Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2620

Transkript

1 Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2620

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven Bjart Are Hellen og Silje Elvatun Sikveland Vikeelva Elveeierlag OPPDRAGET GITT: RAPPORT DATO: mars 2018 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: EMNEORD: - Laks - Aure - Elektrofiske - Gytefisktelling - Vikeelva - Sykkylven kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Rapporten må ikke kopieres ufullstendig uten godkjenning fra Rådgivende Biologer AS. Forsidebilde: Laks fra drivtellingen i hovedelven den 1. oktober Foto: Bjart Are Hellen.

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har gjennomført ungfiskundersøkelser på de lakseførende delene av Vikeelvavassdraget i Sykkylven i perioden 30. september til 2. oktober 2017 etter oppdrag fra Vikeelva Elveeigarlag. Bestandene av ungfisk ble undersøkt med elektrisk fiske, og bestandene av gytefisk ble kartlagt ved elfiske i sideelven og drivtelling i hovedelven. Feltarbeidet ble utført av Bjart Are Hellen. Takk til Ole Thomas Kulseth, Kim Andre Grøtting, Hans Christian Blindheim og Jan Melseth for god hjelp og tilrettelegging i forbindelse med feltarbeidet og for informasjon om vassdraget. Rådgivende Biologer AS takker Vikeelva Elveeigarlag ved Ole Thomas Kulseth for oppdraget. Bergen, 1. mars 2018 INNHOLD Forord... 2 Sammendrag... 3 Vikeelvassdraget i Sykkylven... 4 Metode... 6 Ungfisk... 6 Gytefisktelling... 6 Resultat... 8 Ungfisk... 8 Gytefisk Andre observasjoner Diskusjon Hovedelven Gimsdalselva Straumsdalselva Konklusjon Referanser Vedlegg Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2620

5 SAMMENDRAG Hellen, B. A. & S. E. Sikveland Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven Rådgivende Biologer AS, rapport 2620, 21 sider, ISBN Den anadrome strekningen i Vikeelva er på totalt 7 km, ca. 4,4 km opp til samløpet mellom Straumsdalselva og Grimsdalselva, 1,4 km i Gimsdalselva og 1,2 km i Sraumsdalselva. Totalt anadromt areal i elven er m², der ca m² er nedenfor samløp. Elvestrekningen har noe bebyggelse langs nederste del av elven, men er ellers preget av svært få inngrep. Laksebestanden gikk tapt på 1980-tallet på grunn av Gyrodactylus salaris. Elven etter behandling friskmeldt i Vikeelva har naturlig vannføring, men det har likevel ikke skjedd en naturlig reetablering av laksebestanden etter friskmeldingen. Dette på tross av at Sykkylvsfjorden har to relativt store laksebestander i de nærliggende elvene; Aureelva og Velledalselva. I 2015 ble det igangsatt kultiveringstiltak i elven for å reetablere laksebestanden ved utsetting av plommesekkyngel. Yngelen som blir brukt i reetableringsprogrammet har foreldregenerasjon fra villaks fanget i Aureelva. Tettheten av ungfisk i vassdraget har vært relativt lav, men enkelte årsklasser av laks har forekommet tidligere, noe som antyder at det har vært sporadisk produksjon av lakseunger der enkelte årsklasser ser ut til å ha gitt relativt godt tilslag. Ved undersøkelsene i 2017 ble det påvist laks fra de tre yngste årsklassene i Straumsdalselva og i hovedelva, og fra 2016-årsklassen i Gimsdalselva. Dette samsvarer med utsettingene av plommesekkyngel i vassdraget de tre siste årene og viser at utsettingene har hatt relativt godt tilslag. I Gimsdalselva ble det bare fanget laks på en stasjon, og tettheten var lav, men mengden utsatt fisk har også vært relativt lav i denne delen av vassdraget. Det er potensiale for å øke mengden yngel som settes ut i vassdraget, og særlig i Gimsdalselva kan mengdene økes. Antall gytefisk av laks og sjøaure er svært lavt, men det er ennå ikke begynt å komme tilbake gytefisk fra utsettingene. Dette er ventet først i 2018, men da i relativt beskjedne mengder. Fra 2019 er det forventet at antallet gytefisk med opphav i utsettingene vil øke. Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2620

6 VIKEELVASSDRAGET I SYKKYLVEN Vikeelvavassdraget (vassdrag-nr Z, figur 1) har et nedbørfelt på 34,1 km², og renner ut i Sykkylvsfjorden ved Vikøyra i Sykkylven kommune. Det er små jordbruksareal i nedbørsfeltet. Langnesvatnet (0,62 km², 376 moh.) er den eneste innsjøen av betydning i nedbørfeltet, som ellers kun har små innsjøer og tjern. Nedbørfeltet har omtrent 45 % skog, 43 % snaufjell, 2 % innsjøer, 8 % myr, 0,6 % dyrket mark og 0,8 % bebyggelse (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon). Ved utløpet til sjøen er det en middelvannføring på ca. 2,6 m³/s, alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,14 m²/s (NVE- Lavvann). Figur 1. Kart over nedre del av Vikeelvavassdraget i Sykkylven kommune der stasjoner for elektrofiske er markert med røde sirkler og vandringshinder for den anadrome strekningen er vist med røde streker. Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2620

7 EU sitt vannrammedirektiv deler overflatevannforekomstene inn i ulike typer etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier, fordi vannforekomster med ensartet fysiske og kjemiske forhold i samme region har mye den samme økologien (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2011). Vikeelva har følgende parameterverdier som grunnlag for typifisering: Økoregion: «Vestlandet» Klimaregion «lavland» (< 200 moh.) Kalkinnhold: «svært kalkfattig» (<1 mg Ca/l) Humusinnhold: «klar» (fargetall < 30 mg Pt/l) Turbiditet: «klar» (turbiditet < 10 mg/l) Størrelse for elv: «middels» (feltareal km²) For Vikeelva gir dette følgende naturtype: Middels, svært kalkfattig og klar elv under skoggrensa på Vestlandet I Vann-nett.no er den økologiske tilstanden på strekningen vurdert som «god», den eneste påvirkningen som er registrert er hydromorfologiske endringer i form av 335 m med forbygning ved Blindheim. I følge lakseregisteret går den anadrome strekningen ca. 4,4 km opp til samløpet mellom Straumsdalselva og Grimsdalselva. Det er imidlertid mulig for oppvandrende laksefisk å vandre opp til Fossane i både Straumsdalselva og Grimsdalselva. I Stramsdalselva er den anadrome strekningen på 1,4 km og i Gimsdalselva 1,2 km. Det anadrome arealet er beregnet til totalt m², der m² er nedenfor samløp. Vikeelva renner relativt bratt på det meste av strekningen, og med unntak av de nederste 500 meterne i hovedelven der stigningsgradienten er mindre enn 2 %, ligger stigningsgradienten stort sett rundt 4 %, som er satt som skille mellom moderat og bratt (Forseth og Harby 2013). Gjennomsnittlig stigning på den lakseførende strekningen i hovedelven er 4,2 % (Hellen 2014). I Lakseregisteret er det oppgitt å ikke være noen laksebestand i Vikeelva, sjøaurebestanden er oppgitt til å være hensynskrevende, og lakselus og fysiske inngrep er oppgitt til å være avgjørende påvirkningsfaktorer. Det ble påvist G. salaris i Vikeelva i 1984, elven ble rotenonbehandlet i 1988 og friskmeldt i Etter rotenonbehandling har det vært rapportert fangster fra 1 til 72 laks årlig i perioden , samt moderate fangster av sjøaure. Snittvekten for laks i perioden har vært på 2,2 kg og 0,7 kg for aure. Fra år 2000 til 2009 har det vært en nedgang i antall laks som er fanget, med en liten stigning i Etter 2011 har det vært en kraftig nedgang i antall fanget laks. Det er usikkert om laksefangstene kommer fra feilvandret laks fra nabovassdrag, rømt oppdrettslaks eller laks produsert i Vikeelva. Vassdraget var fredet i årene 2004 til 2006 og har vært fredet igjen fra og med Rådgivende Biologer AS undersøkte fisken i hovedelven i 2013 og øvre del av hovedløpet og i Gimsdalselva i 2014 (Hellen 2014, Kambestad 2014). Ved begge undersøkelsene ble det funnet lite laks og lave tettheter av aure. Det ble igangsatt tiltak for å reetablere laksebestanden i vassdraget i 2015 ved å sette ut plommesekkyngel i hovedelven og sideelvene (antall oppgitt i vedlegg 2). Yngelen som blir brukt i reetableringsprogrammet har foreldregenerasjon fra villaks fanget i Aureelva. I Gimsdalselva har det ut ifra oppgitte opplysninger kun vært yngelutsett i Reetableringsprosjektet skal foregå frem til Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2620

8 METODE UNGFISK Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat På den anadrome strekningen ble seks stasjoner overfisket tre omganger etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater (Zippin 1958, Bohlin mfl. 1989) og to stasjoner ble overfisket en gang (figur 2). Vanntemperaturen var mellom 9,2-10,5 C på de undersøkte stasjonene i vassdraget, og ledningsevnen ble målt til 46,0-68,7 µs/cm på undersøkelsestidspunktet (vedlegg 3). All fisk ble artsbestemt, lengdemålt og satt tilbake i elven. Alderen til fisken ble vurdert ut fra lengdefordelingen. Estimert tetthet av enkelte grupper og totaltettheter er oppgitt med konfidensintervall i vedleggstabell A-I. Dersom konfidensintervallet var større enn estimatet på en stasjon eller stasjonen var overfisket en omgang, ble tetthet estimert ut i fra en antatt fangbarhet på 0,4 for årsyngel og 0,6 for eldre fisk (etter Forseth og Harby 2013). Summen av tettheter er ikke alltid lik totaltettheten siden tettheten er estimert ved en modell som gir gjennomsnittlig tetthet og feilgrenser for hver enkelt årsklasse, og et separat estimat for total tetthet. Presmolttetthet er et mål på tettheten av fisk som er forventet å gå ut som smolt førstkommende vår. Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert til vekst. Rasktvoksende fisk har i gjennomsnitt mindre smoltstørrelse enn saktevoksende fisk (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som: Årsgammel fisk (0+) som er 9 cm eller større; ett år gammel fisk (1+) som er 10 cm og større; to år gammal fisk (2+) som er 11 cm og større; fisk som er tre år og eldre og som er 12 cm og større (Sægrov mfl. 2001). STASJONER FRA ELEKTROFISKET Stasjonene fra de tidligere undersøkelsene i 2013 og 2014 har fått ny nummerering med stigende rekkefølge fra nederst til øvre del av elven. Stasjonene i Gimsdalselva heter nå 11 (tidligere ) og 12 (tidligere ), og stasjonene i Straumsdalselva har fått følgende nummerering; 21 og 22. Elektrofiskestasjonene dekket enten halve eller hele elvebredden. Inntrykket under elektrofisket var at stasjonene i stor grad var typiske for elven, og det er sannsynlig at representativiteten på det innsamlede materialet er god i forhold til det som finnes av fisk i elven. Beskrivelse og bilder av elektrofiskestasjonene finnes i vedlegg 2 og figur 2. GYTEFISKTELLING Det ble gjennomført drivtelling i hovedelven og i sideløpene til Vikeelvavassdraget 30. september til 2. oktober I Gimsdalselva og i Straumsdalselva ble gytefisktellingen utført ved at en person med elfiskeapparatet fisket forsiktig på hele den anadrome strekningen for å påvise gytefisk. I hovedelven ble tellingen utført av én person som drev nedover elven med tørrdrakt, snorkel og maske, og ved observasjoner ved elektrofisket. Ved ujevne mellomrom ble antall fisk av ulike arter og i ulike størrelsesgrupper notert. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i Sættem (1995) og Hellen mfl. (2004). Sjøaure ble inndelt i tre størrelseskategorier: <1 kg, 1-3 kg og >3 kg. Laks ble inndelt i smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Det ble skilt mellom villaks og rømt oppdrettslaks basert på ytre morfologi. De ytre morfologiske forskjellene mellom villaks og tidlig rømt oppdrettslaks kan være små. I slike tilfeller blir fisken normalt bestemt som villaks, og andelen rømt oppdrettslaks er derfor antatt å være et minimumsestimat. I denne undersøkelsen ble det talt få laks i elven, og sikten var svært god. Alle laksene ble relativt nøye studert, og feilvurdering regnes som lite sannsynlig. Ut fra gytefisktellingen ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar et al. 2007, Anon. 2016a). Dette ble gjort ved å anta at andelen hunnfisk i gytebestanden av laks Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2620

9 var 50 %, 60 % og 40 % blant henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var tilsvarende som i den nærliggende elva, Aureelva. Antall egg per kg hunnfisk er antatt å være 1450 for laks (Hindar et al. 2007). Tilsvarende ble det for sjøaure antatt at andelen hunnfisk er 50 % i alle størrelsesgrupper, og at gjennomsnittsvekt for de ulike størrelsesgruppene var 0,75 kg, 1,5 kg og 3,0 kg. Antall egg per kg hunnfisk av sjøaure er antatt å være 1900 (Sættem 1995). Ved utregning av eggtetthet har vi tatt utgangspunkt i et anadromt areal på totalt m². Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Stasjon 4 Stasjon 11 Stasjon 12 Stasjon 21 Stasjon 22 Figur 2. Stasjoner for elektrofiske i Vikeelvavassdraget, Bildet av stasjon 1 er hentet fra undersøkelsen i 2013 da vannføringen var noe høyere enn i Stasjonsplassering er vist i figur 1. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2620

10 Tetthet (N/100 m 2 ) RESULTAT UNGFISK TETTHET Laks I hovedelven i Vikeelvavassdraget ble det fanget totalt 94 laksunger, fordelt på 39 årsyngel (0+), 33 ettåringer (1+) og 22 individer som var to år eller eldre på de fire stasjonene (st. 1-4). Dette gir en tetthet av laks på 11,0 årsyngel per 100 m², og en tetthet av ettåringer og eldre på hhv. 10,5 og 6,8 per 100 m² (figur 3). Totaltettheten av laks i hovedelven var 30,4 per 100 m². I Gimsdalselva, ble det kun fanget 3 laksunger på den ene stasjonen (st.11), der samtlige var ettåringer (1+) som gir en tetthet av ettåringer på 1,5 per 100 m². I den andre sideelven, Straumsdalselva, ble det fanget totalt 28 laksunger, fordelt på 17 årsyngel (0+), 4 ettåringer (1+) og 7 individer som var 2 år eller eldre på de to stasjonene. Dette gir en tetthet av laks på 16,2 årsyngel per 100 m², og en tetthet av ettåringer og eldre på hhv. 2,6 og 4,4 per 100 m². Den totale tettheten for denne elvedelen var 19,1 per 100 m 2 (figur 3, vedlegg 1). 50 Laks Aure Tetthet (N/100 m 2 ) Stasjon Hovedelv Gimsdalselva Straumsdalselva Stasjon Hovedelv Gimsdalselva Straumsdalselva Figur 3. Estimert tetthet (/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (venstre) og aure (høyre) på hver elektrofiskestasjon i Vikeelvavassdraget fra undersøkelsene utført Aure Av aure ble det totalt fanget 54 individer i hovedelven (st.1-4). Totaltettheten av aure var i snitt litt lavere enn tettheten av laks (14,8 per 100 m² mot 30,4 per 100 m²). Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel aure var 2,9 per 100 m², mot 2,7 per 100 m² for ettåringene, med noe høyere tetthet for eldre individer sammenlignet med tetthet av laks (figur 3, vedlegg 1). Totaltettheten av aure i Gimsdalselva var 17,4 per 100 m². Nederst i sideelven var det omtrent lik fordeling av aldersklassene, mens det var høyest tetthet av toåringer øverst i elven. I Straumsdalselva var det høyere tetthet av aure på stasjonen nederst i elven, sammenlignet med stasjonen øverst i sideelven. Totaltettheten for aure i Straumsdalselva var 22,3 per 100 m² (figur 3, vedlegg 1). LENGDEFORDELING Lengdefordelingen (figur 4) i Vikeelva viser at årsyngelen av laks var fra 40 til 63 mm (51 mm i gjennomsnitt), mens ett år gammel laks var fra 84 til 108 mm (snitt 96 mm). Laks som var to år eller eldre var mm (snitt 132 mm). Årsyngel av aure var fra 47 til 62 mm (snitt 54 mm), og ettåringene var mellom 72 og 112 mm (snitt 93 mm). For aure som var to år eller eldre var lengden mm (snitt 140 mm) (vedlegg 1). Årsyngel av laks var mindre enn aure, men ettåringene av laks var noe større enn ettåringene av aure. Av eldre årsklasser var snittlengden til auren større enn laks. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2620

11 Antall (N) Laks, n = Antall (N) Aure, n = Lengde (cm) Lengde (cm) Figur 4. Lengdefordeling for laksunger (venstre) og aureunger (høyre) som ble fanget ved elektrofiske på åtte stasjoner i Vikelva fra undersøkelsene utført Det ble også fanget to individer av aure på henholdsvis 208 cm og 230 cm som ikke er vist i figuren. PRESMOLT Gjennomsnittlig tetthet av presmolt av begge arter var omtrent lik i hovedelven. Størst tetthet av presmolt laks fant man i hovedelven med 7 presmolt laks per 100 m². Av aure varierte presmolt-tettheten fra 8 per 100 m² i hovedelven til 10 per 100 m² i Straumsdalselva. Lengden til presmolt av laks var i gjennomsnitt 125 mm i hovedelven, 102 mm i Gimsdalselva og 123 mm i Straumsdalselva, og lengden til presmolt av aure varierte mellom mm (vedlegg 1). Figur 5. Tetthet av presmolt laks (rosa) og aure (grå) i de ulike elvedelene i Vikeelva, 30. september til 2. oktober Merk at noen av aurene i denne gruppen kan være stasjonær fisk som ikke vil gå ut som smolt. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2620

12 GYTEFISK Ved drivtelling i hovedelven den 1. oktober 2017 ble det observert fire smålaks og en mellomlaks, samt tre aure mellom 0,5 og 1 kg, og to mellom 1 og 3 kg. Ingen av laksene var oppdrettslaks. I Gimsdalselva observerte man fire sjøaure (0,5-1 kg) den 2. oktober 2017 mellom samløp og elektrofiskestasjon 11 og en sjøaure på 0,5 kg mellom elektrofiskestasjon 11 og 12. I Straumsdalselva ble det den 30. september 2017 observert seks sjøaure (0,5-1 kg) mellom samløp og elfiskestasjon 22, og en sjøaure lenger opp i elven (tabell 1). Tettheten av gytemoden laks og sjøaure i vassdraget karakteriseres som svært lav. Tabell 1. Antal gytelaks og gyteaure > 0,5 kg oppgitt i kg, som ble observert på ulike elvestrekninger i Vikeelvavassdraget ved drivtellinger i perioden 30. september til 2. oktober Arealet til sideelvene ble målt opp til Fossane i begge sideelvene. Total eggtetthet per m 2 for hver elvedel er også oppgitt. LAKS AURE Lengde Egg pr. Egg pr. < 3 kg 3-7 kg > 7 kg Tot. Elvedel Areal (ha) (m) m 2 < 1 kg 1-3 kg > 3 kg Tot. m 2 Hovedelven 16, , ,23 Gimsdalselva 4, , ,44 Straumsdalselva 8, , ,33 Totalt 29, , ,21 Gyte- og oppvekstforhold I forbindelse med drivtellingen, ble det også gjort en grov vurdering av gyte- og oppvekstforholdene i vassdraget. Oppvekstforholdene framstår som relativt gode i det meste av vassdraget, med relativt grovt substrat som gir mye skjul for ungfisk, gradienten er imidlertid noe høy som gjør at vannfarten i enkelte parti kan være noe høy for ungfisk. Et parti i midtre deler av hovedelven er dominert av bart fjell, og dette partiet har noe redusert verdi som oppvekstområde for ungfisk. I Gimsdalselva er det et flott gyteområde helt øverst, under vandringshinderet, og i nedre del. På strekningen mellom finnes enkelte små gyteområder, tilrettelegging av et større gyteområde midt i elven kunne vært gunstig med hensyn på produksjon av laks i framtiden. I Straumsdalselva er det få gyteområder, og primært i nedre del. Tilrettelegging for bedre gyteområder i øvre og midtre del av den anadrome strekingen kan gi bedre grunnlag for produksjon av laks. I Vikeelva er det også relativt få gyteområder, de beste områdene finnes i nedre halvdel del av elven, tilrettelegging av enkelte større gyteområder i øvre del av hovedelven vil sannsynligvis være med på å øke produksjonen av lakseunger i framtiden. ANDRE OBSERVASJONER Det ble kun observert en ål på 30 cm i hele vassdraget på stasjon 1, de andre stasjonene hadde ingen observasjoner av verken ål eller andre fiskearter. Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2620

13 DISKUSJON HOVEDELVEN Totaltettheten av lakseunger i hovedelven er moderat og viser til en positiv utvikling for laksebestanden i elven. Tetthet av årsyngel økte nedover elven og det var en høy andel ettåringer ved undersøkelsen. Alle de tre årsklassene som er blitt satt ut de siste årene ble fanget på alle stasjonene i hovedelven. Årsyngel av aure ble ikke fanget øverst og nederst i hovedelven, på disse områdene var det de høyeste tetthetene av årsyngel av laks. Det var samsvarende tetthet av presmolt-aure med de tidligere undersøkelsene i hovedelven (Hellen 2014 og Kambestad 2014), men ved denne undersøkelsen var individantallet av presmolt laks mye større og tettheten var høyere. Det ble kun observert gytemoden laks i hovedelven, der antallet gytefisk var svært lavt, og langt under det som trengs for å fylle et antatt gytebestandsmål for elven (tabell 1). Eggtettheten var derfor også svært lav med 0,09 egg per m 2. Det ble også observert få gyteaure i vassdraget, og alt for få til å sikre full rekruttering og opprettholde den genetiske variasjonen over tid. Ved undersøkelsen i 2013 ble det fanget 44 individer av laks med en tetthet på 10,2 per 100 m 2, hvor nederste stasjon hadde høyest tetthet av laks, med unntak av en fireåring som ble fanget øverst i hovedelven ble det bare fanget ettåringer i 2013 (Hellen 2014). Aure hadde høyere tetthet sammenlignet med laks i 2013, men tettheten fremstod likevel som moderat. I 2017 var det høyere tetthet av laks enn aure i hovedelven. GIMSDALSELVA Nederst i Gimsdalselva ble det funnet tre laks av samme årsklasse (2016), men ingen laks på den øverste elektrofiskestasjonen. Laksen fanget i Gimsdalselva stammer sannsynligvis fra utsettingen i Ettåringene hadde tilsvarende størrelse som ettåringene i hovedelven. De samme stasjonene i Gimsdalselva ble undersøkt i 2014, da var det laks på begge stasjonene, men totaltettheten for elven var lav. Samtlige av individene fanget i 2014 var toåringer bortsett fra ett individ som var ett år, dette kan tyde på at laksen har hatt gytesuksess enkelte år i denne sideelven. Resultatene indikerer at det er gode oppvekstforhold for laks i Gimsdalselva, men at det er potensiale for å sette ut mer laks i denne delen av vassdraget. Alle aldersklasser av aure var til stede i Gimsdalselva. Veksten til de første årsklassene av aure var dårligere sammenlignet med de andre elvedelene. Tettheten av presmolt aure var tilsvarende som ved undersøkelsen i STRAUMSDALSELVA Tetthet av årsyngel av laks i denne sideelven fremstår som god, mens det var relativt lave tettheter av ettåringer og eldre lakseunger. Gjennomsnittlig lengde for årsyngel og ettåringer av laks er større enn i hovedelven og i Gimsdalselva, og indikerer at vanntemperaturen er høyere i denne delen av vassdraget i vekstsesongen. Totaltettheten av aure var omtrent lik som i Gimsdalselva med tilsvarende fordeling av aldersgrupper. KONKLUSJON Den totale tettheten av lakseunger er høyere enn ved de forrige undersøkelsene noe som kan indikere at kultiveringstiltaket har fungert relativt bra. Fremdeles er det få gytefisk i hovedelven og sideelvene, og eggtettheten er lav i hele Vikeelva. Det er rapportert om observasjoner av oter i og langs vassdraget (Jan Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2620

14 Melseth, pers obs.), med den marginale gytebestanden som er i elven nå vil fjerning av gytefisk være svært uheldig. Alle forventede aldersklasser av lakseunger ble påvist i hovedelven, Straumsdalselva og Gimsdalselva ved denne undersøkelsen. Ved tidligere undersøkelser har man sett at enkelte årsklasser av laks har hatt suksess i elven, og at det dermed har forekommet sporadisk naturlig rekruttering i Vikeelva. Straumsdalselva hadde høy tetthet av årsyngel, men det er også her det er satt ut mest yngel i forhold til arealet i Den gode tettheten i 2017 indikerer god overlevelse på yngelen i 2017, men det kan ikke utelukkes at det også har vært naturlig rekruttering som kan ha bidratt til ungfisktettheten i vassdraget. Veksten er relativt god i alle elvedelene og man dermed anta at hele vassdraget egner seg som oppvekstområde. I Gimsdalselva har det bare vært utsettinger i 2016, og i denne årsklassen ble påvist i relativ lav tetthet. Det anbefales å øke mengde lakseyngel som settes ut i denne delen av vassdraget. Gimsdalselva har imidlertid noe lavere temperatur, og en bør være påpasselig å vente med utsettingene om våren til temperaturen i Gimsdalselva er kommet opp i minst 8 C, en bør prioritere utsettinger i øvre del av denne elven, slik at yngelen lett kan fordele seg nedover og at laks vil søke tilbake til øvre del av denne sideelven der det er fine gyteområder. Etter reetableringsplanen skal kultiveringstiltaket foregå frem til 2019, når tiltaket stanses kan man få svakere årsklasser hvis antallet gytefisk ikke øker. Laksebestanden i vassdraget vil ikke være bærekraftig før bestandsmålet er oppnådd. Det var lite gytefisk av sjøaure dette indikerer at det er en del stasjonær aure, lengdefordelingen indikerer også at en del av aurene i elven er stasjonære. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2620

15 REFERANSER Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr.10, 152 sider. Bohlin, T., Hamrin, S, Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173, Forseth, T. & Harby, A. (red.) Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. NINA temahefte nr. 52. Hellen, B.A. S. Kålås & H. Sægrov Gytefiskteljingar på Vestlandet i perioden 1996 til Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 763, 21 sider. Hellen, B. A Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 1889, 15 sider, ISBN Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A.J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J.V. Arnekleiv, S.J. Saltveit, H. Sægrov & L.M. Sættem Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226, 78 sider. Kambestad, M Gimsdalselva kraftverk i Sykkylven kommune. Fiskeundersøkelser i 2014, med konsekvensutredning for fisk. Rådgivende Biologer AS rapport 1964, 23 sider, ISBN Sægrov, H., Urdal, K., Hellen, B.A., Kålås, S. & Saltveit, S.J Estimating carrying capacity and presmolt production of Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (Salmo trutta) in West Norwegian rivers. Nordic Journal of Freshwater Research. 75: Sættem, L.M Gytebestandar av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN. Nr sider. Zippin, C The removal method of population estimation. - Journal of Wildlife Management Økland, F., B. Jonsson, J. A. Jensen & L. P. Hansen Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: Nettsider: NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon Lakseregisteret.no Vann-nett.no Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2620

16 VEDLEGG Vedlegg 1. Vedleggstabeller A-I med oversikt over tetthet og lengdefordeling for laks og aure i de ulike elvedelene i Vikeelva. Hovedelven VEDLEGGSTABELL A. Laks i hovedelven, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene på hver enkelt stasjon. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj.snitt SD Min Max ,9 6,1 0,41 52,3 3, m² ,8 2,0 0,62 100,0 4, ,4 3,8 0,50 142,3 18, Sum ,8 5,7 0,53 100,5 36, Sum > ,1 3,8 0, Presmolt ,4 4,0 0,53 128,4 24, ,3* ,0 1, m² ,0 20,0 0,34 95,5 5, ,0 12,5 0,38 126,2 15, Sum ,5 31,7 0,32 101,3 25, Sum > ,1 24,0 0, Presmolt , ,5 19, ,3 2,9 0,64 46,9 3, m² ,5* ,5 5, ,2* ,5 20, Sum ,0 9,2 0,48 62,7 27, Sum > ,7* Presmolt ,0 0,0 1,00 144, ,5* ,3 2, m² ,9* ,0 4, ,7 0,5 0,75 126,0 9, Sum ,3 13,4 0,37 73,9 31, Sum > ,8 2,2 0, Presmolt ,8* ,8 16, Totalt ,0 9,8-49,3 3, m² ,5 12,9-96,3 6, ,8 8,2-131,6 17, Sum ,4 16,5-85,1 34, Sum > ,4 20, Presmolt ,1 7,7-124,9 20, *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, er tetthet beregnet ut fra en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2620

17 VEDLEGGSTABELL B. Aure i hovedelven, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene på hver enkelt stasjon. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj.snitt SD Min Max m² ,8 0,5 0,75 102,7 4, ,8 2,6 0,61 160,2 37, Sum ,6 2,7 0,62 149,4 40, Sum > ,6 2,7 0, Presmolt ,1 3,5 0,57 155,7 39, ,7* ,5 6, m² ,2* , ,3 1,5 0,69 130,5 20, Sum ,5 12,2 0,41 97,0 40, Sum > ,8 2,5 0, Presmolt ,4 2,8 0,57 138,0 17, ,1 0,5 0,75 52,0 4, m² ,0 0,0 1,00 97,5 6, ,1 0,2 0,88 132,3 23, Sum ,2 0,4 0,86 106,4 39, Sum > ,2 0,2 0, Presmolt ,1 0,0 1,00 133,5 26, , m² ,6 1,1 0,66 96,0 5, ,4 0,0 1,00 127,5 17, Sum ,8 0,4 0,85 113,2 21, Sum > ,8 0,4 0, Presmolt ,6 0,0 1,00 133,0 20, Totalt ,9 6,5-55,0 5, m² ,7 2,3-95,9 9, ,6 5,1-141,7 31, Sum ,8 8,0-117,9 41, Sum > ,4 4, Presmolt ,8 7,1-144,7 32, *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, er tetthet beregnet ut fra en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2620

18 VEDLEGGSTABELL C. Laks og aure (samlet) i hovedelven, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene på hver enkelt stasjon. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum Estimat antall ± 95 % c.f. Fangb ,9 6,1 0, m² ,6 2,0 0, ,1 4,1 0,57 Sum ,3 ± 5,8 0,57 Sum > ,8 4,5 0,59 Presmolt ,5 5,2 0, ,0* m² ,5 23,7 0, ,1 6,7 0,52 Sum ,3 31,0 0,35 Sum > ,5 16,1 0,43 Presmolt ,6 14,6 0, ,5 3,0 0,65 98 m² ,7* ,4 1,2 0,71 Sum ,4 5,2 0,60 Sum > ,2 5,0 0,54 Presmolt ,1 0,0 1, ,5* m² ,8 2,6 0, ,0 0,2 0,90 Sum ,1 4,7 0,57 Sum > ,4 1,1 0,75 Presmolt ,3 1,2 0,69 Totalt ,0 11,0-406 m² ,6 13, ,1 12,0 - Sum ,8 26,9 - Sum > ,5 23,1 - Presmolt ,9 16,0 - *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, er tetthet beregnet ut fra en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk. Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2620

19 Gimsdalselva VEDLEGGSTABELL D. Laks i Gimsdalselva, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Det ble kun overfisket en omgang på stasjon 12. Samlet estimat er snitt av estimatene på de to stasjonene. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj.snitt SD Min Max m² ,0 1, , Sum ,0 1, , Sum > ,0 1, Presmolt ,0 1, m² Sum Sum > Presmolt Totalt , m² ,5 19,1-95 8, , Sum ,5 19,1-95 8, Sum > ,5 19, Presmolt ,5 6, VEDLEGGSTABELL E. Aure i Gimsdalselva, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Det ble kun overfisket en omgang på stasjon 12. Samlet estimat er snitt av estimatene på de to stasjonene. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj.snitt SD Min Max ,5 2,4 0,57 52,3 3, m² ,0 0,3 0,86 85,3 10, ,0 0,3 0,86 138,0 18, Sum ,2 1,2 0,76 91,9 38, Sum > ,0 0,4 0, Presmolt ,0 0,0 1,00 138,2 24, , , m² , ,0 2, , ,4 21, Sum , ,8 38, Sum > , Presmolt , ,8 26, Totalt , ,7 3, m² , ,6 10, , ,1 20, Sum , ,6 41, Sum > , Presmolt , ,4 24, Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2620

