Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane"

Transkript

1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Østfold Energi AS, Borgund Kraftverk,

2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 av Leif Magnus Sættem Avgitt Østfold Energi AS, Borgund Kraftverk, Forside: Lærdalselva sett med strømmen over utløpet av Langhølen og videre mot gården Fjellheim ved Hushølen og Botolfshølen. I nedre venstre billedkant renner elvevannet ut til Seltunkilen gjennom et vellykket, teknisk arrangement som sikrer vann til det viktige sideløpet. Denne høsten ble det registrert 8 laks og 6 sjøørret i Seltunkilen som munner ut øverst i Phila. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. Foto Leif Magnus Sættem. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Østfold Energi AS, Borgund Kraftverk, legger jeg med dette frem rapporten fra gytefiskregistreringene i Lærdalselva høsten Rapporten viderefører de mangeårige undersøkelsene av anadrom gytefisk i Lærdalselva om høsten. Med Lærdalselva forståes her elvestrekningen nedstrøms laksetrappen i Sjurhaugfoss som har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Metoden for registrering var visuell observasjon fra elvebredden. Oppdraget ble gjennomført i perioden Jeg vil, som tidligere år, trekke frem og takke for det gode feltsamarbeidet med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. Vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i vassdraget. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE HØSTFLOMMEN GYTEBESTANDSMÅL METODE RESULTATER DISKUSJON REFERANSER VEDLEGG

5 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Østfold Energi AS ble det registrert gytefisk av laks og sjøørret i Lærdalselva høsten Feltarbeidet fant sted i perioden Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av den anadrome gytebestanden i vassdraget. Metoden var visuell telling synkront fra begge elvebredder. Mengden gytefisk både av laks og sjøørret i Lærdalselva i 2014 var det høyeste som er registrert siden Det ble påvist i alt 1030 mellom- og storlaks og 578 sjøørret større enn ¾-1 kg, tilsammen 1608 anadrome fisk. Mellomlaks utgjorde 41 % (421) og storlaks 59 % (609) av det samlede laksematerialet. Laks hadde sitt tyngdepunkt i utbredelse fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens sjøørret ble påvist i størst mengde i midtre- og nedre deler av vassdraget. Mengden gytelaks i 2014 ligger i området for gytebestandsmålet for laksebestanden i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss. Flom i slutten av oktober satte fysiske spor i store deler av vassdraget. Substratet i hovedelv og alle sideløp nedstrøms utløpet av Kuvella ved Voll ble tilført store mengder løsmasser. Det er grunn til å stille spørsmål om løsmassetransport og sedimentering vil ha negativ virkning på anadrom fisk, både sjøørret og laks. Temporær effekt er at nylig brukte gyteområder ble tildekket med løsmasser. Mer langsiktig er at fysiske leveområder på bunnen i substratet ble kittet/fylt igjen. Skjulmuligheter i elvebunnen er en viktig forutsetning fremover for gode livsvilkår for all ungfisk av ulike årsklasse. 5

6 1. INNLEDNING Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatet av gytefiskregistreringene høsten Feltarbeidet ble gjennomført sammen med Torkjell Grimelid og er utført etter samme metode som tidligere år. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Med denne erkjennelse er det registrert anadrom gytefisk i Lærdalselva i en årrekke. Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står gytebestanden sentralt. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalsvassdraget er i dag et nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Elven har vært den mest fiskerike i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 moh og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 moh), 41 km fra munningen (figur 1) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten G. salaris. Strekningen for gytefisktelling Figur 1. Profil av Lærdalselva fra Heggfoss til munning vist i avstand fra fjorden og høyde over havet med inntegnet lokalisering av fire laksetrapper og strekningen for gytefisktellinger. 6

