Ferskvannsbiologen SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING

Transkript

1 SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

2 SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING av Leif Magnus Sættem Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Forside: Like nedstrøms utløpskanalen fra Stuvane Kraftverk (høyre bildekant) etter oppstart av kraftstasjonene Lærdalselva bruser med høy vannføring inn i en ny årstid etter en periode med lite vann i forbindelse med vinter og renoveringsarbeid ved Borgund kraftverk. Foto Leif Magnus Sættem. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Østfold Energi legger jeg frem sluttrapporten i det fiskerisakkyndige oppdraget omkring renoveringen ved Borgund Kraftverk. Vedlagte rapport omhandler iverksatte tiltak fra regulanten og den fiskeribiologiske effekten av disse på bestandene i Lærdalselva i tråd med del 3 i mandatet. Del 1 i mandatet ble fremlagt som Foreløpige innstilling og del 2 som Endelig innstilling om anbefalt tidspunkt for renoveringen og vannføring i Lærdalselva. I tillegg er det foretatt Registrering av anadrom gytefisk høsten Jeg viser til nevnte arbeider i omtale av mandat, områdebeskrivelse, kraftregulering, konsesjoner, avtaler og regulantens plan for renovering. Foreliggende rapport tar utgangspunkt i de fiskerisakkyndige anbefalingene i den endelige innstillingen og oppsummerer gjennomføring og effektene av disse ut fra feltarbeid i gytetiden høsten 2010 og i anleggstiden senvinter og vår Jeg vil trekke fram den gode kontakten med regulanten v/ kraftverksjef Bjørn Røvik gjennom møter, telefonsamtaler og oversending av opplysninger om forhold i vassdraget og ved kraftverket. Det samme gjelder Torkjell Grimelid, Fagrådet i Lærdal, som på min forespørsel har deltatt i feltarbeidet og gitt relevante opplysninger knyttet til mitt oppdrag. Uten den velviljen som er vist meg hadde det vært vanskelig å gjennomføre foreliggende arbeid. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD 1. FISKERISAKKYNDIGE ANBEFALINGER 5 2. OPPFØLGINGEN FRA REGULANTEN 5 3. FELTARBEID I ANLEGGSTIDEN 8 4. OPPSUMMERING KONKLUSJON REFERANSER 17 VEDLEGG

5 1. FISKERISAKKYNDIGE ANBEFALINGER Jeg gjengir som vedlegg 1 de fiskerisakkyndige vurderingene i forbindelse med renoveringen av Borgund Kraftverk (Sættem 2010 a). Ut fra disse forelå følgende anbefalinger: Tabell 1. Forslag om tidspunkt og vannføring i Lærdalselva ved renovering av trykksjakt ved Borgund Kraftverk gitt i fiskeribiologisk innstilling generelt Gjennomføre renoveringen i én operasjon senvinter og vår Påse at slam/sand, malingsrester og lignende ikke blir tilført vassdraget ved oppstart av trykksjakten etter endt renovering. høsten forut for anleggsarbeidene Nedjustere vannføringen i den viktigste gyteperioden for sjøørret til et nivå som hindrer gyting på grunne områder som står i fare for å bli tørrlagt under renoveringsperioden påfølgende senvinter og vår. For å oppnå tilsiktet effekt er det ønskelig at vannføringen i gytetiden holdes på om lag 10 m 3 /s fra ultimo september til ut oktober målt i Båthølen ved Ljøsne. anleggstiden senvinter og vår Tilpasse minimumsvannføringen til nær den nedjusterte vannføringen i gytetiden (10 m 3 /s) målt i Båthølen ved Ljøsne. 2. OPPFØLGING FRA REGULANTEN Nedjustering av vannføring i gytetiden var det sentrale punktet i anbefalingene. Det var knyttet stor interesse til dette. En viktig del av forutsetningene lå imidlertid i værog nedbørsforhold utover høsten og at disse gjorde det mulig for regulanten å få effekt av tiltaket. Det var derfor ekstra fokus på forholdene under registreringen av gytefisk denne høsten. Gytefisk av laks og sjøørret er kartlagt i en årrekke i Lærdalselva og gjennomføres visuelt ved vandring på elvebredden. Denne metoden ville raskt avdekke om det lot seg gjøre å senke vannstanden og samtidig direkte se effektene av mindre vann. Feltarbeid og resultater ved gytefiskregistreringene høsten 2010 er gitt i en egen rapport (Sættem 2010 b). På grunn av stor relevans i foreliggende sak velger jeg her å gjengi viktig dokumentasjon fra arbeidet. Feltarbeidet høsten 2010 viste tydelig mindre vannmengder sammenlignet med vannmengdene i tidligere gyteperioder. Store bunnflater nær land lå tørrlagt eller med grunt vanndekke. Likeledes var forholdene i sideløp endret (foto 1-6). Dette kom tydelig til syne i sideløpet Eriskilen på østlig elvebredd ved Eri og i Tønjumskvitli i øvre del av Skolehølen på Tønjum. Begge disse løpene hadde liten til ingen vannføring og 5

