Leif Magnus Sættem. Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Ferskvannsbiologen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leif Magnus Sættem. Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Ferskvannsbiologen"

Transkript

1 FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING MED FORELØPIG ANBEFALING OM VANNFØRING I LÆRDALSELVA OG TIDSPUNKT FOR RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

2 Fiskeribiologisk innstilling med foreløpig anbefaling om vannføring i Lærdalselva og tidspunkt for renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk, Lærdal kommune av Leif Magnus Sættem Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Forside: Kart over deler av Lærdalsvassdraget inntegnet regulerte områder og overføringstunneler knyttet til Borgund- og Stuvane Kraftverk. Kilde: Østfold Energi. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Østfold Energi legger jeg frem foreløpig anbefaling om vannføringsregime i Lærdalselva og tidspunkt for renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk. Mine vurderinger tar utgangspunkt i regulantens egne forslag. I tillegg peker jeg på føre-vár tiltak med hensyn til fiskebestandene og økologien i vassdraget. Vedlagte arbeid er knyttet til første del av mandatet om å ferdigstille en foreløpig innstilling til møtet i Fagrådet for Lærdalselva medio juni Mandatet fra regulanten inneholder videre endelig fiskeribiologisk innstilling høsten Til slutt er det ønske om en evalueringsrapport sommeren 2011 om eventuelle effekter på fiskebestandene i Lærdalselva som følge av endret vannføring. Foreliggende arbeid viser til en rekke undersøkelser og datasett. Bruken av disse er i overordnet form. En mer detaljert bruk av referansene vil komme i den endelige innstillingen. Jeg takker for et interessant oppdrag og håper vedlagte foreløpige vurdering og anbefaling, samt den endelige innstillingen, vil gjøre det mulig å renovere Borgund Kraftverk samtidig med å sikre de fiskeribiologiske kvalitetene i Lærdalsvassdraget. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD 1. INNLEDNING 5 2. MANDAT 5 3. OMRÅDEBESKRIVELSE fiskebestander lakseparasitten nasjonalt laksevassdrag fiskeribiologiske undersøkelser KRAFTREGULERING EFFEKTER AV PLANLAGT RENOVERING KRAV I KONSESJONER OG AVTALER FORSLAG FRA REGULANTEN VURDERING OG ANBEFALING KONKLUSJONER REFERANSER 18 4

5 1. INNLEDNING Østfold Energi Borgund Kraftverk innkalte til møte på rådhuset til Lærdal kommune 22. mars Tilstede var representanter fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Lærdal kommune, Lærdal elveeierlag, Falleierlaget og Fagrådet for Lærdalselva. NVE var orientert. Formålet med møtet var å gjennomgå planene for renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk og samtidig peke på sannsynlige konsekvenser for vannføringen i Lærdalselva. Regulanten viste til at vannmengdene i elva i perioder måtte reduseres og la samtidig frem forslag til vannføring i anleggstiden. På møtet kom det frem ønske om å oppnevne en fiskerisakkyndig person som fikk i oppgave å vurdere regulantens forslag til vannføring i anleggsperioden. Det var enighet blant partene om at undertegnede skulle bli forelagt saken. Undertegnede ble kontaktet 24. mars. I samråd med kraftverksjef Bjørn Røvik ble det avholdt møte ved Borgund Kraftverket 15. april for en gjennomgang av saken lik møtet på rådhuset i Lærdal. Tilstede var også Torkjell Grimelid fra Fagrådet for Lærdalselva. I brev til regulanten 19. april sa jeg meg villig til å utrede problemstillingen knyttet til vannføring i Lærdalselva i forbindelse med renoveringen ved Borgund Kraftverk. Jeg bad samtidig om et mandat med definering av oppdraget. 2. MANDAT Fra Borgund Kraftverk v/ kraftverksjef Bjørn Røvik 6. mai 2010 leser vi følgende: Vi viser til presentasjonen vedrørende planene og hvilke vannføringer vi planlegger, samt vårt møte hos oss. Gruppen av berørte parter besluttet å engasjere en uavhengig person for å få vurdert om foreslått vannføring under stansen er forsvarlig mht. fisken i elva. De berørte parter er Elveeierlaget, Falleierne, Fagrådet for Lærdalselva v/torkjell Grimelid, Lærdal Kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. NVE kan også være aktuell om vi ser det nødvendig å søke avvik fra konsesjon, men slik vi foreslår så vil ikke dette være nødvendig så lenge vi holder oss innenfor det som er foreslått. Vi vil allikevel orientere NVE om endelig plan for vannføringen. Alle parter har akseptert deg som den uavhengige parten. Østfold Energi er enig i forslaget om at en også oppretter ett prosjekt for å registrere/evaluere hvordan fisken i elva ble påvirket av lav vannstand, med tilhørende rapport. 5

6 Oppsummert: Vurdere foreslått vannføring under stansen Vurdere behov for lavere vannføring under gyteperioden året før (høsten 2010) Oppfølging- og evalueringsprosjekt Forslag til frister: Foreløpig anbefaling innen møtet i Fagrådet for Lærdalselva 14. juni 2010 Ferdig rapport høst 2010 (frist styrt av konklusjon om evt. redusert gytevannføring) Ferdig evalueringsrapport til sommeren OMRÅDEBESKRIVELSE Aktuelle sak har sin lokalisering i Lærdalsvassdraget som med sine 1184 km 2 er det største vassdraget i Sogn og Fjordane. Lærdalselva blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del av vassdraget har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Sælthun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraft-verk (17 km) i Fra munningen til Mo er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elven videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den flate delen veksler elven mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder grus og stein (Foto 1-3). Fra Mo til Sælthun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elva ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss (Foto 4-6). 3.1 Fiskebestander Lærdalselva er laks- og sjøørretførende og har vært den fiskerikeste elva i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 moh og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 moh), 41 km fra munningen (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 da lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist. Sportsfisket i Lærdalselva har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elven har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har de beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag 70 % av laks i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva. Elven har således en meget stor betydning for Sognefjorden som lakseområde. 6

7 Foto 1-3. Nedre del av Lærdalselva ) like nedstrøms Voll Bru, 2) motstrøms ved Wallendal, 3) mot Generalen fra Øye Bru. Vannføring i Båthølen Ljøsne ved fototidspunkt 11.5 m 3 /s. Foto Leif Magnus Sættem. 7

8 Foto 4-6. Øvre deler av Lærdalselva. 4) motstrøms i Stuvagjelet, 5) nedstrøms fra Thomas mot Bjørkum og 6) motstrøms i Øvre Timbresva (Steine). 4) og 5) tatt (vannføring i Båthølen 11.5 m 3 /s) og 6) tatt Foto L.M.Sættem. 8

9 På 1980-tallet sank fangstene. Storstilt utsetting av både laks og sjøørret fra eget klekkeri og oppforingsanlegg på Ljøsne har funnet sted for å kompensere for tapt fiskeproduksjon som følge av kraftregulering i vassdraget. I Direktoratet for naturforvaltnings (DN) kategorisystem, som beskriver tilstanden i en fiskebestand, er laksebestanden i Lærdalselva i dag i kategori 2 for truet bestand pga lakseparasitten G. salaris. Sjøørretbestanden er i kategori 4c som tilsvarer en bestand med betydelig redusert ungfiskproduksjon og for liten gytebestand. Laksestammen er bevart i både levende genbank og gjennom innfrysing av sæd. 3.2 Lakseparasitten Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen mfl. 1999). I håp om å redusere smittepresset til andre elver i Sognefjorden ble elva første gang kjemisk behandlet våren I august samme år ble vassdraget behandlet på nytt med siktemål å utrydde parasitten. I 1999 ble imidlertid parasitten påvist på nytt. Etter den tid er det utført ulike typer behandling med bruk av aluminium, først en smittereduserende behandling våren 2005, så to fullskala behandlinger høsten 2005 og våren Høsten 2007 ble parasitten på ny påvist. I april 2008 ble det gjennomført en ny fullskala behandling av Lærdalselva. Behandlingen ble gjennomført i henhold til DN s Handlingsplan mot lakseparasitten. Etter påvisning av G. salaris ble laksen fredet i perioden I 2001 startet prosjektet nullgyting som tillegg til utsetting av smolt for å etablere en havreserve, også skulle fange flest mulig laks for å hindre gyting og produksjon av vertsfisk som i neste omgang kunne øke smittepresset til andre vassdrag i regionen. Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten fra Lærdalselva uten å lykkes. Det arbeides fortsatt aktivt og innsatsen er styrt av DN s Handlingsplan. 3.3 Nasjonalt laksevassdrag Lærdalselva er i dag nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Begrepet nasjonale laksevassdrag (og nasjonale laksefjorder) ble første gang foreslått i Villaksutvalget s innstilling (NOU 1999:9). Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon og fikk i oppdrag å komme med forslag til strategi og tiltak som skulle snu den negative utviklingen norske laksebestander opplevde på 1990-tallet. Utvalget la frem forslag til helhetlig forvaltning som skulle sikre gjennombygging av bestandene. Hovedforslaget var at viktige laksebestander skulle gis beskyttelse gjennom etablering av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Denne status skulle gi bestemte bestander særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområder. Ordningen skulle i hovedsak omfatte store og tallrike bestander, bestander med eller med potensial for høy produktivitet, storlaksstammer og bestander med særskilt genetisk karakter. I dette sett av kriterier faller Lærdalselva inn på flere punkt. Store fiskeribiologiske kvaliteter ligger til grunn for at Lærdalselva i dag er et nasjonalt laksevassdrag. Knyttet 9

10 til ordningen følger et beskyttelsesregime. Dette regimet skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til nevneverdig skade for laksen. Videre skal bestandene som inngår i ordningen prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette vil i første rekke gjelde tiltak mot G. salaris, restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking og bestandsovervåking. På den annen side nevner ordningen at i enkelte situasjoner kan det være nødvendig å iverksette tiltak i et nasjonalt laksevassdrag for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur og eiendom av særlig betydning. Slike tiltak må gå foran hensynet til villaksen, men skal så langt mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas. Avveiningene mellom disse hensynene må vurderes av vassdragsmyndighetene i samråd med miljøvernmyndighetene. Situasjonen med renovering av Borgund Kraftverk er et konkret eksempel på det siste. 3.4 Fiskeribiologiske undersøkelser Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi i Lærdalsvassdraget. Dette skyldes stor aktivitet over lang tid i mange typer undersøkelser. I foreliggende sak er det relevant å trekke fram kunnskap om bestandene av ungfisk og gytefisk. Studier av ungfisk har pågått de fleste år siden De siste publiserte undersøkelsene fra 2006, 2007 og 2008 viste generelt lav tetthet både av laks- og ørretunger (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2009). Den laveste tetthet av fisk eldre enn årsyngel ble for begge arter funnet i Mengden årsyngel var størst for hver art på stasjonene 3, 4 og 6, som representerte elveavsnittet fra Hauge til Molde i nedre del av Lærdalselva. Likeledes har registreringene av anadrom gytefisk i vassdraget gitt verdifull informasjon. Det klare elvevannet gjør det mulig å kartlegge gytefisken fra elvebredden. Feltarbeidet har pågått i flere tiår (Sættem 1995, Sættem 2009) og har hvert år funnet sted i perioden ultimo oktober til primo november i samarbeid med Torkjell Grimelid v/fagrådet for Lærdalselva. Erfaringene i Lærdalselva var vesentlige da DN gav det faglige ansvaret for å lede utarbeidelsen av en norsk standard om visuell telling av gytefisk fra elvebredden (Norsk standard 2004). For videre omtale av metode og forholdene i Lærdalselva viser jeg til lokal feltveileder for telling av gytelaks fra elvebredden i Lærdalselva (Sættem 1998) og til generell veileder for kartlegging av gytebestander (Sættem 1999). Registreringen av gytefisk i Lærdalselva har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret. Fra en gytebestand på mange hundre laks 10

11 hver høst fram til midten av 1990-årene, har antallet de siste to år sunket til færre enn hundre laks. Den nedslående utviklingen er knyttet til lakseparasitten G. salaris. Moden sjøørret har imidlertid økt litt i antall de tre siste sesongene. Det er imidlertid ikke tvil om at mengden sjøørret i Lærdalselva i dag er langt mindre enn hva den var for bare få år siden. Fordelingen av gytefisken i 2007, 2008 og 2009 viste at langt de fleste av begge arter ble påvist i nedre del av elva fra munningen til og med Mo (tabell 1). Denne delen av Lærdalselva utgjør det meste av lakseførende strekning og består av flate elveavsnitt med vide høler, gode gyteområder og strykstrekninger. Oppstrøms Mo stiger elva mot smalere og storsteinete områder. Her ble lite gytefisk påvist sammenlignet med antallet lenger nede i elva. Oppstrøms Seltagjelet flater elva ut før Galdane med sine dype og trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. I dette elveavsnittet ble det høsten 2009 påvist den laveste andelen både av laks og sjøørret elva sett under ett. Tabell 1. Totalt antall laks og gytemoden sjøørret og den prosentvise fordelingen av hver art i ulike elveavsnitt registrert ved gytefisktellingene i Lærdalselva 2007, 2008 og 2009 (Sættem 2007, 2008 og 2009). Totalt antall Munning tom. Mo PROSENTVIS FORDELING Mo tom. Sælthun Bru Sælthun Bru tom. Sjurhaug 2007 laks sjøørret laks sjøørret laks sjøørret KRAFTREGULERING Lærdalsvassdraget ble regulert ved bygging av Borgund Kraftverk i 1974 etter tillatelse for Østfold fylke til reguleringer og overføringer i Lærdalsvassdraget ved kongelig resolusjon 7. oktober Dette innebærer at Mørkedøla og søndre deler av Lærdalvassdragets nedslagsfelt i dag er ført i tunnel til Borgund Kraftverk ved Lo, se forside. 11

12 I 1984 fikk Østfold fylke konsesjon ved kongelig resolusjon 7. desember til å utnytte fallet mellom Sjurhaugfoss og Stuvane ved Ljøsne etter tillatelse for Lærdal kommune-- /Østfold fylke til erverv av fall/bruksrett til fall i forbindelse med bygging av Stuvane kraftverk. Stuvane Kraftverk kom i drift i 1988 og er et vinterkraftverk. Verket kan kjøres om sommeren dersom vannføringen i Seltagjelet blir til hinder for fiskeoppgang. Generelt har Lærdalselva fått økt vintervannføring og redusert sommervannføring nedstrøms avløpet fra Stuvane Kraftverk. Samlet vannføring om vinteren skal ikke underskride 4 m 3 /s ved Sælthun og 10 m 3 /s nedstrøms Stuvane Kraftverk. Det er redusert vannføring i Lærdalselva ned til utløpet av kraftstasjonen ved Sjurhaugfoss. Hensynet til laksens oppgang og fisket i elva nedstrøms Sjurhaugfoss pålegger konsesjonæren å slippe kunstige flommer fra Borgund Kraftverk fra 15. juni til 31. august etter anvisning fra fiskerikonsulenten. 5. EFFEKTER AV PLANLAGT RENOVERING Renovering av trykksjakten ved Borgund Kraftverk stopper produksjonen ved Borgund - og Stuvane Kraftstasjon. Dette fører til at det ikke lar seg gjøre å slippe vann ut ved Sjurhaugfoss for å holde vintervannføringen på 4 m 3 /s på Sælthun og heller ikke 10 m 3 /s i Båthølen ved Ljøsne. I løpet av anleggsperioden lar det seg gjøre å justere vannføringen i henhold til konsesjonen ved å slippe vann gjennom alle eller et utvalg av de opprinnelige vannveiene fra Eldrevatn, Vasset og Kvevotni. Førstenevnte tappested vil påvirke vannføringen i Lærdalselva fra langt ovenfor og gjennom hele lakseførende strekning. Tapping fra Kvevotni vil påvirke vannføringen i Lærdalselva fra samløpet med Nivla øverst i Båthølen ved Ljøsne på lakseførende strekning. Tapping fra det opprinnelige elveleiet fra Vasset munner ut ved Kallevang like nedstrøms Svartegjelfoss som ligger ovenfor dagens lakseførende strekning etter stenging av fisketrappen i Sjurhaugfoss. 6. KRAV I KONSESJONER OG AVTALER I perioden det nå planlegges stans ved kraftverkene i forbindelse med renovering av trykksjakten er det satt krav i deler av pkt 2 i manøvreringsreglementet om at spesielt skal det ved avslutningen av vintertappingen has for øye at elvas vassføring ikke blir redusert mer enn nødvendig før vårflommen begynner. Etter Landbruksdepartementet nærmere bestemmelser plikter konsesjonæren i denne mellomperioden å slippe en vassføring begrenset oppad til reguleringsområdets naturlige avløp. I tillegg bestemmer pkt 1c i fallavtalen Håndgivelse mellom grunneiere og Østfold fylkeskommune til fallrettigheter ved bygging av Stuvane Kraftverk at i vinterhalvåret skal det ved Sælthun vannmerke tilsees at vannføringen ikke underskrider et volum som antas å medføre fare for livet i elven. Prinsipalt skal vannføringer ikke være under 4 12

13 m 3 /s ved Sælthun vannmerke, men det kan fravikes fra dette i samråd fra en sakkyndig, valgt av partene. Samme avtale regulerer vannføringen i Båthølen ved Ljøsne. I reguleringsreglementet står det at i samme periode fra 1. oktober til flommen setter inn den påfølgende vår skal tappingen gjennom Borgund Kraftverk være så stor at vannføringen under drift ikke underskrider 10 m 3 /s for elven ved Sælthun vannmerke og omløpstunnelen til sammen. I praksis vil det si at vannføringen i Båthølen skal være større eller lik 10 m 3 /s. Så langt vi vet finnes det ikke historiske data for vannføringen i Båthølen eller ved Sælthun før utbyggingen. Det finnes imidlertid historiske data hos NVE om vannføringen ved Lo Bru i Borgund (figur 1). Østfold Energi og NVE har vannføringsdata for perioden etter utbygging og regulanten har data over tilsig for samme periode. Dette gjør det mulig å estimere vannføring i Båthølen for perioden Disse estimatene ligger til grunn for regulantens forslag til vannføringer i anleggsperioden. Figur 1. Historiske vannføringer ved Lo Bru i Borgund. Kilde: Østfold Energi. 13

14 Mar. 1 Mar. 4 Mar. 7 Mar. 10 Mar. 13 Mar. 16 Mar. 19 Mar. 22 Mar. 25 Mar. 28 Mar. 31 Apr. 3 Apr. 6 Apr. 9 Apr. 12 Apr. 15 Apr. 18 Apr. 21 Apr. 24 Apr. 27 Apr. 30 Mai 3 Mai 6 RENOVERING BORGUND KRAFTVERK 7. FORSLAG FRA REGULANTEN Regulanten har planer om prinsipalt å utføre renoveringen over en lengre periode i 2011 eller subsidiært i to kortere perioder 2011 og Tidspunkt og varighet som har vært nevnt er: prinsipalt 2011 fra 12. mars til 15. mai, total stans 64 døgn subsidiært 2011 fra 2. april til 15. mai (43 døgn) og 2012 fra 30. mars til 13. mai (44), total stans til sammen 87 døgn. Det har videre kommet forslag til vannmengder på 2 m 3 /s ved Sælthun vannmerke som i følge regulanten vil gi 5 m 3 /s ved vannmerke i Båthølen på Ljøsne. Videre ser regulanten tapping fra Eldrevatn som den beste løsningen. Man er usikker på om det lar seg gjøre å tappe fra Vasset med hensyn til gjengroing da dette elveleiet ikke har vært i bruk siden Borgund Kraftverk startet opp. Fra Kvevotni vil verket bare kunne justere vannmengden fra stedet hvor Nivla kommer inn i Lærdalselva. Forslagene om vannmengder baserer seg på estimater for naturlig vannføring i Båthølen på senvinteren for årene 2006, 2007, 2008 og 2009 (figur 2). For disse årene er, i følge regulantens utregninger, gjennomsnittlig estimert vannføring i Båthølen ca 5 m 3 /s i mars, ca 7,5 m 3 /s i april. Etter 1. mai vil elven normalt føre over 10 m 3 /s. m 3 /s 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Foreslått vannføring Båthølen under renovering ,0 10,0 0,0 Figur 2. Regulantens forslag til vannføring i Båthølen ved Ljøsne under renovering av trykksjakten ved Borgund Kraftverk sammenstilt med estimert vannføring i mars, april og tidlig mai for hvert år i perioden Det er regnet med ca 2 m 3 /s tilsig i magasinene som ville ha gått i elva. Kilde: Østfold Energi. 14

15 8. VURDERING OG ANBEFALING Med god margin har Lærdalselva vært det viktigste laksevassdraget i Sogn hva fangstmengder angår. Innen sportsfiske har elva et enestående renommé både nasjonalt og internasjonalt. Ved siden av laks har også fiske etter sjøørret vært ettertraktet. Gjennom årenes løp er det investert store summer i å forvalte elven og fiskebestandene på beste måte. For tiden er laksebestanden i Lærdalselva i en unntakstilstand. Dette skyldes lakseparasitten G. salaris. Siden påvisningen i 1996 er det gjort flere forsøk med ulike metoder for å fjerne parasitten uten å lykkes. I mellomtiden er flere tiltak satt i verk for å hindre spredning til andre vassdrag ved å redusere antallet laks som produserer lakseunger som vertsfisk for parasitten. Fritt i naturen er Lærdalslaksen i dag svært fåtallig. Laksestammen er imidlertid bevart i ulike genbanker. I følge DN s Handlingsplan for bekjempelse av G. salaris planlegges ny offensiv for å kunne friskmelde bestanden. Også bestanden av sjøørret er redusert som en effekt av forsøkene på bekjempelse av parasitten, men også av forhold uavhengig av denne. I senere år har sjøørretbestandene på vestlandet vist en sterk tilbakegang. DN har i sine retningslinjer bedt om å prioritere sikring og oppbygging av sjøørretbestandene. Dette gjelder også i Lærdalselva. Tiltross for en laksebestand på et lavmål har Lærdalselva status som nasjonalt laksevassdrag. De biologiske og økologiske kvalitetene i vassdraget er enestående og vil igjen komme til uttrykk når elven blir friskmeldt. I dette økologiske landskapet er det planer om å renovere trykksjakten ved Borgund Kraftverk som innebærer at kraftstasjonene må stoppe med påfølgende stopp i tilførselen av vann til elven. Med hensyn til tidspunkt og varighet viser regulanten til to opsjoner, den ene å gjennomføre arbeidet i to omganger 2011 og 2012 på til sammen 87 døgn, den andre at renoveringen gjennomføres i én omgang 2011 i løpet av 64 døgn. Med bakgrunn i arbeidet mot lakseparasitten og med oppbyggingen av bestanden etter behandling, vil én anleggsperiode ved første anledning 2011 være å foretrekke. Man vil da kunne unngå at anleggsarbeidet spenner over tid med sjanse for å komme i konflikt med nødvendige fiskeribiologiske tiltak i forbindelse med restauring av laksebestanden etter en vellykket behandling. Under de rådende bestandsforhold vil en renovering med det første føre til langt mindre negative konsekvenser for laksebestanden sammenlignet med et tidspunk hvor bestanden er frisk og under oppbygging. For sjøørret gjelder andre forhold. Bestanden er frisk, men har en betydelig redusert ungfiskproduksjon og for liten gytebestand (4c i DN s kategori-system). Kraftig redusert vannføring i anleggstiden vil kunne forsterke nedgangen i sjøørretbestanden. 15

16 For å motvirke dette vil jeg peke på muligheten av å senke vannspeilet i den viktigste delen av gyteperioden høsten før renovering. Sjøørret i Lærdalselva gyter i hovedsak i oktober og de fleste fiskene holder til i den nedre flate delen av vassdraget. En redusert vannføring om høsten tilpasset planlagte minste-vannmengder i anleggstiden påfølgende ettervinter/vår, vil hindre at det gytes på grunne områder som står i fare for å tørrlegges. Til hvilke nivåer vannføringen bør nedjusteres i forbindelse med gyteperioden kommer vi tilbake til om forslaget lar seg realisere. Om vannmengder i elva under anleggstiden har regulanten foreslått 2 m 3 /s ved Sælthun og 5 m 3 /s ved Båthølen på Ljøsne i mars og april. Redusert vannføring i øvre del vil ha mindre negativ effekt på livet i elva enn lenger nede i vassdraget. Forslaget til jamn vannføring i Båthølen i mars og april avviker fra de estimerte verdiene regulanten selv har beregnet på henholdsvis 5 m 3 /s i mars og 7,5 m 3 /s i april. Forslaget om nedjustert vannføring i gytetiden over en periode på om lag en måned vil kunne spare vann og kanskje med dette gjøre det mulig å øke vannføringen i Båthølen i mars og april til noe høyere enn de forslåtte 5 m 3 /s. Det vil i så fall bedre livsbetingelsene til ungfisk i den mest produktive delen av vassdrag. Deler av den økte vannmengden kan komme via Nivla, som er det viktigste sidevassdraget for sjøørret i hele Lærdalen. Kultiveringsarbeidet ved Ljøsne klekkeri har tidligere benyttet Nivla som stamfisklokalitet for sjøørret. Apropos tappested foreligger det tre alternativer, - 1) fra Eldrevann via Mørkedøla til Borlaug og videre ned hele Lærdalselva, 2) fra Vasset til samløp med Lærdalselva ved Kallevang og 3) fra Kvevotni ned Råsdalen gjennom Nivla til Båthølen ved Ljøsne. Av disse alternativ er jeg enig i at beste tappested er Eldrevatn. I hvilken grad kalde vinterdager over lange strekninger skaper is og dermed forbruker vann som var tiltenkt nedre del av Lærdalselva, er vanskelig å vurdere. I tillegg anbefaler jeg Nivla som en mulighet til å øke vannføringen i Lærdalselva fra Båthølen og videre nedover og samtidig sikre Nivla som viktig sjøørretlokalitet. Dersom kjøving i øvre deler av vassdraget viser seg som et problem, kan trolig tapping fra Vasset kompensere. Om gjengroing av elva fra Vasset er tilfelle kan avklares med befaring. Avslutningsvis vil jeg trekke frem det konkrete arbeidet med sandblåsing og maling av trykksjakten til Borgund Kraftverk. Det er viktig å unngå at rester av dette blir spylt ut i vassdraget etter endt arbeid. 9. KONKLUSJON På denne bakgrunnen vil mine anbefalinger på nåværende tidspunkt være: Gjennomføre renoveringen i én operasjon ettervinter/vår Hovedtappested Eldrevatn. Også tilføre vann via Nivla. 16

17 Nedjustere vannføringen i den viktigste gyteperioden for sjøørret (oktober) til et nivå som tilsvarer planlagte minstevannføring under anleggsarbeidet påfølgende ettervinter/vår. Vurdere å øke vannføring i Båthølen ved Ljøsne til mer enn 5 m 3 /s i anleggstiden ettervinter/vår med oppspart vann fra perioden med nedjusterte vannmengder høsten forut. Påse at slam/sand, malingsrester og lignende ikke blir tilført vassdraget ved oppstart av trykksjakten etter endt renovering. 17

18 10. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Ungfiskregistreringar i Lærdalselva Rapport nr Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april NOU Til laks åt alle kan ingen gjera. Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag

19 Konsesjoner og avtaler Tillatelse for Østfold fylke til reguleringer og overføringer i Lærdalsvassdraget, kongelig resolusjon 7. oktober Overenskomst mellom Lærdal kommune (kommunen) og Østfold fylke (konsesjonæren) av 26. april Tillatelse for Lærdal kommune/østfold fylke til erverv av fall/bruksrett til fall i forbindelse med bygging av Stuvane kraftverk i Lærdalselva, kongelig resolusjon av 7. desember Håndgivelse mellom grunneiere og Østfold fylkeskommune til fallrettigheter ved bygging av Stuvane kraftverk av 22. februar

Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING

Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING ANBEFALING OM TIDSPUNKT OG VANNFØRING I LÆRDALSELVA VED RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 22.09.2010

Detaljer

Renovering Borgund kraftverk

Renovering Borgund kraftverk Renovering Borgund kraftverk Fiskeribiologisk oppdrag - effekter og kompenserende tiltak Utført av Ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem Ljosheim Ungdomshus 17.02.2011 Fagrapport og innstilling 12.06.2010

Detaljer

Ferskvannsbiologen SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING

Ferskvannsbiologen SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 15.06.2011 SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010 Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 06.12.2010 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2011 Avgitt Lærdal elveeigarlag 10.12.2011 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2012 Avgitt Lærdal elveeigarlag 12.12.2012 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014 Befaring i november 2014 og januar 2015 og behovet for fiskeribiologiske etterundersøkelser Avgitt Lærdal elveeigarlag 26.01.2015

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2013 Avgitt Lærdal elveeigarlag 04.12.2013 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Stryn Elveeigarlag 30.11.2009 STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Anadromous spawning population in river Lærdalselva, Lærdal municipality in Sogn

Detaljer

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Østfold Energi AS, 21.12.2015 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 01.12.2014 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Østfold Energi AS, Borgund Kraftverk, 05.12.2014 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Ferskvannsbiologen. LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014

Ferskvannsbiologen. LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014 Avgitt Østfold Energi AS, 18.12.2015 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER

Detaljer

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 22.12.2015 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref 04/ EVFMP. Ved kongelig resolusjon av 15. oktober 2004 er bestemt:

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref 04/ EVFMP. Ved kongelig resolusjon av 15. oktober 2004 er bestemt: Østfold Energi Produksjon AS Borgund kraftverk 6888 STEINKLEPP DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT och 200ko11.2.47 020 KTY 0 1.11.2004 Deres ref Vår ref 04/01151-7EVFMP Da% 2 OKT2004 Østfold Energi

Detaljer

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka Bygdefeskarlag Ved leder Terje Ånonli Breivikveen 23 8643 Bjerka NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka 12.05 2017 Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Handlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet

Handlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (2014-2016) Jarle Steinkjer Miljødirektoratet Photo: Tor Atle Mo Historikk 4 kjente introduksjoner fra Sverige: 1. Akvaforsk Sunndalsøra 2. Skibotnelva

Detaljer

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18 Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp.

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp. DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Håfoss Kraftverk AS v/steinar Grindheim Grindheim Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp. U.off. Deres ref.

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv.

Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. NVE Konsesjonsavdelingen Oslo Folldal 30.04.2019 Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. Viser til brev høring av revisjonsdokument 17.01.19. Folldal fjellstyre ønsker

Detaljer

Driva kraftverk. Søknad om midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet

Driva kraftverk. Søknad om midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet LOGO Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Maj. 0301 Oslo Attn. Marthe Cecilie Pramli Sted: Vår ref. 17/00811- Deres ref. Dato 26. oktober 2017 Driva kraftverk. Søknad om midlertidig fravik

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 29.11.2013 2009/3134/LESA/443.2 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Seniorrådgivar Leif Magnus Sættem, 71258857 25.10.2013 Vår ref. Miljødirektoratet

Detaljer

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo

Detaljer

Dokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla

Dokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla Notodden Jeger og Fisk Notodden 10.12.2018 Fiskeutvalget NVE Konsesjonssaker Frank Jørgensen SAK 201104735 Innspill til konsesjonssak, Hjartdøla revisjon av vilkår Dokumentasjon på konsekvenser av dagens

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Vassdalselva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak

Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Vassdalselva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 04.09.2014 Vår ref.: 201307831-5 Arkiv: 312/070.2A2

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu.

FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu. FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu. Ledende elveøkologer har som regel at minstevannføring skal ta utgangspunkt i middelvannføring (volumet

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Høringsuttalelse til konsesjonssøknader for Høgforsen, Bruforsen, Heståga/Troåga, Savåga, samt Gamåga kraftverk i Beiarn kommune, Nordland fylke

Høringsuttalelse til konsesjonssøknader for Høgforsen, Bruforsen, Heståga/Troåga, Savåga, samt Gamåga kraftverk i Beiarn kommune, Nordland fylke Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 20.06.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2914 Saksbehandler: Jarl Koksvik Høringsuttalelse

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Små kraftverk i verna vassdrag og nasjonale laksevassdrag. Eirik Bjerke Thorsen Seksjon for små kraftverk og inngrep

Små kraftverk i verna vassdrag og nasjonale laksevassdrag. Eirik Bjerke Thorsen Seksjon for små kraftverk og inngrep Små kraftverk i verna vassdrag og nasjonale laksevassdrag Eirik Bjerke Thorsen Seksjon for små kraftverk og inngrep Verna vassdrag Ble åpnet for konsesjonsbehandling (februar 2005) Før den tid ble det

Detaljer

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2017-18 KEF 2018. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gytegrus 60 tonn Årsrapport Året har vært av det svært rolige slaget, men det er stille før stormen.

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 2003 ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 128 Fiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 23 - sammenfatning av ungfisktettheter

Detaljer

Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/6301 ART-VM-JK Arkivkode: 363.2

Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/6301 ART-VM-JK Arkivkode: 363.2 t.1111., KV/jF- 9- cc9gq,93- Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/6301 ART-VM-JK 06.10.2011 Arkivkode: 363.2

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom fisk høsten 2011 Avgitt Statkraft Energi AS 14.12.2011 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og

Detaljer

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Statkraft Energi AS 14.12. 2009 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden

Detaljer

Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag

Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Rapport nr 6 2009 Kristian Julien og Anton Rikstad Sammendrag Bestandene av elvemusling har gått sterkt tilbake i hele Europa,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/5477 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SØKNAD OM FORNYET REGULERINGSKONSESJON OG REVISJON AV VILKÅR FOR MESNAVASSDRAGET Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: S05 Saksnr.:

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Villaksutvalget (oppnevnt ved kgl. res. 18.06.97) Medlemmer fra: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Statens dyrehelsetilsyn Norges vassdrags-

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013

Detaljer

Ferskvannsbiologen UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN Oppfølgende undersøkelser etter flom 2014 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN Oppfølgende undersøkelser etter flom 2014 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN 216 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal Municipality in Sogn og Fjordane County in Norway, autumn 216. A follow-up Investigation

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON Fiskeraksjonen for Surna Norges Vassdrags og Energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Vår dato: 25.05 2016 Deres ref.: 201495940-9 Deres arkiv: 312 SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider

Detaljer

Agder Energi Vannkraft AS - Tillatelse til midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet for Laudal kraftverk i Mandalsvassdraget, Marnardal kommune

Agder Energi Vannkraft AS - Tillatelse til midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet for Laudal kraftverk i Mandalsvassdraget, Marnardal kommune Agder Energi Vannkraft AS Postboks 603 Lundsiden 4606 KRISTIANSAND S Vår dato: 11.06.2014 Vår ref.: 201402832-6 Arkiv: 312 /022.Z Deres dato: 20.05.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Stein Wisthus Johansen

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Prioriterte miljøtema

Prioriterte miljøtema Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Nordkraft Vind og Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak

Nordkraft Vind og Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak Nordkraft Vind og Småkraft AS Postboks 55 8501 NARVIK Vår dato: 04.09.2014 Vår ref.: 201306628-5 Arkiv: 312/069.51A0 Deres dato: 10.10.2013 Deres ref.: Maria Dahl Saksbehandler: Auen Korbøl Nordkraft Vind

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre

Detaljer