Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2442

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2442

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2016 FORFATTERE: Steinar Kålås, Marius Kambestad, Bjart Are Hellen & Silje Elvatun Sikveland OPPDRAGSGIVER: Statkraft Energi AS v/ Sjur Gammelsrud. Postboks 200, Lilleaker 0216 Oslo OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 2. mai 2014 Oktober 2016 mars mai 2017 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: EMNEORD: - Førreåna - Jøsenfjorden - Laks SUBJECT ITEMS: - Aure - Ungfisk - Gytefisk RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidebilde: Laks (øverst) og aure (nederst) fanget ved elfiske på stasjon 3 i Førreåna 3. oktober 2016.

4 FORORD Rådgivende Biologer AS gjennomførte i oktober 2016 fiskebiologiske undersøkelser på den lakseførende delen av Førreåna i Hjelmeland, på oppdrag fra Statkraft Energi AS. Tetthet av ungfisk ble undersøkt ved elektrisk fiske i elven, og gytebestandene ble registrert ved drivtelling. Feltarbeidet ble utført av Silje Elvatun Sikveland og Steinar Kålås. Ungfiskmaterialet er oppgjort og aldersbestemt av Marius Kambestad. Det er ikke organisert fiske i vassdraget, og det foreligger ikke fangststatistikk. Det blir følgelig heller ikke samlet inn skjellmateriale fra fisk i vassdraget. Rådgivende Biologer AS takker Statkraft Energi AS v/sjur Gammelsrud og Kåre Paulsen for godt samarbeid, utfyllende informasjon og for oppdraget. Bergen, 18. mai 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Førreåna... 4 Nedbørfelt og anadrom strekning... 4 Regulering... 5 Vanntype og økologisk status... 5 Vannkvalitet... 5 Metoder... 6 Ungfisktelling... 6 Gytefisktelling... 8 Resultater... 9 Vanntemperatur... 9 Vannføring... 9 Ungfisk Gytebestand Andre observasjoner Bestandsutvikling i Førreåna Ungfisktetthet Gytebestand Referanser Vedlegg Rådgivende Biologer AS 2

5 SAMMENDRAG S. Kålås, M. Kambestad, B.A. Hellen & S.E. Sikveland Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i Rådgivende Biologer AS rapport 2442, 21 sider, ISBN Førreåna hadde opprinnelig et nedbørfelt på 169 km² med flere store innsjøer. Ved utløpet til sjø var det en middelvannføring på ca. 15 m³/s. Vassdraget ble regulert i 1983 og 1986, da 89,3 % av nedbørfeltet ble overført til Suldalsvassdraget. Restfeltet på 18 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 1,6 m³/s (11 % av opprinnelig vannføring), og det slippes ikke minstevannføring. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Statkraft Energi AS gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i Undersøkelsene omfattet telling av ungfisk og gytefisk av laks og aure, i tillegg til logging av vanntemperatur. Tilsvarende undersøkelser ble utført i 2014 og 2015, og skal utføres årlig til og med Undersøkelsene i 2017 og bestandsutvikling Det ble registrert svært lav tetthet av årsyngel laks i Førreåna i 2016, som i de fleste år elven har blitt undersøkt. Årsyngel har imidlertid vist seg vanskelige å fange i denne elven, og reell tetthet kan derfor være betydelig høyere enn estimert. For ettåringer av laksunger var beregnet tetthet i 2016 også svært lav. Den første sommeren denne yngelen levde i elva var kald, tilveksten var svært lav. Overlevelsen til denne årsklassen har derfor trolig vært svært lav. Det var moderat tetthet av to- og tre år gamle lakseparr i elven i Det var klart høyere tetthet av lakseunger enn av aureunger i elven (28 mot 8 per 100 m 2 for ungfisk eldre enn årsyngel). Estimert tetthet av laks i presmoltstørrelse var i 2016 relativt god, med 12,5 individer per 100 m². Tettheten var lavere enn i 2015, men høyere enn i 2014 (hhv. 15,3 og 7,1 per 100 m 2 ). Estimert tetthet av årsyngel aure var i 2016 klart høyere enn de foregående år, og klart høyere enn for laks. For eldre aure var tettheten i 2016 blant de laveste som er registrert i elven. Beregnet tetthet av aure i presmoltstørrelse var lav i 2016, med 5,6 individer per 100 m². Dette er lavere enn i 2014 og 2015 (hhv. 9,3 og 14,6 per 100 m²), men det gjøres oppmerksom på at en del individer i denne kategorien sannsynligvis er stasjonær aure som ikke vil gå ut som smolt. Ungfisk av både laks og aure vokste omtrent like fort i 2016 som i 2014, men klart bedre enn i 2015, da sommeren var kald. I 2016 ble det observert 42 gytelaks under gytefisktelling i oktober, fordelt på 7 smålaks, 28 mellomlaks og 7 storlaks. Dette gir en beregnet eggtetthet på 3,3 4,2 egg/m²; godt over gytebestandsmålet. Det ble ikke observert oppdrettslaks i elven. Det ble observert 48 gyteaure større enn 0,5 kg, hvorav 24 var over 1 kg. Dette gir en beregnet eggtetthet på 1,3 1,6 egg/m. Både i 2014, 2015 og 2016 har det vært relativt mye ungfisk på de øverste stasjonene, og gytefisk er observert helt opp til vandringshinderet. Det virker dermed som de gode gyteområdene oppom samløpet med Søråna tas i bruk av både laks og aure, og at ungfisken er spredt over hele det anadrome arealet. Rådgivende Biologer AS 3

6 FØRREÅNA NEDBØRFELT OG ANADROM STREKNING Førreåna (vassdrag-nr Z, også kalt Førreåa, Førreelva og Førre) har utløp i Jøsenfjorden ved Førrebotn i Hjelmeland kommune (figur 1). Vassdragets naturlige nedbørfelt er på 169 km², og strekker seg opp til 1254 moh. ved Stora Blåfjell. Dette feltet består av omtrent 73 % snaufjell, 23 % innsjøer og 4 % skog (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon), og ca. 70 % av feltet ligger høyere enn 1000 moh. Det naturlige nedbørfeltet hadde flere store innsjøer, som i dag inngår i det store Blåsjømagasinet. Ved utløpet til sjøen ga naturlig nedbørfelt en middelvannføring på ca. 15 m³/s. 5- persentil sommer og vinter er beregnet til å ha vært henholdsvis 1,6 og 0,8 m³/s før reguleringen (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon). Alminnelig lavvannføring før regulering er beregnet til 0,83 m³/s (Kåre Paulsen, pers. medd.). Vannføringen kunne før reguleringen bli så lav som 0,5 m³/s, og høstflommene kom normalt opp i 70 m³/s, men flommer opp i 120 m³/s forekom også (Kaasa 2003). Førreåna har en anadrom strekning på 2,2 km, hvorav 1,8 km er nedstrøms samløpet med Søråna. Det er ikke oppvandringsmuligheter til Søråna. Basert på FKB-data ( er anadromt elveareal m², hvorav m² ligger nedstrøms Søråna. Det er ingen innsjøer på anadrom strekning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) bruker m² som anadromt areal. Med et gytebestandsmål på 2 egg/m² tilsier dette at det må gyte 57 kg hunnlaks i vassdraget for at målet skal oppnås (Anon. 2016). Det er ikke drevet kultivering i vassdraget, med unntak av noe flytting av laks fra nedre til øvre del av anadrom strekning i 2000 og 2001 (Kaasa 2003). Figur 1. Kart over nedbørfeltet til Førreåna. Kraftstasjoner og vannveier til kraftformål er vist i svart. Størstedelen av nedbørfeltet er fraført (rosa) til Kvilldal kraftverk (utenfor kartet i nord). Rådgivende Biologer AS 4

7 REGULERING Vassdraget ble regulert i 1983, da magasineringen av Førrevatnet startet opp. Fra 1986 kom overføringen fra Stølsdalen (Søråna) i drift. I forbindelse med reguleringen ble det bygget flere store magasin og 89,3 % av vassdragets nedbørfelt ble overført til Kvilldal kraftverk ved Suldalsvatn. Restfeltet på 18 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 1,6 m³/s, som er ca. 11 % av opprinnelig vannføring (Kåre Paulsen, pers. medd.). Det slippes ikke minstevannføring. VANNTYPE OG ØKOLOGISK STATUS Den anadrome strekningen i vassdraget (Førreåna nedre; R), er i Vann-nett ( vurdert å tilhøre økoregion Vestlandet og klimaregion «høy» (> 800 moh.). Førreåna er oppført som «svært kalkfattig» og «klar» ( Dette stemmer i hovedsak godt overens med overvåkingsdata av vannkjemien i vassdraget, selv om målingene (se Kaasa 2003) viser at Førreåna er på grensen mellom «svært kalkfattig» og «kalkfattig». Elven er dermed i henhold til Veileder 02:2013 vurdert som elvetype 21 i denne rapporten. I Vann-nett er Førreåna vurdert å være en «sterkt modifisert vannforekomst», hvilket innebærer at man ikke anser det som realistisk at elven skal oppnå «god økologisk tilstand». Årsaken til dette er regulering uten minstevannføring. Dagens økologiske tilstand er vurdert å være «dårlig», men elven er vurdert å ha «moderat økologisk potensial». I en vurdering utført av Miljødirektoratet i 2013 ( ble tilstanden for laksebestanden i Førreåna vurdert som «dårlig», og bestandstilstand for sjøaure ble vurdert som «redusert». For begge arter ble vassdragsregulering vurdert å være avgjørende påvirkningsfaktor. VANNKVALITET Fra restfeltet foreligger det vannkvalitetsmålinger fra fem tidspunkt i 2001 og 2002 (Kasa 2003). Prøvene ble samlet inn i Søråna og i Førreåna oppstrøms og nedstrøms samløpet med Søråna. Alle prøvene fra Førreåna hadde ph mellom 6,4 og 6,8 og i Søråna mellom 6,1 og 6,3. Alkaliniteten varierte fra 51 til 82 µekv/l i Førreåna, og fra 31 til 50 µekv/l i Søråna. Vannprøvene indikerer god vannkvalitet for laks. Restfeltet til Søråna har litt mindre gunstig vannkvalitet enn restfeltet til Førreåna, men bidraget fra Søråna ser ut til å bety lite for vannkvaliteten i Førreåna nedstrøms samløpet. Også i 2014 ble det tatt vannprøver i Førreåna og Søråna, og ph var da henholdsvis 6,8 og 6,7 i de to elvedelene (Hellen & Kålås 2015). Det ble samlet inn vannprøver ved Førrevassdammen i perioden (se Kaasa 2003), før denne delen av nedbørfeltet ble fraført. I denne måleserien var ph stort sett mellom 5 og 5,5, med en svak stigning i perioden. Vannkvalitetsmålinger fra før utbyggingen i Søråna (fra perioden 1981 til 1985) hadde ph stort sett mellom 5,8 og 7,0, og også her var det en positiv utvikling i måleperioden. Vannkvaliteten ser dermed ut til å ha vært mest gunstig for fisk i vannet fra Søråna før utbygging, mens etter utbygging er vannkvaliteten i Førreåna bedret. De siste 30 årene har forsuringen avtatt, og på Sørvestlandet har ph i denne perioden økt med rundt 0,7 enheter (Garmo mfl. 2014). Det er sannsynligvis fortsatt mindre gunstig vannkjemi i det fraførte feltet til Førreåna enn i restfeltet, men det er usikkert om vannkvaliteten fortsatt er så dårlig at overløp fra Førrevatnet kan medføre skader på laksen i Førreåna. Rådgivende Biologer AS 5

8 METODER UNGFISKTELLING Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat 13. oktober Tre stasjoner (stasjon 1, 2 og 3 i figur 2) ble overfisket tre ganger, etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater (Bohlin mfl. 1989). I tillegg ble tre stasjoner (stasjon 1.5, 2B og 2.5) undersøkt med én gangs overfiske (figur 2 og 3, vedleggstabell D). Totalt ble 564 m² overfisket, noe som utgjør knappe 1,4 % av totalt anadromt areal. Ved elektrofisket var vanntemperaturen 5,8 til 6,3 C. Vannføringen var lav til svært lav på undersøkelsestidspunktet. Figur 2. Kart over anadrom strekning i Førreåna. Stasjoner for elektrofiske og plassering av temperaturlogger er markert. Rådgivende Biologer AS 6

9 Stasjon 1 Stasjon 1,5 Stasjon 2 Stasjon 2B Stasjon 2,5 Stasjon 3 Figur 3. Stasjoner for elektrofiske i Førreåna. For stasjon 3 er bildet tatt 13. oktober For de andre stasjonene er bildene tatt 14. oktober Stasjonene er avmerket i figur 2. All fisk fra stasjonene der det ble gjennomført tre overfiskinger ble avlivet og artsbestemt, lengdemålt og veid. I tillegg ble kjønn og kjønnsmodning bestemt. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter (øresteiner). Fisk fanget på stasjoner med én gangs overfiske ble artsbestemt og lengdemålt i felt, før de ble sluppet tilbake i elven. For disse fiskene ble alder anslått ut fra lengdefordeling for fisk på nærliggende stasjoner. Beskrivelse av elektrofiskestasjonene finnes i vedleggstabell D. Rådgivende Biologer AS 7

10 Tetthet av enkelte årsklasser og totaltettheter ble beregnet etter metoden presentert av Zippin (1956), og er oppgitt med konfidensintervall i vedleggstabell A-C. Merk at summen av estimatene for hver årsklasse ikke trenger å bli lik totalestimatet for en stasjon. Det gjøres oppmerksom på at denne metoden som oftest underestimerer ungfisktettheten noe (se f.eks. Bohlin & Sundstrøm 1977, Riley & Fausch 1992). Dersom konfidensintervallet oversteg tetthetsestimatet, eller et estimat ikke kunne beregnes, ble tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,40 for 0+ og 0,60 for eldre fisk (etter Forseth & Harby 2013). Presmolttetthet er et mål på hvor mye fisk som kommer til å gå ut som smolt førstkommende vår. Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert til vekst. Rasktvoksende fisk har i gjennomsnitt mindre smoltstørrelse enn saktevoksende fisk (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som: årsgammel fisk (0+) 9 cm; ett år gammel fisk (1+) 10 cm; to år gammel fisk (2+) 11 cm; all fisk 12 cm. Presmolttetthet er estimert på samme måte som for enkelte årsklasser (se over). GYTEFISKTELLING Det ble gjennomført drivtelling i Førreåna 13. oktober Tellingen ble utført av én person som drev nedover elven med tørrdrakt, snorkel og maske. Ved ujevne mellomrom ble antall fisk av ulike arter og i ulike størrelsesgrupper notert. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i Sættem (1995) og Hellen mfl. (2004). Sikten var svært god og det var lav vannføring, noe som ga god kontroll på antall fisk. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte fisker er oversett, og registreringene er minimumstall. Laksen ble inndelt i tre størrelseskategorier: smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Det ble skilt mellom villaks og rømt oppdrettslaks basert på ytre morfologi. I enkelte tilfeller er det ikke mulig å identifisere oppdrettslaks, fordi en ikke får studert fiskene lenge nok eller ikke kommer nær nok til avgjøre om de er villaks eller oppdrettslaks. De ytre morfologiske forskjellene mellom villaks og tidlig rømt oppdrettslaks kan også være små. I slike tilfeller blir fisken normalt bestemt som villaks, og andelen rømt oppdrettslaks er derfor antatt å være et minimumsestimat. I denne undersøkelsen ble det talt relativt få laks i elven, og sikten var svært god. De fleste laksene ble derfor relativt nøye studert, og graden av feilvurdering var derfor sannsynligvis svært liten. Fiskene var svært passive og stod dels skjult mellom blokk og grov stein da tellingen ble utført. Dette skyltes trolig at tellingen ble utført før gytetiden ved lav vannføring. Ut fra gytefisktellingen ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar mfl. 2007, Anon. 2016). Dette ble gjort ved å anta at andelen hunnfisk i gytebestanden av laks var 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 1,6 kg, 4,5 kg og 7,5 kg, basert på observasjoner ved gytefisktellingen. Antall egg per kg hunnfisk er antatt å være 1450 for laks (Hindar mfl. 2007). Tilsvarende ble det for sjøaure antatt at andelen hunnfisk er 50 % blant alle størrelsesgrupper, og at gjennomsnittsvekt for de ulike størrelsesgruppene var 0,7 kg, 1,5 kg og 4,0 kg. Antall egg per kg hunnfisk av sjøaure er antatt å være 1900 (Sættem 1995). Ved utregning av eggtetthet har vi tatt utgangspunkt i et anadromt areal på m², som er arealet som er lagt til grunn ved utarbeidelse av gytebestandsmålet i vassdraget (Anon. 2016). Rådgivende Biologer AS 8

11 Vanntemperatur ( C) RESULTATER VANNTEMPERATUR Temperaturregistreringen startet opp i juni 2012, men dataene er delvis mangelfulle. Foreliggende data viser at vanntemperaturen generelt ligger mellom 0 og 4 C om vinteren, og stiger jevnt fra mars til juli/august (figur 4). I 2013 og 2014 hadde vanntemperaturen steget til over 10 C i løpet av juni, men den kalde sommeren 2015 medførte at temperaturen lå rundt 8 C store deler av sommeren, og kun i to korte perioder i august og september var det varmere enn 10 C i elven. I 2016 steg temperaturen omtrent som i 2013 og 2014 om våren, men forble på et nivå på mellom 9 og 12 C helt fram til slutten av oktober. 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, ,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 4. Gjennomsnittlige døgntemperaturer ( C) i Førreåna i 2012 til Data fra NVE (2012 mai 2014) og Rådgivende Biologer AS (juni ). VANNFØRING Gjennomsnittlig årsvannføring i Førreåna har vært 1,8 m³/s etter reguleringen (data fra ). I 2016 ble det fram til juni, da loggeren ble avlest, bare registrert vannføring for korte og usammenhengende perioder (figur 5). Målinger fra perioden viser at vannføringen i gjennomsnitt er nær eller under 1 m³/s i perioden januar til april, mens den i gjennomsnitt ligger under 2 m³/s resten av året uten at det er store forskjeller mellom månedene. Ut fra den relativt korte måleperioden ser det ut til at flommer som regel kommer om våren/forsommeren, i forbindelse med snøsmelting, og om høsten. Største gjennomsnittlig døgnvannføring for perioden ble registrert 27. oktober 2014 med 58,6 m³/s (figur 5). Vannføringen var imidlertid trolig større desember 2015, ettersom det ble målt et døgnsnitt på 151 m³/s i naboelven Ulla 5. desember (Kambestad mfl. 2016), men vannføringsmåleren i Førreåna var da ute av drift. Rådgivende Biologer AS 9

12 Vannføring (m³/s) Snitt , jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 5. Gjennomsnittlig vannføring i Førreåna siden , ved målestasjonen Førreåna ( ). Grått felt viser største og minste døgnvannføring i perioden, og rød linje er gjennomsnittlig døgnvannføring i 2016, der data er tilgjengelig. Data fra NVE. UNGFISK Tetthet av laks Beregnet tetthet av laks på de seks stasjonene som ble undersøkt varierte fra 10 til 49 per 100 m² (figur 5, vedleggstabell A). Det ble fanget årsyngel kun på stasjon 2 og 3, og totalt bare fire individer. Ettåringer av laks ble kun funnet på stasjon 2B og 3; totalt bare fem individer. Toåringer og treåringer var årsklassene med høyest tetthet i elva, mens det ikke ble funnet fireåringer av laks. Tettheten varierte en del mellom stasjoner, og var høyest på stasjon 3 (øverst i elven) og lavest på stasjon 1,5 (figur 5). Figur 5. Estimert tetthet (fisk per 100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (venstre) og aure (høyre) på hver elektrofiskestasjon ved ungfiskundersøkelser i Førreåna 13. oktober Tetthet av aure Beregnet tetthet av aure varierte fra 6 til 28 individer per 100 m² på de ulike stasjonene (figur 5, vedleggstabell B). Årsyngel ble fanget på fem av seks stasjoner, med klart høyest tetthet på stasjon 1,5 (25 per 100 m²). Tettheten av ett-, to- og treåringer var lav, og det ble kun funnet to fireåringer under ungfisktellingen. Tetthet av presmolt Gjennomsnittstettheten av presmolt var 18 per 100 m² (figur 6). Det var omtrent dobbel så høy tetthet av presmolt laks som av presmolt av aure, og innslaget av aurepresmolt var størst på de øverste stasjonene i elva. En del av aurene lengst oppe på lakseførende strekning kan imidlertid være stasjonær fisk som ikke går ut som smolt. Rådgivende Biologer AS 10

13 Figur 6. Tetthet av presmolt laks (rød) og aure (blå) på de ulike stasjonene i Førreåna 13. oktober Gjennomsnittlig presmolttetthet er vist med grå strek. Alder, størrelse og lengdefordeling Generelt er auren i Førreåna større enn laksen ved samme alder. Av de tre siste år var laksunger og aureunger kortest i 2015 (figur 7), sannsynligvis på grunn av usedvanlig lav vanntemperatur i vekstsesongen i 2015 (se figur 4). Dette sannsynliggjøres også av at forskjellen mellom årene var størst for årsyngel. Lengdene som ble målt for ulike årsklasser i 2014 og 2016 var nær like. I 2016 var årsyngel av laks 56 mm i gjennomsnitt (mot 38 mm 2015), mens årsyngel av aure var 60 mm. Figur 7. Gjennomsnittlig lengde for årsyngel, ettåringer, toåringer og treåringer av laks og aure i Førreåna høsten 2014, 2015 og Kun aldersbestemt fisk er inkludert. Det var noe overlapp i lengde mellom to- og treåringer, både for laks og aure (figur 8, vedleggstabell A og B). Øvrige årsklasser var klart adskilte i lengdefordelingen. Figur 8. Lengdefordeling for laksunger (venstre) og aureunger (høyre) som ble fanget ved elektrofiske på seks stasjoner i Førreåna 13. oktober NB: Ulike Y-akser. Rådgivende Biologer AS 11

14 Alder og lengde av presmolt Fangsten av fisk i presmoltstørrelse fordelte seg på 57 laks og 26 aure. Presmolt laks var fra 110 til 155 mm lange, og 126 mm i gjennomsnitt (tabell 1). Presmoltalderen for laks varierte fra 2 til 3 år og var i gjennomsnitt 2,7 år. Aure i presmoltstørrelse var fra 100 til 174 mm lange, med en snittlengde på 131 mm. Gjennomsnittsalderen til disse aurene var 2,3 år. Tabell 1. Alder og lengde (gjennomsnitt, min og maks) for laks og aure i presmoltstørrelse fanget i Førreåna 13. oktober Merk at smoltalder er ett år høyere enn presmoltalder. Alder Lengde Antall Min Snitt Maks Min Snitt Maks Laks , ,6 155 Aure , ,1 174 Kjønn og kjønnsmodning Totalt 107 laks og 20 aure eldre enn årsyngel ble aldersbestemt og kjønnsbestemt. Kjønnsfordelingen var jevn for begge artene. Andelen kjønnsmodne laksehanner (dverghanner) var totalt 54 % og nær alle treårige hanner var kjønnsmodne (tabell 2). Det ble ikke registrert kjønnsmodne ettåringer. En av fire treårige aurehanner var kjønnsmodne (tabell 2). Ingen av hunnaurene var kjønnsmodne. Tabell 2. Kjønnsfordeling, andel kjønnsmodne hannlaks og fordeling av kjønnsmodne og umodne aurer eldre enn årsyngel fanget under elektrofiske i Førreåna 13. oktober Kun kjønnsbestemte individer er inkludert i tabellen. Alder Laks Aure Hunner Hanner Sum Kjønnsmodne hanner Umodne Modne Umodne Modne Antall % hunner hunner hanner hanner , , , Totalt , GYTEBESTAND Det ble observert 42 gytelaks i Førreåna 13. oktober 2016, fordelt på 7 smålaks, 28 mellomlaks og 7 storlaks (tabell 3). Det ble ikke observert oppdrettslaks eller laks med klipt fettfinne. Tabell 3. Gytelaks og gyteaure > 0,5 kg observert på ulike elvestrekninger i Førreåna under drivtelling 13. oktober Antall gytefisk av hver art per kilometer elvestrekning og per hektar ( m²) elveareal er beregnet. Elvedel Areal Lengde Laks Aure til (ha) (m) <3 kg 3-7 kg >7 kg Tot. < 1 kg 1-3 kg > 3 kg Tot. Blenkje Søråna 0, Øy 2, Sjø 1, Totalt 4, Antall/km 3,2 12,7 3,2 19,1 10,9 7,7 3,2 21,8 Antall/ha 1,7 6,7 1,7 10,0 5,7 4,0 1,7 11,4 Rådgivende Biologer AS 12

15 Det ble observert 48 gyteaure over 0,5 kg, fordelt på 24 på 0,5-1 kg, 17 på 1-3 kg og 7 over 3 kg. Det ble talt omtrent 90 blenkje (små, umodne sjøaurer), men det er sannsynlig at det stod flere blenkjer på grunne områder hvor det var vanskelig å få oversikt over så små fisk. Gytefisken av laks stod i all hovedsak på de øvre 1,4 km av anadrom strekning, mens en høyere andel av auren stod i nedre deler av elven. Fiskene var ved tellingen i oktober 2016 ikke spesielt konsentrert i gyteområdene, slik som ved tellingen i oktober 2015 (Kambestad & Sægrov 2016). Blenkjene som ble observert i 2016 hadde fine ryggfinner, mens det i 2015 ble notert at en høy andel hadde skader som sannsynligvis i hovedsak skyldtes infestasjon av lakselus (Kambestad og Sægrov 2016). Det ble beregnet en gytebestand av laks på 25 hunner og 17 hanner. I tillegg kommer noen få tusen dverghanner. Basert på omtrentlig snittvekt av hver størrelsesgruppe er samlet vekt på gytehunnene beregnet til 119 kg, som gir et totalt eggantall på Dette tilsvarer en eggtetthet på 4,2 lakseegg/m² i Førreåna (tabell 4), altså omtrent to ganger gytebestandsmålet satt av VRL (Anon. 2016). Om elvearealet basert på FKB-data ( m²) benyttes, blir eggtettheten 3,3 m², også dette klart over gytebestandsmålet. For sjøaure er eggtettheten beregnet til 1,6 per m², eller 1,3 egg per m² ved et areal på m². Tabell 4. Antall laks og aure i ulike størrelsesgrupper, antatt kjønnsfordeling, estimert antall, snittvekt og biomasse av hunnfisk, antall egg, bidrag fra hver størrelsesgruppe og eggtetthet per m². Beregningene forutsetter et eggantall på 1450 egg per kilo laks og 1900 per kilo aure (Hindar mfl. 2007, Sættem 1995) og et elveareal på m². Laks Aure Små Mellom Stor Totalt < 1 kg 1-3 kg >3 kg Totalt Antall observert Andel hunner (%) Antall hunner 1,4 19,6 3,9 24,9 12 8,5 3,5 24 Vekt (kg) 1,6 4,5 7,5 4,5 0,7 1,5 4 42,9 Biomasse (kg) 2,2 88,2 28,9 119,3 8,4 12,8 14,0 35,2 Antall egg Bidrag (%) 1,9 73,9 24, ,9 36,3 39,8 100 Egg per m² 0,1 3,1 1,0 4,2 0,4 0,6 0,6 1,6 ANDRE OBSERVASJONER Det ble ikke fanget eller observert ål eller andre fiskearter i elven i forbindelse med undersøkelsene. Rådgivende Biologer AS 13

16 BESTANDSUTVIKLING I FØRREÅNA Det ble gjennomført årlige ferskvannbiologiske undersøkelser i Førreåna i perioden 1989 til 2002, med blant annet ungfiskundersøkelser og registrering av gytefisk (Kaasa 2003). Nedenfor er bestandsutviklingen for denne perioden sammenstilt. En mer omfattende diskusjon og vurdering blir samlet ved sluttrapportering av nåværende overvåking i UNGFISKTETTHET Under elektrofiske fisker en på noen få stasjoner som utgjør en liten del (her ca. 1,4 %) av det totale arealet i vassdraget. Ved å sammenligne ungfiskdata over flere år kan en følge en årsklasse fra det året den kommer opp av grusen som yngel til den går ut som smolt. Ved registreringer av en årsklasse over flere år kan en redusere utslaget av feilkilder knyttet til metodikken ved elektrofiske, blant annet variasjon i vannføring og temperatur fra år til år. Når det er lite gyting kan registrert tetthet av den resulterende årsklasse som 0+ være relativt tilfeldig. Når laksungene blir eldre og større er de spredd over større areal, og tettheten som estimeres ved elektrofiske blir derfor mer representativ jo eldre fisken er, gitt at det fiskes på lav vannføring. Det ble gjennomført elektrofiske på tre stasjoner i Førreåna i 14-årsperioden (Kaasa 2003). Det ble stort sett bare skilt mellom årsyngel og eldre fiskeunger i disse undersøkelsene. Dette gjør at det er vanskelig å evaluere om årsklasser som fremstår som svake som årsyngel forblir svake som eldre, noe som kunne bekrefte at en årsklasse faktisk er fåtallig. Fra og med 2014 er eldre ungfisk aldersbestemt, og sterke og svake årsklasser vil dermed kunne skilles fra hverandre med større sikkerhet. Dette vil gi et betydelig bedre grunnlag for å vurdere overlevelse og effekten av ulike påvirkninger. Laks Det var i perioden stor variasjon i tettheten av årsyngel laks mellom år. En stor flom i 1990 og svært lav vannføring vinteren 1995/1996 sammenfaller med årene med spesielt lav tetthet av både årsyngel og eldre laksunger (figur 10). Sammenlignet med tidligere år var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel i 2016 lavere enn gjennomsnittet, og tettheten av ettåringer var også svært lav. Tettheten av laksunger eldre enn 1+ var høyere enn i 2014, men lavere enn i I 2016 var gjennomsnittlig tetthet av presmolt laks relativt god, med 12,5 individer per 100 m². Tettheten var litt lavere enn i 2015 (15,3 individer per 100 m²), men klart høyere enn i 2014 (7,1 per 100 m²). Den relativt gode tettheten i 2016 skyldes de tallrike og 2014-årsklassene, der en stor andel av fisken hadde presmoltstørrelse i 2016, og vil gå ut som tre til fire år gammel smolt våren De etterfølgende smoltårgangene ser ut til å bli svake basert på de siste års ungfisktellinger. I gjennomsnitt er det registrert langt høyere tetthet av eldre ungfisk enn av årsyngel i Førreåna, noe som tyder på at beregnede tettheter av årsyngel ikke er representative for elven som helhet. Dette har sannsynligvis sammenheng med heterogen romlig fordeling av årsyngel første vekstsesong, eventuelt i kombinasjon med lav fangbarhet, noe som kan medføre at denne aldersgruppen underestimeres ved elektrofiske. Dette er for eksempel tydelig for laks som klekket i 2014, ettersom det ble fanget langt flere individer av denne årsklassen i 2015 (da som 1+) enn i 2014 (da som 0+; se figur 10). For årsyngel klekket i 2015 vises ikke denne forskjellen, noe som trolig skyldes lave temperaturer i elven sommeren 2015, som har ført til at denne årsklassen har blitt svært fåtallig også som 1+ (figur 4). Det var også en stor flom i elven tidlig i desember 2015, som kunne ha medført tap av egg nedgravd i elvebunnen, men 2016-årklassen av aure virker likevel relativt sterk (figur 10). Resultat fra neste års ungfisktellinger vil gi mer informasjon om dette. Rådgivende Biologer AS 14

17 Aure Tettheten av aure varierte også mye i perioden 1989 til 2002, men det var særlig året 1990 med stor flom og 1996 og 1997 i etterkant av den kalde vinteren 1995/1996 som skilte seg ut med lave tettheter. Det virker litt uforklarlig at det ikke ble registrert årsyngel av aure i 1990, og nesten ikke eldre aureunger det sammen året, mens det året etter var høy tetthet av eldre aureunger (figur 10). På samme måte som for laks tyder dette på at elektrofisket ikke har gitt realistiske tetthetsberegninger for årsyngel. Tettheten av aure i 2014, 2015 og 2016 var totalt på omtrent samme nivå, og litt lavere enn gjennomsnittet for perioden Det var litt høyere tetthet av årsyngel aure i 2016 enn snittet for perioden , men tettheten av eldre aure i 2016 var blant de laveste som er registrert i elven (figur 10). Figur 10. Gjennomsnittlig estimert tetthet (antall/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (oppe) og aure (nede) ved ungfiskundersøkelser i Førreåna fra 1989 til Data fra Kaasa (2003), Hellen & Kålås (2015), Kambestad & Sægrov (2016) og denne undersøkelsen. I perioden 1989 til 2002 ble kun stasjon 1, 2 og 3 fisket. Rådgivende Biologer AS 15

18 GYTEBESTAND I perioden 1989 til 2002 ble det registrert gytefisk ved telling fra land i kombinasjon med vading og bruk av el-apparat. Registreringene var ikke veldig systematiske, men var ment å gi et grovt inntrykk av gytebestanden på det aktuelle tidspunktet. Registreringene ble som regel utført i september ved lav vannføring (Kaasa 2003). Det ble i hele perioden 1989 til 2002 observert gytefisk opp til samløpet med Søråna. I 1989 var det også gytefisk opp til vandringshinderet i Førreåna, men etter den store flommen i 1990 ble det ikke registrert gytelaks oppom samløpet før i I perioden 1990 til 1999 ble det aldri observert mer enn ti aure per år oppom samløpet. I 2001 ble det totalt talt 24 laks og mer enn 150 aure over 30 cm, og i 2002 ble det talt 36 laks og aure (alle data fra Kaasa 2003). I 2016 ble det registrert 42 gytelaks og 48 gyteaure, noe som synes å være litt flere laks og litt færre aure enn det som var nivået i perioden I 2015 ble det registrert 32 gytelaks og 96 gyteaure (Kambestad & Sægrov 2016), mens det i 2014 ble registrert 22 laks og 47 aure (Hellen & Kålås 2015). Antallet gytelaks var altså relativt høyt i 2016, mens det ble registrert relativt få gytefisk av sjøaure i elven. Beregnet eggtetthet av laks i årene viser at gytebestandsmålet nesten var oppnådd i 2014, og oppnådd med god margin i 2015 og Både i 2014 og 2015 ble en stor andel av gytefisken observert oppom samløpet med Søråna, mens denne andelen var klart lavere i 2016 (16 % av gytelaksen i 2016 mot 63 % i 2015). Det ble normalt observert lite gytefisk ovenfor samløpet i perioden I 2016 ble det observert at gytefiskene var sløve og stod passive i elven, noe som antyder at gytingen ikke var i gang. I perioden ble også tellingene i stor grad utført lenge før gytetiden. Dette tyder på at en del av gytefisken, og spesielt gytelaksen, flytter seg til øvre deler av elven når gytingen kommer i gang. Det er gode gyteområder på de øverste ~160 meterne av anadrom strekning, og gytefisktellingene og ungfisktellingene i indikerer at disse har blitt benyttet av både laks og sjøaure i alle fall de siste fire-fem årene. Rådgivende Biologer AS 16

19 REFERANSER Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 9, 190 sider. Bohlin, T., S. Hamrin, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Bohlin, T. & B. Sundstrøm Influence of unequal catchability on population estimates using the Lincoln Index and the removal mehod applied to electro-fishing. Oikos 28: Forseth, T. & A. Harby (red.) Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. NINA Temahefte s. Garmo, Ø., L.B. Skancke & T. Høgåsen Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport vannkjemiske effekter Miljødirektoratet, rapport M173/2014, 55 sider. Hellen, B.A. & S. Kålås Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna Rådgivende biologer AS, rapport 2062, 22 sider. Hellen, B.A. S. Kålås & H. Sægrov Gytefiskteljingar på Vestlandet i perioden 1996 til Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 763, 21 sider. Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A.J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J.V. Arnekleiv, S.J. Saltveit, H. Sægrov & L.M. Sættem Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226, 78 sider. Kaasa, H Utvikling av fiskebestanden i Førreåna Statkraft Grøner, rapport RO1, 56 sider. Kambestad, M. & H. Sægrov Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i Rådgivende Biologer AS, rapport 2210, 21 sider. Riley, S.C. & K.D. Fausch Underestimation of trout population size by maximum-likelihood removal estimates in small streams. North American Journal of Fisheries Management 12: Sættem, L.M Gytebestandar av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN, Nr , 107 sider. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder, 263 sider, tilgjengelig fra Zippin, C An evaluation of the removal method of estimating animal populations. Biometrics 12: Økland, F., B. Jonsson, J.A. Jensen & L.P. Hansen Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: Rådgivende Biologer AS 17

20 VEDLEGG VEDLEGGSTABELL A. Laks i Førreåna 13. oktober Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder og biomasse (g/100m 2 ) for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner stasjoner (i totalverdier for biomasse er bare st. 1,2, og 3 inkludert). Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene for hver stasjon ± 95 % konfidensintervall. På stasjon 1.5, 2B og 2.5 ble det kun fisket én omgang. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse Nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall CI Gj.snitt SD Min Max (gram) ,0 0, m² ,0 0, ,8 0,5 0,78 110,3 9, ,7 0,6 0,81 122,8 9, ,0 0,0-0 Sum ,4 0,7 0,80 119,1 11, Sum > ,4 0,7 0,80 119,1 11, Presmolt ,8 0,5 0,82 126,7 7, , ,0 * 100 m² ,0 * ,0 * ,0 * 131,3 9, ,0 * Sum ,0 * 131,3 9, Sum > ,0 * 131,3 9, Presmolt 5 5 8,3 * 134,0 7, ,8 * 57,0 3, m² ,0 0, ,1 3,2 0,63 105,1 6, ,5 2,0 0,67 121,7 11, ,0 0, Sum ,5 5,1 0,60 107,1 18, Sum > ,6 3,8 0,64 111,5 11, Presmolt ,0 0,4 0,85 124,8 7, B ,0 * 50 m² ,3 * 80, ,0 * 107,0 12, ,7 * 124,4 11, ,0 * Sum ,0 * 113,7 18, Sum > ,0 * 113,7 18, Presmolt ,7 * 124,8 10, , ,0 * 64 m² ,0 * ,8 * 97,0 6, ,0 * 133,0 16, ,0 * Sum ,8 * 119,5 22, Sum > ,8 * 119,5 22, Presmolt ,0 * 133,0 16, ,9 0,0 1,00 47, m² ,7 0,4 0,78 78,0 1, ,4 8,4 0,50 105,3 9, ,8 * 127,2 6, ,0 0, Sum ,4 12,1 0,46 103,8 17, Sum > ,0 13,0 0,45 105,3 14, Presmolt ,2 2,1 0,65 120,0 8, Totalt ,8 1,6 54,5 5, m² ,2 1,9 78,4 1, ,4 13,3 105,6 8, ,4 3,3 125,0 10, ,0 0, Sum ,2 15,2 111,1 18, Sum > ,5 14,5 112,9 15, Presmolt ,5 3,0 125,6 9, *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, er tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk (jf. Forseth & Harby 2013). Rådgivende Biologer AS 18

21 VEDLEGGSTABELL B. Aure i Førreåna 13. oktober Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder og biomasse (g) for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner stasjoner (i totalverdier for biomasse er bare st. 1,2, og 3 inkludert). Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene for hver stasjon ± 95 % konfidensintervall. På stasjon 1.5, 2B og 2.5 ble det kun fisket én omgang. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse Nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall CI Gj.snitt SD Min Max (gram) ,7 1,0 0,65 69,0 7, m² ,7 0,0 1,00 113,0 #DIV/0! , ,0 #DIV/0! ,7 0,0 1,00 133,0 #DIV/0! ,0 0,0-0 Sum ,2 2,1 0,57 91,3 32, Sum > ,3 * 128,3 13, Presmolt ,3 * 128,3 13, , ,0 * 64,7 7, m² ,3 * 95,8 3, ,3 * 130,0 11, ,0 * ,0 * Sum ,3 * 81,5 24, Sum > ,7 * 105,6 17, Presmolt 3 3 5,0 * 120,0 19, ,7 3,0 0,57 65,8 6, m² ,3 * 98,8 7, ,1 * 131, ,0 0, ,0 0, Sum ,1 12,4 0,38 80,9 22, Sum > ,3 * 105,2 15, Presmolt ,2 * 113,7 15, B ,0 * 65,0 7, m² ,7 * 92,0 11, ,0 * ,0 * ,0 * Sum ,3 * 78,5 17, Sum > ,7 * 92,0 11, Presmolt 1 1 3,3 * 100, , ,0 * 64 m² ,0 * ,2 * 126,5 7, ,6 * 140, ,0 * Sum 3 3 7,8 * 131,0 9, Sum > ,8 * 131,0 9, Presmolt 3 3 7,8 * 131,0 9, ,7 1,2 0,65 60,0 3, m² ,0 1,3 0,57 100,0 2, ,9 * 124,0 5, ,7 1,7 0,63 145,3 5, ,8 0,0 1,00 169,5 6, Sum ,3 3,2 0,61 117,3 39, Sum > ,6 3,1 0,60 137,7 21, Presmolt ,1 1,2 0,73 140,8 19, Totalt ,7 9,2 64,9 6, m² ,7 3,5 97,9 7, ,4 2,2 128,3 7, ,7 2,8 143,3 6, ,3 0,8 169,5 6, Sum ,3 8,5 95,4 33, Sum > ,1 4,7 122,2 23, Presmolt ,6 3,9 131,1 19, *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, er tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk (jf. Forseth & Harby 2013). Rådgivende Biologer AS 19

22 VEDLEGGSTABELL C. Laks og aure i Førreåna 13. oktober Fangst per omgang, estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall og biomasse (g) for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner stasjoner (i totalverdier for biomasse er bare st. 1,2, og 3 inkludert). Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene for hver stasjon ± 95 % konfidensintervall. På stasjon 1.5, 2B og 2.5 ble det kun fisket én omgang. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Biomasse Nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall CI (gram) ,7 1,0 0, m² ,7 0,0 1, ,8 1,7 0, ,4 0,5 0, ,0 0,0-0 Sum ,4 1,3 0, Sum > ,7 1,1 0, Presmolt ,0 0,9 0, , ,0 * 100 m² ,3 * ,3 * ,0 * ,0 * Sum ,3 * Sum > ,7 * Presmolt ,3 * ,4 7,8 0, m² ,3 * ,0 4,9 0, ,5 2,0 0, ,0 0,0-0 Sum ,1 8,3 0, Sum > ,2 6,1 0, Presmolt ,2 1,1 0, B ,0 * 50 m² ,0 * ,0 * ,7 * ,0 * Sum ,3 * Sum > ,7 * Presmolt ,0 * 2, ,0 * 64 m² ,0 * ,0 * ,6 * ,0 * Sum ,6 * Sum > ,6 * Presmolt ,8 * ,6 0,9 0, m² ,6 0,9 0, ,2 10,0 0, ,2 16,5 0, ,8 0,0 1,00 90 Sum ,0 10,9 0, Sum > ,0 11,9 0, Presmolt ,2 2,3 0, Totalt ,6 9, m² ,8 4, ,1 14, ,9 3, ,3 0,8 28 Sum ,1 17,0 547 Sum > ,6 16,5 530 Presmolt ,1 5,4 355 *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, er tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk (jf. Forseth & Harby 2013). Rådgivende Biologer AS 20

23 Vedleggstabell D. Lokalisering og beskrivelse av elektrofiskestasjonene i Førreåna i Stasjon (nr) UTM koordinat WGS84 Antall omganger Areal (m² -l*b) Type elveklasse Dyp (cm) Snitt-dyp (cm) Begroing Substrat Vannfart (m/s) 1 32 V (14*10) Glattstrøm ingen Stein, småstein 0,1-0,6 1,5 32 V (20*5) Glattstrøm ingen Stein, småstein 0,1-0, V (20*5) Glattstrøm ingen Stein, småstein 0-0,5 2B 32 V (12,5*4) Grunnområde ingen Småstein, stein 0-0,3 2,5 32 V (16*4) Glatt/Grunnområde ingen grus, småstein stein 0-0, V (20*5,5) Glattstrøm/stryk ingen Stein, småstein 0,1-0,8 Rådgivende Biologer AS 21