6 var ikke tilgjengelig for anadrom fisk på gytevandring. Flere tilsvarende lokaliteter i dalen ble avskåret for gytefisk. Foto Leif Magnus Sættem Foto 1-6. Lærdalselva under gytefisktellingene høsten ) oppstrøms Øye Bru mot Generalen, 2) oppstrøms ved Wallendal, 3 og 4) sideløp Eriskilen østlig elvebredd ved Eri, 5) tørrlagt bunn ved vestlig elvebredd Eri og 6) sideløp Tønjumskvitli øvre del av Skolehølen. 6

7 Den anadrome gytefisken i Lærdalselva ble observert dypere i elveprofilen høsten 2010 sammenlignet med registreringene tidligere år. Tradisjonelle gyteområder nær land hadde liten til ingen aktivitet. Vannhastigheten i disse områdene var lavere enn egnet for gyting. I tillegg gav det grunne, rolige vanndekke lite skjul. Den lave vannføringen påvirket også sideløpene som var lite og flere steder ikke tilgjengelig for moden sjøørret på gytevandring. Observasjonene omkring vannføring under feltarbeidet stemte godt overens med Borgund Kraftverk s opplysninger I uke 42 ble vannføringen i Båthølen ved Ljøsne nedjustrert til m 3 /s og videre at verket forsøker å holde tilsvarende vannføring eller mindre fremover dersom meldingene om kaldere vær slår til. I e-post ble det opplyst at Borgund Kraftverk kjørte på ca 40 MW som tilførte kanalen fra Stuvane Kraftverk ca 5 m 3 /s. Borgund Kraftverk s kjøremønster med nedjusterte vannmengder i oktober etter anbefalinger fra den fiskerisakkyndige lot seg gjennomføre. Å stenge for gyting i de grunne områdene i hovedelven og i småsystemene langs elven viste seg egnet som tiltak i å redusere/utestenge gyting i utsatte områder for tørrlegging under anleggstiden neste senvinter og vår. 2.1 Informasjonsmøte Det var viktig med informasjon til lokalsamfunn og grunneiere om prosjektet knyttet til Borgund kraftverk og forholdene i Lærdalselva. Østfold Energi inviterte derfor til åpent møte om renoveringen på Ljosheim Ungdomshus på Ljøsne 17. februar 2011, viser til vedlegg 2. Møte startet med at Østfold Energi orienterte om at Borgund Kraftverk skal stoppes dette året for renovering av trykksjakten og at vannføringen i Lærdalselva ville bli påvirket mens arbeidet pågår. I denne perioden vil elven bli tilført vann via Vetleelvi fra Vassetvatn. I den andre delen av møtet ble det fortalte om det fiskeribiologiske oppdraget i forbindelse med renoveringsprosjektet. Det ble gjort rede for Lærdalselva som nasjonalt laksevassdrag og tiltakene som allerede var iverksatt for at fiskebestandene i minst mulig grad skulle bli skadelidende. Det ble trukket frem at regulanten, i tråd med anbefaling fra den fiskerisakkyndige, hadde redusert vannføringen under gytetiden sist høst for å hindre gyting på grunne områder som kan stå i fare for å bli tørrlagt under anleggsarbeidet senvinter og vår. Avslutningsvis ble det nevnt at de fiskeribiologiske forholdene i Lærdalselva ville bli fulgt opp fortløpende utover i anleggsperioden frem til oppstart av kraftstasjonene. Samme dag som informasjonsmøte fant sted ble det gjennomført feltarbeid langs elva i sideløpet Eriskilen ved Eri, sideløpet Tønjumskvitli i øvre del av Skolehølen, Lysne, Nedre Lysne og Øye. Det ble påvist en tanke høyere vannføring sammenlignet med vannføringen under gyteperioden (foto 7 og 8). 7

8 Foto Leif Magnus Sættem Foto 7-8. Vannføringsforholdene i Lærdalselva og i Eriskilen ved Eri FELTARBEID I ANLEGGSTIDEN I tråd med informasjonsmøte på Ljosheim Undomshus 17. februar ble det gjennomført feltarbeid i og langs Lærdalselva i mars, april og mai (Tabell 2). Feltarbeidet kontrollerte vannføringen og tok prøver i gyteområdene med hensyn til rognutvikling i gytegroper. Hver feltrunde vurdert vannføringen i forhold til vannføringen under gyteperioden høsten

9 Tabell 2. Tidspunkt, aktivitet og lokalitet ved feltarbeidet i Lærdalselva i forbindelse med renoveringen av Borgund Kraftverk senvinter og vår For lokalisering av stedsnavn se Sættem 2010 b. foto observerte Vetleelvi ved samløp i Lærdalselva samt øvre deler av Lærdalselva 9 kontrollerte tradisjonelle gyteområder i nedre del av Lærdalselva og sammenlignet med vannstanden i gyteperioden 2010 lokalitetene Øye, Generalen, Skjersbrui, Wallendal, sideløp Eriskilen, Molde, Skolehølen, sideløp Tønjumskvitli, Voll bru, Båthølen v/ljøsne 9-14 sjekk av gytegroper på grunt vann 15,16 sjekk av gytegrop på tørt land observerte Vetleelvi ved samløp i Lærdalselva 20 samt øvre deler av Lærdalselva kontrollerte tradisjonelle gyteområder i nedre og øvre del av Lærdalselva og sammenlignet med vannstanden i gyteperioden 2010 lokalitetene Øye, Generalen, Wallendal, sideløp Erikilen, Molde, Skolehølen, sideløp Tønjumskvitli, Voll bru, Båthølen v/ Ljøsne, Skjeglehølen, strekningen Sokna Sjurhaugfoss Oppstart av kraftstasjonene lokaliteter Øye, Generalen, Wallendal, sideløp Eriskilen, Molde, Skolehølen, sideløp Tønjumskvitli, Voll bru, Båthølen v/ljøsne, Mo, kanal fra Stuvane Kraftverk, Fluen, strekningen Øvre Timbresva til Sjurhaugfoss, Vetleelvi samløp i Lærdalselva

10 3.1 Feltarbeidet Vi må tilbake til før kraftreguleringen i Borgund i 1974 for å finne naturlig vannføring i Vetleelva, sidevassdraget like nedstrøms Svartegjelfoss. Etter 37 år uten vannmengder av betydning var det en viss usikkerhet om vegetasjon, slam og annet ville føre til utfordringer ved slipping av vann til Lærdalselva. Usikkerheten omkring dette viste seg imidlertid ubegrunnet. Å gjenåpne Vetleelvi i perioden med lite vann i Lærdalselva var et godt tiltak. Vannkvaliteten var god og det ble ikke påvist uheldige fysiske påvirkninger på forholdene i Lærdalselva (foto 9). Foto Leif Magnus Sættem Lærdalselva Foto 9. Utløpet av Vetleelvi i Lærdalselva like nedenfor Svartegjelfoss Det var 37 år siden sist denne sideelven førte vesentlige vannmengder inn i øvre der av Lærdalselva. Feltarbeidet i nedre del av vassdraget konsentrerte seg om viktige gyteområder i hovedelven og i sideløp. Elveavsnitt og høler var Øye, Generalen, Skjersbrui, Wallendal, sideløp Eriskilen ved Eri, Molde, sideløp Tønjumskvitli i øvre del av Skolehølen, Voll bru og Båthølen ved Ljøsne. Dette var områder som representerte den aktuelle problemstilling med fokus på vannstand og gyteaktivitet. Forholdene her ble sammenlignet med forholdene under gyteperioden høsten forut. Det var av interesse å 10

11 se om vannføringen var vesentlig mindre enn i gyteperioden og i fare for å skade nedgravd, befruktet rogn. Vannmengdene fra øvre del av vassdraget var mindre sammenlignet med mengdene i gyteperioden (foto 9-14). Ved studier av gytegroper viste det seg imidlertid at tilsynelatende tørrlagt grop nær vannkanten inneholdt levende øyerogn (foto 15-19). Feltarbeidet hadde besøk av Østfold Energi s informasjonsmedarbeider som publiserte deler av feltarbeidet på kraftregulantens hjemmeside, se vedlegg 3. Foto Leif Magnus Sættem Foto Forholdene i Lærdalselva ) oppstrøms Øye Bru mot Generalen, 10) oppstrøms ved Wallendal, 11) sideløp Eriskilen østlig elvebredd Eri, 12) sideløp Tønjumskvitli øvre del Skolehølen 13) Skolehølen og 14) terskel Molde. 11

12 Foto Leif Magnus Sættem Foto Kontroll av gytegroper i Lærdalselva og 16) fra gytegroper med øyerogn på grunt vann nær land i Skolehølen, 17-19) gytegrop på tørt land med levende øyerogn i fuktig grus i terskelhøl i Molde. Hvit sirkel angir gytegrop før og etter graving og hvite piler viser levende øyerogn. 12

13 3.2 Feltarbeidet Lærdalselva hadde tiltatt i vannføring og slipping av vann ned Vetleelva var nå avsluttet. Sideelven innehold bare restvann/lekkasjevann fra Vassetvatnet (foto 20). Foto Leif Magnus Sættem Foto 20. Utløpet av Vetleelvi i Lærdalselva like nedenfor Svartegjelfoss Se samme motiv i foto 9. Feltarbeidet i nedre del av vassdraget konsentrerte seg om de samme områdene og det samme tema som ved feltrunden i mars. I tillegg ble deler av Galdane med Skjeglehølen og strekning Øvre Timbresva til Sjurhaugfoss befart. Vannmengdene fra øvre del av vassdraget hadde nå øket i forhold til mengdene i mars. Vannstanden i gyteområdene i nedre elv var nå om lag den samme som ved gytetiden høsten i forveien (foto 21-26). 3.3 Feltarbeidet Denne dagen startet kraftstasjonene. Vannføringen hadde nå steget betraktelig og forholdene i elven var helt styrt av naturgitte omstendigheter (foto 27-32). 13

14 Foto Leif Magnus Sættem Foto Forholdene i Lærdalselva ) oppstrøms fra Øye Bru mot Generalen, 22) oppstrøms ved Wallendal, 23 og 24) sideløp Eriskilen østlig elvebredd Eri og 24 og 25) terskelhøl i Molde (hvit sirkel angir posisjon av gytegrop foto 17-19) 14

15 Foto Leif Magnus Sættem Foto Forholdene i Lærdalselva ) oppstrøms Øye Bru mot Generalen, 28) oppstrøms ved Wallendal, 29 og 30) sideløp Eriskilen østlig elvebredd Eri, 31) like nedstrøms utløpskanalen (hvit pil) frå Stuvane Kraftverk og 32) utløpet fra Stuvane Kraftverk. 4. OPPSUMMERING Vannmengdene på utvalgte punkt i Lærdalsvassdraget under anleggsperioden i forbindelse med renoveringen ved Borgund Kraftverk er gitt i figur 1. Oversikten viser 15

16 Figur 1. Vannmengder i perioden mars til medio mai i Båthølen på Ljøsne i 2010 og 2011, i Vetleelvi fra Vasset og i kanalen fra Stuvane Kraftverk 2011 og avtale om vannmengder i Båthølen 2011 i henhold til fiskerisakkyndig anbefaling. Kilde Østfold Energi. at vannføringen i Båthølen i hele anleggsperioden enten var lik eller større enn avtalt vannføring. Avtalen om vannføring hadde sitt fundament i fiskeribiologiske forhold i vassdraget. Det var gjort kjent at anleggsperioden ville by på utfordringer med reduserte vannmengder. Som føre-vár tiltak ble vannstanden senket under gyteperioden høsten Dette lot seg gjennomføre. Det ble nå en prioritert oppgave ikke å redusere vannmengdene under renoveringsperioden senvinter og vår til lavere enn mengden om høsten. Feltarbeidet gjennom hele anleggsperioden med visuell kontroll av gyteområder og sjekk av gytegroper viste at dette i alt vesentlig lot seg gjennomføre også takket være gunstige værforhold. 5. KONKLUSJON Samspillet mellom en tiltaksbevisst regulant og gunstig vær gjorde det mulig for Østfold Energi å renovere Borgund Kraftverk uten påviselig skade på bestandene i Lærdalselva senvinter og vår Hensynet til Lærdalselva, som nasjonalt laksevassdrag, ble med dettet ivaretatt ved at anbefalte tiltak fra den fiskeribiologisk sakkyndige ble gjennomført. 16

17 6. REFERANSER Sættem, L.M a. Fiskeribiologisk innstilling. Anbefaling om tidspunkt og vannføring i Lærdalselva ved renovering av trykksjakt ved Borgund kraftverk, Lærdal kommune. Avgitt Østfold Energi, Borgund kraftverk, b. Lærdalselva, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk2010. Avgitt Østfold Energi, Borgund kraftverk,

18 VEDLEGG 1 Vurdering og anbefaling Utdrag fra Sættem L.M Fiskeribiologisk innstilling. Anbefaling om tidspunkt og vannføring i Lærdalselva ved renovering av trykksjakt ved Borgund kraftverk, Lærdal kommune. Avgitt Østfold Energi, Borgund kraftverk,

19 Med god margin har Lærdalselva vært det viktigste laksevassdraget i Sogn hva fangstmengder angår. Innen sportsfiske har elva et enestående renommé både nasjonalt og internasjonalt. Ved siden av laks har også fiske etter sjøørret vært ettertraktet. Gjennom årenes løp er det investert store summer i å forvalte elven og fiskebestandene på beste måte. For tiden er laksebestanden i Lærdalselva i en unntakstilstand. Dette skyldes lakseparasitten G. salaris. Siden påvisningen i 1996 er det gjort flere forsøk med ulike metoder for å fjerne parasitten uten å lykkes. I mellomtiden er det satt i verk flere tiltak for å hindre spredning til andre vassdrag ved å redusere antallet laks som produserer lakseunger som vertsfisk for parasitten. Fritt i naturen er Lærdalslaksen i dag svært fåtallig. Stammen er imidlertid bevart i ulike genbanker. I følge DN s Handlingsplan for bekjempelse av G. salaris planlegges ny offensiv for å kunne friskmelde laksebestanden i Lærdalselva om ikke lang tid. Også bestanden av sjøørret er redusert som en effekt av forsøkene på bekjempelse av parasitten, men også av forhold uavhengig av denne. I senere år har sjøørreten på vestlandet vist en sterk tilbakegang. DN har bedt om å prioritere sikring og oppbygging av sjøørretbestandene. Dette gjelder også i Lærdalselva. Tiltross for en laksebestand på et lavmål har Lærdalselva i dag status som nasjonalt laksevassdrag. De biologiske og økologiske kvalitetene i vassdraget er enestående og disse vil igjen komme fullt til uttrykk når elven blir friskmeldt. I dette økologiske landskapet er det planer om å renovere trykksjakten ved Borgund Kraftverk. Dette vil innebære at kraftstasjonene i Borgund og Stuvane må stoppe med påfølgende stopp i tilførselen av vann til elven. Regulanten viser til to opsjoner med hensyn til tidspunkt og varighet; den ene å gjennomføre arbeidet i to omganger 2011 og 2012 på til sammen 87 døgn og den andre at renoveringen gjennomføres i én omgang 2011 i løpet av 64 døgn. Med bakgrunn i det pågående arbeid mot lakseparasitten og at det nå er forventning om snart å lykkes, vil én anleggsperiode i nær fremtid være å foretrekke. Man vil da kunne unngå at kunstig nedsatt vannføring i elva spenner over to perioder, 2011 og Én anleggsperiode i 2011 vil, så langt jeg er orientert, ikke komme i konflikt med nødvendige og forestående fiskeribiologiske tiltak i forbindelse med restauring av laksebestanden etter en vellykket behandling. Under de rådende forhold vil én renovering ved første anledning ettervinter/vår 2011 således føre til mindre negative konsekvenser for laksebestanden sammenlignet med konsekvensene av en renovering dradd ut i tid etter at bestanden er frisk og under oppbygging. For sjøørret gjelder andre forhold. Bestanden er i dag frisk, men har en betydelig redusert ungfiskproduksjon og en for liten gytebestand i følge DN s kategorisystem. Kraftig redusert vannføring i anleggstiden vil kunne forsterke nedgangen i sjøørretbestanden. For å motvirke nye påkjenninger for bestanden pekte jeg i den foreløpige innstillingen på muligheten av å senke vannføringen i den viktigste delen av gyteperioden høsten forut. Sjøørreten i Lærdalselva gyter fra slutten av september til starten av november og har sin hovedgytesesong i oktober. De fleste gytefiskene holder til i den nedre flate delen av vassdraget fra like nedstrøms Stuvane i retning munningen. En aktivt redusert vannføring om høsten tilpasset så langt mulig de planlagte minstevannmengder i anleggstiden påfølgende ettervinter/vår, vil hindre at det gytes på grunne områder som står i fare for å tørrlegges på senvinteren under anleggsarbeidet. I den foreløpige innstillingen fra juni ble det nevnt at til hvilke nivåer vannføringen bør nedjusteres i forbindelse med gyteperioden kommer vi tilbake til om forslaget lar seg realisere. I ettertid har det vært en dialog med regulanten på dette punkt og nye beregninger er foretatt. En gjennomgang av vannføringer i Båthølen ved Ljøsne ved fratrekk av produksjonsvann fra Borgund Kraftverk for årene , viser at oktober generelt hadde de laveste vannmengdene. De fleste verdier lå fra i underkant 10 m 3 /s til om lag 20 m 3 /s. Med bakgrunn i de datasett vi har, vil en nedjustert vannføring til om lag 10 m 3 /s målt i Båthølen ved Ljøsne i gytetiden bidra positivt med å stenge ute 19

20 fisk fra grunne områder som står i fare for å tørrlegges i de viktigste gytestrekningene i nedre del av vassdrag påfølgende vår. Om vannmengder i elva under anleggstiden pekte jeg i den foreløpige innstillingen på ønske om å øke vannføringen til mer enn 5 m 3 /s ved Båthølen ved Ljøsne i mars og april. Til dette har regulanten nå fremskaffet nye utregninger. Det nye forslaget viser en opptrapping av vannføringen i Båthølen ved Ljøsne utover i anleggstiden med verdier fra 5 m 3 /s i mars, 6 m 3 /s i første halvdel av april, 7 m 3 /s i andre halvdel og 10 m 3 /s fra 1. mai. Dette forslaget innebærer en økning i vannmengdene sammenlignet med opprinnelig forslag og vil bedre de økologiske forholdene i den mest produktive delen av vassdrag. Føre-vár tiltaket mot sjøørret gjennom nedjustert vannføring om høsten i gytetiden legger en føring for ønskede vannmengder under anleggstiden. For å oppnå den beste effekt av dette tiltaket må vannføringen i anleggstid og gytetid tilpasses mest mulig. En god intensjon med nedjusterte vannmengder om høsten, må ikke bli erodert ved en for lav vannføring påfølgende vår sammenlignet med vannføringen i gytetiden. For best mulig å unngå dette legger jeg frem ønske om at minimumsvannføringen i Båthølen ved Ljøsne i anleggstiden legges så nær den nedjusterte vannføringen i gytetiden på 10 m 3 /s som mulig ved å sikre minimum 7 m 3 /s i mars, 8 m 3 /s i april og 10 m 3 /s i starten mai. Apropos tappested foreligger det tre alternativer, - 1) fra Eldrevann via Mørkedøla til Borlaug og videre ned hele Lærdalselva, 2) fra Vasset til samløp med Lærdalselva ved Kallevang og 3) fra Kvevotni ned Råsdalen gjennom Nivla til Båthølen ved Ljøsne. Av disse alternativ er jeg enig i at beste tappested er Eldrevatn. I hvilken grad kalde vinterdager over lange strekninger skaper is og dermed forbruker vann som var tiltenkt nedre del av Lærdalselva, er vanskelig å vurdere. Deler av den økte vannmengden kan komme via Nivla, som samtidig vil ivareta det viktigste sidevassdraget for sjøørret i hele Lærdalen. Kultiveringsarbeidet ved Ljøsne klekkeri har tidligere benyttet Nivla som stamfisklokalitet for sjøørret. Dersom kjøving i øvre deler av vassdraget viser seg som et problem, kan trolig tapping fra Vasset kompensere. Om gjengroing av elva fra Vasset er tilfelle kan avklares med befaring. Avslutningsvis vil jeg trekke frem det konkrete arbeidet med sandblåsing og maling av trykksjakten til Borgund Kraftverk. Det er viktig å unngå at rester av dette blir spylt ut i vassdraget etter endt arbeid. 20

21 VEDLEGG 2 og 3 Utdrag fra hjemmesiden til ( om renoveringen av Borgund Kraftverk og oppfølging i felt 21

22 Informerte om stans av Borgund Kraftverk Publisert: RENOVERING BORGUND KRAFTVERK vedlegg 2 I forbindelse med at Borgund Kraftverk skal stoppes i mars og april for renovering av trykksjakten, inviterte Østfold Energi til et åpent informasjonsmøte for å informere om hvordan Lærdalselva blir påvirket mens arbeidene pågår. Mange benyttet sjansen til å høre om prosjektet. Møtet ble holdt 17. februar på Ljosheim ungdomshus på Ljøsne ca. 15 kilometer nedenfor Borgund kraftstasjon. I første del av møtet fortalte Østfold Energi om arbeidet som skal utføres i Borgund Kraftverk og hvilken påvirkning dette vil ha på Lærdalselva. Borgund og Stuvane kraftstasjoner må stanses mens arbeidet pågår. I denne perioden vil elva bli tilført vann fra Vassetvatn, men vannføringen vil bli lavere enn normalt. Det ble også informert om beredskapstiltak som er innført. Blant annet er det en viss sjanse for at brønner i området går tomme. Østfold Energi derfor har inngått avtale med Tokvam Maskin (tlf ) om beredskap for tilkjøring av vann med drikkevannskvalitet på strekningen fra Båthølen til fjorden. I andre halvdel av møtet fortalte den erfarne ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem (bildet) om tiltakene som er iverksatt for at laksen og sjøørreten ikke skal lide under renoveringsarbeidet. Med glødende engasjement for Lærdalselva fortalte han om at Østfold Energi hadde fulgt flere av rådene han hadde kommet med i rapportene han har skrevet etter at han ble engasjert som fagkyndig. Les rapporten "Anbefaling om vannføring i Lærdalselva ved renovering av trykksjakt" Les rapporten "Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010" Han var blant annet svært fornøyd med at vannstanden i Lærdalselva ble senket høsten 2010 slik at sjøørreten skulle gyte lavere i elven. På den måten forhindret man at sjøørreten skulle gyte på områder som vil bli tørrlagt under renoveringsarbeidet. Sættem viste bilder av hvordan elven så ut under gyteperioden og fortalte at han følte at dette tiltaket var veldig vellykket. fortalte også at han i mange år har telt sjøørret og laks i Lærdalselva, og at det ved tellingen i 2010 kun var 197 laks og 445 sjøørret i elven. At det er så få laks skyldes lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist i Sættem mente derfor at Østfold Energi er heldig med at renoveringsarbeidet foretas akkurat i år. Når renoveringsarbeidet først måtte gjøres, så er denne våren et gunstig tidspunkt alle forhold tatt i betraktning. Allerede neste år kan laksebestanden være på vei opp hvis gyro-behandlingen blir vellykket og da hadde det vært veldig uheldig å senke vannstanden i elven, fortalte han de fremmøtte. På informasjonsmøtet på Ljosheim ungdomshus fikk de fremmøtte høre om arbeidet som skal gjøres i Borgund kraftstasjon samt hvilken påvirkning dette vil ha på Lærdalselva og vannforsyningen i området. Sættem vil for øvrig følge opp situasjonen i elven i mars og april. 22

23 Gyteområder på trygt vann Publisert: RENOVERING BORGUND KRAFTVERK vedlegg 3 Etter en feltundersøkelse i midten av mars kunne fiskeribiologen Leif Magnus Sættem og fiskeritekniker Torkjel Grimeli konstantere at gyteområdene i Lærdalselva ligger på trygt vann. Strategien med å senke vannstanden høsten 2010 har dermed fungert etter hensikten. Østfold Energi har lagt mye arbeid i å finne løsninger som innebærer at fisken i Lærdalsvassdraget ikke blir skadelidende under renoveringen av Borgund kraftverk som pågår nå. Forankret i Fagrådet for Lærdalselva engasjerte selskapet derfor ferskvannsbiolog Leif Magnus Sættem for å få en grundig faglig vurdering. Et viktig punkt som måtte avklares var hvordan man skulle unngå at gyteområdene i Lærdalselva ble tørrlagt. Sættem foreslo at vannstanden høsten 2010 skulle senkes til samme nivå som elva ville ha under renoveringen. Teorien var at man da skulle forhindre sjøørreten og laksen å gyte på områder som ble tørrlagt den påfølgende våren. Etter to feltdager i midten av mars, der Sættem gikk langs store deler av Lærdalselva sammen med fiskeritekniker Torkjel Grimeli, kunne han konstantere at gyteområdene lå på trygt vann. De fant riktignok noen gytegroper på tørr bunn i nærheten av vannstrengen, men denne rognen levde i beste velgående i den fuktige grusen nedenunder. Det er for øvrig inngått en avtale med Lærdal Elveeigarlag om at mistevannsføringen kan reguleres ned til 6 m 3 /s i mars og første halvdel av april. Deretter økes vannføringen gradvis til 7 m 3 /s i siste halvdel av april og 10 m 3 /s i mai eller til snøsmeltingen setter inn. Vannet vil bli tappet fra Vassetvatn og følge de naturlige vannveiene til Lærdalselva. Fiskeribiolog Leif Magnus Sættem (t.v.) og fiskeritekniker Torkjell Grimelid viser frem øyerogn som de fant ved Skolehølen ved Haabakken, et av de viktigste gyteområdene for sjøørret og laks i Lærdalselva. 23