20 VEDLEGGSTABELL F. Laks og Aure (samlet) i Gimsdalselva, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall for hver aldersgruppe på hver stasjon. Det ble kun overfisket en omgang på stasjon 12. Samlet estimat er snitt av estimatene på de to stasjonene. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f ,5 2,4 0, m² ,0 0,2 0, ,0 0,3 0,86 Sum ,1 0,9 0,80 Sum > ,0 0,3 0,88 Presmolt ,0 0,0 1, , m² , ,1 - - Sum ,7 - - Sum > ,3 - - Presmolt ,5 - - Totalt , m² , ,6 - - Sum ,9 - - Sum > ,1 - - Presmolt ,3 - - Straumsdalselva VEDLEGGSTABELL G. Laks i Straumsdalselva, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Det ble kun overfisket en omgang på stasjon 22. Samlet estimat er snitt av estimatene på de to stasjonene. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. antall c.f. Lengde (mm) 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum Gj.snitt SD Min Max ,3* ,4 3, m² ,1 0,0 1,00 102,5 0, ,2 0,4 0,80 129,8 8, Sum ,0 4,6 0,54 87,2 33, Sum > ,2 0,3 0, Presmolt ,2 0,3 0,83 121,2 17, , ,0 2, m² , ,5 0, , ,0 10, Sum , ,4 36, Sum > , Presmolt , ,2 20, Totalt ,2 88,0-55,8 3, m² ,6 6,4-103,0 0, ,4 2,9-133,3 9, Sum ,1 51,8-81,9 34, Sum > ,0 9, Presmolt ,5 15,9-122,7 17, *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, er tetthet beregnet ut fra en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk. Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 2620

21 VEDLEGGSTABELL H. Aure i Straumsdalselva, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Det ble kun overfisket en omgang på stasjon 22. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene på de to stasjonene. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj.snitt SD Min Max ,1 0,0 1,00 54,0 0, m² ,9 2,3 0,62 92,7 8, ,7 1,0 0,78 131,0 21, Sum ,6 1,8 0,73 111,8 29, Sum > ,5 2,0 0, Presmolt ,0 2,2 0,65 133,1 24, , ,0 1, m² , ,2 12, , ,7 26, Sum , ,3 35, Sum > , Presmolt , ,8 26, Totalt , ,8 2, m² , ,9 9, , ,6 21, Sum , ,2 32, Sum > , Presmolt , ,2 24, VEDLEGGSTABELL I. Laks og Aure (samlet) i Straumsdalselva, Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Det ble kun overfisket en omgang på stasjon 22. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene på de to stasjonene. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f ,8 8,5 0,41 96 m² ,8 1,6 0, ,0 1,2 0,77 Sum ,1 3,5 0,67 Sum > ,8 1,9 0,74 Presmolt ,2 1,9 0, , m² , ,3 - - Sum ,1 - - Sum > ,1 - - Presmolt ,4 - - Totalt ,9 116,4-204 m² ,3 6, ,6 68,2 - Sum ,1 12,5 - Sum > ,9 74,4 - Presmolt ,8 17,8 - Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 2620

22 Vedlegg 2. Oversikt over utsettinger av plommesekyngel av laks i de ulike elvedelene av Vikeelvavassdraget i perioden 2015 til Opplysninger fra Ole-Thomas Kulseth og Jan Melseth. Elvestrekning Vikeelva (hovedelva) ca ca ca Straumsdalselva. Fra Brua til elva begynner å stige kraftig. ca.8000 ca.8000 ca Gimsdalselva Fra elva deler seg til fossefall. ca Totalt ca ca ca Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 2620

23 Vedlegg 3. Beskrivelse og lokalisering av elektrofiskestasjonene i Vikeelvvassdraget, Elvedel Posisjon Stasjon Dato Areal (m 2 ) Omganger (n) Temp ( C) Ledningsevne (µs/cm) Hovedelv 32 V ,9 68,7 Hovedelv 32 V Hovedelv 32 V Hovedelv 32 V ,6 46,0 Gimsdalselva 32 V ,2 58,2 Gimsdalselva 32 V ,2 58,2 Straumsdalselva 32 V Straumsdalselva 32 V ,5 65,8 Beskrivelse Svak strøm, 0-60 cm dyp, mye skjul. Substrat: stein, blokk, småstein og litt grus. Svak strøm, 0-30 cm dyp, mye skjul. Substrat: stein, småstein og blokk. Middels strøm, 0-60 cm dyp, mye skjul. Substrat: stein, blokk, litt småstein. Middels strøm, 0-30 cm, mye skjul. Substrat: stein, småstein, litt blokk. Middels strøm,0-40 cm dyp, lite skjul. Substrat: småstein og stein. Middels strøm, 0-40cm, lite skjul. Substrat: stein, småstein, og blokk. Svak strøm, 0-50 cm dyp, mye skjul. Substrat: stein, småstein, og blokk. Svak strøm, 0-25 cm dyp, middels skjul. Substrat: stein, småstein, blokk og grus. Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 2620