Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

2 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 av Leif Magnus Sættem Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Forside: Mørkridselvi medstrøms i retning Moøyna. Foto Leif Magnus Sættem. Se figur 1 for fotosted. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane legger jeg med dette frem rapporten fra registreringene av laks og sjøørret i Mørkridselvi høsten Med foreliggende undersøkelse er bestanden av anadrom fisk kartlagt om høsten i til sammen 21 år i perioden Vedlagte resultater vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i Mørkrisvassdraget. Undersøkelsene ble finansiert med tilskudd fra fiskefondsmidler. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, 01. desember Leif Magnus Sættem INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODE RESULTATER KOMMENTAR REFERANSER

4 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det registrert laks og sjøørret i Mørkridselvi, Luster kommune, i perioden november Formålet var å kartlegge den anadrome gytebestanden og samtidig videreføre de mangeårige undersøkelsene i vassdraget. Metoden var visuell registrering fra elvebredden. Det ble registrert 95 laks fordelt på 16 smålaks, 53 mellomlaks og 26 storlaks. Av sjøørret ble det registrert 402 fisk større enn ¾ kg. Antallet laks er det høyeste som er registrert i perioden 1988 til i dag. Antallet sjøørret er det nest høyeste som er påvist. Anadrom fisk ble observert på hele den lakseførende strekningen. Fordelingen av både laks og sjøørret hadde et tyngdepunkt i midtre deler av Mørkridselvi. Antallet registrerte laks representerte en mengde i overkant av gytebestandsmålet for laksebestanden i Mørkridselvi. 1. INNLEDNING Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av visuell registrering fra elvebredden av laks og sjøørret i Mørkridselvi høsten Denne typen undersøkelser er gjennomført etter samme metode i en årrekke og resultatene har bidratt i å bygge kunnskap om de anadrome bestandene i vassdraget. Lov om laksefisk og innlandsfisk setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundament er at hver elv har sin lokale bestand styrt av økologiske rammebetingelser. Lokal kunnskap om bestandenes størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for god forvaltning og en bærekraftig utnyttelse. Med denne erkjennelsen har gytefiskregistreringene stått sentralt i fiskeribiologiske undersøkelser i Mørkridselvi. Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står gytebestanden sentralt. Å kunne sammenligne størrelsen på denne mot gytebestandsmålet (GBM) for bestanden er avgjørende. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Mørkrisvassdraget munner ut ved Skjolden innerst i Lustrafjorden i Sogn. Nedslagsfeltet er 288 km 2 og årlig gjennomsnittsvannføring 18 m 3 /s. Vassdraget er sterkt påvirket av snø- og bresmelting. I sommerhalvåret er elvevannet breblakket med liten sikt. I høstog vinterhalvåret fremstår elva som en klarvannselv. Laks- og sjøørretførende strekning utgjør 9,5 km frem til Hodnevodl, 93 meter over havet (Sættem 1995). Laksebestanden har vært fredet i mange år. Årlig innrapportert fangst av sjøørret har variert fra 50 kg i 2010 og 256 kg i 2005 (Kilde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). For perioden ble årlig gjennomsnittsvekt på innrapportert laks beregnet til 6 kg (Sættem 1995). 4

5 Mørkrisvassdraget er et flomvassdrag med stort spenn i vannføring på kort tid. Det er mange eksempler på dette i senere år. Et av de kraftigste tilfellene var i oktober 2010 der elva på kort tid flommet voldsomt opp og rev med seg flere broer og skadet mange elvebredder (Sættem 2010). Fysiske spor etter denne episoden er fortsatt tydelige høsten 2014 langs store deler av den lakseførende strekningen. Også høsten 2014 inneholdt en storflom som endret substrat, bunntopografi og elvebredder på flere steder (foto 1). Foto Leif Magnus Sættem Foto 1. Elvebredd og bunnsubstrat ved Kriken etter gjentatte flommer i Mørkridselvi senest høsten Bilde tatt motstrøms Se figur 1 for lokalisering av fotosted. Det har vært utført jevnlige tellinger av gytefisk i vassdraget siden 1988 (Sættem 1995, , ), tabell 1. Begge arter har vist svingninger i antall. Av sjøørret større enn ¾ kg har det i de fleste år blitt påvist fisk. Antallet laks har gjennom årene vært lavere. Bare ved seks anledninger tidligere, i 1992, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 har det blitt registrert 50 laks eller flere. Laksebestanden i Mørkridselva har fått sin vurdering i forbindelse med gytebestandsmål (GBM) (Hindar med medarb. 2013). Ut fra de fysiske forholdene i vassdraget har utregningene av GBM tatt utgangspunkt i sannsynlig/forventet rogntetthet på 1 rogn/m2. Videre er arealet elvebunn på lakseførende strekning utregnet til m2. Med disse forutsetningene samt kunnskap om laksebestanden er det gjort beregninger av totalt antall rognkorn, omgjort til totalvekt av hunnlaks, som skal til for å møte gytebestandsmålet. Det er også utregnet nedre-/øvre GBM, tabell 2. 5

6 Tabell 1. Årlig antall laks og sjøørret større enn ¾ kg registrert ved visuell telling fra elvebredden av Mørkridselvi i perioden LAKS SJØ SUM < 3 kg > 3 kg sum > ¾ kg ` ` Tabell 2. Gytebestandsmål for laksebestanden i Mørkrisvassdraget (Hindar med medarb. 2013). Vassdraget er plassert i gruppen 1 rogn/m2 som midtverdi. Arealet som er benyttet for vassdraget, antall egg som må legges for å møte gytebestandsmålet omgjort til antall kilo hunner som er nødvendig for å møte gytebestandsmålet, er gitt (for midtverdien i rogntetthetsgruppen). Også nedre og øvre grense for gytebestandsmålet er beregnet som vekt av hunnlaks (nedre og øvre GBM). Gytebestandsmål (rogn/m2) Areal elvebunn pr m2 Antall rogn for å møte GBM Totalvekt hunnlaks for å møte GBM (kg) Nedre GBM Øvre GBM

7 Ut fra kunnskap om gjennomsnittsstørrelse på laksen i Mørkridselvi (6 kg) (Sættem 1995) representerer GBM på 206 kg hunnfisk 34 hunnlaks. Samme utregning gir nedre GBM på 17 hunnlaks og øvre GBM 51 hunnlaks. Forutsetter vi 60 % hunnfisk i bestanden (Sættem 1995) representere GBM en total gytebestand på 57 laks, nedre GBM på 28 laks og øvre GBM 85 laks. Alle disse utregningene er veiledende, men gir likevel et bilde på størrelsesordenen i sammenligning av total gytebestand av laks og avstand/nærhet til GBM. 3. METODE Fisketellingene i Mørkridselvi høsten 2014 ble gjennomført i perioden november. Det var vindstille og gode lysforhold. Det klare elvevannet om høsten gjør det mulig å kartlegge anadrom gytefisk fra elvebredden (foto 1). Det er utviklet veileder for telling av laks og sjøørret etter denne metoden (Sættem 1999). Kartleggingen høsten 2014 ble gjennomført etter aktuelle veileder, som utgjorde et viktig grunnlag ved utarbeidelsen av norsk standard for denne typen feltarbeid (Norsk Standard 2004). Som tidligere år ble tellingene gjennomført ved visuell registrering fra land. I korte trekk går dette ut på å vandre langs elvebredden fra munning til stopp lakseførende strekning. Gyteområdene ble observert fra beste posisjon og laks og sjøørret notert. Laks ble bestemt til vektkategoriene mindre enn 3 kg (smålaks), 3-7 kg (mellomlaks) og større enn 7 kg (storlaks). Sjøørret ble bestemt til kategoriene ¾ - 1 kg, 1-3 kg og større enn 3 kg. Det er en utfordring å bestemme fisk med hensyn til nøyaktig størrelse og vekt. Dette er styrt av ulike observasjonsforhold. Avstanden mellom fisk og observatør og i hvilken vinkel fisken observeres fra land og ned i vannet, er forhold som er viktig å ta i betraktning. Feilvurdering av fiskestørrelse vil påvirke bruken av innsamlede data f. eks. i utregninger bestandsfekunditet (samlede rognmengder) og i vurderinger knyttet til gytebestandsmål. I presentasjon av fordelingen av observert fisk er lakseførende strekning inndelt i fem like lange elveavsnitt (Sættem 1995). Avsnitt 1 er strekningen fra munningen og oppstrøms én femtedel av total lakseførende strekning. Midtre del av elva tilsvarer avsnitt 3. Den øverste delen av lakseførende strekning tilsvarer avsnitt 5, se figur 1. I fordelingen ble alle observasjoner av laks og sjøørret summert hver for seg i hvert enkelt avsnitt. 4. RESULTATER Det ble registrert 95 laks og 402 sjøørret større enn ¾ kg i Mørkridselvi høsten 2014, tilsammen 497 anadrome fisk (tabell 3). De fleste laksene var mellomlaks med 53 som utgjorde 56 % av det totale laksematerialet. Storlaks (26) utgjorde 27 % og smålaks (16) 7

8 Foto Leif Magnus Sættem Foto 2 og 3. Det klare elvevannet i Mørkridselvi om høsten gjør det mulig å registrere laks og sjøørret fra elvebredden. Øverste foto (2) er tatt motstrøms like oppstrøms Flohaugsbrui. Nederste viser observasjoner av laks og sjøaure. Begge foto Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 8

9 17 %. Av sjøørret ble det påvist 179 i vektkategori ¾-1 kg, 141 i kategori 1-3 kg og 82 større enn 3 kg, henholdsvis 45-, 35- og 20 % av samlet antall sjøørret. Anadrom fisk ble observert på hele den lakseførende strekningen (tabell 3, figur 1). Laks ble påvist i størst antall ved Øyastølen og Flohaugsbrui med henholdsvis 17 og 16 laks. Nest flest laks ble påvist på lokalitetene Grotten, Kjeberget og Moøyna med 12 til 13 laks. De andre lokalitetene med laks inneholdt fra 2 til 6 fisk. Tabell 3. Antall laks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden av Mørkridselvi høsten Lokalitetsnummer korresponderer til figur 1. NR LOKALITET LAKS SJØØRRET SUM ANADR. kg kg FISK < >7 sum ¾ > 3 sum 1 Klingenberghølen Heimsnes nedstr. Floane Floane Floane-Floghaugsbrui ved Flohaugsbrui høl nederst på stryk langs forbygging like nedstr. Øyastølen Øyastølen like oppstr. Øyastølen v/ Kjeberget Grotten midt mell. Grotten-Vinjabru Vinjane Moøyna Kriken Moen Brattabrui Larsamo Hodnevodl Sum laks pr kategori Sum sjøørret pr kate Sum pr art SUM ANADROM FISK 497 9

10 foto forside foto Skillelinjer mellom elveavsnittene foto Figur 1. Kart påført skillelinjer mellom elveavsnitt(1-5) og nummerpil for lokalisering av anadrom fisk ved visuell telling fra elvebredden i Mørkridselva høsten Angitte nummer korresponderer med lokalitetsnummer i kolonne til venstre i tabell 3. 10

11 De fleste sjøørret ble påvist ved Flohaugsbrui og like oppstrøms Øyastølen med henholdsvis 88 og 58 fisk (tabell 3, figur 1). Ved Kjeberget, like oppstrøms Floane og Grotten ble det påvist henholdsvis 31, 32 og 45 sjøørret. På syv lokaliteter ble det registrert fra 12 til 28 sjøørret og ni lokaliteter hadde fra 8 til 1 sjøørret. Fordeling av laks og sjøørret i de fem like lange elveavsnittene, som til sammen utgjør lakseførende strekning, er vist i figur 2. De fleste laksene (61) stod i elveavsnitt 3 og utgjorde 64 % av det samlede laksemateriale. Nest flest laks (18) stod i avsnitt 2 tilsvarende 19 %. 14 laks ble påvist i avsnitt 4 tilsvarende 15 %. 2 laks ble påvist i avsnitt 5, mens ingen laks ble registrert i avsnitt 1. De fleste sjøørret (180) stod i avsnitt 3 og utgjorde 45 % av det samlede sjøørretmateriale. Nest flest (141) stod i avsnitt 2 tilsvarende 35 %. I avsnitt 4 ble det påvist 39 sjøørret (20 %). I avsnittene 5 og 1 ble det registrert henholdsvis 19 (5 %) og 4 (1 %) sjøørret. antall laks sjø > 3/4 kg elveavsnitt på lakseførende strekning Figur 2. Fordelingen av antall laks og sjøørret i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Mørkridselvi høsten Avsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Se figur 2 for inndeling av elveavsnitt. 5. KOMMENTAR Foreliggende rapport gir en fremstilling av arter, antall og fordeling av anadrom fisk i Mørkridselvi høsten 2014 samt en vurdering av laksebestandens størrelse sett i forhold til gytebestandsmål for bestanden. Registreringene i Mørkridselvi høsten 2014 påviste et høyt antall både av laks og sjøørret sammenlignet med antallet ved tidligere registreringer. Antallet laks denne 11

12 høsten (95) er det høyeste som registrert i perioden 1988 til i dag (figur 3). Bare ved en anledning antall laks sjøørret > 3/4 kg `12`13`14 Figur 3. Årlig antall laks og sjøørret større enn ¾ kg registrert ved visuell telling fra elvebredden av Mørkridselvi i perioden Legg merke til årstallshopp 1994 til (2011) er det registrert flere enn 90 laks. Antallet sjøørret (> ¾ kg) er det nest høyeste som er påvist. Bare i 1999 er påvist flere (561). Vedlagte registreringer tyder på at mengden gytelaks i 2014 er i overkant av utregnet øvre gytebestandsmål på 85 laks for bestanden i Mørkridselvi. Fordeling av anadrom fisk på lakseførende strekning i 2014 viser også denne høsten det samme mønster som tidligere år med de fleste av begge arter i de midtre avsnittene av elva. I tillegg er det verdt å merke seg det høye antallet fisk selv etter den kraftige flommen som påvirket de fysiske forholden i elva kort tid i forveien. Med bakgrunn i lokal felterfaring og med tilsvarende data fra mange år i samme vassdrag, konkluderer jeg med at vedlagte resultater bidrar til økt kunnskap om laks og sjøørret i Mørkridselvi. Det er gledelig å registrere at den positive utviklingen for de anadrome bestandene fortsetter. 12

13 6. REFERANSER Hindar, K., Fiske, P., Forseth, T. & Diserud, O Reviderte gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport (under utarbeidelse) Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april Sættem, L.M Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Gytefisktelling Mørkridselva høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Gytefisktelling Mørkridselva høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Gytefisktelling Mørkridselva høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Gytefiskregistrering Mørkridselva høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mørkridselva Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom fisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane