Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten 2014 R A P P O R T

Transkript

1 Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1987

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten 2014 FORFATTERE: Marius Kambestad OPPDRAGSGIVER: Etne Elveeigarlag v/ Vidar Børretzen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 14. november 2014 November - desember januar 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: EMNEORD: - Laks - Ørret - Ungfisk - Elektrofiske - Smoltproduksjon - Fangststatistikk RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidebilde: Nordelva i Etne, med Håfoss i bakgrunnen, 20. november 2014.

4 FORORD Rådgivende Biologer AS utførte i november 2014 ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget, på oppdrag fra Etne Elveeigarlag. Nordelva, Sørelva og samløpet (Etneelva) ble inkludert i undersøkelsen. Etnevassdraget er blant Hordalands beste lakseelver, men har det siste tiåret opplevd sviktende innsig av laks enkelte år, og en generelt synkende tendens i sjøørretfangstene. Elveeierlaget stengte derfor elven for fiske i 2010, 2011 og Bakgrunnen for årets undersøkelse var et ønske om oppdatert bestandsinformasjon for laks og sjøørret, og en sammenligning av dagens situasjon med resultatene fra tidligere undersøkelser. Feltarbeidet høsten 2014 ble gjennomført av Marius Kambestad og Erling Brekke. Aldersbestemmelse av ungfisk er utført av Marius Kambestad og Kurt Urdal. Rådgivende Biologer AS takker Etne Elveeigarlag ved Vidar Børretzen for oppdraget, og Steinar Grindheim for informasjon om kultivering i vassdraget. Bergen, 2. januar 2015 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Etnevassdraget... 4 Metoder... 6 Resultater... 8 Fangststatistikk...13 Diskusjon...15 Referanser...18 Vedlegg...19 Rådgivende Biologer AS 2

5 SAMMENDRAG Kambestad, M Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten Rådgivende Biologer AS, rapport 1987, 23 sider, ISBN Rådgivende Biologer AS utførte i november 2014 ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget, på oppdrag fra Etne Elveeigarlag. Det ble utført standard elektrofiske i tre til fire omganger på til sammen ni stasjoner i Etneelva, Nordelva og Sørelva. Tilsvarende undersøkelser ble utført i 1997 og 2008, og resultatene fra disse er brukt som sammenligningsgrunnlag ved vurdering av årets resultater. Det var gode forhold for elektrofiske i Etneelva og Nordelva, men noe høy vannføring i Sørelva på undersøkelsestidspunktet. Dette kan ha medført noe underestimering av ungfisktetthet i Sørelva. Til sammen ble det fanget 403 laks og 67 ørret. Tettheten av laksunger var høyere enn i 1997 og 2008 i alle elveavsnittene, og i Nordelva var tettheten omtrent tre ganger høyere enn ved de tidligere undersøkelsene. Tettheten av ørret var høyest i Nordelva, men gjennomgående lav i hele vassdraget. Årsyngel laks var tallmessig dominerende i alle elvedeler, og spesielt i Nordelva. Økningen i årsyngeltetthet forklarer mesteparten av den totale økningen i ungfisktetthet sammenlignet med tidligere undersøkelser. Økningen i tetthet av eldre ungfisk var mindre markert. Andelen toårig laks var betydelig høyere enn i 2008, noe som bekrefter inntrykket av at flommen høsten 2005 forårsaket unormalt høy eggdødelighet, og dermed en svak 2006-årsklasse. Ungfisk av laks har betydelig ulik veksthastighet i de ulike elvedelene. Fisken vokser raskest i øvre halvdel av Nordelva, og saktest i Etneelva. Noe av variasjonen kan forklares med ulike temperaturforhold i Nordelva og Sørelva, men ytterligere undersøkelser er nødvendig om man ønsker svar på hvorfor laksungene i Etneelva vokser saktere enn i begge sideelvene lenger oppe. Tettheten av fisk i presmoltstørrelse var høyere enn i 1997 og 2008 i både Nordelva og i Sørelva, med høyest tetthet i Nordelva. Sammen med høy tetthet av årsyngel kan dette tyde på at smoltårgangene av laks som går ut i 2015 og 2016 vil bli litt sterkere enn i årene etter de foregående undersøkelsene. Ørret utgjør en svært liten andel av fisk i presmoltstørrelse i hele vassdraget, og gitt fortsatt lav sjøoverlevelse i Hardangerfjorden indikerer dette at sjøørretbestanden i Etnevassdraget fortsatt vil være svekket de nærmeste årene. Det ble også utført én gangs overfiske på et område på knappe 100 m² i Fretteelva, oppom anadrom strekning. Her ble det fanget 21 laks av minst to årsklasser. Dette tyder på at eggutleggingen i dette området fungerer etter hensikten, og gir et betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen i vassdraget. Rådgivende Biologer AS 3

6 ETNEVASSDRAGET Etnevassdraget (NVE-nr. 041.Z) ligger i Etne kommune, og renner ut i Etnefjorden, sør i Hardangerfjorden. Ved utløpet til sjøen er nedbørfeltet til Etneelva 253 km². Omtrent 2,5 km fra sjøen deler elven seg i Nordelva og Sørelva. I mange sammenhenger blir navnet Etneelva brukt om elvestrekningen fra sjøen til Stordalsvatnet, men i denne rapporten brukes Etneelva kun om samløpet mellom Sørelva og Nordelva. Sørelva er ca. 6 km lang og lakseførende opp til Litledalsvatnet (71 moh., 0,9 km²), uten nevneverdige vandringshindre. Nordelva er ca. 7 km lang, med Torefoss og Håfoss som eneste vandringshindre av betydning. Torefoss kan passeres på gunstig vannføring og vanntemperatur (Waatevik & Bjerknes 1985), mens Håfoss opprinnelig markerte enden på anadrom strekning. Her ble det imidlertid bygget laksetrapp i 1931, og denne ble sist restaurert i Trappen har gjort de øverste 0,8 kilometerne av Nordelva lakseførende, og laksen kan i dag vandre gjennom Stordalsvatnet (51 moh., 8,5 km²) og ca. 0,6 km opp i Fretteelva (Stordalselva) innerst i dalen. Produksjonsarealet i vassdraget er beregnet til m², fordelt på m² i Etneelva nedom samløp, m² i Sørelva og m² i Nordelva (Skoglund mfl. 2008). For sjøørret kan man regne med et større oppvekstareal, fordi det sannsynligvis vokser opp ørretsmolt i begge innsjøene. Etnevassdraget har over tid vært en av Hordalands beste lakseelver. I Lakseregisteret er bestandsstatus for laks i Etneelva imidlertid oppført som kritisk ( og denne vurderingen skyldes påvirkning fra lakselus og (trolig viktigere) genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. Andelen oppdrettslaks i fangstene har lenge vært relativt høy i Etneelva. For sjøørret er bestanden oppført som redusert, med lakselus som avgjørende påvirkningsfaktor. Vassdragsreguleringer Mesteparten av nedbørfeltet til Sørelva er regulert, og vannet blir utnyttet til kraftproduksjon i to kraftstasjoner. Den nederste av disse, Litledalen kraftverk, er plassert i østenden av Litledalsvatnet, med avløp til innsjøen. Det er fastsatt minstevannføring på 1 m³/s i avløpet fra denne kraftstasjonen. Driften medfører stor variasjon i tilsiget til Litledalsvatnet, men variasjonen blir dempet gjennom innsjøen før vannet når Sørelva. Kultivering Tabell 1. Antall egg og plommesekkyngel som er satt ut i ulike deler av Etnevassdraget i perioden Data er fremskaffet av Steinar Grindheim i Etne Elveeigarlag. Utplantede øyerogn Utsatt yngel Etneelva/Nordelva Sørelva Fretteelva Fretteelva Rådgivende Biologer AS 4

7 Det har blitt samlet inn materiale av laks fra Etnevassdraget til genbanken i Eidfjord. Fra 1986 til 1990 ble det fryst inn melke, og i senere tid har det blitt klekket frem levende øyerogn til genbanken ved Etne klekkeri. Overskudd av egg fra denne fisken har siden 1999 blitt ført tilbake til vassdraget, og det meste er lagt ut i Fretteelva ved broen på Skjold, ovenfor lakseførende strekning. I 2013 ble det i tillegg satt ut plommesekkyngel litt lenger nede i Fretteelva (Steinar Grindheim, pers. medd.). Det har også blitt satt ut en del øyerogn i Etneelva og i Sørelva enkelte år (tabell 1). Rådgivende Biologer AS 5

8 METODER Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat november To stasjoner i Etneelva, fire stasjoner i Nordelva og tre stasjoner i Sørelva ble overfisket i tre til fire omganger etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater (Bohlin mfl. 1989). Alle stasjonene hadde et areal på 100 m², med unntak av stasjon 1, som var 80 m². Samtlige stasjoner er også benyttet ved tidligere undersøkelser i vassdraget (Kålås mfl. 1999, Urdal mfl. 2009). Stasjonene er avmerket på kart i figur 1. Vanntemperaturen lå i intervallet 5-7 C ved samtlige stasjoner på undersøkelsestidspunktet. Vannføringen lå på 3,5 til 4 m³/s ut av Stordalsvatnet da Nordelva ble undersøkt (data fra NVEmålestasjon ), og rundt 7 m³/s i Sørelva da ungfisktellinger ble utført der (NVE-målestasjon ). I Etneelva var vannføringen m³/s på undersøkelsestidspunktet. Dette ga relativt gode forhold for elektrofiske i Nordelva og Etneelva, men vannføringen var noe høyere enn ønskelig i Sørelva. Figur 1. Nedre del av Etnevassdraget, med elektrofiskestasjoner inntegnet (se også tabell 2). All ørret og laks fanget ved kvantitativt el-fiske ble avlivet og artsbestemt, lengdemålt og veid. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter (øresteiner) og/eller skjell, og kjønn og kjønnsmodning ble bestemt. Ål ble delt inn i lengdekategoriene små (< 20 cm), medium (20-35 cm) og store (> 35 cm), og deretter sluppet fri. Tetthet av enkelte årsklasser og totaltettheter er beregnet etter metoden presentert av Zippin (1956) og Bohlin mfl. (1989), og er oppgitt med konfidensintervall i vedleggstabell A-F. Det gjøres oppmerksom på at denne metoden som oftest underestimerer ungfisktettheten noe (f.eks. Bohlin & Sundstrøm 1977, Riley & Fausch 1992). Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av tetthetsestimatet, er tetthet beregnet ut fra gjennomsnittlig fangbarhet for den aktuelle aldersgruppen (0+ eller 1+) og arten på de Rådgivende Biologer AS 6

9 øvrige stasjonene. Dette gir sannsynligvis i de fleste tilfeller et noe lavt estimat, ettersom lav fangbarhet er en vanlig årsak til usikkerhet (og dermed store konfidensintervaller) knyttet til estimatene. Presmolttetthet er et mål på hvor mye fisk som kommer til å gå ut som smolt førstkommende vår. Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert med vekst. Jo raskere en fisk vokser, jo mindre er den når den går ut som smolt (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som årsyngel (0+) som er 9 cm, ett år gammel fisk (1+) som er 10 cm, to år gammel fisk (2+) som er 11 cm og fisk som er tre år eller eldre og 12 cm. Presmolttetthet er beregnet etter samme metode som for enkelte årsklasser (se over), og danner grunnlaget for vurderinger av elvens smoltproduksjon av laks og sjøørret. I tillegg til det ordinære stasjonsnettet ble et område i Fretteelva, oppom lakseførende strekning, undersøkt. Det ble elektrofisket én gang over et areal på knapt 100 m² for å vurdere effekten av eggutlegging i denne delen av vassdraget. Elektrofisket ble utført like nedstrøms broen ved Skjold (posisjon 32 V ). Fisk fanget her ble artsbestemt, lengdemålt og sluppet tilbake i elven. Tabell 2. Vanntemperatur, overfisket areal, vanndekning og geografisk plassering av stasjonene ved ungfiskundersøkelsene i Etnevassdraget 20. og 21. november Elvedel Stasjon Vanntemp. Areal Vanndekning Plassering (GPS; WGS84) ( C) (m²) (%) Etneelva 1 6,2 80 (27x3) V ,0 100 (20x5) >95 32V Nordelva 3 6,8 100 (20x5) >95 32V ,7 100 (25x4) V ,6 100 (25x4) 85 32V ,6 100 (20x5) >95 32V Sørelva 11 6,2 100 (25x4) V ,1 100 (25x4) 85 32V ,0 100 (25x4) V Rådgivende Biologer AS 7

10 RESULTATER Fangst Det ble fanget totalt 470 ungfisk på de ni stasjonene, fordelt på 403 laks og 67 ørret. Tabell 3 viser fordeling av de to artene i de tre ulike elveavsnittene. Andelen laks var svært jevn mellom de ulike vassdragsdelene, og lå mellom 85 og 88 %. Tabell 3. Antall ungfisk av laks og ørret fanget i Etneelva, Nordelva og Sørelva ved elektrofiske 20. og 21. november Tall i parentes er artsfordeling i prosent. Se også vedleggstabell A-F. Etneelva Nordelva Sørelva Samlet Laks (%) 76 (87,4) 242 (85,5) 85 (85,0) 403 (85,7) Ørret (%) 11 (12,6) 41 (14,5) 15 (15,0) 67 (14,3) Totalt I tillegg til laks og ørret ble det fanget totalt syv ål på de ni stasjonene. Disse ble fanget på stasjon 4 og 5 i Nordelva (henholdsvis ett og tre individer) og på stasjon 11 i Sørelva (tre individer). To av ålene var små (< 20 cm), to var i størrelsesgruppen medium (20-35 cm) og tre var store (> 35 cm). Ungfisktetthet Etneelva Tettheten av laks ble estimert til 64 per 100 m² på stasjon 1 og 27 per 100 m² på stasjon 2 (snitt 46 per 100 m²). For ørret ble det estimert en tetthet på henholdsvis 8 og 5 individer per 100 m² på de samme stasjonene, med et snitt på 6 fisk/100 m² (figur 2). Nordelva Samlet estimert tetthet av laks og ørret i Nordelva var 82 ungfisk per 100 m², fordelt på 71 laks og 11 ørret (figur 2). Tettheten av laks varierte mellom 25 fisk/100 m² på stasjon 5 og 123 fisk/100 m² på stasjon 4, mens tettheten av ørret varierte mellom 8 fisk/100 m² på stasjon 5 og 14 fisk/100 m² på stasjon 6. Samlet estimert tetthet var høyest på stasjon 4 (137 ungfisk/100 m²), og lavest på stasjon 5 og 6 (54-55 ungfisk/100 m²). På stasjon 6 ble det kun fanget 0+ av både laks og ørret i omgang 1 og 3, og samtlige syv ettåringer ble fanget i omgang 2. To dykkere som arbeidet med gytefisktelling i elven drev forbi stasjonen mellom omgang 1 og 2, og det virker derfor sannsynlig at dette skremte de syv ettåringene inn på det elektrofiskede området etter første overfisking. Disse fiskene ville dermed ikke blitt fanget under normale omstendigheter, men er likevel inkludert i figur 2 og vedleggstabell A og C. Sørelva I Sørelva var samlet estimert tetthet av laks og ørret 46 ungfisk per 100 m², også her med en klar overvekt av laks (figur 2). Tettheten av laks varierte mellom 25 fisk/100 m² på stasjon 13 og 58 fisk/100 m² på stasjon 11, med et snitt på 39 laks/100 m² for samtlige tre stasjoner. Tettheten av ørret varierte mellom 3 fisk/100 m² på stasjon 12 og 8 fisk/100 m² på stasjon 11, med et snitt på 5 ørret per 100 m² for de tre stasjonene. Samlet estimert tetthet var høyest på stasjon 11 (79 ungfisk/100 m²), og lavest på stasjon 13 (23 ungfisk/100 m²). Det gjøres oppmerksom på at tettheten av ungfisk i Sørelva trolig er noe underestimert på grunn av høyere vannføring enn ønskelig på undersøkelsestidspunktet. Rådgivende Biologer AS 8

11 Figur 2. Estimert tetthet av ulike aldersgrupper av laks (venstre) og ørret (høyre) fanget ved elektrofiske i Etnevassdraget i november Merk at det er ulik inndeling på y-aksene. Detaljer om reell fangst, fangbarhet og estimert fangst er samlet i vedleggstabell A-F. Aldersfordeling For laks var årsyngel den mest tallrike aldersgruppen på samtlige stasjoner (figur 2). Totalt ble det fanget 260 årsyngel (64,5 %), 100 ettåringer (24,8 %) og 43 toåringer (10,7 %), og andelen fisk eldre enn årsyngel varierte en del mellom stasjonene. I Nordelva og Sørelva var estimert tetthet av årsyngel større enn samlet tetthet av ett- og toåringer (figur 2), mens 1+ og 2+ utgjorde henholdsvis 27,6 og 30,3 % av innsamlede laksunger i Etneelva. Det ble fanget toåringer ved alle stasjoner bortsett fra stasjon 6, og laks eldre enn to år ble ikke registrert. Også for ørret var årsyngel den mest tallrike årsklassen på samtlige stasjoner (figur 2). Totalt ble det fanget 54 årsyngel (80,6 %), 10 ettåringer (14,9 %) og 3 toåringer (4,5 %). På stasjon 4 og 6 i Nordelva og stasjon 12 og 13 i Sørelva ble det kun fanget årsyngel av ørret. Toåringer ble kun fanget på én stasjon per elveavsnitt (figur 2), og ungfisk eldre enn to år ble ikke registrert. Lengde og vekst Snittlengdene for ulike årsklasser av laks var klart ulike i de tre elvedelene, med dårligst vekst i Etneelva og raskest vekst i Nordelva (figur 3 og vedleggstabell A og D). Forskjellene var relativt små for årsyngel, men svært tydelige etter to vekstsesonger. Spesielt var ettåringene i Nordelva betydelig større enn i resten av vassdraget. Toåringer var større i Sørelva enn i Etneelva, men toåringene i Nordelva var ikke større enn i Sørelva. Om man skiller vekstkurven for Nordelva i øvre og nedre halvdel av elven, kommer det tydelig frem at laksen på stasjon 5 og 6 var klart større enn på stasjon 3 og 4, både som årsyngel og som ettåringer (figur 3, høyde del). Det ble imidlertid kun fanget én toåring til sammen på stasjon 5 og 6. Årsaken til utflatingen av den samlede vekstkurven for laksen i Nordelva (figur 3, venstre del) er dermed ikke at fisken her vokser relativt dårlig i tredje vekstsesong, men at laksen på stasjon 5 og 6 i all hovedsak går ut som toårssmolt, og dermed ikke er representert som 2+ i vekstkurvene. På stasjon 3 og 4 i Nordelva vokser laksen omtrent like raskt som i Sørelva. Rådgivende Biologer AS 9

12 Figur 3. Gjennomsnittleg lengde med standardavvik for ulike aldersgrupper av laks fanget i Etnevassdraget Gjennomsnitt for Etneelva, Sørelva og Nordelva er vist til venstre, og snitt for fisk fanget på de to nederste (st. 3+4) og de to øverste (st. 5+6) stasjonene i Nordelva er vist til høyre. Det ble kun fanget én toåring på stasjon 5+6, og denne var 12,2 cm (se vedleggstabell A for detaljer). Årsyngel av ørret var, som for laks, i snitt størst i Nordelva og minst i Etneelva, men forskjellene var relativt små (vedleggstabell B og E). På grunn av få fangede individer eldre enn årsyngel er det ikke mulig å vurdere ørretens vekst i andre og tredje vekstsesong. Kjønnsmodning Det var en liten overvekt av hanner for laks og av hunner for ørret, men avviket fra en 1:1-fordeling er ikke større enn det man kan regne som normal variasjon. Blant laksehanner eldre enn årsyngel var 30 % kjønnsmodne i Etneelva (6 av 20), 43 % var kjønnsmodne i Sørelva (6 av 14) og 38 % var kjønnsmodne i Nordelva (12 av 32). Andelen kjønnsmodne hanner var betydelig større for toåringer (59 %) enn for ettåringer (25 %). Blant ørret eldre enn årsyngel var 0 % av hannene (0 av 5) og 0 % av hunnene (0 av 8) kjønnsmodne. Presmolt Gjennomsnittlig estimert tetthet av presmolt i Etneelva, Nordelva og Sørelva var henholdsvis 8, 14 og 9 individer per 100 m², med relativt stor variasjon mellom enkeltstasjoner (figur 4). Det ble fanget presmolt laks på alle stasjoner bortsett fra stasjon 2, mens presmolt ørret kun ble fanget på fem av ni stasjoner. Laks dominerte tallmessig i alle elveavsnitt og på alle stasjoner bortsett fra stasjon 2 (figur 4), og det ble kun fanget 12 presmolt ørret totalt på samtlige stasjoner. Figur 4. Estimert tetthet av presmolt av laks (rød) og ørret (blå) på de ulike stasjonene som ble elektrofisket i Etnevassdraget i november Rådgivende Biologer AS 10

13 Laks i presmoltstørrelse var fordelt på 44 ettåringer og 28 toåringer, noe som antyder at rundt 60 % av laksen går ut som toårssmolt, og de resterende i hovedsak som treårssmolt (figur 5). Ørret i presmoltstørrelse var fordelt på 1 årsyngel, 8 ettåringer og 3 toåringer, hvilket antyder en overvekt av toårssmolt av sjøørret. Presmoltlengden var i snitt 12,3 cm for laks og 12,8 cm for ørret, og det var liten forskjell mellom de ulike elveavsnittene (figur 5, vedleggstabell A-F). Stasjon 5 og 6 i Nordelva pekte seg imidlertid ut, med en gjennomsnittlig presmoltlengde for laks på 13,1 cm. Det var en klar dominans av ettåringer blant presmolten på stasjon 5 og 6 (28 ettåringer og 1 toåring totalt), så den store presmoltstørrelsen på disse stasjonene skyldes dermed bedre vekst enn i resten av elven heller enn høyere smoltalder. I Etneelva ble det kun fanget to år gammel presmolt, noe som tyder på dominans av treårssmolt som følge av dårlig vekst i denne elvedelen. Figur 5. Lengdefordeling for presmolt laks fanget ved elektrofiske i Etnevassdraget 20. og 21. november Stasjon 3+4 og 5+6 ligger i henholdsvis nedre og øvre halvdel av Nordelva. Rådgivende Biologer AS 11

14 Ungfisk i Fretteelva Ved elektrofiske like nedom broen ved Skjold i Fretteelva ble det fanget 21 laks og 1 ørret (figur 6). Det er vanskelig å si noe sikkert om aldersfordelingen ettersom fisken ikke ble avlivet, men ut fra lengdefordelingen kan det slås fast at det var minst to årsyngel og en god del ettåringer av laks i fangsten. Det er uvisst om det også var toåringer blant disse fiskene. Figur 6. Lengdefordeling for laks (rød) og ørret (blå) fanget ved elektrofiske på et ca. 100 m² stort område i Fretteelva 21. november Rådgivende Biologer AS 12

15 FANGSTSTATISTIKK Det foreligger fangststatistikk for samlet fangst av laks og sjøørret i Etnevassdraget fra 1969 til i dag (figur 7). Etnevassdraget har historisk sett vært et av Hordalands beste laksevassdrag, og siden 1969 har fangsten her ofte vært nesten like store som i resten av fylket til sammen (figur 7). Laksefangstene i vassdraget har stort sett ligget mellom 500 og 1300 laks per år, med en snittvekt på 2,5 til 4,5 kg i ulike år. Toppåret kom i 1990, da det ble fanget 2401 laks, og dette utgjorde to tredeler av laksefangsten i Hordaland dette året var det dårligste året som er registrert, med fangst av kun 346 laks, og elven ble derfor stengt for fiske de to påfølgende årene. I 2012 tok fisket seg litt opp, men elven ble igjen stengt for fiske i 2014 etter fangst av kun 402 laks i Svingningene i laksefangst i Etne de siste få årene sammenfaller med tilsvarende variasjoner i resten av Hordaland, selv om reduksjonen ser ut til å være større i Etne enn ellers i fylket (figur 7). Figur 7. Årlig fangst (søyler) av laks (over) og sjøørret (under) i Etnevassdraget i perioden Fra 1979 er laksefangstene delt inn i smålaks (<3 kg, grønn søyle) og laks (>3 kg, blå søyle). Fra 1993 er det skilt mellom smålaks (<3 kg, grønn søyle), mellomlaks (3-7 kg, rød søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Samlet fangst av laks og sjøørret i resten av Hordaland er vist som linje. Rådgivende Biologer AS 13

16 Sjøørretfangstene i Etnevassdraget lå fra 1969 til årtusenskiftet stort sett mellom 300 og 1000 fisk per år (figur 7), og gjennomsnittsvekten lå for det meste mellom 1 og 1,5 kg. Også for denne arten var 1990 det beste året i statistikken, med fangst på 1455 individer. Det var relativt lave sjøørretfangster på hele 90-tallet, en liten økning i , og deretter en dramatisk reduksjon frem til elven ble stengt for fiske i 2010 og I 2009, 2012 og 2013 ble det fanget henholdsvis 108, 170 og 117 sjøørret i Etne, noe som er historisk lave tall for vassdraget. Rådgivende Biologer AS 14

17 DISKUSJON Rådgivende Biologer AS utførte også i 1997 og 2008 ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget (Kålås mfl. 1999, Urdal mfl. 2009), og resultatene fra disse og den foreliggende undersøkelsen er sammenlignet og diskutert i det følgende. Ungfisktetthet Det var høyere tetthet av laksunger i samtlige elveavsnitt i 2014 enn i både 1997 og 2008 (figur 8). Forskjellene var størst i Nordelva og Sørelva, hvor tettheten var omtrent tre ganger så høy i 2014 som i de to tidligere undersøkelsene. Både i 1997, 2008 og 2014 var det i Etneelva og Nordelva relativt gode forhold for elektrofiske med hensyn på vannføring, mens det var noe høy vannføring og relativt ugunstige forhold i Sørelva i 2008 og Det var noe kaldere i vannet (2,8-4,4 C) ved undersøkelsene i 1997 og 2008 (Kålås mfl. 1999, Urdal mfl. 2009), noe som kan gi redusert fangbarhet for årsyngel (se f.eks. Sægrov mfl. 2014), men det er lite trolig at dette kan forklare den store forskjellen i estimert tetthet mellom denne og de to foregående undersøkelsene. Den registrerte økningen i tetthet av laks er derfor høyst sannsynlig i hovedsak reell. Oppnåelse av gytebestandsmålet (GBM) for laks i Etnevassdraget har ligget mellom 70 og 100 % siden 1993, og var over 200 % i både 2012 og 2013 (Anon. 2014). Det er mulig at dette har bidratt til de relativt høye tetthetene av laksunger høsten 2014, men basert på våre tre undersøkelser i vassdraget er det noe vanskelig å se en klar sammenheng mellom størrelsen på gytebestanden og tetthet av ungfisk de påfølgende år. Også i 2006 var gytebestanden over 200 % av GBM, og den resulterende årsklassen var relativt sterk som 1+ i 2008 (figur 8). I 2007 var gytebestanden på knapt 150 % av GBM, men tettheten av årsyngel var likevel betydelig lavere i 2008 enn i 2014 i både Nordelva og Sørelva. I de tre årene før undersøkelsen i 1997 lå gytebestanden mellom 80 og knappe 100 % av GBM, men tettheten av 0+ og 1+ lå dette året likevel på samme nivå som i 2008 både i Nordelva og i Sørelva (figur 8). For ørret var estimert tetthet i Etneelva i 2014 noe lavere enn i 1997 og 2008, og i Sørelva var den omtrent som i 2008 (figur 8). I Nordelva ble det estimert betydelig høyere tetthet i 2014 enn ved de foregående undersøkelsene, men det er likevel snakk om relativt lave verdier sammenlignet med tetthet av laks i samme elveavsnitt. Figur 8. Gjennomsnittlig estimert tetthet per 100 m² av laks og ørret i de tre elveavsnittene i Etnevassdraget ved ungfiskundersøkelser i 1997, 2008 og Merk at det er ulik inndeling på y- aksene. Stasjon 11 i Sørelva ble ikke fisket i Rådgivende Biologer AS 15

18 Aldersfordeling Årsyngel er den mest tallrike årsklassen av laks i Etnevassdraget, slik man kan forvente i elver med årviss laksegyting og relativt stabile gytebestander. Mesteparten av økningen i ungfisktetthet i Nordelva og Sørelva fra 2008 til 2014 skyldes økt tetthet av årsyngel, mens økningen i tetthet av ettåringer har vært noe mindre. Etneelva har relativt sett mer eldre ungfisk enn Nordelva og Sørelva (figur 8), og dette kan delvis skyldes at fisken her i gjennomsnitt blir noe lengre i elven før de går ut som smolt enn i resten av vassdraget. Den klareste forskjellen i aldersfordeling mellom de ulike undersøkelsene var andelen toåringer, som utgjorde henholdsvis 20, 2 og 11 % av samlet fangst i 1997, 2008 og Den lave andelen 2+ i 2008 ble da forklart med oppgraving av gytegroper under storflommen 15. november 2005, som dermed kan ha svekket 2006-årsklassen betydelig (Urdal mfl. 2009). Fangst av brukbare tettheter av 2+ både i 1997 og i 2014 forsterker dette inntrykket. Også blant ørretene dominerer årsyngelen tallmessig i vassdraget (figur 8). Det er generelt lite eldre ungfisk av ørret i Nordelva og Sørelva, men i Etneelva har andelen eldre ungfisk variert en del mellom år. Presmolttetthet Estimert presmolttetthet var i 2014 den høyeste som er registrert både i Nordelva og i Sørelva, med henholdsvis 14 og 9 individer per 100 m² (figur 9). I disse elvene har det alle år vært lite presmolt ørret, og en klar dominans av laks. I Etneelva var det relativt høy presmoltetthet i 1997, inkludert 5 presmolt ørret per 100 m², men i 2008 var det svært lave presmoltettheter av begge arter. Dette skyldtes i hovedsak mangel på 2+ som følge av flommen høsten 2005 (Urdal mfl. 2009), og det er derfor ikke uventet at det i 2014 ble fanget betydelig flere presmolt i denne elvedelen (8 per 100 m²) enn i 2008 (figur 9). Figur 9. Gjennomsnittlig estimert tetthet av presmolt laks (rød) og ørret (blå) per 100 m² i de tre elveavsnittene i Etnevassdraget ved ungfiskundersøkelser i 1997, 2008 og Merk at stasjon 11 i Sørelva ikke ble fisket i Lengde og vekst Forskjellene i veksthastighet for laksunger mellom de ulike elvedelene har vært konsistente gjennom de tre undersøkelsene i Etnevassdraget. Laksen har lavere veksthastighet i Etneelva enn i Sørelva, mens laksen i Nordelva vokser raskest i både første og andre vekstsesong. Spesielt gjelder dette de to stasjonene i øvre halvdel av Nordelva (Urdal mfl. 2009, denne undersøkelsen). Årsakene til ulikhetene er trolig sammensatt, men det er sannsynlig at gunstigere temperaturforhold i Nordelva enn i Sørelva er en del av forklaringen. Dette belyser imidlertid ikke hvorfor laksen vokser saktere i Etneelva enn i begge sideelvene lenger oppe. Rådgivende Biologer AS 16

19 Ved høye tettheter av ungfisk er det mulig at det oppstår en fortrengingseffekt som tvinger konkurransesvake individer nedover elven på jakt etter plass og mat. Det kan dermed tenkes at man får en situasjon med økende konsentrasjon av tapere med dårlig vekst nedover i vassdraget. Dette kan være en del av forklaringen på det observerte mønsteret med dårligere vekst nede enn oppe i Nordelva, og enda dårligere vekst i Etneelva helt nederst i vassdraget, men ytterligere undersøkelser vil være nødvendig for å bekrefte dette. Konklusjon Det var relativt bra tetthet av laksunger i Etnevassdraget høsten 2014, spesielt i Nordelva. Gjennomsnittlig tetthet var høyere enn i både 1997 og 2008, i hovedsak på grunn av en økning i antall årsyngel. Det er mulig at store gytebestander i 2012 og 2013 har bidratt til denne økningen, men variasjonen i ungfisktetthet mellom år kan ikke alene forklares med endringer i gytebestandens størrelse. Våre resultater indikerer at produksjonen av laksesmolt per areal i dag er størst i Nordelva, og at eggutlegging oppom anadrom strekning i Fretteelva sannsynligvis gir et betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen. Det var lav tetthet av ørret i alle vassdragsdeler, og gitt fortsatt lav sjøoverlevelse i Hardangerfjorden indikerer dette at sjøørretbestanden vil fortsette å være liten i de nærmeste årene. For laks vil smoltårgangene fra 2015 og 2016 sannsynligvis bli litt sterkere enn i årene etter de foregående undersøkelsene i vassdraget. Rådgivende Biologer AS 17

20 REFERANSER ANON Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 6b, 729 sider. BOHLIN, T. & B. SUNDSTRØM Influence of unequal catchability on population estimates using the Lincoln Index and the removal method applied to electro-fishing. Oikos 28: BOHLIN, T., HAMRIN, S, HEGGBERGET, T.G., RASMUSSEN, G. & SALTVEIT, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: KÅLÅS, S, B. A. HELLEN & K. URDAL Ungfiskundersøkingar i 10 Hordalandselvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten Rådgivende Biologer AS, rapport 380, 109 sider, ISBN RILEY, S.C. & K.D. FAUSCH Underestimation of trout population size by maximum-likelihood removal estimates in small streams. North American Journal of Fisheries Management 12: SKOGLUND, H., B.T. BARLAUP, G.B. LEHMANN, T. WIERS, S-E. GABRIELSEN & O.R. SANDVEN Gytefisktellinger i 18 vassdrag i Hardangerfjordsystemet Bestandsstatus for villfisk og innslag av rømt oppdrettslaks. LFI-Unifob, rapport 151, 38 sider. SÆGROV, H., B.A. HELLEN, M. KAMBESTAD, S. KÅLÅS & K. URDAL Fiskeundersøkingar i Jølstra i Rådgivende Biologer AS, rapport 1904, 64 sider, ISBN URDAL, K., S. KÅLÅS & H. SÆGROV Ungfiskundersøkingar i Etnevassdraget i Hordaland hausten Rådgivende Biologer AS, rapport 1204, 33 sider, ISBN ØKLAND, F., B. JONSSON, A.J. JENSEN & L.P. HANSEN Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? Journal of Fish Biology 42: WAATEVIK, E. & W. BJERKNES Fiskeribiologiske granskingar i Etne og Saudafjella. A.S. Akvaplan, rapport I/85. ZIPPIN, C An evaluation of the removal method of estimating animal populations. Biometrics 12: Rådgivende Biologer AS 18

21 VEDLEGG VEDLEGGSTABELL A. Laks i Etneelva og Nordelva november Fangst per omgang og estimat for tetthet (individer per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder og biomasse (g) for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner i Etneelva og Nordelva i november Merk: Samlet estimat for hver enkelt elv er snitt av estimatene for hver stasjon. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg Sum tetthet c.f. Gj. Snitt SD Min Max (gram) ,7 ± 12,1 0,44 51,5 5, m² ,0 ± 0,4 0,89 82,3 8, ,9 ± 0,8 0,82 115,5 11, Sum ,2 ± 3,7 0,70 80,6 27, Sum > ,9 ± 0,8 0, Presmolt ,8 ± 0,6 0,84 121,2 6, ,5 ± 2,0 0,67 46,9 4, m² ,2 ± 1,3 0,65 76,6 11, ,1 ± 0,7 0,78 99,1 4, Sum ,7 ± 2,2 0,70 68,7 24, Sum > ,3 ± 1,3 0,73 90 Presmolt 0 0, Etneelva ,1 49,7 5, samlet ,6 81,0 9, m² ,5 109,8 12, Sum ,5 76,5 27, Sum > ,1 201 Presmolt ,9 121,2 6, ,2 ± 24,8 0,29 48,2 7, m² ,0 ± 0,1 0,90 90,6 14, ,2 ± 1,1 0,58 119,2 10, Sum ,2 ± 12,2 0,40 60,1 24, Sum > ,0 ± 0,4 0, Presmolt ,1 ± 0,5 0,71 113,6 11, ,3 ± 38,4 0,34 50,5 5, m² ,1 ± 0,7 0,82 92,2 12, ,0* ,0 13, Sum ,5 ± 22,6 0,44 61,7 22, Sum > ,6 ± 2,0 0, Presmolt ,7 ± 5,8 0,47 113,9 12, ,7 ± 6,2 0,52 66,3 8, m² ,2 ± 1,0 0,79 129,9 17, ,0 ± 0,0 1,00 122, Sum ,7 ± 3,6 0,67 97,9 34, Sum > ,2 ± 1,0 0, Presmolt ,2 ± 1,0 0,80 129,5 17, ,0 ± 10,1 0,47 64,9 6, m² ,1* ,9 13, ,0 0 Sum ,4 ± 18,9 0,39 78,9 29, Sum > ,1* Presmolt 7 7 7,1* ,9 13, Nordelva ,3 54,2 9, samlet ,4 111,1 24, m² ,6 121,4 10, Sum ,2 70,3 30, Sum > ,0 238 Presmolt ,3 124,3 16, *Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av estimatet, er tetthet estimert ut fra gjennomsnittlig fangbarhet for den aktuelle aldersgruppen (0+ eller 1+) på de øvrige stasjonene. Rådgivende Biologer AS 19

22 VEDLEGGSTABELL B. Ørret i Etneelva og Nordelva november Se vedleggstabell A for tabelltekst. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg Sum tetthet c.f. Gj. Snitt SD Min Max (gram) ,3* ,6 8, m² 1 0 0, ,3 ± 0,0 1,00 127, Sum ,5* ,2 24, Sum > ,3 ± 0,0 1,00 23 Presmolt 1 1 1,3 ± 0,0 1,00 127,0 #DIV/ 0! ,0 ± 0,5 0,78 64,3 9, m² ,0 ± 0,0 1,00 118, , Sum ,0 ± 0,4 0,82 75,0 25, Sum > ,0 ± 0,0 1,00 17 Presmolt 1 1 1,0 ± 0,0 1,00 118, Etneelva ,2 67,2 8, samlet ,5 118, m² ,7 127, Sum ,3 77,3 23, Sum > ,2 20 Presmolt 2 2 1,2 122,5 6, ,0* ,0 6, m² ,0 ± 0,3 0,74 130,0 13, , Sum ,2 ± 4,4 0,41 93,3 28, Sum > ,0 ± 0,3 0,74 67 Presmolt ,0 ± 0,3 0,74 130,0 13, ,1* ,1 8, m² 1 0 0, , Sum ,1* ,1 8, Sum >0+ 0 0, Presmolt 0 0, ,4 ± 2,0 0,57 75,5 17, m² ,1 ± 0,7 0,71 127,7 22, ,0 ± 0,0 1,00 161, Sum ,3 ± 1,5 0,67 105,8 38, Sum > ,0 ± 0,5 0, Presmolt ,0 ± 0,4 0,82 127,8 28, ,1 ± 0,7 0,81 72,4 7, m² 1 0 0, , Sum ,1 ± 0,7 0,81 72,4 7, Sum >0+ 0 0, Presmolt 0 0, Nordelva ,7 69,9 10, samlet ,5 128,8 16, m² ,3 161, Sum ,7 80,7 27, Sum > ,8 44 Presmolt ,0 128,6 22, *Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av estimatet, er tetthet estimert ut fra gjennomsnittlig fangbarhet for den aktuelle aldersgruppen (0+ eller 1+) på de øvrige stasjonene. Rådgivende Biologer AS 20

23 VEDLEGGSTABELL C. Laks og ørret i Etneelva og Nordelva november Se vedleggstabell A for tabelltekst. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg Sum Estimat tetthet 95 % c.f. Fangb. Biomasse (gram) ,9 ± 17,2 0, m² ,0 ± 0,4 0, ,1 ± 0,7 0, Sum ,5 ± 4,8 0, Sum > ,1 ± 0,8 0, Presmolt ,1 ± 0,5 0, ,5 ± 1,9 0, m² ,1 ± 1,0 0, ,1 ± 0,7 0,78 70 Sum ,7 ± 2,1 0, Sum > ,2 ± 1,1 0, Presmolt 1 1 1,0 ± 0,0 1,00 17 Etneelva ,7 35 samlet , m² ,1 157 Sum ,1 255 Sum > ,2 220 Presmolt , ,0 ± 27,6 0, m² ,0 ± 0,1 0, ,2 ± 1,1 0,58 78 Sum ,4 ± 13,0 0, Sum > ,1 ± 0,5 0, Presmolt ,1 ± 0,6 0, ,3 ± 43,7 0, m² ,1 ± 0,7 0, ,0* Sum ,0 ± 26,1 0, Sum > ,6 ± 2,0 0, Presmolt ,7 ± 5,8 0, ,0 ± 6,5 0, m² ,3 ± 1,2 0, ,0 ± 0,0 1,00 56 Sum ,0 ± 3,9 0, Sum > ,2 ± 1,1 0, Presmolt ,2 ± 1,0 0, ,2 ± 5,8 0, m² ,1* , Sum ,1 ± 9,6 0, Sum > ,1* Presmolt 7 7 7,1* Nordelva ,6 103 samlet , m² ,8 50 Sum ,9 384 Sum > ,8 282 Presmolt ,3 255 *Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av estimatet, er tetthet estimert ut fra gjennomsnittlig fangbarhet for den aktuelle aldersgruppen (0+ eller 1+) på de øvrige stasjonene. Rådgivende Biologer AS 21

24 VEDLEGGSTABELL D. Laks i Sørelva 20. november Fangst per omgang og estimat for tetthet (individer per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder og biomasse (g) for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner i Sørelva Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene for hver stasjon. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg Sum tetthet c.f. Gj. Snitt SD Min Max (gram) ,8* ,1 6, m² ,6 ± 2,4 0,49 98,0 11, ,0* ,0 8, Sum ,6 ± 28,3 0,27 69,1 27, Sum > ,3 ± 4,1 0, Presmolt ,6 ± 2,4 0,49 117,1 12, ,7* ,4 4, m² ,1 ± 0,7 0,78 83,9 6, ,4 ± 2,0 0,57 116,0 10, Sum ,1 ± 17,1 0,38 70,8 25, Sum > ,3 ± 1,4 0,71 85 Presmolt ,0* ,0 7, ,9* ,2 5, m² ,1 ± 1,0 0,71 89,8 12, ,0* ,5 6, Sum ,9 ± 17,9 0,35 72,3 26, Sum > ,7 ± 2,9 0,57 63 Presmolt ,1 ± 0,8 0,78 117,3 7, Sørelva ,1 52,2 5, samlet ,6 90,6 11, m² ,5 121,3 9, Sum ,9 70,3 26, Sum > ,4 99 Presmolt ,9 117,8 10, *Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av estimatet, er tetthet estimert ut fra gjennomsnittlig fangbarhet for den aktuelle aldersgruppen (0+ eller 1+) på de øvrige stasjonene. VEDLEGGSTABELL E. Ørret i Sørelva 20. november Se vedleggstabell D for tabelltekst. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg Sum tetthet c.f. Gj. Snitt SD Min Max (gram) ,0* ,5 7, m² ,0* ,0 9, ,0* , Sum ,0* ,0 27, Sum > ,0* Presmolt ,0* ,5 27, ,0 ± 0,0 1,00 65,3 5, m² 1 0 0, , Sum 3 3 3,0 ± 0,0 1,00 65,3 5, Sum >0+ 0 0, Presmolt 0 0, ,0* ,8 3, m² 1 0 0, , Sum ,0* ,8 3, Sum >0+ 0 0, Presmolt 0 0, Sørelva ,7 68,8 5, samlet ,0 98,0 9, m² ,3 148, Sum ,0 79,9 23, Sum > ,3 20 Presmolt ,7 128,5 27, *Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av estimatet, er tetthet estimert ut fra gjennomsnittlig fangbarhet for den aktuelle aldersgruppen (0+ eller 1+) på de øvrige stasjonene. Rådgivende Biologer AS 22

25 VEDLEGGSTABELL F. Laks og ørret i Sørelva 20. november Se vedleggstabell D for tabelltekst. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall 1. omg. 2. omg. 3. omg. 4. omg Sum Estimat tetthet 95 % c.f. Fangb. Biomasse (gram) ,9* m² ,1* ,1* Sum ,3 ± 52,1 0, Sum > ,9 ± 12,8 0, Presmolt ,3 ± 7,5 0, ,9* m² ,1 ± 0,7 0, ,4 ± 2,0 0,57 48 Sum ,7 ± 11,2 0, Sum > ,3 ± 1,4 0,71 85 Presmolt ,1* ,2* m² ,1 ± 1,0 0, ,1* Sum ,7* Sum > ,7 ± 2,9 0,57 63 Presmolt ,1 ± 0,8 0,78 38 Sørelva ,0 34 samlet , m² ,9 61 Sum ,6 153 Sum > ,0 119 Presmolt ,2 82 *Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av estimatet, er tetthet estimert ut fra gjennomsnittlig fangbarhet for den aktuelle aldersgruppen (0+ eller 1+) på de øvrige stasjonene. Rådgivende Biologer AS 23