m 3 /s i april og 10 m 3 /s i mai målt i Båthølen ved Ljøsne. Hovedtappested Eldrevatn. Også tilføre vann via Nivla. Påse at slam/sand, malingsrester og lignende ikke blir tilført vassdraget ved oppstart av trykksjakten etter endt renovering. 22

23 10. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Ungfiskregistreringar i Lærdalselva Rapport nr Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april NOU Til laks åt alle kan ingen gjera. Om årsaker til nedgangen i de norske villlaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag

24 Konsesjoner og avtaler Tillatelse for Østfold fylke til reguleringer og overføringer i Lærdalsvassdraget, kongelig resolusjon 7. oktober Overenskomst mellom Lærdal kommune (kommunen) og Østfold fylke (konsesjonæren) av 26. april Tillatelse for Lærdal kommune/østfold fylke til erverv av fall/bruksrett til fall i forbindelse med bygging av Stuvane kraftverk i Lærdalselva, kongelig resolusjon av 7. desember Håndgivelse mellom grunneiere og Østfold fylkeskommune til fallrettigheter ved bygging av Stuvane kraftverk av 22. februar Båthølen ved Ljøsne med vannføring 11,5 m 3 /s (Kilde Østfold Energi) fotografert fra bru over elva Foto Leif Magnus Sættem. 24