7 Med sine 1184 km 2 er Lærdalsvassdraget det største i Sogn og Fjordane. Vassdraget blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Fra munningen til Mo er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elven videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den nedre flate delen veksles det mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder med grus og stein. Fra Mo til Seltun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elven ut til Galdane og består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. Sportsfisket har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elven har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har i de beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag % av laks i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva som således har en meget stor betydning for Sogn som lakseområde. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen mfl. 1999). Etter dette ble laksen fredet i perioden Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten uten å lykkes. Etter siste aluminiumbehandling i 2013 er det nå stor forventning om at elven er fri for lakseparasitten og at bestanden kan bygges opp. Så langt viser etterundersøkelser av ungfisk, senest høsten 2014, en parasittfri elv. Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi i vassdraget. De årlige registreringene av gytelaks i Lærdalselva ble startet av Olav Rosseland i 1960 (Rosseland 1979) og videreført av de lokalkjente Olav Sælthun og Olaf Olsen som begge nedla en stor innsats over mange år på og 1970-tallet. Mot slutten av denne perioden ble Torkjell Grimelid hovedansvarlig for videreføring av tellingene. Feltarbeidet de siste 30 år har foregått i et nært samarbeid mellom Grimelid og undertegnede (Sættem ). Registreringen har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret. Metodene ved registreringene har vært visuell telling fra land og svømming/snorkling. De fleste år telling fra land, men også en kombinasjon med snorkling. Etter at lakseparasitten ble påvist har registreringene hvert år foregått opp til den stengte laksetrappa i Sjurhaugfoss. Før den tid foregikk tellingene av anadrom fisk på hele lakseførende strekning til Hegg Foss, 41 km fra munningen og 432 moh (figur 1). Erfaringene fra Lærdalselva var vesentlige da DN gav det faglige ansvaret for å lede utarbeidelsen av en norsk standard om visuell telling av gytefisk fra land og ved snorkling (Norsk standard 2004). 7

8 3. HØSTFLOMMEN 2014 Lærdalsvassdraget ble rammet av en kraftig flom i slutten av oktober 2014 (figur 2). Det gikk hardt for seg i Kuvella fra Tønjadalen, et sydvestlig sidevassdrag som ender i Lærdalselva like oppstrøms Voll bru. Også andre sidevassdrag fra denne retningen som Senda og Nivla, var flomstore. Forholdene i og langs Kuvella var likevel de mest dramatiske. Elvevannet tok nye retninger og store mengder sand, grus og stein flommet over innmark og mot privathus der befolkningen måtte evakuere, foto 1 og 2. Løsmassene fra Tønjadalen og Kuvella ble transportert videre nedover elva til fjorden. Under feltarbeidet med gytefisktellingene var det tydelige spor av dette på hele strekningen nedstrøms Voll. Elvebreddene var dekket av finstoff, foto 3 og 4. På elvebunnen i gyte- og oppvekstområdene i hovedelv og sideløp lå store mengder finstoff og smågrus, foto 5, 6 og 7. Oppstrøms Kuvella var ikke etterlatenskaper etter flom fremtredende. m3/s oktober november Figur 2. Vannføringen i Lærdalselva i oktober og november 2014 målt ved limnigrafen i Båthølen, Ljøsne. Kilde NVE Vannføring for Stuvane Nr:

9 Foto Leif Magnus Sættem 1 2 Foto 1 og 2. Storflommen i Kuvella i slutten av oktober 2014 gjorde stort inntrykk. Innmark, hus og hjem ble sterkt påvirket. Deler av befolkningen nær elva ble evakuert. Foto 1) viser bolighus omgitt av løsmasser etter at flomvannet som omkranset eiendommene hadde trukket seg tilbake. I bakgrunnen Tønjadalen hvor regnvannet samlet seg til skadeflom. 2) Graveaktivitet i utløpsområdet av Kuvella til Lærdalselva like oppstrøms Voll bru. Store mengder løsmasser hadde lagt seg opp i tillegg til langt større mengder som Lærdalselva selv transporterte nedstrøms mot Øyri og fjorden. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 9

10 Foto Leif Magnus Sættem 3 4 Foto 3 og 4. Transport av løsmasser fra Kuvella under flommen i slutten av oktober 2014 påvirket elvebiotopen i Lærdalselva nedstrøms Voll. Store mengder finmasser lå i strandsonen som 3) i hølen Goliat og 4) helt ned til Generalen like oppstrøms Øye bru nær Øyri. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 10

11 Foto Leif Magnus Sættem Foto 5, 6 og 7. Tilførte finmasser av sand og grus på bunnen i hovedelv og sideløp. 1) Lærdalselva sett motstrøms i hølen Peer. Det lyse innslaget langs bunnen er tilførte finnmasser. 6) Eriskilen, et sideløp langs nordlig elvebredd på Eri, mot samløp i Lærdalselva like oppstrøms Wallendal og 7) Tønjumskvitli, sideløp langs nordlig elvebredd fra Merkeshølen til Skolehølen, etter flommen i oktober Begge sideløpene er viktige lokaliteter for gyting av sjøørret. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 4. GYTEBESTANDSMÅL Laksebestanden i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugsfoss har fått sin vurdering i forbindelse med gytebestandsmål (GBM) (Hindar med flere 2007). Ut fra de fysiske forholdene i vassdraget har utregningene av GBM tatt utgangspunkt i sannsynlig/forventet rogntetthet på 6 rogn/m2. Videre er arealet elvebunn opp til 11

12 Sjurhaugfoss beregnet til m2. Med disse forutsetningene samt kunnskap om fekunditet (rognmengder) og gjennomsnittsvekt på laksen, er det gjort utregninger av totalt antall rognkorn som videre er omregnet til antall hunnlaks som skal til for å møte gytebestandsmålet, tabell 1. Tabell 1. Gytebestandsmål for laksebestanden i Lærdalsvassdraget nedstrøms Sjurhaugfoss (Prevost med flere 2003, Hindar med flere 2007). Denne delen av Lærdalsvassdraget er plassert i gruppen 6 rogn/m2. Tabellen viser utregningene som er foretatt ut fra antatt tetthet rogn, samlet bunnareal, gjennomsnittsvekt og fekunditet på på laks. Fra samlede rognmengder er gytebestandsmålet omgjort til antall hunnlaks. Gytebestandsmål (rogn/m2) Areal elvebunn (m2) Antall rogn for å møte GBM Totalvekt hunnlaks for å møte GBM (kg) Antall hunnlaks i GBM METODE Det klare elvevannet i Lærdalselva gjør det mulig å kartlegge gytefisk visuelt fra elvebredden. Erfaring og lokalkunnskap sammen med bruk av riktig feltutstyr er en forutsetning for å få de beste registreringene. Metoden går i korte trekk ut på at to observatører vandrer synkront på hver side av elven mot strømmen. Hølene og gyteplassene blir observert fra begge elvebredder samtidig og laks og sjøørret blir registrert. Laks ble registrert i kategoriene mellom- og storlaks, henholdsvis laks 3-7 kg og laks større enn 7 kg. Av sjøørret ble det kartlagt fisk fra ¾-1 kg og større. For videre omtale av metode og lokalisering av stedsnavn viser jeg til Norsk standard 2004 og feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden i Lærdalselva (Sættem 1998) og vedlegg. Påliteligheten av visuell telling av laks fra land i Lærdalselva er testet ved rotenonbehandlingen i 1997 (Lamberg med flere 1998). Innsamlingen av død fisk etter behandlingen gjorde det mulig å kontrollere tellingene av gytelaks i november 1996 forut for behandlingen. De 310 laksene som ble observert om høsten utgjorde 82 % av rotenondøde påfølgende vår. Videre er vi kjent med at det ble foretatt registrering ved snorkling på elvestrekningen Hauge Rock - Badehølen av grunneier like før de visuelle tellingene fra land fant sted høsten 2012 (Rein Arne Golf, pers. medd.). Snorklingen påviste 85 laks. Den visuelle tellingen fra land på samme strekning registrerte 94 laks. 12

13 6. RESULTATER Det ble registrert 1030 laks større enn 3 kg og 578 sjøørret større enn ¾-1 kg i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss høsten 2014, tilsammen 1608 anadrome gytefisk (tabell 2). Mellomlaks (421) utgjorde 41 % og storlaks (609) 59 % av det totale laksematerialet. De fleste laksene ble påvist i Sokna, Home Pool, Nedre Lysne, Homarlaug og Voll Bru, alle med 30 laks er mer, henholdsvis 37, 32, 32, 31 og 30. Nest flest, laks, ble registrert i Old Pastor (28 laks), Fluen (28), Blåvatn (27), Gamle Mo (25), Phila (25), Bjørkum Pool (23), Elling (23), Vegahølen (22) og Tønjum (20 laks). Et antall fra laks pr. lokalitet ble registrert i 26 høler, mens det i 52 høler ble påvist mindre 10 laks pr. lokalitet (tabell 2). De fleste sjøørret ble påvist i Kanalen fra Stuvane kraftverk med 76. Nest flest ble registrert i Skolehølen, Voll Bru, Nye Bool og Skjersbrui med henholdsvis 33, 22, 20 og 20. Et antall fra sjøørret pr. lokalitet stod i 8 høler, mens det i 53 høler stod mindre enn 10 sjøørret pr. lokalitet (tabell 2). Sammenligner vi antall fisk i deler av elva stod de fleste laks i elveavsnitt fra Voll Bru til Stuvagjelet med til sammen 374 laks (155 mellomlaks og 219 storlaks) (tabell 3). Nest flest stod i elveavsnittet fra og med Seltun til Sjurhaugfoss med til sammen 283 (117, 166). Færrest laks ble registrert fra Stuvagjelet til Seltun med 138 (55, 83). Av sjøørret ble de fleste påvist i nedre del av elva, fra Øye til Voll Bru med 220 (tabell 3) Nesten det samme antallet (214) ble registrert fra Voll Bru til Stuvagjelet. Færrest sjøørret ble registrert fra Stuvagjelet til Seltun (47). 7. DISKUSJON Mengden gytelaks i Lærdalselva 2014 var det høyeste som er registrert siden 1980 (figur 2, tabell 4). Sett i forhold til de mange vanskelige år med lakseparasitten, holder den positive utviklingen stand. Forholdet i antallet mellom- og storlaks i gytebestanden har endret seg i favør av storlaks. Dette bidrar til høy bestandsfekunditet (samlede rognmengder). Mengden storlaks i 2011, 2012, 2013 og 2014 skaper en forventning om god produksjon og gjenoppbygging av fiskebestanden etter skadene fra lakseparasitten. I tillegg kommer resultatet kultiveringsarbeidet som er gjennomført. Mengden sjøørret i Lærdalselva viste også en positive utvikling i 2014 med en økning på om lag 150 fisk sammenlignet med antallet i 2013 (tabell 4). Generelt har antallet sjøørret i mange vassdrag i Vest- og Midt Norge vært på et lavmål i senere tid. Vi får håpe og tro at utvikling nå både i Lærdal og i andre vassdrag går i riktigere retning. Undersøkelser omkring sjøørret i andre elver i regionene tyder på det (Sættem 2014). Generelt har den årlige mengden sjøørret i Lærdal i de senere år vært i samme. 13

14 Tabell 2. Antall laks (mellom- og storlaks) og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva høsten Se vedlegg for lokalisering av stedsnavn. mellomlaks storlaks sum sjøørret sum Lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom fisk Ofta Hunderi Skjersbrui Rock Hegg Guri Horse Blackpool Wallendal 4 4 Peer Gamle Eri Goliat David Charli Alf 1 1 Badehølen Topphølen Tilhengeren Bjørnøyhølen Båthølen Haagen Muren i Molde Gamle Molde Stabburet Skolehølen Tønjum Laksetrapp Merkeshølen Sanda New Pastor Voll Bru Kuvella Svingen Danish Dynamite Old Pastor Gamle Bool Rasmus

15 Tab. 2 forts mellomlaks storlaks sum sjøørret sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom fisk Nye Bool Charlibo Nedre Bø Hyttehølen Tui Midt Bø Fjøshølen Bruhølen, Bø Nedre Lysne Blåflat Bruhølen Blåflat Axel Midt lysne Fox Streng Strenge Brui Home Pool Rikheim Sandebank Enberg Båthølen Mo Robinson Gamle Mo Kanalen Fluen Stuvagjelet Hønjum Saue Isak Maltsteinen Pumpehuset Dikka/Heddy Vegahølen Clip Bjørkum Pool Raymond Thomas Bekken/Fluen Nedre Timbresva Nedre Synet

16 Tab. 2 forts mellomlaks storlaks sum sjøørret sum lokalitet 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom fisk Bruhølen Seltun Hegg Phila Homarlaug Buddl Hushølen/Botolfsh Seltunkilen Langhølen Island Ekorngalden Skjeglehølen Røyskre Kaorola Galdøyni 6 6 Portman Sokna Killsoll Blåvatn Svartea Øvre Timbresva Steine Nedre Elling Elling Runde Sum Foto Leif Magnus Sættem Lærdalslaks i gytedrakt 16

17 Tabell 3. Antall mellom- og storlaks og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden i ulike deler av Lærdalselva elveavsnitt mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg Øye til og med Voll Bru fra Voll Bru til Stuvagjelet fra og med Stuvagjelet til Seltun fra og med Seltun til Sjurhaugfoss størrelsesorden på om lag fisk. I en elv av Lærdal størrelse med tilhørende biotopkvalitet, er mengden sjøørret fortsatt mye for liten. Fordelingen av gytelaks mellom ulike elveavsnitt denne høsten var i tråd med fordeling vi kjenner til fra tidligere år (Sættem 1995). Utbredelsen av laks hadde et tyngdepunkt fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens sjøørret hadde sin hovedutbredelse i midtre og nedre deler av vassdraget. Med de forutsetningene som er gjengitt ovenfor (tabell 1) er gytebestandsmålet i denne delen av Lærdalselva (nedstrøm Sjurhaugfoss) beregnet til 638 hunnlaks. Forutsetter vi 60 % hunnfisk (Sættem 1995) representerer målet en totalbestand på 1063 laks som er svært lik antallet gytelaks registrert i Lærdalselva Det er viktig å gjøre oppmerksom på at alle disse utregningene er veiledende og har i sine forutsetninger sterke og svake sider. Likevel, jeg finner grunn til å gi utrykk for at mengden gytelaks i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss i 2014 er nær gytebestandsmålet for bestanden i denne delen av vassdraget. Som avslutning i rapporten fra gytefiskundersøkelsene høsten 2014 er det nødvendig å trekke frem flomepisoden i slutten av oktober. Denne satt sterke og lett synlige fysiske spor i store deler av vassdraget. Substratet i hovedelv og alle sideløp ble tilført store mengder løsmasser. Først og fremst gjald dette elvestrekningene fra Voll og videre nedstrøms som hele veien ble påvirket av den flomstore Kuvella, sideelven fra Tønjadalen. Ut fra kunnskap om gytetidspunkt for sjøørret i Lærdalselva antar jeg at det meste av gytingen allerede hadde foregått før flomepisoden. Det er likevel grunn til å stille spørsmålet om hvorvidt det som skjedde med løsmassetransport og sedimentering vil påvirke rekrutteringen av anadrom fisk, både sjøørret og laks. Ikke bare snakker vi om en temporær påvirkning ved at nylig brukte gyteområder ble tildekket med løsmasser. En mer langsiktig effekt kan være at fysiske leveområder på bunnen i substratet ble kittet/fylt igjen. Skjulmuligheter i elvebunnen er en viktig forutsetning for gode livsvilkår for all ungfisk av ulike årsklasse. 17

18 Figur 2. Antall laks større enn 3 kg (mellom- og storlaks) og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget Tabell 4. Årlig antall laks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss i perioden Fra og med 2005 skiller feltregistreringene mellom- og storlaks. Sjøørret representerer fisk større enn ¾-1 kg. år mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg

19 Det er forventninger til at elvebunnen under ulik vannføring fremover vil «vaske seg». Imidlertid går vi nå inn i et vinterhalvår som vanligvis ikke preges av flomsituasjoner. Elvebunnen vil sannsynligvis ligge dekket av ferske løsmasser en god tid fremover. Dette vil kunne påvirke livsvilkårene for ungfisken. Ved lav vanntemperatur, som på denne tiden av året og utover vinteren mot vår, ligger alle årsklasser av ungfisk inaktiv og skjult i bunnsubstratet. Det er å håpe at dette «skjulte fiskesamfunnet» og rognene i årets gytegroper vil greie den nye situasjonen de nå er utsatt for. Det betinger at løsmassene gjennom vinterhalvåret lar seg gjennomsildre av vann. Så er det videre å se frem til vårflom med uttransportering av finmassene som i dag dekker verdifull elvebunn egnet for produksjon av både laks og sjøørret. Det skal bli spennende å følge med om hendelsen i Lærdalselva i oktober 2014 kan spores i fiskebestandene og utviklingen av disse i årene som kommer. 19

20 8. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. og Sættem, L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA rapport 226. Lamberg, A., Hvidsten, N.A. og Sættem, L.M Visuell telling av gytefisk av laks og sjøaure. NINA prosjekt Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Rosseland, L Litt om bestand og beskatning av laksen fra Lærdalselva, ss , i T.B. Gunnerød og P. Mellquist (reds.) Vassdragsreguleringers biologiske virkninger i magasiner og lakseelver. Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april Prévost, E., Parent, E., Crozier, W., Davidson, I., Dumas, J., Gudbergsson, G., Hindar, K., Mcginity, P., Maclean, J., og Sættem, L.M Setting biological reference points for Atlantic salmon stocks: transfer information from data-rich to sparse-data situation by Bayesian hierarchical modelling. ICES J. Mar. Sci 60: St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag

21 Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal elveeigarlag Mørkriselva, Luster kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

22 VEDLEGG Beskrivelse av vandringsrute ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Lærdalsvassdraget og kartfesting av høler utdrag fra Sættem, L.M Lærdalselva, Lærdal kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Foto Leif Magnus Sættem Foto 8. Nedre Lysne i Lærdalselva, en populær sportsfiskehøl, men også et viktig gyteog produksjonsområde for de anadrome bestandene i elva. I dette område ble det høsten 2014 registrert til sammen 40 anadome fisk fordelt på 32 laks og 8 sjøørret. Bildet er tatt mot strømmen fra nordlig elvebreddd i retning Rikheim og Råsdalen. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 22

23 Vandringsrute og navn på høler i Lærdalsvassdraget Viser til kartutsnitt I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Nedenfor foreligger omtale av elveavsnitt og en del viktige høler for gyting og påvisning av gytefisk. Registreringsarbeidet starter fra berget på venstre elvebredd ved Jeriko. Nedenfor dette punktet finnes det også en del høler. De fleste av disse er relativt nye terskler og ligger i et område uten gyting. Disse er ikke tatt med i denne anledningen. Fra Jeriko vandrer man oppstrøms forbi Hansen, Øvre Chaplin, Fox og Bruhølen v/ Øye. Den sistnevnte må også registreres fra høyre elvebredd. Det samme gjelder Nedre Chaplin. Den videre vandringsruten omfatter to observatører samtidig, en på hver side av elva, til og med Nedre Timbresva og Kvernhuset under Seltagjelet (kartutsnitt 14). Generelt gir den høyre elvebredd den beste oversikten opp til Voll Bru. Lange elvestrekninger grenser til vei, som fra Hunderi til Svinaleet, eller er forbygd på denne siden. Observatøren kommer mange steder høyt i terrenget som gir godt overblikk over elva. Observasjonsruten på venstre elvebredd ligger de fleste stedene lavt. I tillegg oppstår det ofte et generende skinn i vannoverflaten som gjør registrering umulig enkelte steder. Det er likevel verdifullt og nødvendig å gå langs denne elvebredden i samarbeid med observatør på høyre elvebredd. Ved Voll Bru, som er en viktig lokalitet for gytefisk, er venstre elvebredd den viktigste. Det er nødvendig å gi seg tid på dette stedet ved opp- og nedvandring langs elvebredden og videre observering fra broen. Strekningene videre oppover fra Voll Bru til og med Sandbank ved Øvre Lysne er nokså likeverdige med hensyn til valg av elvebredd. Lysforholdene gir de fleste gode forhold langs høyre elvebredd. Fra denne siden av elva vil man observere i samme retning som lyset faller over elva. På den måten hindrer man skinn i vannoverflaten, noe som er et problem langs den andre siden. Fra Sandbank til Seltagjelet er det omtrent likeverdige forhold for observasjon av gytefisk fra elvebredden. Unntaket er Båthølen i Mo hvor forholdene generelt er vanskelige, men best fra venstre elvebredd. I Heddy ved Bjørkum, som er en viktig gytehøl, er forholdene best egnet på høyre side. I begge lokalitene må man likevel samtidig registrere fra motsatt elvebredd. Dette er spesielt viktig i Heddy, da fisken ofte kan trekke oppover midt i elva og over på motsatt side av elva. Kartlegging i Heddy krever opp- og nedvandring langs begge elvebredder. Likeledes er Bjørkum Pool en meget viktig høl i forbindelse med gyting av laks i Lærdalselva. Observatørene må ta seg god tid på begge sider av elva. Det kan være lett å overse gytefisk som har vandret ned i stryket nedenfor hølen på venstre elvebredd. Ved Stabburet og Thomas er den venstre elvebredden den beste siden av elva. Her kan man oppleve å se gytefisk som er umulig å oppdage fra den andre siden. Likeledes er forholdene best fra venstre elvebredd i Nedre Timbresva og Kvernhuset. I Seltagjelet går vandringsruten lang venstre side av elva. Det er nødvendig å gi seg god tid i Øvre og Nedre Synet. I dette området renner elva mellom store steiner som gir en turbulent strøm og mange gode skjuleplasser for gytelaksen. Fra og med Bruhølen v/ Sælthun til og med Galdane kontrolleres hølene fra begge elvebredder. Fra Galdane til Sjurhaugfoss, enden på den tradisjonelle lakseførende strekningen, er vandringsruten på høyre side av elva på avsatsen for ny og gammel vei. Ved Steine går observatøren ut på et gammelt brokar, og fra dette videre oppover langs elva. Sammenlignet med nedre del av Lærdalselva endres elvenaturen dramatisk i øvre del, spesielt ovenfor Røyskred. Elva renner gjennom et trangt gjel som mange steder gir god oversikt over hølene. De viktigste hølene i forbindelse med påvisning av gytelaks er Sokna, Blåvatn, Elling og Runde. Ved alle disse stedene kreves det at observatøren gir seg god tid med opp- og nedvandring langs elvebredden. Av disse er Runde den vanskeligste hølen. Ved første øyekast kan den synes å være fri for fisk. Denne hølen krever kikkert på grunn av den store avstanden fra observasjonsstedet på gamleveien og ned til området for gytelaks. Denne står som regel i nedre del mot utløpet av hølen og mot andre siden av elva. Likeledes vil man kunne påvise gytelaks i utløpet av Fosshølen og langs berget på venstre elvebredd. Vanligvis er dette området det øverste stedet man påviser laks på den tradisjonelle strekning for anadrom fisk på gytevandring i Lærdalselva. 23

24 VANDRINGSRUTE FOR TELLING AV GYTEFISK I LÆRDALSELVA Kartutsnitt 1-17 med navn på høler og pil for fotosted

25 Kartutsnitt 1 Kartutsnitt 2 Foto 4 Kartutsnitt 3 Kartutsnitt 4 Foto 6 Foto 5 25

26 Kartutsnitt 5 Kartutsnitt 6 Foto 7 Foto 3 Kartutsnitt 7 Kartutsnitt 8 Foto 2 Foto 1 26

27 Kartutsnitt 9 Kartutsnitt 10 Foto 8 Kartutsnitt 11 Kartutsnitt 12 27

28 ANADROM FISK LÆRDALSELVA 2014 Kartutsnitt 13 Kartutsnitt 14 Kartutsnitt 15 Kartutsnitt 16 Foto forside 28

29 Kartutsnitt 17 Foto Leif Magnus Sættem Fosshølen like nedstrøms Sjurhaugfoss, stopp for laks og sjøørret på gytevandring i Lærdalselva etter at laksetrappen ble stengt i 1996 pga. lakseparasitten. Pil angir fotosted

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2013 Avgitt Lærdal elveeigarlag 04.12.2013 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2012 Avgitt Lærdal elveeigarlag 12.12.2012 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2011 Avgitt Lærdal elveeigarlag 10.12.2011 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Østfold Energi AS, 21.12.2015 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane HØSTFLOMMEN I OKTOBER 2014 Befaring i november 2014 og januar 2015 og behovet for fiskeribiologiske etterundersøkelser Avgitt Lærdal elveeigarlag 26.01.2015

Detaljer

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010 Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 06.12.2010 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Resultatrapport høsten 2018 Anadrom gytefisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Anadromous spawning population in river Lærdalselva, Lærdal municipality in Sogn

Detaljer

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2014 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 01.12.2014 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av

Detaljer

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 22.12.2015 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av

Detaljer

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Stryn Elveeigarlag 30.11.2009 STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

Renovering Borgund kraftverk

Renovering Borgund kraftverk Renovering Borgund kraftverk Fiskeribiologisk oppdrag - effekter og kompenserende tiltak Utført av Ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem Ljosheim Ungdomshus 17.02.2011 Fagrapport og innstilling 12.06.2010

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Ferskvannsbiologen. LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014

Ferskvannsbiologen. LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER 2015 ETTER SKADEFLOM HØSTEN 2014 Avgitt Østfold Energi AS, 18.12.2015 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISKUNDERSØKELSER

Detaljer

Leif Magnus Sættem. Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Ferskvannsbiologen

Leif Magnus Sættem. Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING MED FORELØPIG ANBEFALING OM VANNFØRING I LÆRDALSELVA OG TIDSPUNKT FOR RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

Detaljer

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen. Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Resultatrapport høsten 2018 Ungfisk i Lærdalselva Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Field results from autumn 2018 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal

Detaljer

Ferskvannsbiologen SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING

Ferskvannsbiologen SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE FISKERIBIOLOGISKE TILTAK OG VIRKNING Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 15.06.2011 SLUTTRAPPORT RENOVERING AV TRYKKSJAKT

Detaljer

Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING

Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING ANBEFALING OM TIDSPUNKT OG VANNFØRING I LÆRDALSELVA VED RENOVERING AV TRYKKSJAKT VED BORGUND KRAFTVERK, LÆRDAL KOMMUNE Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk, 22.09.2010

Detaljer

Ferskvannsbiologen. MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen. MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane KUNNSKAP OM ANADROME BESTANDER SOM UTGANGSPUNKT FOR FJERNING AV ELVEMASSER ETTER FLOM Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 20.01.2016 MØRKRIDSELVI Luster

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider

Detaljer

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom fisk høsten 2011 Avgitt Statkraft Energi AS 14.12.2011 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og

Detaljer

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom gytefisk høsten 2010 Avgitt Statkraft Energi AS 15.12.2010 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Ferskvannsbiologen UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN Oppfølgende undersøkelser etter flom 2014 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN Oppfølgende undersøkelser etter flom 2014 Lærdal kommune, Sogn og Fjordane UNGFISK I LÆRDALSELVA HØSTEN 216 Juvenile fish of Atlantic salmon and anadromous brown trout in river Lærdalselva, Lærdal Municipality in Sogn og Fjordane County in Norway, autumn 216. A follow-up Investigation

Detaljer

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Statkraft Energi AS 14.12. 2009 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn

Detaljer

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 Notat Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Årdalselva

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 VFI-rapport 5/2009 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* *Vilt og fiskeinfo AS,

Detaljer

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg SNA-Rapport 11/2017 Anders Lamberg Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017 Lamberg, A. 2017. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017. SNA-rapport 11/2017. 18s. Ranheim, desember 2017 ISBN:

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skauga 2011

Gytefiskregistrering i Skauga 2011 Gytefiskregistrering i Skauga 2011 Vemund Gjertsen * Kay Arne Olsen* Anders Lamberg** og Sondre Bjørnbet** *(Trondheim Omland Fiskeadministrasjon) ** Vilt- og fiske Info AS, Ranheimsvegen 281, 7054 Ranheim

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks

Detaljer

Skandinavisk Naturovervåkning AS

Skandinavisk Naturovervåkning AS SNA-Rapport 06/2015 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2014 - Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye Øyvind Kanstad-Hanssen Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Anders Lamberg Skandinavisk

Detaljer

Phone: Tlf

Phone: Tlf UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.

Detaljer

Gytebestand i Sautso

Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Gyteregistreringer Laks i Kvalsundelva, Korselva og Neverfjordelva 2015:

Gyteregistreringer Laks i Kvalsundelva, Korselva og Neverfjordelva 2015: Gyteregistreringer Laks i Kvalsundelva, Korselva og Neverfjordelva 2015: Innledning Kvalsundelva er en liten lakseførende elv som ligger på fastlandet mellom Kvalsundet og Repparfjorden. Ca. 4 km fra sjøen

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 2003 ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 128 Fiskebiologiske undersøkelser i Lærdalselva høsten 23 - sammenfatning av ungfisktettheter

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag

Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Rapport nr 6 2009 Kristian Julien og Anton Rikstad Sammendrag Bestandene av elvemusling har gått sterkt tilbake i hele Europa,

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Øyvind Kanstad Hanssen*** Bernt J. Kibsgaard* Sverre Øksenberg**** * Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013 . Rapport 2013-12 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-12 Antall sider - 14 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2014 drivtelling av gytefisk i 3 lakseførende elver i Nordland. Prosjekt

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang

Detaljer

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport 2012-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport nr. 2012-01 Antall sider - 16 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011. Forfatter(e) - Øyvind

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2007

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2007 Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 4 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2007 Namsos, november 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Sandnes, T. & Lamberg, A. 2007. Registrering

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer