Notat. Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014"

Transkript

1 Notat Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014

2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014 DATO: FORFATTERE: Helge Skoglund, Gunnar Bekke Lehmann Eirik, Straume Normann & Tore Wiers LFI Uni Miljø GEOGRAFISK OMRÅDE: Suldal kommune, Rogaland SAMMENDRAG: Ved drivtelling i Suldalslågen 3-4. desember 2014 ble det observert 773 laks (+8 døde laks), 4 oppdrettslaks og 1107 aure. Blant 499 laks som var mulig å observere for merking, var 222 fettfinneklippet (dvs. 44 %). Den fettfinneklippete fisken var i stor grad oppkonsentrert på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet. Det ble også utført snorkling i Kvilldalsåna, Bratlandsåna og Roaldkvamsåna, men det ble her ikke observert laks. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen, og det var gode observasjonsforhold. På generell basis vil drivtelling drivtellingene representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Den observerte gytebestanden er også lavere enn registreringene av oppvandrene laks i tellesystemene i Sandsfossen skulle tilsi, men det er usikkert hvor stor feilmarginen er. Det antas at den observerte mengden gytefisk på drivtelling representerer % av mengden gytefisk i elven ved undersøkelsestidspunktet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noe gytefisk kan stå i andre deler av vassdraget enn det som er undersøkt (for eksempel i Suldalsvatnet) eller at noe laks har forlatt vassdraget etter gyting. Antall gytefisk i Suldalslågen er lavt i forhold til elvearealet sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke, og består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklipper laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at laksebestandene av naturlig rekruttert laks er svakere en i de øvrige laksevassdragene i regionen. OPPDRAGSGIVER: Statkraft Energi KONTAKTPERSON: Sjur Gammelsrud ANTALL SIDER: 13 FORSIDEFOTO: Motiver fra drivtelling i Suldalslågen ved høsten Foto: LFI Uni Research Miljø v/helge Skoglund og Tore Wiers.

3 Innledning På oppdrag fra Statkraft gjennomførte LFI Uni Miljø drivtellinger i Suldalslågen 3-4. desember Hensikten var å kartlegge størrelse på gytebestanden og fordelingen av gytefisk i vassdraget. LFI Uni Miljø utfører årlig et program med gytefisktellinger i en rekke elver på Vestlandet (>50 elver talt i 2014). Tellingene blir gjort i forbindelse med en rekke prosjekter, med finansiering fra både forvaltning, regulanter og forskning. Resultatene fra gytefisktellingene gir et godt grunnlag for å vurdere bestandsstatus, og er dermed en basis for forvaltning av de enkelte vassdragene. I tillegg blir resultatene brukt til å følge utviklingen i laksebestandene i ulike regioner og som grunnlag for forskning på ulike påvirkningsfaktorer for bestandene av laks og sjøaure (Skoglund m.fl. 2009, 2014, Vollset et al. 2014). Resultatene fra gytefisktellingene blir rapportert inn til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som grunnlag for å vurdere oppnåelse av gytebestandsmål, og vil også bli brukt i det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks. I Suldalslågen registreres oppvandrende laks gjennom sesongen hvert år i to fisketrapper ved Sandsfossen. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor godt disse tellesystemene beskriver lakseoppgangen, ettersom fisk både kan gå direkte opp fossen uten å bli registrert, og fordi fisk har blitt registrert å gå gjentatte ganger igjennom tellesystemene (Sægrov & Hellen 2004, Lura 2008, Lamberg m.fl. 2013, Lamberg m.fl. 2014). Det er tidligere benyttet både drivtellinger ( , Sægrov & Hellen 2004), og heldekkende videosystem ( , Lamberg m.fl. 2013, Lamberg m.fl. 2014). Det ble også gjennomført drivtellinger i januar 2014, men resultatene ble betraktet som usikre ettersom tellingene måtte utføres etter laksens gytetid som følge av ugunstige vannføringsforhold (Skoglund m.fl. 2014). Materiale og metoder Tellemetodikk Gytefisktelling ved snorkling ( drivtelling ) gjennomføres etter Norsk Standard NS Tellingene utføres ved at en eller flere personer svømmer/driver nedover elven iført tørr- eller våtdrakt og snorkelutstyr. Avhengig av elvens bredde og siktforhold dykker en eller flere personer parallelt for best mulig å dekke hele elvens profil. Observasjoner av fisk blir fortløpende skrevet ned og merket av på vannfaste blokker og kart. Sjøaure inn i følgende størrelseskategorier: <1 kg, 1-2 kg, 2-3 kg og >3 kg. Laksen deles inn i følgende størrelseskategorier: Smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Disse tre størrelseskategoriene vil ofte korrespondere med laksens sjøalder (1-, 2- og 3-sjøvinter). Rømt oppdrettslaks skilles fra villaks ut fra morfologiske karakterer som kroppsfasong, pigmentering, finneslitasje etc. I mange tilfeller vil det likevel ikke være mulig å identifisere oppdrettslaks utelukkende basert på utseende. I noen tilfeller får en heller ikke studert hver enkelt fisk lenge nok til å avgjøre om den er villaks eller oppdrettslaks. Ved usikkerhet blir fisken bestemt som villaks. Andelen rømt oppdrettslaks som fremkommer ved gytefisktellingene vil derfor som regel være underestimert i forhold til det faktiske innslaget av rømt oppdrettslaks i elva. Erfaringsmessig vil en sjelden feilbestemme villaks som oppdrettslaks. For å unngå dobbelttellinger blir fisken registrert først når dykkeren har passert. Under gytefisktelling er det naturlig å regne med at noen fisk klarer å unngå dykkerne eller stå plassert slik at de ikke vil 3

4 være mulig å observere, f.eks. under store blokker på bunnen av dype kulper. Generelt er det derfor rimelig å anta at gytefisktelling ved snorkling vil gi minimumsestimater av gytebestanden. Underestimeringen vil ofte være størst i brede, vannrike elveavsnitt og i store, dype kulper med mørk bunn, men feilkilden kan reduseres ved å være flere personer parallelt og dermed ha tilstrekkelig dekningsgrad i elveprofilen. Vær- og lysforhold og sikten i vannet vil også påvirke telleresultatet. Gjennomføring Gytefisktellingene ble gjennomført Tellingene ble gjennomført med et lag med fire personer parallelt i formasjon i hele elven. Det ble benyttet våtdrakt/fridykkerdrakt og svømmeføtter for å ha tilstrekkelig fremdrift og for å kunne holde formasjonen. Under tellingen var vannføringen om lag 13.5 m 3 /s ut av Suldalsvatnet og 17 m 3 /s ved Lavika nederst i vassdraget. Hele elvestrekningen fra Suldalsvatnet og ned til brakkvannssonen nedenfor Sandsfossen ble dykket, med unntak av noen av strykene i "Juvet" (Gjuva) i nedre halvdel av vassdraget. Sikten under vann var generelt god, anslagsvis 8 meter i øvre del av vassdraget, men kun om lag 4 m i nedre del som følge av leirras i elven vis-a-vis Helland. Tellelaget hadde full dekningsgrad i elveprofilen i de fleste delene av elven, med unntak av i større høler og i spesielt brede partier. Under tellingene ble det identifisert om fisken var med eller uten fettfinne, såfremt fisken var nær nok til at det var mulig å registrere dette. En oversikt over vassdraget og inndeling av delstrekninger er vist i Figur 1. Beregning av eggtetthet Ut i fra tellingene ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar et al. 2007, Anon. 2013). Dette gjøres ved at en antar at andelen hofisk i gytebestanden av laks er 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 2 kg, 5 kg og 8 kg. Antall egg per kg holaks er antatt å være 1450 (Hindar et al. 2007). Sægrov & Hellen (2004) benyttet et elveareal på m² ved beregning av eggtetthet. Dette tilsvarer elvearealet mellom Suldalsvatnet og Sandsfossen på lav vannføring. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning oppgir et elveareal på m² som utgangspunkt for gytebestandsmål (Anon. 2013), men det er ikke opplyst om dette også inkluderer eventuelle areal i og ovenfor Suldalsvatnet. Vi har derfor beregnet egg tetthet ut i fra begge disse arealene. 4

5 Figur 1. Oversiktskart over Suldalslågen med delstrekninger. Resultat Det ble totalt observert 773 gytelaks, 8 døde laks og 4 rømt oppdrettslaks. Blant laksen ble 27 % kategorisert som smålaks, 52 % som mellomlaks og 20 % som storlaks. I tillegg ble det registrert 1107 gytefisk av aure og 102 blenkjer (dvs. små umodne sjøaurer). Mindre elveresident aure er ikke tatt med som gytefisk, men det forekommer også en god del større elveresident brunaure i vassdraget. På tidspunktet da gytefisktellingene ble gjennomført var det ikke mulig å skille entydig mellom sjøaure og elveresidente brunaure, og begge kategoriene forekommer derfor blant auren. Det er også mulig at noe av den mindre auren i realiteten er umoden ettersom det i flere større høler ikke var mulig å skille disse (dvs. blenkjer). En oversikt over observasjonene av fisk på de ulike strekningene i vassdraget er gitt i Tabell 1. Blant 499 laks som var mulig å observere for merking var 222 fettfinneklippet (dvs. 44 %). Det ble observert fettfinneklippet laks på hele elvestrekningen, men det var en påfallende oppkonsentrering av fettfinneklippet laks i området ved Ritland/Herabakkahølen, dvs. i området ved klekkeriet (Tabell 1 og Figur 2). Det ble også observert syv fettfinneklippet laks i Ritlandsbekken. Resultatene fra gytefisktellingene tilsvarer en estimert gytebestand for laks på 2222 kg hofisk. Dette gir en eggtetthet på 3,0 egg per m 2 ut fra et areal på m 2, og 1,9 egg per m 2 ut i fra et areal på m 2. 5

6 I tillegg til tellingen i Suldalslågen ble det det den 5. desember 2014 snorklet i tre av innløpselvene til Suldalsvatnet (Roalkdkvsamsåna, Brattlandsåna og Kvilldalsåna). Det ble ikke observert laks i noen av elvene. Tabell 1. Oversikt over observasjoner av aure og laks på ulike delstrekninger ved gytefisktelling i Suldalslågen Tallene i parentes angir døde fisk. Stedsnavnene er basert på lokalitetsnavn (fra Norgeskart.no) i nedre del av hver strekning indikert i Figur 1. Aure Laks Strekning Stedsnavn Blenkjer < 1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3 kg Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrettslaks FF-klippet Umerket 1 Sandsfossen Tjelmane Helland Neset Kleivane Holmen (3) Grov Juvet (Gjuva) (1) 8(1) Kvamsøyno Øyno Flotto Duøy Herabakkah Nerheimsh Gallandsuro Steinsholm Steinshølen Tjøstheimr Lunde bru Storeøy Stråpa (3) Totalt (3) 408(4) 157(1)

7 Ikke obs. Fettfinneklippet Med fettfinne 120 Antall laks Figur 2. Oversikt over antall laks observert med/uten fettfinne samt fisk som det ikke var mulig å observere merkestatus (Ikke obs.) på ulike strekningene i Suldalslågen høsten Diskusjon Fangst, innsig og registering av oppvandring i Sandsfossen I løpet av fiskesesongen 2014 ble det totalt fanget 1150 laks (6164 kg), hvorav 41 ble rapportert som oppdrettslaks og 288 laks (26 % av villaks) ble gjenutsatt (data fra Suldalslågen Forvaltningslag). I tillegg ble det tatt ut 34 laks i forbindelse med stamfiske. Basert på resultatene fra drivtelling og fisk tatt ut ved fangst, tilsier dette at innsiget av laks til Suldalslågen 2014 var minimum 1636 laks, og at maksimalt 50 % av villaksen ble avlivet i fangstene (Tabell 2). I tellesystemene i laksestudioet og i laksetrappen i Sandsfossen ble det i løpet av sesongen 2014 registrert totalt 1812 villaks. Dersom en trekker i fra antall laks som ble tatt ut i fangst og stamfiske ovenfor fossen, får vi en estimert gytebestand på 1119 villaks. Dette gir en differanse på 338 laks mer enn det som ble talt under drivtellingen. I store deler av sesongen i 2014 var dessuten tellesystemet i laksetrappen på sydsiden av Sandsfossen ute av drift. Denne telleren har i tidligere år registrert om lag like mye laks som telleren i studio, men resultatene er også beheftet med usikkerhet ettersom det er registrert at fisk har gått flere ganger gjennom tellesystemene (Sægrov & Hellen 2004, Lura 2008, Lamberg m.fl. 2013, Lamberg m.fl. 2014). Ettersom telleren i laksetrappen på sørsiden kun var operativ i en periode på om lag to uker i 2014, vil dette si at oppvandringen av laks i Sandsfossen kan ha vært høyere enn det som kommer frem av Tabell 2, og at spriket mellom observert og beregnet gytebestand dermed ville blitt enda større. Det er flere mulig forklaringer på differansen mellom den observerte og estimerte størrelsen på gytebestanden i Tabell 2. For det første vil en drivtelling i de fleste tilfeller representere et minimum 7

8 av bestanden. Tellingene i 2014 ble gjennomført under gode observasjonsforhold, og ved å benytte fire dykkere som drev parallelt i elvens tverrsnitt hadde mannskapet også full dekningsgrad i store deler av elven. Det vil allikevel kunne være noe fisk som klarer å unngå tellemannskapet, eller stå skjult under blokker eller i dype partier i elva hvor de ikke blir observert. Ut i fra de rådende forholdene under gytefisktelling, og erfaring fra telleeffektivitet i vassdrag hvor antall oppvandrende fisk er kjent, vurderes observasjonseffektivitet ved drivtellignene å være mellom % i Suldalslågen høsten Det vurderes som lite sannsynlig at observasjonseffektiviteten er vesentlig lavere enn 70 % i forhold til bestanden som var i elven ved undersøkelsestidspunktet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at fisk kan stå i Suldalsvatnet eller i sideelver som ikke er dekket av tellingene. I tillegg kan fisk ha forsvunnet som følge av dødelighet eller at de har vandret ut av vassdraget etter gyting. Selv om tellingene ble gjennomført innenfor laksens gyteperiode i Suldalslågen, strekker gytesesongen seg i vassdraget over en lang periode og det er sannsynlig at en god del av fisken allerede er ferdig med gytingen i begynnelsen av desember. Dette representerer dermed et usikkerhetsmoment i forhold til å vurdere den totale bestanden av gytefisk i Suldalslågen. I 2013 ble det totale innsiget av laks i Suldalslågen estimert å være 1768 basert på et heldekkende videosystem ved Øvre Høse og fangst på elvestrekningen nedenfor (Lamberg m.fl. 2014). Gytefisktellinger i andre vassdrag i Ryfylke tilsier at innsiget av laks i 2014 var omtrent på samme nivå som i 2013 (Skoglund m.fl. 2014, LFI upubliserte data for 2014). Det er rimelig å anta at dette er tilfellet også for Suldalslågen og dermed at gytebestanden ligger innenfor intervallet som fremkommer av de to metodene i Tabell 2. Tabell 2. Beregnet innsig og gytebestand av laks basert på fangstandel ut i fra fangst, drivtelling og oppvandring i laksestudio og i laksetrapp. Tellesystemet i laksetrappen på sydsiden av Sandsfossen var kun i drift i perioden FF = Fettfinneklippet. Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Oppdr. % FF (<3 kg) (3-5 kg) (>7 kg) Total fangst % Avlivet % Gjenutsatt % Stamfiske % Drivtelling % Innsig basert på drivtelling %* Maks. fangstandel avlivet 58 % 38 % 60 % 50 % 91 % - Maks. fangstandel totalfangst 73 % 53 % 85 % 68 % 91 % - Laksestudio + laksetrapp Laksestudio % Laksetrapp (31/7-14/8) % Beregnet gytebestand %* *Estimat og beheftet med usikkerhet Andel og fordeling av fettfinneklippet fisk Av et utvalg på 499 fisk hvor det var mulig å observere for merkestatus under drivtellingene var 44 % fettfinneklippet. Denne andelen er noe høyere enn det som ble registrert i fangstene, men den er lavere en det som ble registrert i tellesystemet i laksestudio (Tabell 2). En tilsvarende forskjell ble funnet i 2013 ved både drivtelling og videotelling i 2014 (Skoglund m.fl. 2014, Lamberg m.fl. 2014). En mulig forklaring som ble foreslått av Lamberg m.fl. (2014) er at den utsatte fisken blir mindre 8

9 fangbar ettersom den i større grad vender tilbake til området der den er født og konsentrerer seg på et lite område i elven i nærheten av klekkeriet. Drivtellingene viser med tydelighet at konsentrasjon av fettfinneklippet laks er vesentlig større i området rundt klekkeriet enn hva en finner ellers i vassdraget. Laksen bruker sannsynligvis flere ulike mekanismer for å navigere tilbake fra havet til området der den er født, men luktesans synes å være den viktigste faktoren i den lokale navigeringen i fjordsystemet og innen vassdraget (Thorstad m.fl. 2011). En sannsynlig forklaring på den høye konsentrasjonen av fettfinneklippet laks i området ved klekkeriet er at laksesmolten blir preget på vannet i klekkeriet før utsetting, som har vanninntaket fra Ritlandsåna. Under tellingene ble det observert 7 fettfinneklippete laks i Ritlandsåna, mens det var over 50 fettfinneklippet i hovedelva like utenfor. Dette tilsier laksen her har sterk preferanse for å holdes seg nært klekkeriet og utløpet av Ritlandsåna. Størrelsesfordeling Det ble observert noe lavere andel storlaks i drivtellingene enn det som ble registrert i fangstene, men høyere enn det som ble registrert i laksestudio (Figur 3). Noe av forskjeller i størrelsesfordeling kan oppstå ved at ulike størrelseskategorier beskattes forskjellig. I tillegg kan det forekomme noe feil i klassifiseringen av fisk som er i nærheten av kategorigrensene for størrelsesinndelingen. I Suldalslågen synes det i 2014 å være mye fisk med størrelse nært kategorigrensene (dvs. 3 kg og 7 kg, se Figur 4). Ettersom tellingene ble foretatt forholdvis sent i gytesesongen når kondisjonen er dårligere, er det mulig at flere fisk som i utgangpunktet har vært like over 7 kg blir bestemt som mellomlaks. % andel 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Drivtelling Fangst utsatt Fangst slaktet Laksestudio Storlaks Mellomlaks Smålaks Figur 3. Størrelsesfordeling av villaks i drivtelling, fangst og i laksestudio. 9

10 Fangst Smålaks Mellomlaks Storlaks 100 Antall laks >15 Fiskestørrelse (kg) Figur 4. Størrelsesfordeling på vektbasis av laks i fangstene i Eggtetthet, gytebestandsmål og bestandsstatus Måloppnåelsen av gytebestandsmålet vurderes årlig av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Selv om antall gytefisk observert ved fra drivtellingene høsten 2014 ikke var tilstrekkelig i seg selv til å oppfylle gytebestandsmålet, må det tas i betraktning at drivtellingene representerer et minimum av bestandsstørrelsen i vassdraget. Det er derfor rimelig å anta at bestanden totalt sett er tilstrekkelig høy til at gytebestandsmålet vil bli oppnådd. Sammenliknet med andre elver i Ryfylke hvor det ble gjennomført drivtellinger høsten 2014, skiller imidlertid Suldalslågen seg ut ved å ha den klart laveste gytebestanden av laks i forhold til størrelsen på elvearealet (Figur 5). Til sammenlikning ble det for eksempel observert 1292 laks i Årdalselva, som har et elveareal som er om lag en tredjedel så stort som Suldalslågen (LFI upubliserte data). Dette tilsier at laksebestanden i Suldalslågen er svakere en enn i de andre lakseelvene i regionen. Dersom en i tillegg tar i betraktning at en betydelig andel av lakseinnsiget i Suldalslågen også består av fettfinnklippet laks med opphav fra smoltutsettinger, styrker dette konklusjonen om at bestanden av naturlig rekruttert laks i Suldalslågen er lavere enn nivået i de øvrige vassdragene i regionen. 10

11 50 Antall laks per ha elveareal Figur 5. Antall laks per hektar elveareal registrert ved drivtelling i ulike elver i Ryfylke høsten Sjøaure Det ble under tellingene registrert 1107 aure og 102 blenkjer (umodne sjøaurer). Ettersom tellingene er utført forholdvis lenge etter det som normalt er aurens gytetid, er det usikkert hvor representative tellingene er for bestanden. Det var også vanskelig å skille tydelig mellom større elveresident aure og sjøaure, og det er mulig at en større del av sjøauren heller ikke er kjønnsmodne. Resultatene er derfor mindre egnet til å vurdere situasjonen for sjøauren i Suldalslågen. Leirras ved Helland I oktober 2014 raste det større mengde leire og jord ut i nedre deler av Suldalslågen. Raset resulterte i at elven på nedsiden ble tydelig farget av et høyt innhold av leire og finpartikulære sedimenter, og bidro også til noe redusert sikt i nedre del av vassdraget under drivtellingene. Like utenfor raset hadde elven også gravd seg ned til leirelaget under elvebunnen, og på strekningen nedstrøms rasområdet var det tydelig at elven hadde blitt tilført mye grus og stein som hadde blitt transportert flere hundre meter nedover elven. Selv om det tydelig hadde lagt seg et belegg med silt og leire på substratet og i vannvegetasjonen, synes ikke innholdet av finsediment på elvebunnen å være så berørt at det kan forventes å ha negativ effekt på gyte- og oppveksthabitat. Flere steder synes faktisk tilførselen av grus og stein å ha resultert i en forbedring av sedimentkvalitet og habitatforhold på strekningen nedstrøms raset. En ytterligere erosjon i leirmassene i elvebunnen og elvebredden kan imidlertid på sikt føre til ugunstige effekter på strekningen nedstrøms. 11

12 Rasområdet i nedre del av Suldalslågen. Elven var tilført en del løsmasser og finpartikulært materiale og resulterte også i at leire på elvebunnen ble eksponert i elven ved rasområdet. Totalt sett synes det ikke som om habitatforholdene på elvestrekningen nedstrøms var negativt berørt, og stedvis har sannsynligvis tilførsel av grus og stein resultert i bedret sedimentkvalitet. 12

13 Konklusjon Resultatene fra drivtellingene i Suldalslågen desember 2014 tilsier at gytebestanden av laks høsten 2013 var minimum 781 laks. Tellingene ble gjennomført under gode observasjonsforhold og tellemannskapet hadde god dekningsgrad på hele elvestrekningen. Det observerte antallet laks er noe lavere enn det tellingene i laksestudio og fangstene tilsier. Dette kan delvis skyldes at drivtellingene vil gi et minimumsestimat av gytebestanden, men det kan også skyldes usikkerhet knyttet til hvorvidt all laksen oppholder seg på elvestrekningen under tellingene, og hvorvidt resultatene fra tellesystemet gir et riktig bilde av antall fisk som vandret opp Sandsfossen. Tellesystemet i Sandsfossen har et stort potensial for å gi en god oversikt over oppvandrende laks i Suldalslågen, men usikkerheten til dobbeltregistrering, samt hvor mye fisk som går opp fossen, gjør at det knyttes usikkerhet til hvor godt tellesystemene representerer den totale oppvandringen av laks. Usikkerheten rundt dette bør avklares, for eksempel ved bruk av merkeforsøk (PIT eller telemetri) der fisk som går gjentatte ganger registreres. Referanser Anonym Status for norske laksebestander Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr s. Lamberg, A., Bakken, M., Bjørnbet, S., Gjertsen, V. & Strand, R Videoregistrering av oppvandrende laks og sjøørret i Suldalslågen i SNA-rapport 08/2013: 33 s. Lamberg, A., Bakken, M., Bjørnbet, S., Gjertsen, V. & Strand, R Videoovervåking av smolt og voksen laks og sjøørret i Suldalslågen i Skandinavisk naturovervåking AS, Rapport nr. 09/ s. Lura, H Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i Ambio Miljørådgiving - rapport nr : 31pp. Skoglund, H., Barlaup, B.T., Lehmann G.B., Normann, E.S., Wiers, T., Skår, B., Pulg. U., Vollset, K.W., Velle, G. & Gabrielsen, S.E Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten LFI-rapport nr Skoglund, H., Lehmann, G.B., Vollset, K.W., Normann, E.S., Wiers, T. & Skår Gytefisktelling i Suldalsågen januar LFI Uni Miljø Notat s. Sægrov, H. & Hellen, B.A., Gytebestand av laks i Suldaslågen 2003/04. Suldalslågen Miljørapport nr. 33. Thorstad, E., Whoriskey, F., Rikardsen, A.H. & Aarestrup K Aquatic nomads: The life and migration of the Atlantic salmon. I: Atlantic salmon ecology (red. Aaas, Ø., Einum, S., Klemetsen, A., Skurdal, J.). Vollset, K.W., Skoglund, H. Barlaup, B.T., Pulg, U., Gabrielsen, S.-E., Wiers, T., Skår, B. & Lehmann, G.B. Can river location within a fjord explain the density of Atlantic salmon and sea trout? Marine Biology Research 10:

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November

Detaljer

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Rapport nr. 220 Rapport nr. 266 Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Gytefisktelling, kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2014

Gytefisktelling, kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2014 Rapport nr. 220 Rapport nr. 242 Gytefisktelling, kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for

Detaljer

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Øyvind Kanstad Hanssen*** Bernt J. Kibsgaard* Sverre Øksenberg**** * Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad

Detaljer

Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2013. Rapport nr. 230

Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2013. Rapport nr. 230 Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2013 Rapport nr. 230 Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2013 LFI Uni Miljø

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 SNA-rapport 19/2012 Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3.- og 4. oktober i 2012 Storlaks hann på «patrulje» i gyteområde. (Foto: S.

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 . Rapport 2013-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-01 Antall sider - 12 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 VFI-rapport 07/2011 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 Anders Lamberg Rita Strand Oppdrettslaks i fisketrapp syd i Sandsfossen i 2010 Vilt- og fiskeinfo

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013 . Rapport 2013-12 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-12 Antall sider - 14 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 159 Gytefisktellinger og kartlegging av gyteområder i Årdalselven i Ryfylke, høsten 2008 Gunnar Bekke Lehmann, Tore Wiers Ole

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013 . Rapport 2013-13 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013 Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg Rapport nr. 2013-13 Antall sider - 18 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013 SNA-rapport 7/214 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 213 Oppsummering av overvåkningsperioden 25-213 Laksesmolt observert i Åelva 27.mai 213 (foto: V. Gjertsen) Anders

Detaljer

Dalselva i Framfjorden

Dalselva i Framfjorden Rapport nr. 247 Dalselva i Framfjorden Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Skandinavisk Naturovervåkning AS

Skandinavisk Naturovervåkning AS SNA-Rapport 06/2015 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2014 - Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye Øyvind Kanstad-Hanssen Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Anders Lamberg Skandinavisk

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 161 Bonitering, gytefisktelling og rognplanting i Frafjordelven i Ryfylke, 2008-2009. Gunnar Bekke Lehmann, Ole

Detaljer

LFI Uni Miljø. Rapport nr. 215. Uttak av oppdrettslaks i vassdrag i Hardanger og Sunnhordland i 2012

LFI Uni Miljø. Rapport nr. 215. Uttak av oppdrettslaks i vassdrag i Hardanger og Sunnhordland i 2012 LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 215 Uttak av oppdrettslaks i vassdrag i Hardanger og Sunnhordland i 2012 Gunnar Bekke Lehmann Eirik Straume Normann Tore Wiers

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Rapport 2015-02. Drivtelling i Tanavassdragets sideelver 2014

Rapport 2015-02. Drivtelling i Tanavassdragets sideelver 2014 Rapport 2015-02 Drivtelling i Tanavassdragets sideelver 2014 Rapport nr.: 2015-02 Antall sider: 18 Tittel: Drivtelling i Tanavassdragets sideelver 2014 Forfatter: Narve Stubbraaten Johansen Oppdragsgiver:

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport 2012-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport nr. 2012-01 Antall sider - 16 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011. Forfatter(e) - Øyvind

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Rapport 2011-07. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2011

Rapport 2011-07. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2011 Rapport 2011-07 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2011 Rapport nr. 2011-07 Antall sider - 20 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2011. ISBN- 978-82-8312-020-2

Detaljer

LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 153 Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014 Rapport nr. 22 Rapport nr. 245 Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 213 og 214 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003.

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003. Suldalslågen Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-23 Årsrapport 21 Forfattere: Stein W. Johansen og Eli-Anne Lindstrøm Medarbeider: Randi

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 32 TITTEL: Årsrapport Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2003

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 32 TITTEL: Årsrapport Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2003 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 32 TITTEL: Årsrapport Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2003 FORFATTER: Harald Lura UTFØRENDE INSTITUSJON: SAMMENDRAG: Oppgangen av laks og aure

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 208 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2011-2012 Gunnar Bekke Lehmann, Tore Wiers, Bjørnar Skår, Ulrich Pulg, Eirik Straume

Detaljer

L A K S E F O R S T E R K I N G S P R O S J E K T E T I S U L D A L S L Å G E N F A S E II R A P P O R T N R 47

L A K S E F O R S T E R K I N G S P R O S J E K T E T I S U L D A L S L Å G E N F A S E II R A P P O R T N R 47 L A K S E F O R S T E R K I N G S P R O S J E K T E T I S U L D A L S L Å G E N F A S E II R A P P O R T N R 47 TITTEL: GYTEBESTAND AV LAKS I SULDALSLÅGEN I 1996, 1997 OG 1998 FORFATTAR: HARALD SÆGROV,

Detaljer

Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2007

Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2007 Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 27 Stavanger, januar 28 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Registrering av laks og sjøaure

Detaljer

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372

Reisaelva 2005-2011. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. Martin-A. Svenning. NINA Minirapport 372 Reisaelva -11 Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand Martin-A. Svenning NINA Minirapport 37 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som

Detaljer

Rapport nr. 223. Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012

Rapport nr. 223. Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012 Rapport nr. 223 Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012 Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012 LFI Uni Miljø

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012 SNA-rapport 6/213 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 212 Anders Lamberg Rita Strand Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Øyvind Kanstad Hanssen* * Ferskvannsbiologen AS Laks

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Notat Fiskebiologiske undersøkelser ved snorkling i Hellelandselva, Sokndalselva og Sire-Åna høsten 2012 Helge Skoglund Ulrich Pulg Bjørnar

Detaljer

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541 Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1541 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Rapport 2011-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2010

Rapport 2011-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2010 Rapport 2011-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2010 Rapport nr. 2011-01 Antall sider - 27 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2010. Forfatter(e)

Detaljer

Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2004

Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2004 Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2004 Stavanger, 31. januar 2005 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Registrering av

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Lakselus på mellomlaks på vei opp Saltdalselva i 2008 Anders Lamberg (NNO AS) Martin Osmundsvåg (NNO AS) Sverre Øksenberg (Øksenberg Bioconsult)

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i 15 vassdrag i Finnmark 2012-2014

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i 15 vassdrag i Finnmark 2012-2014 Overvåking av innslaget oppdrettslaks i 15 vassdrag i Finnmark 2012-2014 Naturtjenester i Nord AS Rapport-3 2015 2 Utførende foretak: Naturtjenester i Nord AS Finansiering: Miljøfondet FHL Referat: Prosjektansvarlig:

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013 Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Skallelv,

Detaljer

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2011

Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2011 Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 211 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Komagelv

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering)

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering) Lysevassdraget BioVest A/S Cand.scient Alv Arne Lyse 1 Innledning BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Tove Bjørneset utførte 1. og 11. og. september 5 ungfiskundersøkelser i Lyseelva og Stølsånå i Forsand

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 188 LIV livet i vassdragene - Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Modalselva i perioden 2006-2011 Sven-Erik Gabrielsen,

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden

Detaljer

Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 8

Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 8 Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 8 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2007 og 2008 Trondheim, oktober 2009 Eva B. Thorstad, Peder Fiske, Frode Staldvik & Tomas Sandnes Thorstad,

Detaljer

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013 SNA-Rapport 3/215 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 213 Vill hunnlaks som passerer ledegjerdet 16. juni 213 Anders Lamberg Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Rita Strand Øyvind

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Surna

Fiskebiologiske undersøkelser i Surna 1125 Fiskebiologiske undersøkelser i Surna Årsrapport 2014 Ola Ugedal, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset, Eli Kvingedal, Jan Gunnar Jensås og Gunnel Østborg NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 2008 Hannlaks i gytedrakt den 27. september i Åelva i Roksdalsvassdraget i 2008 Anders Lamberg og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1

Detaljer

Skandinavisk naturovervåkning. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i Resultater fra drivtelling av laks, sjøørret og sjørøye.

Skandinavisk naturovervåkning. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i Resultater fra drivtelling av laks, sjøørret og sjørøye. . Rapport 2016-04 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2015 - Resultater fra drivtelling av laks, sjøørret og sjørøye Øyvind Kanstad-Hanssen Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Anders Lamberg Anders Lamberg

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan til driftsplan for Storelva i Arna FORFATTERE: Steinar Kålås & Geir Helge Johnsen, OPPDRAGSGIVER: Arna Sportsfiskere OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer