Ferskvannsbiologen UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN Oppfølgende undersøkelser etter flom 2014 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN 216 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal Municipality in Sogn og Fjordane County in Norway, autumn 216. A follow-up Investigation after flood Oppfølgende undersøkelser etter flom 214 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane R A P P O R T 43

2 Sættem, L.M Ungfisk i Lærdalselva, Lærdal kommune i Sogn og Fjordane, høsten 216. Oppfølgende undersøkelser etter flom i 214. Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sættem, L.M Juvenile fish in Lærdalselva, Lærdal Municipality in Sogn og Fjordane, autumn 216. A follow-up Investigation after a significant flood in 214. Submitted by Fylkesmannen (The County Governor) i Sogn og Fjordane Molde, januar 217 ISBN (trykt) ISBN (pdf) OPPDRAGSGIVER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane NØKKELORD Flom, habitat, ungfisk, laks, sjøørret, årsklasser, tetthet, fordeling, gytebestand KEY WORDS Floods, habitat, juvenils, Atlantic salmon, anadromous brown trout, ageclasses, density, spatial distribution, spawning populasjon Postadresse: Vestre Plassveg Molde Org. nummer Telefon E-post: lmsattem@online.no Tidligere arbeider, se vedlegg bak i rapporten 2

3 UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN 216 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal Municipality in Sogn og Fjordane County in Norway, autumn 216. A follow-up Investigation after flood Oppfølgende undersøkelser etter flom 214 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Leif Magnus Sættem Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

4 SAMMENDRAG Sættem, L.M Ungfisk i Lærdalselva, Lærdal kommune i Sogn og Fjordane, høsten 216. Oppfølgende undersøkelser etter flom i 214. Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Foreliggende undersøkelse fulgte utviklingen i ungfisksamfunnet i Lærdalselva fra 215 til 216. Metodikk, tidspunkt på året og feltstasjoner var det samme begge år. Undersøkelsene har sitt utgangspunkt i flommen i oktober 214. I oktober 216 ble det fanget 381 laks og 361 ørret. Materialet av laks inneholdt 82 + og 299 eldre. Av ørret var det 3 + og 61 eldre. Dette var svært likt 215. Det ble da fanget 398 laks og 261 aure. Laksematerialet inneholdt 87 + og 311 eldre. Av ørret var og 34 eldre. Årsklassedynamikk innen samme år og mellom 215 og 216 manglet hos ørret. Hos laks var denne tilstede. Habitatet for ungfisk var generelt bedre i 216 bortsett fra på stasjon 5 Badehølen, 6 Båthølen Molde og 8 Voll/Kuvellahølen. Her var det lite ungfisk til tross for gode mengder anadrom gytefisk de siste årene. Lokalitetene oppstrøms Kuvella hadde flest gytefisk. Habitatet for ungfisk var bedre sammenlignet med forholdene i 215. Tettheten var likevel lav i denne delen av Lærdalselva, spesielt av ørret eldre enn +. Feltstudiene i oktober 216 dokumenterte fortsatt fysiske og fiskeribiologiske effekter i Lærdalselva etter flomepisoden i sideelva Kuvella ved Voll høsten 214. Ut fra gunstigere habitat og stor mengde gytefisk i senere år, var det grunn til å tro at antall fiskeunger i 216 skulle øke i større grad enn det som ble dokumentert. Forholdet mellom årsklasser var i ubalanse, likeså forholdet til antallet gytefisk. Foreliggende undersøkelse gir grunnlag til å vurdere om man bør foreta en gjennomgang av de ulike forholdene som kan påvirke ungfiskbestanden i Lærdalselva ut over effekten av endret substrat etter flom. Unaturlig årsklassefordeling kan dokumenteres før flomepisoden i oktober 214. En slik gjennomgang vil også være relevant kunnskapsoppbygging for å oppnå optimale effekter av eventuelle fremtidige tiltak med formål å styrke de anadrome bestandene i elva. E-post : lmsattem@online.no 4

5 ABSTRACT Sættem, L.M Juvenile fish in Lærdalselva, Lærdal Municipality in Sogn og Fjordane, autumn 216. A follow-up Investigation after a significant flood in 214. Submitted by Fylkesmannen (The County Governor) i Sogn og Fjordane An investigation was initiated after a flood event in October 214, with the aim to survey the development of the juvenile fish population in Lærdalselva from 215 to 216. Sampling was subsequently carried out for both years at the same location and on during the same time period. 381 salmon and 361 trout were caught in October 216. Where 82 of the salmon were + (underyearlings), while 299 were older. In contrast, 3 of the trout were +, and 61 being older. This result is very similar to 215. When 398 salmon and 261 trout were caught. Here 87 of the salmon were +, and 311 were older. As for trout: 277 were +, and 34 were older. There were no improvements in the ratio between juvenile and adult trout between 215 and 216, and indeed with each year. In 216 the habitat was generally more passable for juvenile fish, apart from sampling stations nr. 5 (Badehølen), nr. 6 (Båthølen Molde), and nr. 8 (Voll/Kuvella hølen). There were noticeably less juvenile fish at these locations, despite the large number of anadromous spawners found in recent years. The sampling locations further upstream from Kuvella had the most spawners. The habitat for juvenile fish had improved since 215; population density was nevertheless low, especially in trout older than +. The fieldwork in October 216 shows that there are still physical and fisheries biological effects in Lærdalselva from the flood in 214 in the tributary of Kuvella at Voll. From assessing the habitat and spawner numbers, it would have been expected to see more significant increase in juvenile fish in 216 than were documented The relationship between juvenile year-groups seems to be imbalanced. There was a similar imbalance between the spawner population and the successive juveniles. This year-group imbalance was also documented before the flood event. These investigations have provided basis to consider a further study in Lærdalselva; to attempt to understand the conditions effecting juvenile fish, irrelevant to the substrate changes through flooding. A better understanding of these conditions would aid attempts aimed to improve the anadromous population in the river. lmsattem@online.no 5

6 ZUSAMMENFASSUNG Die vorliegende Untersuchung folgte der Entwicklung des Jungfischbestandes im Fluss Lærdalselva in den Jahren 215 und 216. In beiden Jahren wurden die gleichen Methoden, die gleichen Zeitpunkte und die gleichen Feldstationen verwendet. Die Untersuchungen haben ihren Ausgangspunkt im Hochwasser vom Oktober 214. Im Oktober 216 wurden 381 Lachse und 361 Forellen gefangen. Davon gehörten 82 Lachse zur Altersklasse +, während 299 Lachse älter waren. 3 Forellen gehörten zur Altersklasse + und die restlichen 61 Fische waren älter. Die Ergebnisse vom Jahr 215 waren diesen sehr ähnlich. In diesem Jahr wurden 398 Lachse und 261 Forellen gefangen. Davon gehörten 87 Lachse zur Altersklasse +, während die restlichen 311 Fische älter waren. Von den Forellen gehörten 277 zur Altersklasse + und die restlichen 34 waren älter. Die Altersklassendynamik der Forellen innerhalb des gleichen Jahres und zwischen den Jahren 215 und 216 fehlte. Bei den Lachsen war diese vorhanden. Allgemein kann gesagt werden, dass das Jungfischhabitat im Jahr 216 besser war, abgesehen von den Stationen 5 Badehølen, 6 Båthølen Molde und 8 Voll/Kuvella hølen. Hier waren trotz hoher Vorkommen von Laichfischen in den letzten Jahren nur wenige Jungfische zu finden. Das Gebiet oberhalb von Kuvella beherbergte die meisten Laichfische. Das Jungfischhabitat war hier besser als im Vergleich zum Jahr 215. Trotzdem war die Fischdichte in diesem Teil vom Lærdalselva gering, speziell für Bachforellen, die älter als + waren. Die Felduntersuchungen im Oktober 216 dokumentierten noch immer sowohl physische, als auch fischereibiologische Auswirkungen des Hochwasserereignisses im Seitenfluss Kuvella bei Voll im Herbst 214. Ausgehend vom Habitat und der Anzahl an Laichfischen hatte man guten Grund anzunehmen, dass die Anzahl an Jungfischen in 216 stärker zunehmen sollte als dokumentiert wurde. Das Verhältnis zwischen den Jungfischaltersklassen war unausgeglichen, und ebenfalls deren Verhältnis zur Anzahl an Laichfischen. Diese unnatürliche Verteilung der Altersklassen konnte man auch schon zu Zeiten vor diesem Hochwasserereignis finden. Die vorliegende Untersuchung gab die Grundlage dafür ob man es erwägen sollte, die Verhältnisse, die die Jungfischbestände im Lærdalselva zusätzlich zu den geänderten Substratverhältnissen nach dem Hochwasser beeinflussen, durchzugehen. Eine unnatürliche Altersklassenverteilung konnte man auch schon vor dem Hochwasserereignis dokumentieren. Ein solcher Durchgang wäre auch deshalb relevant, da dieser dabei helfen würde, einen optimalen Effekt der Besatzmassnahmen zu erreichen, die das Ziel haben, die anadromen Fischbestände des Flusses zu stärken. lmsattem@online.no 6

7 KEYWORDS FOR TABLES AND FIGURES Tab.1. Locations (1-14) for sampling juveniles. page 19 Fig. 1. River Lærdalselva in Southern Norway. 11 Fig. 2. Different parts (A-D) on the anadromous habitat in river Lærdalselva. 13 Fig. 3. Damage caused by flood, October Fig. 4. Number of spawning Atlantic salmon and anadromous brown trout counted between Fig. 5. Number of Atlantic salmon and anadromous brown trout spawners counted in in different parts of the river (A-D) during the period Fig. 6. Number and length distribution of juvenile salmon and trout, October 215. Fig. 7. Estimated density of juvenile salmon and trout at each sampling location, October Fig. 8. Locations for sampling juveniles in anadromous habitat. 21 Fig. 9. Conditions at each sampling location (1-14). 22 Fig. 1. Number and length distribution of juvenile salmon, October Fig. 11. Number and length distribution of juvenile trout, October Fig. 12. Estimated density of juvenile salmon and trout at each location, October 216. Fig. 13. Number of + and older parr at each sampling locations, October 216. Estimated density + trout and salmon parr > +. Fig. 14. Number and length distribution of juvenile salmon and trout, October 215 and October 216. Fig. 15. Estimated density of juvenile salmon and trout at each sampling location, October 215 and October 215. Fig. 16. Comparison between estimated desinty of juvenile salmon and trout with the number anadromous fish spawners in different part of the river (A-D)

8 INNHOLD SAMMENDRAG... 4 ABSTRACT... 5 ZUSAMMENFASSUNG... 6 KEYWORDS FOR TABLES AND FIGURES... 7 INNHOLD... 8 FORORD INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE Nasjonalt laksevassdrag Sportsfiske og lakseparasitten Gyrodactylus salaris Vassdragsavsnitt, sideelver og flomsituasjoner Fiskeribiologiske undersøkelser Gytefisk Ungfisk METODE OG MATERIALE Feltmetode og stasjoner Kroppslengde, alder og tetthet RESULTATER Fysiske forhold på stasjonene Fiskeribiologiske forhold DISKUSJON OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG

9 FORORD Jeg legger med dette frem rapporten etter ungfiskundersøkelsene i Lærdalselva høsten 216. Disse er en videreføring av undersøkelsene i 215 som hadde sitt utgangspunkt i flommen i oktober 214. Det ble da stilt spørsmål om denne hadde skadet livsbetingelsene for fisk. Lærdalselva er i dag et Nasjonalt Laksevassdrag. Det ligger med dette en forpliktelse i å forvalte de anadrome ressursene på en bærekraftig måte. Foreliggende arbeid viser til en rekke undersøkelser og datasett som reflekterer det store omfang av kunnskap og faglig aktivitet knyttet til vassdraget over en lang periode. Summen av dette utgjør et verdifullt materiale i å kunne avdekke tilstand og vurdere utviklingen i elveøkosystemet og fiskebestandene som grunnlag i forvaltningen. I denne faglige sammenheng vil trekke frem kontakten med Fagrådet for Lærdalselva ved Torkjell Grimelid, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ved John Anton Gladsø, Østfold Energi AS ved Magne Netland og Lærdal Elveeigarlag ved Lasse Sælthun. Foreliggende feltarbeid er gjennomført i samarbeidet med Torkjell Grimelid. Undersøkelsen er støttet med midler fra Fylkesmannen og Østfold Energi AS. Oversettelse av sammendraget til engelsk av James Holtom, til tysk Michael Puffer. Alle bilder i rapporten er tatt av forfatteren. Jeg vil takke for all god hjelp og et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem 9

10 1. INNLEDNING Flommen i Lærdalselva høsten 214 satte sterke og lett synlige fysiske spor i vassdraget. Først og fremst gjaldt det elvestrekningen fra Voll og videre nedstrøms. Lærdal Elveeigarlag og Østfold Energi AS vurderte at det var viktig å følge opp situasjonen som hadde oppstått. Det ble gitt klarsignal til undersøkelser med formål å kartlegge i hvilken grad deponerte masser etter flommen hadde påvirket fiskesamfunnet. Prosjektet skulle beskrive utviklingen i bunnsubstratet over tid. Det ble gitt ønske om å komme med forslag til eventuelle tiltak. Undersøkelsene i april og oktober 215 konkluderte med at flomepisoden året før hadde påvirket forholdene for ungfisk i Lærdalselva nedstrøms utløpet av sideelva Kuvella. Oppstrøms Kuvella, mot Senda og videre mot Nivla og Stuvane, var elva lite til ikke påvirket av den kraftige nedbørsepisoden. Oppstrøms Stuvane, i områdene valgt som referanse, var det ingen endringer i elvebiotopen slik vi har lært den å kjenne gjennom mange år. Flommens negative virkning kunne dokumenteres gjennom mengden fisk, artsfordeling og sammensetning av årsklasser. Fysiske forhold i substratet som bestemmer habitatets kvaliteter og egnethet for ungfisk, ble i lange elveavsnitt gjort ugunstige. Skjul i elvebunnen er viktig for ungfisk. En del områder viste forbedring fra april til oktober, men fortsatt ett år etter hendelsen var store deler av grunnområdene nedstrøms Voll lite egnet for ungfisk. Konklusjonen pekte på nødvendigheten av fortsatt utvasking av sand og grus for å gjenskape gode biotoper. Det ble anbefalt å la det skje naturlig over tid og ikke la seg friste til aktiv, fysisk graving i elvebunnen. Det ville lett kunne få uforutsette konsekvenser mer til skade enn gagn, både fysisk og biologisk. I oppsummeringen ble det videre pekt på Lærdalselva som nasjonalt laksevassdrag med enestående kvaliteter og verdier det var vel verdt å hegne om. Elv og fiskebestander var nå i starten av en ny periode etter en vedvarende unntakstilstand fra 1996 da lakseparasitten Gyrodactylus salaris første gang ble påvist. Slik det ble vurdert etter undersøkelsene i 215, ville det være riktig, og i tråd med vassdragets status, å følge utviklingen og tilstanden i ungfisksamfunnet, ikke bare med hensyn til aktuelle situasjon knyttet til flommen, men på fast årlig basis. Det er i dag en faglig forståelse og rutine å registrere gytefisk hver høst. En tilsvarende årlig kartlegging av ungfisk ville være viktig. Det var å håpe at det kunne bli en del av et fast årlig program i kjølvannet av undersøkelsene i 215. Foreliggende studie fra 216 skulle følge opp dette. Metode-, stasjonsvalg, tid på året, bearbeiding og vurdering av data ble gjennomført helt i tråd med undersøkelsene i 215 (Sættem 215). Dette gjorde det mulig å følge situasjonen for laks- og ørretungene videre. 1

11 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Nasjonalt laksevassdrag Lærdalselva er i dag et nasjonalt laksevassdrag (NL) (St.prp. 32, 26-27). Denne status forplikter. Begrepet NL innebærer at elva er regionalt og nasjonalt viktig og skal gis beskyttelse som sikrer at det ikke gjennomføres tiltak som kan være til skade for laksen. Videre skal nasjonale bestander prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette gjelder bestandsovervåking, tiltak mot G. salaris og egnede tiltak i forbindelse revisjon av konsesjonsvilkår. Lærdalsvassdraget ligger i indre Sogn (figur 1). Med sine 1184 km 2 er vassdraget det største i Sogn og Fjordane. Lærdalselva dannes ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i fjorden ved Lærdalsøyri, Lærdal kommune. Nedre del har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold Energi AS (tidligere Østfold fylke) regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Lærdalselva Figur 1. Sør-Norge med lokalisering av Lærdalselva innerst i Lærdalsfjorden i Sogn. 2.2 Sportsfiske og lakseparasitten Gyrodactylus salaris Lærdalselva har vært den mest fiskerike elva i Sogn og Fjordane. Sportsfisket har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Innrapporterte totalfangster av laks og sjøørret har i de beste årene vært nær 2 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag 7 % av laksen i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva som således har en meget stor betydning for Sogn som lakseområde. Gjennomsnittsvekt på innrapportert laks var 7,5 kg i perioden (Sættem 1995). 11

12 Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen m.fl. 1999). Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten. Etter siste aluminiumbehandling i 212 er det stor forventning om at det nå har lykkes og at bestanden kan bygges opp. Så langt viser etterundersøkelser en parasittfri elv og oppbyggingsarbeidet er i full gang med utsetting av store mengder biologisk materiale av Lærdal stamme (Lakseforsterkingsprosjektet). 2.3 Vassdragsavsnitt, sideelver og flomsituasjoner Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring i Lærdalselva er til Sjurhaugfoss, 239 m.o.h. i underkant av 25 km fra munningen. Fire fisketrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss, 432 m.o.h. 41 km fra munningen (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten G. salaris. Fra munningen til Voll og videre til Mo og Stuvane er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elva videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og Galdane til Sjurhaugfoss. I den nedre flate delen veksles det mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder (figur 2). Fra Stuvane stiger elva markert og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. I det storsteinete Seltagjelet stiger elva mye. Dette elveavsnittet kan enkelte år være et vesentlig hinder for anadrom fisk. Fra munningen og oppetter dalen er forholdene for fiskevandring gode. De første laksene ankommer foten av Seltagjelet omlag samtidig hvert år i slutten av juni til begynnelsen juli relativt uavhengig av variasjon i vannføring og temperatur. Studier av ankomsttid ovenfor Seltagjelet har imidlertid vist stor variasjon. Høy vannføring av kaldt vann kan i dette korte, men krevende elveavsnittet forsinke laks på vandring med nær en måned. I årlig gjennomsnitt over ti år (198 9) ble det registrert en forsinkelse på 17 dager (Sættem 1991). Oppstrøms Seltagjelet flater elva ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner. Her får fiskene igjen lettere forhold på sin vei frem til Sjurhaugfoss. Fjellområdene syd for Lærdalselva nedstrøms Stuvane strekker seg opp i 1836 m.o.h. ved Store Hånosi. Fra dette området drenerer mange lett synlige småbekker nordover i stupbratt lende ned til samløp med Lærdalselva. Sideelvene i dalførene fra sør er Nivla i Råsdalen, Senda i Sendalen og Kuvella i Tynjadalen. Disse tre er viktige delavsnitt i det totale økosystemet knyttet til Lærdalselva, både som leverandør av vann til ulike årstider og ulike værepisoder gjennom året, men også som produksjonssted for næringsdyr og anadrom fisk i Lærdalsvassdraget. I disse fjellområdene kan svært lokale nedbørsepisoder spille inn på forhold i sideelvene. Dette fant sted i oktober 214 da Tynjadalen mottok et uvanlig kraftfullt skybrudd. På svært kort tid gikk sideelva Kuvella langt over sine bredder, noe som førte til stor skade i landskapet nedover mot samløp i Lærdalselva som fikk tilført store mengder av sand, grus og stein (figur 3). Likeledes steg vannføringen i Senda og Nivla, men på langt nær i det omfang eller med den virkning som fant sted i Kuvella. Episoden med skadeflom i Kuvella er beskrevet i egen rapport sammen med ungfiskundersøkelsene i 215 (Sættem 215). 12

13 1 A 2 3 B 4 5 C 6 7 D 8 Figur 2. Lærdalselva i ulike elveavsnitt fra A) munning til Voll Bru, B) fra Voll Bru til Stuvagjelet, C) fra og med Stuvagjelet til og med Seltagjelet og D) oppstrøms Seltagjelet til Sjurhaugfoss. Foto 1 Grønebank , 2) Båthølen , 3) Nedre Lysne , 4) Sandebank , 5) Bjørkum Pool , 6) Seltagjelet , 7) Steine og 8) utløpet av Runde mot Elling

14 Figur 3. Storflommen i sideelva Kuvella i slutten av oktober 214 gjorde stort inntrykk. Innmark, hus og hjem og lange elvestrekninger ble sterkt påvirket. Deler av befolkningen nær elva ble evakuert. Foto 1 bolighus etter at flomvannet hadde trukket seg tilbake I bakgrunnen Tønjadalen hvor regnvannet samlet seg til skadeflom. Foto 2 graveaktivitet ved utløpet av Kuvella like oppstrøms Voll Bru Store mengder løsmasser hadde lagt seg opp i tillegg til langt større mengder sand, grus og stein som Lærdalselva selv transporterte nedstrøms mot Lærdalsøyri og fjorden. Store mengder finmasser lå i strandsonen og langs bunnen som foto 3 i hølen Goliat og foto 4, 5 og 6 fra hølen Skjersbrui fotografert fra land og under vann

15 2.4 Fiskeribiologiske undersøkelser Gytefisk Ulike stigning, substrat og strømsetting skaper forskjellige forutsetninger for vandring og gyting for laks og sjøørret i Lærdalselva. Dette ble avdekket gjennom de årlige studiene av gytefisk langt tilbake i tid. Registreringene i 5 gytesesonger fra 196 til i dag har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot sjøørret. Fra en gytebestand på mange hundre laks hver høst fram til midten av 199-årene, sank antallet dramatisk i perioden med lakseparasitten G. salaris. I senere år har antallet steget til over tusen laks større enn 3 kg (mellom- og storlaks). Antall sjøørret i samme periode var nokså stabilt på 4-5 fisk. Et utdrag fra serien med gytefiskdata viser store variasjoner fra år 2 til i dag (figur 4). For detaljert beskrivelse av metode og årlige resultater i hele undersøkelsesperioden se Sættem 216 b. ANTALL laks > 3 kg sjøørret > 1 kg Figur 4. Årlig antall laks og sjøørret registrert ved gytefisktellinger i Lærdalselva Gytebestandsmålet (GBM) for Lærdalselva nedstrøms den stengte laksetrappa i Sjurhaugfoss er gitt i antall kilo hunnlaks og tilsvarer 5.17 kg med øvre og nedre grense på kg og kg (Hindar m.fl. 27). Ut fra en gjennomsnittsvekt på 7,5 kg (Sættem 1995) representerer disse mengdene 669 hunnlaks med 836 øvre og 52 hunnlaks nedre grense. Forutsetter vi 6 % hunnfisk (Sættem 1995) vil GBM være laks med øvre antall og nedre 837 laks. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at utregningene er veiledende og har i sine forutsetninger sterke og svake sider. Likevel, det er grunn til å konkludere med at mengden gytelaks høsten 216 var innenfor gytebestandsmålet for Lærdalselva. Gytefisken har fordelt seg ulikt i elveavsnittene A, B, C og D som representerer forskjellige biotoper på lakseførende strekning til Sjurhaugfoss. I aktuelle undersøkelse var det relevant å trekke frem fordelingen de siste fem årene I denne perioden har de fleste gytefisk, både av laks og sjøørret, blitt registrert i avsnitt B (fra Voll Bru til 15

16 Stuvagjelet). Til sammen over 5 år ble 1655 laks registrert med årlig gjennomsnitt på 331 og til sammen 891 sjøørret med et årlig gjennomsnitt 178. Nest flest laks i avsnitt D (fra Seltagjelet til Sjurhaugfoss) med årlig gjennomsnitt på 33 og nest flest sjøørret i avsnitt A (munning til Voll Bru) med årlig gjennomsnitt 154. Det årlige antallet gytefisk av laks og sjøørret i hvert av de fire elveavsnittene er gitt i figur 5. ANTALL 25 2 sjøørret laks A B C D Figur 5. Årlig antall laks (> 3 kg) og sjøørret (> 1 kg) registrert ved gytefisktellinger i elveavsnitt A-D (se kap. 2.2, figur 2) i Lærdalselva i perioden Elveavsnitt A) munning til Voll Bru, B) fra Voll Bru til Stuvagjelet, C) fra og med Stuvagjelet til og med Seltagjelet og D) oppstrøms Seltagjelet til Sjurhaugfoss. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). Registreringene viste i alle år at elveavsnittene A og B representerte meget viktige gyte- og produksjonssted både for laks og sjøørret. Laks hadde i tillegg en stor del av sin gytebestand i øvre del av elva fra Seltagjelet til Sjurhaugfoss (D). De fleste ungfiskene av laks og sjøørret i Lærdalselva trenger 3-4 år før de vandrer ut som smolt (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Ungfisken i elva høsten 215 og 216 representerte således i alt vesentlig årsklasser fra gyting alle årene tilbake til

17 2.4.2 Ungfisk I tillegg til gytefisk er det gjennomført kartlegging av ungfisk ved flere anledninger. De siste studiene ble gjennomført vår og høst i 215 og kom i stand etter flomepisoden i oktober 214 (Sættem 215). Det ble el. fisket på 14 lokaliteter fra nedre (hølen Generalen) til øvre elv (Langhølen). Resultatene fra 215 ble sammenlignet med tilsvarende undersøkelser 26, 27, 28 og 29 (Gladsø 29, Diserud m. fl. 29). Mengden laks og ørret i oktober 215 lå i underkant av tettheter fra Det årlige gjennomsnitt for disse tre årene var laks/1 m 2 og ørret/1 m 2. Tilsvarende gjennomsnittsverdi høsten 215 var 42 laks- og 36 ørret/1 m 2. I 29 ble det påvist en redusert tetthet årsyngel av laks med verdier om lag det samme som i 215. Tettheten av eldre laksunger den gang var 39/1 m 2, omlag som i 215. Mengden årsyngel ørret i 29 med sine 14/1 m 2 var betydelig høyere sammenlignet med i oktober 215. Tettheten av eldre laksunger var 18/1 m 2, en mengde som i 29 ble omtalt som svært lavt for Lærdalselva. Bunnsubstratet i oktober 215 viste en del endringer sammenlignet med forholdene i april. Sommerhalvåret hadde bedret forholdene for ungfisk i stasjonsområdene 1 Generalen, 3 Rock, 8 Kuvella/Voll Bru og 9 Old Pastor ved at flomrester var vasket bort og det var skapt mere hulrom i bunnsubstratet. Stasjonene 7 Sanda, 6 Båthølen i Molde og 5 Badehølen var alle fortsatt preget av tilført sand og grus. På de øvrige lokalitetene var forholdene de samme som i april. Feltarbeidet i oktober 215, i en vanntemperatur på 2,2 C i Bjørkum Pool (st. 13) oppstrøms utløpet fra kraftstasjonen ved Stuvane og 3,5 o C på st. 11 Rikheim nedstrøms Stuvane, fanget vesentlig flere ungfisk sammenlignet med materialet fra april samme år. Dette gjaldt begge arter. Den relative økningen var størst for ørret med 56 i april til 261 i oktober. Tilsvarende tall for laks i oktober var 172 mot 398. Økningen i ørret tilskrives i alt vesentlig årsyngel som utgjorde 227, tilsvarende 87 % av ørretmaterialet i oktober. Dette tydet på at gyting hos sjøørret høsten 214 hadde vært vellykket i forkant av flommen. Hos laks utgjorde årsyngelen 87 som tilsvarte 22 % av laksematerialet. For laks tydet det på at gytesuksessen ikke hadde vært like vellykket. Sammensetning av årsklasser hos de to artene skilte seg med dette klart fra hverandre. Svært få eldre ørret ble registrert i oktober sammenlignet med eldre laks (figur 6). Forholdet mellom årsklassene hos ørret syntes med dette å være i ubalanse høsten 215. I tillegg til at bestanden av voksen ørret (sjøørret) har vært lav i senere år, tydet resultatene høsten 215 på at flommen har påvirket ørret mer negativt sammenlignet med påvirkningen på laks. Ørretunger lever mer strandnært enn laks og har sannsynligvis fått sin biotop redusert i større grad enn laks. Sommerflommen i 215 var av mindre omfang enn vanlig og elvebunnen hadde i mindre grad renset seg slik man hadde håpet på. Fortsatt i oktober var de fysiske forholdene i grunnområdene i lange elveavsnitt nedstrøms Voll lite egnet for ungfisk og da spesielt ørret. Laks med sitt levesett i mere strømsterke habitat langs bunnen, har trolig blitt mindre påvirket. At mengden laksyngel overstiger ørret reflekterte godt de mengder gytefisk av laks og sjøørret som i senere år var registrert i denne delen av Lærdalselva. 17

18 3,-3,4 4,-4,4 5,-5,4 6,-6,4 7,-7,4 8,-8,4 9,-9,4 1,-1,4 11,-11,4 12,-12,4 13,-13,4 14,-14,4 3,-3,4 4,-4,4 5,-5,4 6,-6,4 7,-7,4 8,-8,4 9,-9,4 1,-1,4 11,-11,4 12,-12,4 13,-13,4 14,-14,4 UNGFISK I LÆRDALSELVA 216 ANTALL øvre grense + laks ørret øvre grense + Figur 6. Antall og lengdefordeling av laks og ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva i oktober 215. Grense mellom + og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). Flommens negative virkning kunne dokumenteres gjennom tetthet av fisk, artsfordeling og sammensetning av årsklasser året etter. De fysiske forholdene, som styrer bunnbiotopenes kvaliteter og egnethet for ungfisk, ble i lange elveavsnitt gjort ugunstige. Skjul i elvebunnen er viktig for ungfisk. En del områder viste forbedring fra april til oktober, men fortsatt ett år etter hendelsen var store deler av grunnområdene nedstrøms Voll uten skjul og lite egnet for ungfisk. På denne bakgrunnen ble det konkludert med for at flomepisoden i oktober 214 hadde påvirket ungfisksamfunnet i Lærdalselva nedstrøms utløpet av sideelva Kuvella. Tettheten av ungfisk på stasjonene nedstrøms var liten. På flere stasjoner ble det ikke påvist fiskeunger (figur 7). Oppstrøms Kuvella, mot Senda og videre mot Nivla og Stuvane, var elva lite til mindre påvirket av den kraftige nedbørsepisoden. Oppstrøms Stuvane, i områdene valgt som referanse, var det ingen endringer i elvebiotopen slik vi har lært den å kjenne gjennom mange år. TETTHET laks sideelv Kuvella ørret sideelv Kuvella Figur 7. Estimert tetthet (antall/1 m 2 ) av laks og ørret på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva i oktober 215. Utløpet av sideelva Kuvella er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 18

19 3. METODE OG MATERIALE 3.1 Feltmetode og stasjoner Feltarbeid og prøvetaking i oktober 216 ble utført med samme metode og stasjoner som ved undersøkelsene i 215 (Sættem 215) (tabell 1). Det ble brukt elektrisk fiskeapparat av Paulsen-type. Apparatet var drevet av et 12 volts/15 ampertimer batteri. Det ble benyttet høy spenning (omlag 8 volt ved 25 ohm belastning) og pulsfrekvensen 7 hertz. Temperaturen i elvevannet ved el. fiske i Langhølen (st. 14) oppstrøms utløpet fra kraftstasjonen ved Stuvane var 3,1 o C og 4,1 o C på st. 11 Rikheim nedstrøms Stuvane. Tabell 1. Stasjoner ved ungfiskundersøkelsene i Lærdalselva 215 og 216 fordelt i elveavsnitt A-D (se kap. 2.2, figur 2). Opplysninger om fysiske forhold er gitt som max dybde i cm, max strømhastighet i m/s, vegetasjonsdekke i %, substrat som max størrelse stein og synlige hulrom/skjul i substratet. Se figur 8 og 9 for beliggenhet av stasjonene og naturforhold over og under vann ved prøvetakingstidspunktet i oktober 216. nr navn dybde strøm vege substrat skjul hulrom ELVEAVSNITT A 1 Generalen 5,4 4 sand, stein 1 cm delvis 2 Grasmarki 5,6 5 stein 2 cm ja 3 Rock 3,5 1 stein 2 cm ja 4 Grønebank 4,3 3 sand, stein 2 delvis 5 Badehølen 3,5 grus, stein 2 cm nei 6 Båthølen, Molde 3,7 grus, stein 3 cm nei 7 Sanda 5,5 sand, stein 15 cm delvis 8 Voll Bru/Kuvellahølen 5,6 grus, stein 25 cm delvis ELVEAVSNITT B 9 Old Pastor 3,5 stein 2 cm ja 1 Blåflat 7,3 5 grus, stein 3 cm ja 11 Rikheim 5,5 5 stein 3 cm Ja 12 Båthølen, Mo 6,5 5 stein 3 cm Ja ELVEAVSNITT C 13 Bjørkum Pool 4,5 5 grus, stein 3 cm ja ELVEAVSNITT D 14 Langhølen 3,5 5 stein 2 cm ja Det ble fisket på 14 stasjoner fordelt fra hølen Generalen i nedre del av elva like oppstrøms Øye Bru til øvre del ved utløpet av Langhølen like oppstrøms Fjellheim. Stasjonene hadde nummer, navn, lokalisering, dybde, strøm, vegetasjon, substrattype, hulrom i substratet som vist i tabell 1 og figur 6. Stasjonene i øvre del av i vassdraget 19

20 ble valgt som referanse til stasjonene i nedre deler som ble sterkest påvirket av flomvannet i 214. Hver stasjon utgjorde et bunnareal på 4 m x 25 m = 1 m 2 som ble overfisket tre ganger etter standard metode (Bohlin m.fl. 1989) til samme tidspunkt på året som i 215. Alle stasjoner med tilhørende bunnforhold ble fotografert (figur 9) for sammenligning mot forholdene tidligere. 3.2 Kroppslengde, alder og tetthet All fanget fisk ble satt levende tilbake i elva. Lengdefordelingen var grunnlaget for oppsplitting i årsyngel (+) og eldre fiskeunger (> +). Hos laks ble skille mellom disse to gruppene satt til 55 mm, dvs. laks mindre enn 55 mm kroppslengde ble kategorisert til årsyngel og laks fra og med 55 mm kategorisert til eldre laks. Likeledes for ørret, mindre enn 65 mm kategorisert til årsyngel og fra og med 65 mm til eldre ørret. Disse grenseverdiene mellom årsyngel og eldre ble brukt ved tidligere studier i Lærdalselva (Diserud m.fl. 29). Tettheten av fiskeunger pr. lokalitet ble beregnet etter utfangstmetoden (Zippin 1958). Denne inneholder en rekke utregninger basert på antallet fanget i hver av de tre fiskeomgangene. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at det ligger usikkerhet i beregninger av tetthet der parameteren for fangbarhet (p) gir små verdier. Alle el. fiske data og beregninger av tetthet er gitt i vedlegg bak i rapporten. 4. RESULTATER 4.1 Fysiske forhold på stasjonene Elvebunnen på stasjonene for prøvetaking i nedre og midtre del av elva inneholdt generelt bedre skjul i 216 sammenlignet med forholdene i 215 bortsett fra stasjon 5 Badehølen, 6 Båthølen Molde og 8 Voll/Kuvellahølen. Her var substratet lite endret og fortsatt lite egnet for ungfisk. Nødvendige grave- og sikringsarbeid i sideelva Kuvella og i Kuvellahølen i løpet av 216 bidrog i tillegg til massetransport i nærområdet. 4.2 Fiskeribiologiske forhold El. fiske oktober 216 fanget til sammen 742 ungfisk fordelt på 381 laks og 361 ørret. Materialet av laks inneholdt 82 + og 299 eldre og varierte i kroppslengde fra 4, 15,2 cm. Ørretmaterialet inneholdt 3 + og 61 eldre og varierte i kroppslengde fra 3,8 13,2 cm. Materialet av laks fra oktober 216 er gitt i figur 1 og ørret i figur 11. Samlet oversikt over feltmaterialet er gitt i vedlegg. Det var stor variasjon i antallet laks og ørret på de ulike stasjonene. De fleste laks ble registrert på stasjonene 2 Grasmarki og 14 Langhølen med henholdsvis 82 og 64. På st. 9 Old Pastor, st. 13 Bjørkum Pool og st. 3 Rock ble det fanget henholdsvis 46, 42 og 33. På st. 4 Grønebank, st. 12 Båthølen Mo, st. 1 Generalen, st. 7 Sanda og st. Blåflat ble det registrert henholdsvis 26, 23, 18, 17 og 12. På hver av de øvrige stasjonene, 11 Rikheim, 8 Kuvellahølen, 5 Badehølen og 6 Båthølen Molde, ble det fanget fra 9 til 1 laks. 2

21 I SJURHAUGFOSS stopp opprinnelig lakseførende strekning II III 1 I Kuvella sideelv II III 9 2 Utløp Stuvane kraftverk 3 4 Senda Kuvella sideelv 8 7 Nivla 12 Utløp Stuvane kraftverk 14 Figur 8. Lærdalselva fra munning til Sjurhaugfoss, opprinnelige lakseførende strekning. Delstrekningene I, II og III er tatt ut i egne kart for nøyaktig angivelse av el. fiskestasjonene Sideelvene Kuvella, Senda og Nivla er markert med piler, likeså utløpet fra Stuvande Kraftverk. Kartkilde Gislink. 21

22 Figur 9. Lokalitetene ved ungfiskundersøkelsen i Lærdalselva oktober 216. Det ble el. fisket på nøyaktig de samme 14 stasjonene som i 215. Fotopar 1-14 viser hver stasjon fra land og under vann med sitt bunnsubstrat i oktober 216. St. 1 Generalen, st. 2 Grasmarki, st. 3 Rock og st. 4 Grønebank. Se figur 8 for lokalisering av stasjonene. 22

23 Figur 9. Fortsettelse St. 5 Badehølen, st. 6 Båthølen Molde, st. 7 Sanda og st. 8 Voll Bru/Kuvellahølen. Se figur 8 for lokalisering av stasjonene. 23

24 Figur 9. Fortsettelse St. 9 Old Pastor, st. 1 Blåflat, st. 11 Rikheim og st. 12 Båthølen Mo. Se figur 8 for lokalisering av stasjonene. 24

25 13 14 Figur 9. Fortsettelse St. 13 Bjørkum Pool og st. 14 Langhølen. Se figur 8 for lokalisering av stasjonene. De fleste ørret ble fanget på de fire nederste stasjonene med 79 på st. 3 Rock, 54 på hver av st. 2 Grasmarki og st. 4 Grønebank og 42 på st. 1 Generalen. På st. 1 Blåflat, st. 7 Sanda, st. 9 Old Pastor og st. 11 Rikheim ble det registrert henholdsvis 26, 23, 22 og 15 ørret. På hver av de øvrige stasjonene, 5 Badehølen, 13 Bjørkum, 12 Båthølen Mo, 14 Langhølen og 6 Båthølen Molde, ble det fanget fra 9 til 5 ørret. Tre ganger el. fiske pr. stasjon lot det gjøre å regne ut objektiv tetthet av laks og ørret på hver lokalitet. Beregningene gav den høyeste tetthet av laks på st. 2 Grasmarki med 152- og st. 14 Langhølen med 16/1 m 2 (figur 12). På stasjonene 13 Bjørkum, 9 Old Pastor og 3 Rock var tettheten henholdsvis 72-, 63- og 59 laks/1 m 2. På stasjonene 4 Grønebank, 12 Båthølen Mo og 1 Blåflat ble tettheten beregnet til henholdsvis 45-, 33- og 23 laks/1 m 2. På alle øvrige stasjoner, 11 Rikheim, 8 Kuvellahølen, 5 Badehølen og 6 Båthølen Molde, ble tettheten utregnet til 1- eller færre laks pr. 1 m 2. Den høyeste tettheten av ørret ble utregnet på st. 3 Rock med 196/1 m 2. På hver av stasjonene 2 Grasmarki og 4 Grønebank var tettheten 11 ørret/1 m 2. Stasjon 1 Generalen hadde 79 ørret/1 m 2. På stasjonene 1 Blåflat, 9 Old Pastor, 7 Sanda, 11 Rikheim og 5 Badehølen, ble det beregnet henholdsvis 36-, 34-, 3-, 21- og 11 ørret/1 m 2. På de øvrige stasjonene, 12 Båthølen Mo, 14 Langhølen og 6 Båthølen Molde, ble tettheten utregnet til 8- eller færre pr. 1 m 2. 25

26 4,-4,4 4,5-4,9 5,-5,4 5,5-5,9 6,-6,4 6,5-6,9 7,-7,4 7,5-7,9 8,-8,4 8,5-8,9 9,-9,4 9,5-9,9 1,-1,4 1,5-1,9 11,-11,4 11,5-11,9 12,-12,4 12,5-12,9 13,-13,4 13,5-13,9 14,-14,4 14,5-14,9 15,-15,4 4 4,4 4,8 5,2 5,6 6 6,4 6,8 7,2 7,6 8 8,4 8,8 9,2 9,6 1 1,4 1,8 11,2 11, ,4 12,8 13,2 13, ,4 14,8 15,2 UNGFISK I LÆRDALSELVA 216 Materialet av + laks inneholdt 82. På tre stasjoner, 2 Grasmarki, 14 Langhølen og 4 Grønebank, ble det fanget henholdsvis 15, 13 og 12 + av laks. På hver av de andre lokalitetene ble det registrert fra 8 til færre. På st. 6 Båthølen Molde ble det ikke påvist + av laks. Det fåtallige + materialet av laks var ikke egnet til utregning av tetthet pr. stasjon. Figur 13 inneholder derfor en visuell framstilling av + laks fanget (ikke tetthet) på hver stasjon. Materialet av + ørret viste større mengder (3) sammenlignet med + laks. De fleste ble registrert på st. 3 Rock, 4 Grønebank, 1 Generalen og 2 Grasmarki med henholdsvis 72, 46, 4 og 36 + ørret. På st. 1 Blåflat, 7 Sanda og 9 Old Pastor ble det fanget henholdsvis 23, 21 og 21. På hver av øvrige lokalitetene ble det registrert 9 eller færre + ørret. ANTALL 3 25 N = øvre grense + Figur 1. Antall og lengdefordeling av laks fanget ved el. fiske i Lærdalselva i oktober 216. Øvre figur viser antall pr.,1 cm kroppslengde. Nedre figur det samme materialet pr.,5 cm. Grense mellom + og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 26

27 3,5-3,9 4,-4,4 4,5-4,9 5,-5,4 5,5-5,9 6,-6,4 6,5-6,9 7,-7,4 7,5-7,9 8,-8,4 8,5-8,9 9,-9,4 9,5-9,9 1,-1,4 1,5-1,9 11,-11,4 11,5-11,9 12,-12,4 12,5-12,9 13,-13,4 3,8 4,1 4,4 4,7 5 5,3 5,6 5,9 6,2 6,5 6,8 7,1 7,4 7,7 8 8,3 8,6 8,9 9,2 9,5 9,8 1,1 1,4 1, ,3 11,6 11,9 12,2 12,5 12,8 13,1 UNGFISK I LÆRDALSELVA 216 ANTALL N = øvre grense + Figur 11. Antall og lengdefordeling av ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva i oktober 216. Øvre figur viser antall pr.,1 cm kroppslengde. Nedre figur det samme materialet pr.,5 cm. Grense mellom + og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). Materialet av + ørret gjorde det mulig med utregning av tetthet pr. stasjon. Den høyeste estimerte tettheten av + ørret ble beregnet på st. 3 Rock med 154/1 m 2. Nest høyeste tetthet ble utregnet på st. 4 Grønebank med 13/1 m 2. På stasjon 1 Generalen og 2 Grasmarki var verdiene henholdsvis 93- og 91/1 m 2. På stasjonene 1 Blåflat, 7 Sanda og 1 Old Pastor var tettheten henholdsvis 42-, 32- og 32 + ørret/1 m 2. På hver av de øvrige lokalitetene variert tettheten av + ørret fra 11/1 m 2 til færre. Figur 13 viser antallet fanget + ørret og estimert tetthet på hver stasjon. Materialet av eldre laksunger var større sammenlignet med antall årsyngel. Den høyeste estimerte tetthet av laks eldre enn + ble utregnet på st. 2 Grasmarki med 19/1 m 2. Nest høyeste tetthet av eldre laks ble beregnet på st. 13 Bjørkum Pool med 89/1 m 2. På stasjonene 14 Langhølen og 9 Old Pastor var tettheten henholdsvis 64- og 5/1 m 2 og stasjonene 3 Rock, 12 Båthølen Mo og 4 Grønebank henholdsvis 34-, 25- og 22/1 m 2. På hver av de øvrige stasjonene var tettheten fra 15/1 m 2 eller lavere (figur 13). 27

28 Av eldre ørretunger ble det fanget 61. De fleste ble registrert på st. 2 Grasmarki med 18. På hver av de andre lokalitetene ble det fanget fra 8 til færre. På st. 5 Badehølen ble det ikke registrert ørret eldre enn +. Det fåtallige materialet av eldre ørret var ikke egnet til utregning av tetthet pr. stasjon. Figur 13 inneholder derfor en visuell framstilling av registrert (ikke tetthet) ørret større enn + på hver stasjon. TETTHET laks 2 15 sideelv Kuvella ørret sideelv Kuvella Figur 12. Estimert tetthet (antall/1 m 2 ) av laks og ørret på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva i oktober 216. Utløpet av sideelva Kuvella er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). ANTALL/TETTHET 2 15 registrert + laks registrert + ørret estimert tetthet + ørret 1 sideelv Kuvella registrert laks > + estimert tetthet laks > Figur 13. Antall + og eldre av laks og ørret fanget på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva i oktober 216. Materialet av + ørret og laks > + gjør det mulig å estimere tetthet (antall/1 m 2 ) av disse gruppene på hver stasjon. Utløpet av sideelva Kuvella i Lærdalselva er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 28

29 4,-4,4 5,-5,4 6,-6,4 7,-7,4 8,-8,4 9,-9,4 1,-1,4 11,-11,4 12,-12,4 13,-13,4 14,-14,4 15,-15,4 3,5-3,9 4,5-4,9 5,5-5,9 6,5-6,9 7,5-7,9 8,5-8,9 9,5-9,9 1,5-1,9 11,5-11,9 12,5-12,9 3,-3,4 4,-4,4 5,-5,4 6,-6,4 7,-7,4 8,-8,4 9,-9,4 1,-1,4 11,-11,4 12,-12,4 13,-13,4 14,-14,4 3,-3,4 4,-4,4 5,-5,4 6,-6,4 7,-7,4 8,-8,4 9,-9,4 1,-1,4 11,-11,4 12,-12,4 13,-13,4 14,-14,4 UNGFISK I LÆRDALSELVA DISKUSJON Foreliggende undersøkelse fulgte utviklingen i ungfisksamfunnet i Lærdalselva fra 215 til 216. Metodikk, tidspunkt på året og feltstasjoner var nøyaktig det samme begge år. Det var likevel bemerkelsesverdig at det på 14 stasjoner med til sammen 1.4 m 2 elvebunn over en strekning på 21 km ble samlet inn et nesten identisk materiale av laks. Av + skilte det 5 fisk i favør av 215. Av eldre laks 12 flere i 215. Hos ørret gikk forskjellene i motsatt retning med 73 flere + og 27 flere eldre i 216. Likhet mellom år var også tilfelle i lengdefordelingen og andelen årsyngel og eldre fisk hos hver art. Spesielt var dette tydelig hos ørret der eldre ørret var fåtallig og nesten fraværende både i 215 og 216 (figur 14). Årsklassedynamikk innen samme år og mellom 215 og 216 manglet hos ørret. Hos laks var denne tilstede. ANTALL laks øvre grense øvre grense + ørret Figur 14. Antall og lengdefordeling av laks og ørret fanget ved el. fiske i Lærdalselva i oktober 215 og oktober 216. Grense mellom + og eldre angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). I 215 ble forholdet mellom årsyngel og eldre ørret beskrevet å være i ubalanse (Sættem 215). Eldre ørret utgjorde den gang 13 % av ørretmaterialet. Undersøkelsen i 216 viste om lag det samme med 17 % ørret eldre enn årsyngel. Tilsvarende andeler for laks var 78 % begge år. Nevnte forhold kan dokumenteres tilbake i tid. I 29 var andelen eldre ørret 17 % av ørretmaterialet, mens laks eldre enn årsyngel utgjorde 76 % av laksemateriale (Diserud m. fl. 29). I Mørkridselvi, et brepåvirket varig vernet vassdrag i indre Sogn, ble det registrert 59 % ørret eldre enn årsyngel og tilsvarende 79 % hos laks i 215 (Sættem 216 a). 29

30 Resultatene omkring ungfisk i Lærdalselva i 215 ble mye forklart med effekter av den uvanlige flomepisoden i sideelva Kuvella da store mengder sand, grus og stein ble ført ut i Lærdalselva og videre nedstrøms i oktober året før. Ørretunger lever mer strandnært enn laks og fikk da sine habitater redusert i større grad enn laks. I lange elveavsnitt nedstrøms Kuvella var grunnområdene nær land fylt opp av tilført masse og lite egnet for ungfisk. Laks med sitt levesett i mere strømsterke habitater i større avstand fra land ble mindre påvirket. De nye undersøkelsene i 216 viste generelt bedre skjul i bunnsubstratet bortsett fra på stasjon 5 Badehølen, 6 Båthølen Molde og 8 Voll/Kuvellahølen. Her var det fortsatt lite til ingen skjulmuligheter. Vannføringen sommeren 215 og 216 var begge mindre enn NVE s klassifisering av middelflom (241 m³/s) og elvebunnen hadde i liten grad renset seg, slik man hadde håpet på. Det har pågått nødvendig grave- og sikringsarbeid i sideelva Kuvella og i Kuvellahølen i 216. Dette bidrog til massetransport i nærområdet. Alle de nevnte forhold tar del i forklaringen på at tettheten av ungfisk i denne delen av Lærdalselva fortsatt var lav og at det i flere områder nesten ikke ble funnet ungfisk i oktober 216 (figur 15) tiltross for at mengden anadrom gytefisk var høy i denne delen av Lærdalselva de siste årene (avsnitt A). De største mengdene gytefisk i senere år ble registrert oppstrøms Kuvella i elveavsnittet til Stuvagjelet (avsnitt B) (Sættem 216 b). Ungfisk i denne delen ble undersøkt på stasjonene 9 Old Pastor, 1 Blåflat, 11 Rikheim og 12 Båthølen Mo. Alle lokalitetene hadde forbedret seg med hensyn til skjul i bunnsubstratet sammenlignet med forholdene i 215 (tabell 1, figur 9). Dette kombinert med det høyeste antallet anadrom gytefisk (figur 5), gav grunn til å forvente en større tetthet av ungfisk sammenlignet med året før. Bortsett fra estimert tetthet av laks på 63/1 m 2 i Old Pastor, var tettheten lav på alle stasjonene i denne delen av Lærdalselva i 216 (figur 16). Spesielt gjaldt dette fisk eldre enn årsyngel. TETTHET 15 1 laks 215 Kuvella sideelv 15 1 ørret 215 Kuvella sideelv Figur 15. Estimert tetthet (antall/1 m 2 ) av laks og ørret på hver stasjon 1-14 i Lærdalselva i oktober 215 og oktober 216. Utløpet av sideelva Kuvella i Lærdalselva er angitt med pil. I sammenligning av figurer, legg til merke til verdiene på ordinataksen (y). 3

31 TETTHET UNGFISK 12 laksunger ørretunger ANTALL GYTEFISK laks gytefisk sjøørret gytefisk A B C D Figur 16. Tetthet (antall/1m 2 ) ungfisk av laks og ørret (søyler) i de ulike elveavsnittene A-D i oktober 216 sammenstilt med antall gytefisk av laks og sjøørret (stiplet linje) i de senere år i samme elveavsnitt. Mengden ungfisk representerer gjennomsnitt for stasjoner i elveavsnittet. Mengden gytefisk er gjennomsnitt for årene Elveavsnitt A) munning til Voll Bru, B) fra Voll til Stuvagjelet, C) fra og med Stuvagjelet til og med Seltagjelet og D) oppstrøms Seltagjelet til Sjurhaugfoss. Stasjonene 13 Bjørkum Pool og 14 Langhølen ble opprinnelig valgt som referanselokaliteter til områdene av elva som ikke var vesentlig berørt av flommen i 214. Begge disse lokalitetene var kjent for sitt gode habitat med hensyn til gyting og oppvekst, spesielt av laks. Ungfiskundersøkelsene bekreftet dette med den nest høyeste tetthet av laks etter st. 2 Grasmarki nær Lærdalsøyri. Mengden ørret på stasjonene 13 og 14 var de laveste i tråd med mindre mengder gytefisk av sjøørret i øvre deler (avsnitt C og D) sammenlignet med midtre og nedre del av Lærdalselva. 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Feltstudiene i oktober 216 dokumenterte fortsatt fysiske og fiskeribiologiske effekter i Lærdalselva etter flomepisoden i sideelva Kuvella ved Voll høsten 214. Bunnsubstratet nedstrøms Voll var fortsatt preget av tilført sand og grus som reduserte habitatet for ungfisk. På enkelte stasjoner ble det nesten ikke påvist fiskeunger til tross for at det hadde vært gode mengder gytefisk i denne delen av elva i hvert av årene Forringelse av leveområdene hadde gått mest utover ørret som i oppveksten lever mere strandnært i strømstille grunnområder sammenlignet med habitatet for laks. Dette kom klart frem ved fangst av svært få ørret eldre enn årsyngel både i 215 og 216. Oppstrøms Kuvella mot Stuvagjelet var habitatet for ungfisk bedre sammenlignet med områdene nedstrøms Voll. Tettheten hos begge arter var imidlertid lavere i

32 sammenlignet med 215, spesielt for ørret. Denne delen av Lærdalselva har i senere år hatt flest gytefisk både av laks og sjøørret. Ut fra forhold for ungfisk og mengde gytefisk, var det grunn til å tro at antall fiskeunger skulle øke i 216 i større grad enn det som ble dokumentert. Årsklasser var i ubalanse, likeså forholdet til antallet gytefisk. Elva ble behandlet for lakseparasitten G. salaris og så langt tyder alt på at dette var vellykket. Vassdraget ble kraftregulert i 1974 og I dette bildet av påvirkninger kom også flommen i oktober 214. Unaturlige forhold i ungfisksamfunnet kan dokumenteres tilbake i tid før flomepisoden. Summen av alt dette kan gi grunn til å vurdere om man bør foreta en gjennomgang av de ulike forholdene som kan påvirke ungfiskbestanden i Lærdalselva ut over effekten av endret substrat etter flom. Dette vil også være relevant kunnskapsoppbygging for å oppnå optimale effekter av eventuelle fremtidige tiltak med formål å styrke de anadrome bestandene i elva. 32