Ferskvannsbiologen. LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014

Transkript

1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014 Avgitt Østfold Energi AS,

2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014 av Leif Magnus Sættem Avgitt Østfold Energi AS, Forside: levende ungfisk av laks og ørret fanget under feltarbeidet i Lærdalselva De fem øverste er ørret, de fire nederste er laks. 2

3 FORORD Jeg legger med dette frem rapporten etter ungfiskundersøkelsene i Lærdalselva vår og høst Disse har sitt utgangspunkt i flommen i vassdraget i oktober Det ble stilt spørsmål om denne hadde skadet livsbetingelsene for fisk. I samarbeid mellom Lærdal Elveeigarlag og Østfold Energi AS ble det gitt klarsignal for en utvidet studie av forholdene i vassdraget Foreliggende arbeid viser til en rekke undersøkelser og datasett som reflekterer det store omfang av kunnskap og faglig aktivitet knyttet til Lærdalselva gjennom årenes løp. Vassdraget er i dag et Nasjonalt Laksevassdrag og har en forpliktelse til å forvalte de anadrome ressursene på en bærekraftig måte. Jeg vil i denne sammenhengen trekke frem det positive engasjement jeg har lært å kjenne fra Lærdal Elveeigarlag og kraftregulant Østfold Energi AS. Feltundersøkelsene fant sted i april og oktober. Jeg vil trekke frem det gode samarbeidet med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. Likeledes den gode kontakten med Magne Netland, Østfold Energi AS. Alle bilder i rapporten er tatt av forfatteren. Avslutningsvis takker jeg for et interessant oppdrag som har gitt svar på spørsmål som kom i kjølvannet av flomepisoden i oktober Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE Vassdragsavsnitt og sideelver Fiskebestander Nasjonalt laksevassdrag Fiskeribiologiske undersøkelser Flomepisoden oktober Vannføring i METODE OG MATERIALE Metode og stasjoner Vurdering av alder og tetthet Fysiske forhold på stasjonene RESULTATER April Oktober DISKUSJON KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG

5 SAMMENDRAG Skadeflommen i Lærdalsvassdraget i oktober 2014 utløste undersøkelser av ungfisk i april og oktober Studiene fant sted med el. fiskeapparat på 14 stasjoner fra nedre til øvre del av elva. Hver stasjon ble overfisket tre ganger som metode for beregning av tetthet. Etter artsbestemmelse og lengdemåling ble fisken satt tilbake i elva. De fysiske forhold på alle stasjoner ble kartlagt ved hver prøveperiode. Til sammen ble det registrert 887 ungfisk fordelt på 570 laks og 317 ørret. Materialet innholdt flest fisk i oktober med 659, 398 laks og 261 ørret. Tilsvarende tall i april var 228, 172 laks og 56 ørret. Feltarbeidet i oktober gav det beste vurderingsgrunnlaget etter flommen. Materialet av laks inneholdt da og 311 eldre og varierte i kroppslengde fra 3,2 14,5 cm. Ørretmaterialet bestod av og 34 eldre og varierte i lengde 3,5 14,2 cm. Tetthet og sammensetning av årsklasser viste at flomepisoden i oktober 2014 har påvirket ungfisksamfunnet i Lærdalselva. Dette gjaldt nedstrøms Kuvella der elvebunnen i lange avsnitt var tilført sand, grus og stein som fylte hulrom i substratet og gjorde forholdene ugunstige for ungfisk. En del områder viste fysiske forbedringer fra april til oktober etter økt vannføring i løpet av sommeren. Det er likevel nødvendig med fortsatt utvasking av finsubstrat for å gjenskape gode biotoper. Min oppfatning er at dette må skje naturlig over tid og ikke nå la seg friste til aktiv, fysisk graving i elvebunnen. Det vil lett kunne få uforutsette konsekvenser som kan skade mer enn det gagner, både fysisk og biologisk. Lærdalselva er et nasjonalt laksevassdrag med enestående verdier og kvaliteter det er vel verdt å hegne om. Elv og fiskebestander er nå i starten av en ny periode etter en vedvarende unntakstilstand fra 1996 da lakseparasitten Gyrodactylus salaris første gang ble påvist. Slik jeg vurderer det etter gjennomførte studie, vil det være riktig og i tråd med vassdragets status å følge utviklingen og tilstanden i ungfisksamfunnet, ikke bare med hensyn til aktuelle situasjon, men på fast årlig basis. Det er i dag en faglig forståelse og rutine å registrere gytefisk hver høst. Forvaltningen bør vurdere en tilsvarende årlig kartlegging av ungfisk på utvalgte lokaliteter. Det er å håpe at ungfiskstudier blir en del av et fast årlig program i kjølvannet av foreliggende undersøkelse. 5

6 1. INNLEDNING Den årlige gytefiskundersøkelsen i november 2014 trakk frem flomepisoden i Kuvella og Lærdalselva i slutten av oktober (Sættem 2014). Flommen hadde satt sterke og lett synlige fysiske spor i vassdraget. Først og fremst gjaldt det elvestrekningen fra Voll og videre nedstrøms. Etter beskrivelse i rapporten tok Lærdal Elveeigarlag kontakt. Laget ønsket en befaring med kartlegging av situasjonen og samtidig få vurdert nødvendigheten av å iverksette fiskeribiologiske undersøkelser som kunne gjøre rede for i hvilken grad flommen kunne ha skadet fiskebestandene. Laget ba om en utredning som kunne danne grunnlag for å følge saken videre. Elva ble befart ved liten vannføring av klart vann. Utredningen med utfyllende dokumentasjon forelå (Sættem 2015 a). Her ble det konkludert med at det ville være «av stor betydning å foreta undersøkelser som kan avdekke eventuelle virkninger av flommen som har satt sine tydelige spor i vassdraget». Videre ble det trukket frem «at undersøkelser kan innledes på enkelte lokaliteter i løpet av våren der dette er mulig. Det blir ansett at tidlig høst 2015 vil være den best egnede feltperioden. Konklusjonen i utredningene beskriver avslutningsvis en forventning om at «vår- og sommervannføringen vasker elvebunnen og gjør det mulig å få oversikt over mengde og type ungfisk tidlig kommende høst. Ved dette tidspunktet vil feltresultatene gi svar på skjebnen til ungfisk og rognkorn vi nå er redd for kan stryke med. En slik kartlegging vil i tillegg være verdifull i den videre planlegging og utførelse i Lakseforsterkningsprosjektet. Det kan komme til å vise seg at ungfiskundersøkelsene bør utvides til å omfatte flere feltsesonger. Resultatet av undersøkelser høsten 2015 vil avgjøre det.» Østfold Energi AS og Lærdal Elveeigarlag vurderte at det vil være viktig å følge opp situasjonen som hadde oppstått. På denne bakgrunnen ble det gitt klarsignal til undersøkelser med formål å kartlegge i hvilken grad deponerte masser etter flommen har påvirket fiskesamfunnet. I tillegg skulle prosjektet beskrive utviklingen i bunnsubstratet utover året som følge av elvas egen utspyling av tilførte flommasser. Tilslutt ble det gitt ønske om å komme med forslag til eventuelle tiltak. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalselva, det største vassdraget i Sogn og Fjordane med 1184 km 2 nedslagsfelt, blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del av vassdraget har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Vassdragsavsnitt og sideelver Fra munningen til Stuvane er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med forholdene videre opp gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum og opp Seltagjelet til Seltun og videre 6

7 gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den flate, nedre delen veksler elva mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder. Fra Mo like nedstrøms Stuvane til Seltun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elva ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. Foto fra de ulike elveavsnittene i Lærdalselva er gitt i figur Figur 1. Nedre del av Lærdalselva fra munning mot Stuvane (foto 1 og2), midtre del fra Stuvane mot Seltun (3,4) og øvre del fra Seltun mot Sjurhaugfoss (5,6). Foto 1) motstrøms mot Generalen og 2) motstrøms ved Wallendal, begge , 3) motstrøms i Stuvagjelet , 4) motstrøms i Seltagjelet , 5) medstrøms ved utløpet av Blåvatn og 6) medstrøms ved utløpet av Runde mot Elling, begge

8 Fjellområdene syd for Lærdalselva nedstrøms Stuvane strekker seg opp i 1836 m.o.h. ved Store Hånosi. Fra dette området drenerer mange lett synlige småbekker nordover i stupbratt lende ned til samløp med Lærdalselva. Sideelvene i dalførene fra sør er Nivla i Råsdalen, Senda i Sendalen og Kuvella i Tynjadalen. Disse tre er viktige delavsnitt i det totale økosystemet knyttet til Lærdalselva, både som leverandør av vann til ulike årstider og ulike værepisoder gjennom året, men også som produksjonssted for næringsdyr og anadrom fisk i Lærdalsvassdraget. I disse fjellområdene kan svært lokale nedbørsepisoder spille inn på forhold i sideelvene. Dette fant sted i oktober 2014 da Tynjadalen mottok et uvanlig kraftfullt skybrudd. På svært kort tid gikk Kuvella langt over sine bredder, noe som førte til stor skade i landskapet nedover mot samløp i Lærdalselva som fikk tilført store mengder av sand, grus og stein. Likeledes steg vannføringen i Senda og Nivla, men på langt nær i det omfang eller med den virkning som fant sted i Kuvella. Episoden med skadeflom i Kuvella er beskrevet i egen rapport (Sættem 2015 a) og trekkes frem kort i avsnitt 2.5 lenger bak i rapporten. 2.2 Fiskebestander Lærdalselva er laks- og sjøørretførende og har vært den fiskerikeste elva i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 m.o.h. og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 m.o.h., 41 km fra munningen) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 da lakseparasitten G. salaris ble påvist. Sportsfisket i Lærdalselva har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elva har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapporterte totalfangster av laks og sjøørret har de beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag 70 % av laksen i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva. Elva har således en meget stor betydning for Sognefjorden som lakseområde. 2.3 Nasjonalt laksevassdrag Lærdalselva er i dag et nasjonalt laksevassdrag (NL) (St.prp. 32, ). Denne status forplikter. Begrepet NL innebærer at elva er regionalt og nasjonalt viktig og skal gis beskyttelse som sikrer at det ikke gjennomføres tiltak som kan være til skade for laksen. Videre skal nasjonale bestander prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette gjelder tiltak mot G. salaris, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag og bestandsovervåking. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen m.fl. 1999). I dag er det store forventninger om at bestanden er fri for parasitten etter den siste aksjonen med aluminium i Så langt viser etterundersøkelser en parasittfri elv. 8

9 2.4 Fiskeribiologiske undersøkelser Det foreligger mye kunnskap om fiskebestandene i vassdraget. Årlige undersøkelser over flere tiår av mengden gytefisk har stått sentralt. Også studier av ungfisk er gjennomført ved flere anledninger. Gytebestand og rekruttering av laks viser at Lærdalselva er en meget produktiv elv. Studier av ungfisk på 12 stasjoner i oktober fra nedre (Øye) til øvre del (Sokna) i 2006, 2007 og 2008 viste i gjennomsnitt laks og ørret/100 m² (Gladsø 2009). Den laveste tetthet av fisk eldre enn årsyngel ble for begge arter funnet i Mengden årsyngel var størst for begge arter ved Rock, Grønebank og Kuvella-hølen, som representerer elveavsnittet fra Hauge til Voll i nedre del av Lærdalselva. I oktober 2009 ble det påvist en betydelig lavere tetthet av årsyngel av laks (13/100 m 2 ) sammenlignet med tettheten i de tre foregående årene (Diserud m. fl. 2009). Dette hang sammen med en liten gytebestand av laks høsten 2008 (Sættem 2008). Tettheten av eldre laks (39/100 m 2 ) var derimot høyere enn i og blant de høyeste som er registrert siden 1991 (Gladsø 2009). Tetthet av årsyngel ørret var betydelig høyere i 2009 (104/100 m 2 ) enn i årene og var blant de høyeste som er registrert i perioden (Gladsø 2009). Tettheten av eldre ørret i 2009 (18/100 m 2 ) var lav til å være i Lærdalselva. Gjennomsnittet av eldre ørret i 2009 var lavere enn i 2006, men høyere enn i 2007 og 2008, som var blant de dårligste årene som er registrert. Registrering av gytefisk i Lærdalselva har i første rekke vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret. Erfaringene omkring visuell telling av fisk fra elvebredden har vært vesentlig i utarbeidelse av Norsk Standard for denne typen feltarbeid (Norsk standard 2004 og 2015). Feltarbeidet har pågått i mange tiår (Sættem 1995, Sættem 2015 b) og har hvert år funnet sted i perioden ultimo oktober til medio november i samarbeid med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. For videre omtale av metode og forholdene i Lærdalselva viser jeg til lokal feltveileder for telling av gytelaks fra elvebredden og til generell veileder for kartlegging av gytebestander (Sættem 1998, 1999). Fra en gytebestand på mange hundre laks hver høst fram til midten av 1990-årene, sank antallet dramatisk i perioden med lakseparasitten G. salaris. I senere år har antallet steget til over tusen laks større enn 3 kg (mellom- og storlaks). Antall sjøørret har i senere år lagt nokså stabilt på fisk. Elveavsnittet fra utløpet av Kuvella ved Voll og videre nedstrøms har vist seg meget viktig som gyte- og produksjonsområde for laks og sjøørret. Dette kommer klart til uttrykk ved de årlige tellingene (tabell 1, Sættem 2015 b). De fleste ungfiskene av laks og sjøørret i Lærdalselva trenger 3-4 år før de vandrer ut som smolt (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Ungfisken i elva høsten 2015 representerte således i alt vesentlig årsklasser fra gyting tilbake til Gytebestandsmålet (GBM) for Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugsfoss tar utgangspunkt i sannsynlig/forventet rogntetthet på 4 rogn/m 2 (Hindar m.fl. 2007, Prevost m.fl. 2003). Med et areal på m 2 elvebunn, samt kunnskap om fekunditet, gjennomsnitts- 9

10 Tabell 1. Antall mellom- og storlaks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden nedstrøms utløpet av Kuvella ved Voll og andel av totalt registrerte laks og sjøørret i Lærdalselva i perioden Kuvella-hølen var ikke mulig å registrere i 2015 på grunn av grumsete vann fra graving/utbedring i Kuvella. År mellomlaks storlaks sum sjøørret LAKS SJØØRRET 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg % av totalt % av totalt registrert registrert gytebestand gytebestand vekt og kjønnsfordeling (Sættem 1995), lar det seg gjøre å regne ut GMB til 669 hunnlaks og en total gytebestand på Det er viktig å gjøre oppmerksom på at alle disse utregningene er veiledende og har i sine forutsetninger sterke og svake sider. Jeg finner likevel grunn til å gi uttrykk for at antall registrerte gytelaks både i 2014 (1030) og 2015 (1082) (Sættem 2015 b) er nær gytebestandsmålet. 2.5 Flomepisoden oktober 2014 På kort tid økte vannføringen i Lærdalselva fra om lag 40 m 3 /s til 170 m 3 /s. Løsmasser fra Tynjadalen og Kuvella ble transportert nedover til Lærdalselva og videre mot fjorden. Elvebreddene var dekket av finstoff. På bunnen i gyte- og oppvekstområdene lå store mengder finstoff og smågrus (figur 2). Det ble nå stilt spørsmål om konsekvensene for fiskelivet i elva. Ut fra kunnskap om gytetidspunkt for sjøørret antok man at det meste av gytingen allerede hadde foregått før flomepisoden. Det var likevel grunn til å stille spørsmålet om hvorvidt det som skjedde av massetransport og sedimentering ville påvirke rekrutteringen og produksjon av anadrom ungfisk, både sjøørret og laks. Ikke bare ble det snakket om en temporær virkning ved at nylig brukte gyteområder ble tildekket med løsmasser. En mer langsiktig effekt ville være at leveområder på bunnen i substratet ble fylt igjen. Skjul i elvebunnen er en viktig forutsetning for gode livsvilkår for all ungfisk. Det var forventninger om at økende vannføring i det kommende sommerhalvåret 2015 ville uttransporterer finmassene som nå dekket verdifulle biotoper egnet som levested både for laks og ørret. Videre ble det rettet spørsmål omkring virkningen av flommen på Lakseforsterkningsprosjektet, et storstilt og kostbart kultiveringsprogram i regi av Miljødirektoratet, Lærdal 10

11 1 2 3 a 3 b 3 c Figur 2. Transport av løsmasser fra Kuvella under flommen i slutten av oktober 2014 påvirket elvebiotopen i Lærdalselva nedstrøms Voll. Store mengder finmasser lå igjen i strandsonene som i hølen Goliat (1) og Peer på Eri (2). Det lyse innslaget langs bunnen er tilførte finnmasser. Begge foto Foto 3 a-c viser hølen ved Skjersbrui nær Hauge fra land og under vann. Store deler av bunnen er dekket av finmasser og sand. Alle foto

12 Elveeigarlag, Fagrådet for Lærdalselva og Veterinærinstituttet i Trondheim. Prosjektet ble satt i gang etter at lakseparasitten høyst sannsynlig ble fjernet. I 2013 ble nedgravd/satt ut til sammen øyerogn, plommesekkyngel og settefisk. I 2014 var tallene øyerogn og settefisk og i 2015, øyerogn og settefisk. De to første årene ble utsettingene gjennomført i nedre elv. I 2015, etter flommen, ble strekning utvidet til også å gjelde oppstrøms Kuvella og i sideelva Nivla (Torkjell Grimelid, pers. medd.). Forsterkningsprosjektet planlegger videre aktivitet frem til Alt dette kommer i tillegg til naturlig gyting og produksjon i elva. 2.6 Vannføring i 2015 Vannføringen i Lærdalselva holdt seg lav ut april og mai 2015 med om lag m 3 /s (figur 3). I løpet av sommeren steg den til 225 m 3 /s, en vannmengde på 55 m 3 /s mer enn under høstflommen året før. Maximum sommervannføring i år blir betegnet som relativt beskjeden sammenlignet med hva den enkelte år kan være. Om det likevel var tilstrekkelige for å skylle vekk alle spor etter flommen, ville vise seg under feltarbeidet i oktober. Figur 3. Vannføring (m 3 /s, svart kurve) i Lærdalselva i perioden Flomepisoden i oktober 2014 trer tydelig frem. Max vannføring inntraff i månedsskifte juni/juli. Brun kurve 25 % persentil, fiolett 75 persentil. Kilde NVE. 3. METODE OG MATERIALE 3.1 Metode og stasjoner Undersøkelsene i Lærdalselva i 2015 ble gjennomført med elektrisk fiskeapparat av Paulsen-type i april og oktober. Apparatet var drevet av et 12 volts/15 ampertimer batteri. Det ble benyttet høy spenning (omlag 800 volt ved 250 ohm belastning) og pulsfrekvensen 70 hertz. 12

13 Det ble el. fisket på 14 stasjoner fordelt fra nedre del av elva i utløpet av hølen Generalen like oppstrøms Øye Bru til øvre del ved utløpet av Langhølen like oppstrøms Fjellheim (figur 4). Stasjonene oppover i vassdraget ble valgt som referanse til de nedre deler av elva. Hver stasjon utgjorde et bunnareal på 4 m x 25 m = 100 m 2 målt ved målbånd. Bunnområdet ble overfisket tre ganger etter standard metode (Bohlin m.fl. 1989). All fisk ble satt tilbake i elva etter å ha blitt artsbestemt og lengdemålt. Mange av stasjonene er brukt ved tidligere undersøkelser (Gladsø 2009). Samtidig ble feltarbeidet i 2015 gjennomført til samme tidspunkt på året som er viktig for sammenligning av resultater. 3.2 Vurdering av alder og tetthet Siden all fanget fisk ble satt levende tilbake, er lengdefordelingen grunnlaget for oppsplitting i årsyngel (0+) og eldre fiskeunger (> 0+). Hos laks ble skille mellom disse to gruppene satt til 55 mm, dvs. - laks mindre enn 55 mm kroppslengde ble kategorisert til årsyngel og laks fra og med 55 mm kategorisert til eldre laks. Likeledes for ørret, - mindre enn 65 mm kategorisert til årsyngel og fra og med 65 mm til eldre ørret. Disse grenseverdiene mellom årsyngel og eldre er brukt ved tidligere studier i Lærdalselva (Diserud m.fl. 2009). Tettheten av fiskeunger pr. lokalitet ble beregnet etter utfangstmetoden (Zippin 1958). Denne inneholder en rekke utregninger basert på antallet fanget i hver av de tre fiskeomgangene. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at det ligger stor usikkerhet i beregninger av tetthet der parameteren for fangbarhet (p) gir små verdier. Alle el. fiske data og beregninger av tetthet er gitt i vedlegg bak i rapporten. 3.3 Fysiske forhold på stasjonene Ved oppstart av feltarbeidet i april 2015 fikk hver stasjon sitt nummer og navn. Fysiske forhold i form av dybde, strøm, vegetasjon, substrattype, hulrom i substratet og spor etter flommen i oktober 2014 ble notert (tabell 2). Oversikten i tabellen inneholder også vurderingen av flomrester og hulrom i oktober. Spor etter flommen var lett synlig i april. Dette var mest fremtredende på stasjon 1 Generalen og stasjonene 3 Rock, 4 Grønebank, 5 Badehølen, 6 Båthølen i Molde, 7 Sanda og 8 Kuvella, der fersk sand og grus fylte rommet mellom større stein. På stasjon 2 Grasmarki ved Hunderi fantes ikke spor etter flommen og bunnsubstratet inneholdt hulrom. Det var ikke lett synlige spor på stasjonene 9, 10, og 11 henholdsvis Old Pastor, Blåflat og Rikheim, som alle ligger oppstrøms utløpet av Kuvella og nedstrøms utløpet av Nivla. Det samme gjaldt forholdene på stasjon 12 Båthølen i Mo, like nedstrøms utløpet av Stuvane, og på referansestasjonene 13 og 14, Bjørkum Pool og Langhølen, i øvre del av elva. Alle stasjonslokalitetene og forholdene på bunnen i april er vist i figur 5. 13

14 Figur 4. Lærdalselva fra munning til Sjurhaugfoss, opprinnelige lakseførende strekning. Delstrekningene A, B og C er tatt ut i egne kart for angivelse av el. fiskestasjonene Sideelvene Kuvella, Senda og Nivla er markert med piler, likeså utløpet fra Stuvande Kraftverk. Kartkilde Gislink. 14

15 Tabell 2. Stasjoner ved ungfiskundersøkelsene i Lærdalselva Opplysninger om fysiske forhold er gitt som max dybde i cm, max strømhastighet i m/s, vegetasjonsdekke i %, substrat som max størrelse stein, synlige rester i april og oktober etter flommen i 2014 og synlige hulrom i substratet. Se figur 4 for beliggenhet av stasjonene. dybde strøm vege substrat flomrester hulrom nr navn april oktober april oktober 1 Generalen 50 0,4 30 sand, stein ja ja nei litt 2 Grasmarki 50 0,6 10 stein cm nei nei ja ja 3 Rock 30 0,5 40 sand, stein 20 cm ja nei litt ja 4 Grønebank 40 0,3 20 finstoff, sand ja ja nei nei 5 Badehølen 30 0,5 0 grus, stein 20 cm ja ja nei nei 6 Båthølen, Molde 30 0,7 0 grus, stein 30 cm ja ja nei nei 7 Sanda 50 0,5 0 sand, stein 15 cm ja ja nei nei 8 Kuvella 50 0,6 10 grus, stein 25 cm ja nei nei ja 9 Old pastor 30 0,5 0 grus, stein 20 cm nei nei nei ja 10 Blåflat 70 0,3 5 stein 30 cm nei nei ja ja 11 Rikheim 50 0,5 30 stein 30 cm nei nei ja ja 12 Båthølen, Mo 60 0,5 0 stein 30 cm nei nei ja ja 13 Bjørkum Pool 40 0,5 0 grus, stein 30 cm nei nei ja ja 14 Langhølen 30 0,5 0 stein 20 cm nei nei ja ja Ideelle forhold for el. fiske ved st. 3 Rock i Lærdalselva Bildet er tatt motstrøms fra sørlig elvebredd. Endelig vårsol og godt lys over krystallklart elvevann, gryende vår i vegetasjonen, men fortsatt snø i fjellområdene sør for Ljøsne og Råsdalen i det fjerne. Så kommer Sendalen mot høyre midt i bilde og Tynjadalen helt i høyre bildekant. Se figur 4 for lokalisering av fotosted. 15

16 1 2 3 Figur 5. Lokaliteter ved ungfiskundersøkelsene i Lærdalselva vår og høst Det ble el. fisket på 14 stasjoner. Fotopar 1-14 viser hver stasjon sett fra land med tilhørende bunnsubstrat i april Se figur 4 for lokalisering av stasjonene. 1 = Stasjon 1 Generalen, foto medstrøms fra nordlig elvebredd 2 = St. 2 Grasmarki ved Hunderi, medstrøms nordlig elvebredd 3 = St. 3 Rock, medstrøms sørlig elvebredd 16

17 4 5 6 Figur 5. Stasjonene i april, fortsettelse.. 4 = St. 4 Grønebank, medstrøms nordlig elvebredd 5 = St. 5 Badehølen, medstrøms nordlig elvebredd 6 = St. 6 Båthølen i Molde, motstrøms sørlig elvebredd 17

18 7 8 9 Figur 5. Stasjonene i april, fortsettelse.. 7 = St. 7 Sanda, medstrøms nordlig elvebredd 8 = St. 8 Kuvella, medstrøms sørlig elvebredd 9 = St. 9 Old Pastor, motstrøms sørlig elvebredd 18

19 Figur 5. Stasjonene i april, fortsettelse.. 10 = St. 10 Blåflat, medstrøms nordlig elvebredd 11 = St. 11 Rikheim, motstrøms sørlig elvebredd 12 = St. 12 Båthølen i Mo, medstrøms nordlig elvebredd 19

20 13 14 Figur 5. Stasjonene i april, fortsettelse.. 13 = St. 13 Bjørkum Pool, medstrøms nordlig elvebredd 14 = St. 14 Langhølen, medstrøms sørlig elvebredd Feltarbeidet i april 2015 befarte også Kuvella. Her var utbedringsarbeidet både i og langs elva i full gang og forholdene for el. fiske ikke tilstede. Figur 6 gir et inntrykk av de flomkrefter som har vært tilstede. Figur 6. Forholdene ved og i Kuvella, sideelva fra Tynjadalen, som munner ut i Lærdalselva like oppstrøms Voll Bru. Foto fra befaring med Lasse Sælthun, formann i Lærdal Elveeigarlag og Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva, i vandring oppstrøms langs Kuvella i retning Tynjadalen der de flomstore vannmassene samlet seg i oktober Se figur 4 for lokalisering av Kuvella. 20

21 4. RESULTATER 4.1 April 2015 Fysiske forhold på elvebunnen Mange stasjoner var tilført masse fra flommen i form av sand, grus og småstein. Tydeligst var det på stasjonene 4-7 fra Grønebank til Sanda. I tillegg ble det påvist mye finstoff på stasjon 1 Generalen. Manglende hulrom og ingen skjulmuligheter i bunnsubstratet var et fellestrekk for de nevnte stasjonene. På de øvrige, st. 2 og st fantes hulrom i bunnsubstratet. Fiskeribiologiske forhold El. fiske april fanget til sammen 228 fordelt på 172 laks og 56 ørret. Materialet av laks inneholdt og 160 eldre og varierte i kroppslengde fra 3,9 13,5 cm. Ørretmaterialet bestod av og 24 eldre og varierte fra 2,5 13,4 cm. Materialet av laks fra april er gitt i figur 7 og ørret i figur 8. Samlet oversikt over feltmaterialet i april er gitt i vedlegg. Det var stor variasjon i antall ungfisk pr. stasjon. På fire stasjoner, st. 2. Grasmarki, st. 3 Rock, st. 13. Bjørkum Pool og st. 14 Langhølen, ble det fanget 20 laks eller flere. På st. 9 Old Pastor ble det 15, mens det på hver av de øvrige ble registrert færre enn 10 laks. På st. 10 Blåflat ble det ikke registrert laks. Vurderinger av tetthet baserer seg på antallet pr. omgang og det avtagende forhold mellom antallet fanget i de tre el. fiske omgangene. To stasjoner kan ha samme totalfangst etter tre ganger el. fiske, men ulik «rytme» i reduksjonen mellom omgangene gir forskjellig estimert tetthet. Et eksempel på dette fant vi på st. 2 Grasmarki og st. 14 Langhølen. På begge stasjonene ble det registrert 40 laks. Utregningene gav imidlertid tetthet på 73 laks/100 m 2 på st. 14 og 56/100 m 2 på st. 2 (figur 9). Beregningene på de andre stasjonene gav tredje høyeste tetthet på st. 13 Bjørkum med 32 laks/100 m 2. St. 3 Rock og st. 9 Old Pastor hadde begge tetthet på 21 laks/100 m 2. Beregningene av tetthet på de øvrige stasjonene gav alle verdier lavere enn 20 laks/100 m 2. Jeg gjør her oppmerksom på det beskjedne materialet disse vurderingene baserer seg på. Marginale endringer i forutsetningene vil lett kunne påvirke sluttestimatet i ulike retninger. Materialet av ørret var en tredjedel av laksematerialet. Det ble ikke fanget mer enn 9 ørret på noen stasjon. Med de nevnte forutsetninger, velger jeg å være forsiktig i bruken av ørretmaterialet til tetthetsvurderinger ut over å peke på at el. fiske i april avdekket svært små mengder. På st. 1, 4 og 6 ble det ikke registrert ørret. Likeledes er materialet av 0+ og eldre av både laks og ørret i april av et beskjedent omfang som vanskeliggjør saklige vurderinger (figur 9). 21

22 3,0-3,4 3,5-3,9 4,0-4,4 4,5-4,9 5,0-5,4 5,5-5,9 6,0-6,4 6,5-6,9 7,0-7,4 7,5-7,9 8,0-8,4 8,5-8,9 9,0-9,4 9,5-9,9 10,0-10,4 10,5-10,9 11,0-11,4 11,5-11,9 12,0-12,4 12,5-12,9 13,0-13,4 13,5-13,9 3 3,4 3,8 4,2 4,6 5 5,4 5,8 6,2 6,6 7 7,4 7,8 8,2 8,6 9 9,4 9,8 10,2 10, ,4 11,8 12,2 12, ,4 UNGFISK I LÆRDALSELVA 2015 ANTALL 8 7 laks april grense KROPPSLENGDE Figur 7. Antall og lengdefordeling av laks fanget ved el. fiske i Lærdalselva Øvre figur viser antall pr. 0,10 cm kroppslengde. Nedre figur det samme materialet pr. 0,5 cm. Grense mellom 0+ og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 22

23 2,0-2,4 2,5-3,0 3,0-3,4 3,5-3,9 4,0-4,4 4,5-4,9 5,0-5,4 5,5-5,9 6,0-6,4 6,5-6,9 7,0-7,4 7,5-7,9 8,0-8,4 8,5-8,9 9,0-9,4 9,5-9,9 10,0-10,4 10,5-10,9 11,0-11,4 11,5-11,9 12,0-12,4 12,5-12,9 13,0-13,4 13,5-13,9 14,0-14,4 2,0 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9, , , , ,5 UNGFISK I LÆRDALSELVA 2015 ANTALL 5 ørret april grense Figur 8. Antall og lengdefordeling av ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva Øvre figur viser antall pr. 0,10 cm kroppslengde. Nedre figur det samme materialet pr. 0,5 cm. Grense mellom 0+ og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 23

24 TETTHET laks ørret Utløp Kuvella Figur 9. Estimert tetthet (antall/100 m 2 ) av laks og ørret på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva Utløpet av Kuvella i Lærdalselva er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg merke til verdiene på ordinataksen (y). 4.2 Oktober 2015 Fysiske forhold på elvebunnen Bunnsubstratet viste en del endringer sammenlignet med forholdene i april (figur 10). Sommerhalvåret hadde bedret stasjonene 1 Generalen, 3 Rock, 8 Kuvella og 9 Old Pastor. Stasjonene 7 Sanda, 6 Båthølen i Molde og 5 Badehølen var alle fortsatt preget av tilført sand og grus. På de øvrige lokalitetene var forholdene de samme som i april. Fiskeribiologiske forhold El. fiske oktober fanget til sammen 659 ungfisk fordelt på 398 laks og 261 aure. Materialet av laks inneholdt og 311 eldre og varierte i kroppslengde fra 3,2 14,5 cm. Ørretmaterialet var og 34 eldre og varierte i lengde fra 3,5 14,2 cm. Materialet av laks fra oktober er gitt i figur 11 og ørret i figur 12. Samlet oversikt over feltmaterialet i oktober er gitt i vedlegg. Det var stor variasjon i antallet ungfisk pr. stasjon. På tre stasjoner, st. 13 Bjørkum, st. 9 Old Pastor og st. 14 Langhølen ble det fanget 50 laks eller flere med henholdsvis 50, 53 og 79. Antall på ble funnet på st. 11 Rikheim, st. 3 Rock, st. 2 Grasmarki, st. 12 Båthølen i Mo og st. 8 Kuvella. På de øvrige stasjonene ble det fanget færre enn 20 laks. På st. 5 Badehølen og st. 6 Båthølen i Molde ble det ikke registrert laks. 24

25 Figur 10. Bunnsubstratet på el. fiske stasjonene 1-14 ved ungfiskundersøkelsene i Lærdalselva oktober = Stasjon 1 Generalen, 2 = St. 2 Grasmarki ved Hunderi, 3 = St. 3 Rock, 4 = St. 4 Grønebank, 5 = St. 5 Badehølen, 6 = St. 6 Båthølen i Molde, 7 = St. 7 Sanda, 8 = St. 8 Kuvella, 9 = St. 9 Old Pastor, 10 = St. 10 Blåflat, 11 = St. 11 Rikheim, 12 = St. 12. Båthølen i Mo, 13 = St. 13 Bjørkum Pool og 14 = St. 14 Langhølen. Se figur 4 for lokalisering av stasjonene i vassdraget. 25

26 Figur 10. Bunnsubstratet i oktober 2015, fortsettelse. Legg merke til laksungen i nedre venstre bildekant i foto 14 fra stasjonen i Langhølen. 26

27 Beregning av innsamlede data gav den høyeste tetthet av laks på st. 14 Langhølen med 143/100 m 2 (figur 13). På st. 9 Old Pastor var tettheten halvparten med 72/100 m 2. St. 8 Kuvella og st. 13 Bjørkum Pool hadde begge 66/100 m 2. På st. 2 Grasmarki, st. 12 Båthølen i Mo og st. 11 Rikheim var det henholdsvis 48-, 43- og 41/100 m 2. De øvrige stasjonene hadde færre enn 34 laks/100 m 2. På st. 10 Blåflat ble tettheten beregnet til 8 laks/100 m 2. Som nevnt ovenfor, st. 5 Badehølen og st. 6 Båthølen i Molde hadde ingen registrering av laks. El. fiskematerialet av 0+ laks gav små mengder. På tre stasjoner ble det registrert 10 eller flere med 10, 11, 12 og 21 på henholdsvis st. 9 Old Pastor, st. 1 Generalen, st. 3 Rock og st. 8 Kuvella. På de øvrige stasjonene ble det fanget færre enn 10. På st. 5 Badehølen, st 6 Båthølen i Molde og st. 10 Blåflat ble det ikke påvist 0+ av laks. 0+ ørret i oktober ble fanget i større mengder sammenlignet med 0+ laks. De fleste ble registrert på st. 1 Generalen, st. 2. Grasmarki, st. 9 Old Pastor og st. 3 Rock med henholdsvis 39, 33, 32 og 31. På st. 11. Rikheim, st. 13 Bjørkum og st. 7 Sanda ble det fanget henholdsvis 17, 16 og 11. De øvrige stasjonene hadde fra 9 til færre 0+. På st. 5 Badehølen og st. 6 Båthølen i Molde ble det ikke registrert 0+ aure. Det fåtallige 0+ materialet av laks og ørret er sårbart i utregning av tetthet. Dette kommer til uttrykk i parameteren fangbarhet (p) som er liten ved mange av stasjonene. Spesielt velger jeg å trekke frem st. 8 Kuvella der det ble fanget 21, riktignok flest 0+ alle stasjonene sett under ett, men med fangbarhet på p = 0,07. De relativt mange årsyngel i dette området står i et godt forhold til antallet gytelaks høsten Det ble registrert til sammen 35 mellom- og storlaks i elveavsnittet Voll bru Kuvella, langt flere gytelaks enn på de fleste andre gytelokalitetene det året. Med bevissthet rundt fangbarheten er det i figur 14 satt opp estimert tetthet av 0+ for hver art på hver stasjon. Materialet av laks eldre enn årsyngel var større sammenlignet med antall årsyngel. De høyeste estimerte tettheter ble utregnet på st. 14 Langhølen, st. 9 Old Pastor, st. 13 Bjørkum Pool med henholdsvis 145-, 63- og 61 laks/100 m 2 (figur 15). På st. 12 Båthølen i Mo, st. 2 Grasmarki, st. 11 Rikheim og st. 8 Kuvella var det henholdsvis 41-, 40-, 33- og 26/100 m 2. På stasjonene 3 Rock og 7 Sanda var det 19/100 m 2. På de øvrige stasjonene ble det beregnet mindre enn 10/100 m 2. Ingen laks ble påvist på stasjonene 5 Badehølen og 6 Båthølen i Molde. Materialet av ørret eldre enn årsyngel var svært lite. På ingen stasjon ble det fanget flere enn 7 og på mange stasjoner ble det ikke fanget ørret av denne kategorien. Et slikt materiale er et dårlig grunnlag for estimering av tetthet. Likevel, med bevissthet om dette og varsomhet i bruken av utregningene, er det i figur 15 satt opp de verdiene beregningene gav sammenstilt mot laks av samme kategori. 27

28 3,0-3,4 3,5-3,9 4,0-4,4 4,5-4,9 5,0-5,4 5,5-5,9 6,0-6,4 6,5-6,9 7,0-7,4 7,5-7,9 8,0-8,4 8,5-8,9 9,0-9,4 9,5-9,9 10,0-10,4 10,,5-10,9 11,0-11,4 11,5-11,9 12,0-12,4 12,5-12,9 13,0-13,4 13,5-13,9 14,0-14,4 14,5-14,9 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9, , , , , ,5 UNGFISK I LÆRDALSELVA 2015 ANTALL laks oktober grense 0+ KROPPSLENGDE Figur 11. Antall og lengdefordeling av laks fanget ved el. fiske i Lærdalselva Øvre figur viser antall pr. 0,10 cm kroppslengde. Nedre figur det samme materialet pr. 0,5 cm. Grense mellom 0+ og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 28

29 3,0-3,4 3,5-3,9 4,0-4,4 4,5-4,9 5,0-5,4 5,5-5,9 6,0-6,4 6,5-6,9 7,0-7,4 7,5-7,9 8,0-8,4 8,5-8,9 9,0-9,4 9,5-9,9 10,0-10,4 10,5-10,9 11,0-11,4 11,5-11,9 12,0-12,4 12,5-12,9 13,0-13,4 13,5-13,9 14,0-14,4 14,5-14,9 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9, , , , , ,5 UNGFISK I LÆRDALSELVA ørret oktober grense KROPPSLENGDE Figur 12. Antall og lengdefordeling av ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva Øvre figur viser antall pr. 0,10 cm kroppslengde. Nedre figur det samme materialet pr. 0,5 cm. Grense mellom 0+ og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 29

30 TETTHET laks ørret Figur 13. Estimert tetthet (antall/100 m 2 ) av laks og ørret på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva Utløpet av Kuvella i Lærdalselva er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). TETTHET laks 0+ ørret Figur 14. Estimert tetthet (antall/100 m 2 ) av årsyngel av laks og ørret på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva Utløpet av Kuvella i Lærdalselva er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 30

31 TETTHET laks > 0+ ørret > Figur 15. Estimert tetthet (antall/100 m 2 ) av laks og ørret eldre enn årsyngel på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva Utløpet av Kuvella i Lærdalselva er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 5. DISKUSJON I forarbeidene til feltundersøkelsen ble det nevnt for tiltakshaver at feltarbeidet i oktober ville være det mest vesentlige i å kunne avdekke de biologiske effektene av masseforflytningen etter flommen høsten Høsten ville også være den første gode anledning til å studere endringene i bunnsubstratet i elva etter et påfølgende sommerhalvår med økende vannføring etter vinteren. Foreliggende undersøkelse bekrefter dette. I april var vannføring fortsatt liten av kaldt vintervann. Feltarbeidet fant sted på et tidspunkt da de fysiske forholdene i elva lå lik de forhold flomvannet etterlot seg høsten før. Studiet av bunnsubstratet viste at lange elveavsnitt var dekket av nylig tilført sand, grus og stein som fylte hulrom i elvebunnen lik det som ble observert i januar. Disse forholdene var fremtredende fra Voll til og med Hauge. Denne delen av Lærdalselva er relativt flat med brede, vide strandsoner med liten helningsgradient sammenlignet med andre deler av elva. Elveavsnittene Sanda, Båthølen i Molde, Badehølen, Skjersbrui og Grønebank viste dette. Også i hølen Generalen like oppstrøms Øye var det store ansamlinger av sand på bunnen i grunne områder med svak strøm. Stasjonen Grasmarki ved Hunderi, også langt nede i vassdraget, skilte seg klart ut med hulromsbunn uten sand og grusrester fra flommen. Likeledes mellom Voll og Stuvane var det ikke tegn til avlagte masser. Videre oppstrøms i området Bjørkum og Langhølen ved Fjellheim var elvebunnen ren og rik på hulrom. 31

32 Befruktet rogn av laks og sjøørret lå i bunnsubstratet ved tidspunktet for det første feltarbeidet. Utviklingen til øyerogn og etter hvert plommesekkyngel og swim-up finner sted vesentlig senere enn i april. Også eldre fisk ligger skjult i substratet i påvente av stigende vanntemperatur og tilgang på næringsdyr utover vår og sommer. Flest laks i nedre elv på st. 2 Grasmarki med 56/100 m 2 står i en klar sammenheng med de fysiske forholdene med hulrom i bunnsubstratet sammenlignet med mengde fisk og forholdene på de øvrige lokalitetene i denne delen av Lærdalselva. Ut over dette ble det påvist få fisk nedstrøms utløpet av Kuvella, noe som reflekterer de uegnede fysiske forutsetningene for ungfisk. Først på referansestasjonene i øvre del oppstrøms Stuvane ble det dokumentert høyere verdier, spesielt ved Fjellheim med 73 laks/100 m 2. Av ørret ble det generelt registrert svært få fisk i april alle stasjoner sett under ett. Feltarbeidet i oktober fanget vesentlig flere ungfisk sammenlignet med materialet fra april. Dette gjaldt begge arter. Den relative økningen var størst for ørret fra 56 i april til 261 i oktober. Tilsvarende tall for laks var 172 mot 398 i oktober. Økningen i ørret tilskrives i alt vesentlig årsyngel som utgjorde 227, tilsvarende 87 % av ørretmaterialet i oktober. Dette tyder på at gyting hos sjøørret høsten 2014 har vært vellykket i forkant av flommen. Hos laks utgjorde årsyngelen 87 som tilsvarte 22 % av laksematerialet, som kan tyde på at gytesuksessen hos laks like i og etter flomepisoden ikke har vært like vellykket. Sammensetning av årsklasser hos de to artene skilte seg med dette klart fra hverandre. Til forskjell mellom artene ble det imidlertid fanget svært få eldre ørret i oktober sammenlignet med eldre laks. Dette kommer tydelig frem i figurene 11 og 12 over lengdefordelingen av begge arter. Forholdet mellom årsklassene hos ørret synes å være i ubalanse. I tillegg til at bestanden av voksen ørret (sjøørret) har vært lav i senere år, kan foreliggende resultater tyde på at flommen har påvirket ørret mer negativt sammenlignet med påvirkningen på laks. Ørretunger lever mer strandnært enn laks og har sannsynligvis fått sin biotop redusert i større grad enn laks. Sommerflommen i år var av mindre omfang enn vanlig og elvebunnen har i liten grad renset seg slik man hadde håpet på. Fortsatt i oktober var de fysiske forholdene i grunnområdene i lange elveavsnitt nedstrøms Voll lite egnet for ungfisk og da spesielt ørret. Laks med sitt levesett i mere strømsterke biotoper langs bunnen, har trolig blitt mindre påvirket. At mengden laksyngel overstiger ørret reflekterer godt de mengder gytefisk av laks og sjøørret som i senere år er registrert i denne delen av Lærdalselva. På grunn av lakseparasitten G. salaris bare få år tilbake i tid er det krevende å trekke gode og trygge slutninger i en sammenligning av ungfiskmengder i de senere år. Lærdalselva er i tillegg kraftregulert med de konsekvenser det har for elveøkosystem og fiskebestander. I dette bildet av påvirkning kommer også flommen i oktober Mange ulike forhold komplisere vekten av faktorer som spiller inn og gjøre det svært vanskelig å trekke éntydige konklusjoner omkring årsakssammenhenger og slutteffekter. Med dette som bevisst bakteppe vil jeg likevel peke på at mengden laks og ørret i oktober 2015 lå i underkant av tettheter fra studier i den samme delen av Lærdalselva 2006, 2007 og Det årlige gjennomsnitt for disse tre årene var laks/100 m 2 og ørret/100 m 2. Tilsvarende verdier høsten 2015 var 42 laks- og 36 ørret/100 m 2. I 2009 ble det påvist en redusert tetthet årsyngel av laks med verdier om lag det samme som i

33 Tettheten av eldre laksunger var 39/100 m 2, om lag som i foreliggende studie. Mengden årsyngel ørret i 2009 med sine 104/100 m 2 var betydelig høyere sammenlignet med oktober Tettheten av eldre laksunger var 18/100 m 2, som den gang ble omtalt som svært lavt for Lærdalselva. 6. KONKLUSJON På denne bakgrunnen vil jeg argumentere for at flomepisoden i oktober 2014 har påvirket forholdene for ungfisk i Lærdalselva nedstrøms utløpet av Kuvella. Oppstrøms Kuvella, mot Senda og videre mot Nivla og Stuvane, var elva lite til ikke påvirket av den kraftige nedbørsepisoden. Oppstrøms Stuvane, i områdene valgt som referanse, var det ingen endringer i elvebiotopen slik vi har lært den å kjenne gjennom mange år. Flommens negative virkning kan dokumenteres gjennom mengden fisk, artsfordeling og sammensetning av årsklasser. De fysiske forholdene, som styrer bunnbiotopenes kvaliteter og egnethet for ungfisk, ble i lange elveavsnitt gjort ugunstige. Skjul i elvebunnen er viktig for ungfisk. En del områder viste forbedring fra april til oktober, men fortsatt ett år etter hendelsen er store deler av grunnområdene nedstrøms Voll uten skjul og lite egnet for ungfisk. Det er nødvendig med fortsatt utvasking av finsubstrat for å gjenskape gode biotoper. Min oppfatning er at dette må skje naturlig over tid og ikke nå la seg friste til aktiv, fysisk graving i elvebunnen. Det vil lett kunne få uforutsette konsekvenser som kan skade mer enn det gagner, både fysisk og biologisk. Lærdalselva er et nasjonalt laksevassdrag med enestående verdier og kvaliteter det er vel verdt å hegne om. Elv og fiskebestander er nå i starten av en ny periode etter en vedvarende unntakstilstand fra 1996 da lakseparasitten Gyrodactylus salaris første gang ble påvist. Slik jeg vurderer det nå etter gjennomførte studie, vil det være riktig og i tråd med vassdragets status å følge utviklingen og tilstanden i ungfisksamfunnet, ikke bare med hensyn til aktuelle situasjon, men på fast årlig basis. Det er i dag en faglig forståelse og rutine å registrere gytefisk hver høst. Forvaltningen bør vurdere en tilsvarende årlig kartlegging av ungfisk på utvalgte lokaliteter. Det er å håpe at ungfiskstudier blir en del av et fast årlig program i kjølvannet av foreliggende undersøkelse. 33

34 7. REFERANSER Bohlin, T., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing. Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43.) Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Diserud, O.H, Hendrichsen, D.K., Hindar, K. og Øyvind Solem Tetthet av ungfisk av laks og ørret i Lærdalselva Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tronddheim. Gladsø, J.A Ungfiskregistreringar i Lærdalselva Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr s. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A. J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J. V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport s. Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. Norsk standard 9456 april Norsk Standard Visuell registrering av sjøvandrende laksefisk i vassdrag. Norsk Standard 9456:2015. Prévost, E., Parent, E., Crozier, W., Davidson, I., Dumas, J., Gudbergsson, G., Hindar, K., Mcginity, P., Maclean, J., og Sættem, L.M Setting biological reference points for Atlantic salmon stocks: transfer information from data-rich to sparse-data situation by Bayesian hierarchical modelling. ICES J. Mar. Sci 60: St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember

35 Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten 201. Avgitt Lærdal Elveeigarlag a. Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Høstflommen i oktober Befaring i november 2014 og januar 2015 og behovet for fiskeribiologiske etterundersøkelser. Avgitt Lærdal Elveeigarlag b. Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Zippin, C The removal method of population estimation. Journal of Wildlife Management 22,

36 VEDLEGG Feltarbeid april 2015 vedlegg 1 Laks og ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva på 14 stasjoner Feltarbeid oktober 2015 vedlegg 2 Laks og ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva på 14 stasjoner laks og ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva på 14 stasjoner Laks og ørret > 0+ fanget ved el. fiske i Lærdalselva på 14 stasjoner

37 Vedlegg 1 Laks og ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva på 14 stasjoner Fiskeomganger = i, ii, iii, m 2 = areal avfisket, t = totalt fanget, tetthet = estimert tetthet, p = estimert fangbarhet og 95 % CI = 95 % konfidensintervall for estimert tetthet. LAKS i ii iii m2 t tetthet p 95% CI 1 Generalen ,26 19,4 2 Grasmarki ,35 27,8 3 Rock ,65 2,7 4 Grønebank ,17 64,5 5 Badehølen ,00 0,0 6 Båthølen, Molde ,71 0,7 7 Sanda ,36 10,7 8 Kuvella ,57 1,5 9 Old Pastor ,34 18,2 10 Blåflat Rikheim ,00 0,0 12 Båthølen, Mo ,41 8,6 13 Bjørkum ,31 27,5 14 Langhølen ,23 72,4 ØRRET 1 Generalen Grasmarki ,00 0,0 3 Rock ,29 20,8 4 Grønebank Badehølen ,57 1,5 6 Båthølen, Molde Sanda ,41 7,0 8 Kuvella ,50 4,2 9 Old Pastor ,26 19,4 10 Blåflat ,00 0,0 11 Rikheim ,29 20,8 12 Båthølen, Mo ,26 19,4 13 Bjørkum ,63 1,9 14 Langhølen ,71 0,7 37

38 Vedlegg 2 Laks og ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva på 14 stasjoner Fiskeomganger = i, ii, iii, m 2 = areal avfisket, t = totalt fanget, tetthet = estimert tetthet, p = estimert fangbarhet og 95 % CI = 95 % konfidensintervall for estimert tetthet. LAKS i ii iii m2 t tetthet p 95% CI 1 Generalen ,47 7,2 2 Grasmarki ,36 23,9 3 Rock ,41 14,9 4 Grønebank ,45 8,7 5 Badehølen Båthølen, Molde Sanda ,14 113,5 8 Kuvella ,30 41,3 9 Old Pastor ,43 18,9 10 Blåflat ,26 19,4 11 Rikheim ,20 70,3 12 Båthølen, Mo ,53 8,1 13 Bjørkum ,37 25,6 14 Langhølen ,24 99,1 ØRRET 1 Generalen ,14 212,9 2 Grasmarki ,21 93,2 3 Rock ,48 10,1 4 Grønebank ,27 39,0 5 Badehølen Båthølen, Molde Sanda ,22 43,8 8 Kuvella ,24 35,1 9 Old Pastor ,16 162,0 10 Blåflat ,32 10,8 11 Rikheim ,29 31,0 12 Båthølen, Mo ,53 4,7 13 Bjørkum ,20 70,3 14 Langhølen ,14 113,5 38