Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2635

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2635

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2017 Steinar Kålås, Marius Kambestad & Bjart Are Hellen Statkraft Energi AS v/ Sjur Gammelsrud OPPDRAGET GITT: RAPPORT DATO: 2. mai mars 2018 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: EMNEORD: - Jøsenfjorden - Rogaland - Laks - Aure - Ungfisk - Gytefisk RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Rapporten må ikke kopieres ufullstendig uten godkjenning fra Rådgivende Biologer AS. Forsidebilde: Gytelaks observert øverst i Førreåna i november 2017.

4 FORORD Rådgivende Biologer AS gjennomførte i november 2017 fiskebiologiske undersøkelser på den lakseførende delen av Førreåna i Hjelmeland, på oppdrag fra Statkraft Energi AS. Dette er siste året i et fireårs-program for , der den økologiske tilstanden i vassdraget blir fulgt. De årlige undersøkelsene har omfattet registrering av vanntemperatur, vannføring, tetthet av ungfisk og antall gytefisk. Denne årsrapporten samler resultatene av fiskeundersøkelsene fra En mer omfattende diskusjon av utvikling og resultatene i hele perioden blir gjort i en sluttrapport som blir ferdigstilt våren Felt- og labarbeid i 2017 ble utført av Bjart Are Hellen, Marius Kambestad, Steinar Kålås og Silje Elvatun Sikveland, alle fra Rådgivende Biologer AS. Rådgivende Biologer AS takker Statkraft Energi AS v/sjur Gammelsrud og Kåre Paulsen for godt samarbeid, utfyllende informasjon og for oppdraget. Bergen, 15. mars 2018 INNHOLD Forord... 2 Sammendrag... 3 Førreåna... 4 Nedbørfelt og anadrom strekning... 4 Regulering... 5 Vanntype og økologisk status... 5 Vannkvalitet... 5 Metoder... 6 Ungfisktelling... 6 Gytefisktelling... 8 Resultater... 9 Ungfisk... 9 Gytebestand Andre observasjoner Konklusjon Referanser Vedlegg Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2635

5 SAMMENDRAG Kålås, S., M. Kambestad & B.A. Hellen Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i Rådgivende Biologer AS, rapport 2635, 17 sider, ISBN Førreåna hadde opprinnelig et nedbørfelt på 169 km² med flere store innsjøer. Ved utløpet til sjø var det en middelvannføring på ca. 15 m³/s. Vassdraget ble regulert i 1983 og 1986, da 89,3 % av nedbørfeltet ble overført til Suldalsvassdraget. Restfeltet på 18 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 1,6 m³/s (11 % av opprinnelig vannføring), og det slippes ikke minstevannføring. Rådgivende Biologer AS utførte på oppdrag fra Statkraft Energi AS fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i Undersøkelsene omfattet telling av ungfisk og gytefisk av laks og aure. Dette er siste året i et fireårsprogram for , og resultatene fra 2017 er presentert i foreliggende rapport. En mer omfattende diskusjon av utvikling og resultatene i hele perioden blir gjort i en sluttrapport som blir ferdigstilt våren Undersøkelsene i 2017 og bestandsutvikling Det ble registrert lav tetthet av årsyngel laks i Førreåna i 2017, som de fleste år elven har blitt undersøkt. Årsyngel har vist seg vanskelige å fange i denne elven, og reell tetthet kan derfor være betydelig høyere enn estimatet på 6 per 100 m 2. Det var moderat til lav tetthet av ett og tre år gamle lakseparr i elven i 2017, i gjennomsnitt henholdsvis 3 og 6 per 100 m 2, og variasjonen var stor mellom stasjonene. Toåringer av laks er nesten fraværende i elven. Denne årsklassen av laks var også svært fåtallig som ettårig i Årsyngel av aure ble fanget på alle stasjoner og gjennomsnittlig tetthet var 15 per 100 m 2. Tettheten av ettåringene var 8 per 100 m 2. Det ble fanget svært få eldre aure. Estimatet for total tetthet av lakseunger var 16 per 100 m 2, og for aureunger 21 per 100 m 2. Estimatet for samlet tetthet av laks- og aurepresmolt var 15 per 100 m 2, og likt fordelt mellom artene. Årsyngel av både laks og aure vokste omtrent like fort i 2017 som i 2014 og 2016, men klart bedre enn i 2015, da sommeren var kald. I 2017 ble det observert 36 gytelaks under gytefisktellingen i november, fordelt på 14 smålaks, 17 mellomlaks og 5 storlaks. Dette gir en beregnet eggtetthet på 2,2 til 2,7 egg per m 2, som er over gytebestandsmålet på 2 egg per m 2. Det ble observert én oppdrettslaks nederst i elven. Det ble observert 24 gyteaure større enn 0,5 kg, hvorav 7 var over 1 kg. Dette gir en beregnet eggtetthet på 0,5 0,6 egg/m 2. Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2635

6 FØRREÅNA NEDBØRFELT OG ANADROM STREKNING Førreåna (vassdrag-nr Z, også kalt Førreåa, Førreelva og Førre) har utløp i Jøsenfjorden ved Førrebotn i Hjelmeland kommune (figur 1). Vassdragets naturlige nedbørfelt er på 169 km², og strekker seg opp til 1254 moh. ved Stora Blåfjell. Dette feltet består av omtrent 73 % snaufjell, 23 % innsjøer og 4 % skog (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon), og ca. 70 % av feltet ligger høyere enn 1000 moh. Det naturlige nedbørfeltet hadde flere store innsjøer, som i dag inngår i det store Blåsjømagasinet. Ved utløpet til sjøen ga naturlig nedbørfelt en middelvannføring på ca. 15 m³/s. 5-persentil sommer og vinter er beregnet til å ha vært henholdsvis 1,6 og 0,8 m³/s før reguleringen (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon). Alminnelig lavvannføring før regulering er beregnet til 0,83 m³/s (Kåre Paulsen, pers. medd.). Vannføringen kunne før reguleringen bli så lav som 0,5 m³/s, og høstflommene kom normalt opp i 70 m³/s, men flommer opp i 120 m³/s forekom (Kaasa 2003). Førreåna har en anadrom strekning på 2,2 km, hvorav 1,8 km er nedstrøms samløpet med Søråna. Det er ikke oppvandringsmuligheter til Søråna. Basert på FKB-data ( er anadromt elveareal m², hvorav m² ligger nedstrøms Søråna. Det er ingen innsjøer på anadrom strekning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) bruker m² som anadromt areal. Med et gytebestandsmål på 2 egg/m² tilsier dette at det må gyte 57 kg hunnlaks i vassdraget for at målet skal oppnås (Anon. 2016). Det er ikke drevet kultivering i vassdraget, med unntak av noe flytting av laks fra nedre til øvre del av anadrom strekning i 2000 og 2001 (Kaasa 2003). Det er ikke organisert fiske i vassdraget, og det foreligger ikke fangststatistikk. Figur 1. Kart over nedbørfeltet til Førreåna. Kraftstasjoner og vannveier til kraftformål er vist i svart. Størstedelen av nedbørfeltet er fraført (rosa) til Kvilldal kraftverk (utenfor kartet i nord). Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2635

7 REGULERING Vassdraget ble regulert i 1983, da magasineringen av Førrevatnet startet opp. Fra 1986 kom overføringen fra Stølsdalen (Søråna) i drift. I forbindelse med reguleringen ble det bygget flere store magasin og 89,3 % av vassdragets nedbørfelt ble overført til Kvilldal kraftverk ved Suldalsvatn. Restfeltet på 18 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 1,6 m³/s, som er ca. 11 % av opprinnelig vannføring (Kåre Paulsen, pers. medd.). Det slippes ikke minstevannføring. VANNTYPE OG ØKOLOGISK STATUS Den anadrome strekningen i vassdraget (Førreåna nedre; R), er i Vann-nett ( vurdert å tilhøre økoregion Vestlandet og klimaregion «høy» (> 800 moh.). Førreåna er oppført som «svært kalkfattig» og «klar» ( Dette stemmer i hovedsak godt overens med overvåkingsdata av vannkjemien i vassdraget, selv om målingene (se Kaasa 2003) viser at Førreåna er på grensen mellom «svært kalkfattig» og «kalkfattig». I Vann-nett er Førreåna vurdert å være en «sterkt modifisert vannforekomst», hvilket innebærer at man ikke anser det som realistisk at elven skal oppnå «god økologisk tilstand». Årsaken til dette er regulering uten minstevannføring. Dagens økologiske tilstand er vurdert å være «dårlig», men elven er vurdert å ha «moderat økologisk potensial». I en vurdering utført av Miljødirektoratet i 2013 ( ble tilstanden for laksebestanden i Førreåna vurdert som «dårlig», og bestandstilstand for sjøaure ble vurdert som «redusert». For begge arter ble vassdragsregulering vurdert å være avgjørende påvirkningsfaktor. VANNKVALITET Fra restfeltet foreligger det vannkvalitetsmålinger fra fem tidspunkt i 2001 og 2002 (Kasa 2003). Prøvene ble samlet inn i Søråna og i Førreåna oppstrøms og nedstrøms samløpet med Søråna. Alle prøvene fra Førreåna hadde ph mellom 6,4 og 6,8 og i Søråna mellom 6,1 og 6,3. Alkaliniteten varierte fra 51 til 82 µekv/l i Førreåna, og fra 31 til 50 µekv/l i Søråna. Vannprøvene indikerer god vannkvalitet for laks. Restfeltet til Søråna har litt mindre gunstig vannkvalitet enn restfeltet til Førreåna, men bidraget fra Søråna ser ut til å bety lite for vannkvaliteten i Førreåna nedstrøms samløpet. Også i 2014 ble det tatt vannprøver i Førreåna og Søråna, og ph var da henholdsvis 6,8 og 6,7 i de to elvedelene (Hellen & Kålås 2015). Det ble samlet inn vannprøver ved Førrevassdammen i perioden (se Kaasa 2003), før denne delen av nedbørfeltet ble fraført. I denne måleserien var ph stort sett mellom 5 og 5,5, med en svak stigning i perioden. Vannkvalitetsmålinger fra før utbyggingen i Søråna (fra perioden 1981 til 1985) hadde ph stort sett mellom 5,8 og 7,0, og også her var det en positiv utvikling i måleperioden. Vannkvaliteten ser dermed ut til å ha vært mest gunstig for fisk i vannet fra Søråna før utbygging, mens etter utbygging er vannkvaliteten i Førreåna bedret. De siste 30 årene har forsuringen avtatt, og på Sørvestlandet har ph i denne perioden økt med rundt 0,7 enheter (Garmo mfl. 2014). Det er sannsynligvis fortsatt mindre gunstig vannkjemi i det fraførte feltet til Førreåna enn i restfeltet, men det er usikkert om vannkvaliteten fortsatt er så dårlig at overløp fra Førrevatnet kan medføre skader på laksen i Førreåna. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2635

8 METODER UNGFISKTELLING Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat 7. november Tre stasjoner (stasjon 1, 2 og 3 i figur 2) ble overfisket tre ganger, etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater (Bohlin mfl. 1989). I tillegg ble tre stasjoner (stasjon 1.5, 2.5 og 3.5) undersøkt med én gangs overfiske (figur 2 og 3). Stasjon 2B, som ble undersøkt i 2015 og 2016, ble ikke fisket i Stasjon 3.5, som ligger ovenfor alle andre stasjonene og på et fint gyteområde, ble etablert i Det er funnet lite årsyngel i elven ved tidligere ungfiskundersøkinger, og hensikten med den nye stasjonen var å se om årsyngel forekom i dette området. Se Kålås mfl. (2017) for beskrivelse av stasjonene. Totalt ble 580 m² overfisket, noe som utgjør 1,4 % av totalt anadromt areal. Ved elektrofisket var vanntemperaturen 6,3 til 6,8 C. Ledningsevnen var 19,2 µs/cm ved elektrofiskestasjon 1. Vannføringen var lav på undersøkelsestidspunktet, men høyere enn ved flere av de foregående undersøkelser, og det var vanskelig å fiske på stasjon 3. Vannføringsdata var ikke tilgjengelige da denne rapporten ble ferdigstilt. Figur 2. Kart over anadrom strekning i Førreåna. Stasjoner for elektrofiske er markert. Stasjon 2B ble ikke elektrofisket i Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2635

9 Stasjon 1 Stasjon 1,5 Stasjon 2 Stasjon 2,5 Stasjon 3 Stasjon 3,5 Figur 3. Stasjoner for elektrofiske i Førreåna. For stasjon 2,5 er bildet tatt 13. oktober For de andre stasjonene er bildene tatt 7. november Stasjonene er avmerket i figur 2. All fisk fra stasjonene, med unntak av aure på stasjon 1.5, ble tatt med til laboratoriet og artsbestemt, lengdemålt og veid. I tillegg ble kjønn og kjønnsmodning bestemt. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter (øresteiner). Aure fanget på stasjon 1.5 ble lengdemålt i felt, før de ble sluppet tilbake i elven. For disse fiskene ble alder anslått ut fra lengdefordeling for fisk på nærliggende stasjoner. Beskrivelse av elektrofiskestasjonene finnes i vedlegg 4. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2635

10 Tetthet av enkelte årsklasser og totaltettheter ble beregnet etter metoden presentert av Zippin (1956), og er oppgitt med konfidensintervall i vedlegg 1-3. Merk at summen av estimatene for hver årsklasse ikke trenger å bli lik totalestimatet for en stasjon. Det gjøres oppmerksom på at denne metoden som oftest underestimerer ungfisktettheten noe (se f.eks. Bohlin & Sundstrøm 1977, Riley & Fausch 1992). Dersom konfidensintervallet oversteg tetthetsestimatet, eller et estimat ikke kunne beregnes, ble tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,40 for 0+ og 0,60 for eldre fisk (etter Forseth & Harby 2013). Presmolttetthet er et mål på hvor mye fisk som kommer til å gå ut som smolt førstkommende vår. Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert til vekst. Rasktvoksende fisk har i gjennomsnitt mindre smoltstørrelse enn saktevoksende fisk (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som: årsgammel fisk (0+) 9 cm; ett år gammel fisk (1+) 10 cm; to år gammel fisk (2+) 11 cm; all fisk 12 cm. Presmolttetthet er estimert på samme måte som for enkelte årsklasser (se over). GYTEFISKTELLING Det ble gjennomført drivtelling i Førreåna 7. november Tellingen ble utført av én person som drev nedover elven med tørrdrakt, snorkel og maske. Ved ujevne mellomrom ble antall fisk av ulike arter og i ulike størrelsesgrupper notert. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i Sættem (1995) og Hellen mfl. (2004). Sikten var svært god og det var relativt lav vannføring, noe som ga god kontroll på antall fisk. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte fisker er oversett, og registreringene er minimumstall. Laksen ble inndelt i tre størrelseskategorier: smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Det ble skilt mellom villaks og rømt oppdrettslaks basert på ytre morfologi. I enkelte tilfeller er det ikke mulig å identifisere oppdrettslaks, fordi en ikke får studert fiskene lenge nok eller ikke kommer nær nok til å avgjøre om de er villaks eller oppdrettslaks. De ytre morfologiske forskjellene mellom villaks og tidlig rømt oppdrettslaks kan også være små. I slike tilfeller blir fisken normalt bestemt som villaks, og andelen rømt oppdrettslaks er derfor antatt å være et minimumsestimat. I denne undersøkelsen ble det talt relativt få laks i elven, og sikten var svært god. De fleste laksene ble derfor relativt nøye studert, og graden av feilvurdering var derfor sannsynligvis svært liten. Ut fra gytefisktellingen ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar mfl. 2007, Anon. 2016). Dette ble gjort ved å anta at andelen hunnfisk i gytebestanden av laks var 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 1,6 kg, 4,5 kg og 7,5 kg, basert på observasjoner ved gytefisktellingen. Antall egg per kg hunnfisk er antatt å være 1450 for laks (Hindar mfl. 2007). Tilsvarende ble det for sjøaure antatt at andelen hunnfisk er 50 % blant alle størrelsesgrupper, og at gjennomsnittsvekt for de ulike størrelsesgruppene var 0,7 kg, 1,5 kg og 4,0 kg. Antall egg per kg hunnfisk av sjøaure er antatt å være 1900 (Sættem 1995). Ved utregning av eggtetthet har vi tatt utgangspunkt i et anadromt areal på m², som er arealet som er lagt til grunn ved utarbeidelse av gytebestandsmålet i vassdraget (Anon. 2016). Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2635

11 RESULTATER UNGFISK TETTHET AV LAKS Beregnet tetthet av laks på de seks stasjonene som ble undersøkt varierte fra 6 til 33 individer per 100 m² (figur 4, vedlegg 1). Det ble fanget årsyngel på alle stasjoner bortsett fra stasjon 2,5, men gjennomsnittlig tetthet av årsyngel var kun 5 per 100 m². Det gjøres imidlertid oppmerksom på at tettheten av årsyngel erfaringsmessig underestimeres ved elektrofiske i Førreåna. Basert på elektrofisket var treåringer (3+) den mest tallrike årsklassen med 6 per 100 m². Toåringer ble kun fanget på stasjon 1,5, og gjennomsnittlig tetthet av denne årsklassen var færre enn ett individ per 100 m². Ettåringer var også fåtallige, med gjennomsnittlig tetthet på 3 per 100 m². I tillegg ble det fanget tre fireåringer (4+). 50 Laks Ørret Tetthet (N/100 m 2 ) ,5 2 2,5 3 3,5 Stasjon Figur 4. Estimert tetthet (fisk per 100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (venstre) og aure (høyre) på hver elektrofiskestasjon ved ungfiskundersøkelser i Førreåna 7. november TETTHET AV AURE Beregnet tetthet av aure varierte fra 12 til 33 individer per 100 m² på de ulike stasjonene, og var klart høyest på den øverste stasjonen (figur 4, vedlegg 1). Årsyngel ble fanget på samtlige stasjoner, med gjennomsnittlig tetthet på 15 per 100 m². Tettheten av ettåringer var 8 per 100 m², mens det var lav tetthet (< 2 per 100 m²) av alle eldre årsklasser. TETTHET AV PRESMOLT Gjennomsnittstettheten av fisk i presmoltstørrelse var 15 per 100 m² (figur 5). Det var omtrent like høy tetthet av presmolt laks og av presmolt aure, men artsfordelingen varierte litt mellom ulike stasjoner. En del av aurene kan imidlertid være stasjonær fisk som ikke går ut som smolt. Tetthet (N/100 m 2 ) ,5 2 2,5 3 3,5 Stasjon Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2635

12 Presmolt Laks Ørret 25 Figur 5. Tetthet av presmolt laks (rød) og aure (grå) på de ulike stasjonene i Førreåna 7. november Gjennomsnittlig presmolttetthet er vist med grå strek. Tetthet (N/100 m 2 ) ,5 2 2,5 3 3,5 Stasjon ALDER, STØRRELSE OG LENGDEFORDELING Årsyngel laks var i snitt 52 mm lange i november 2017 (vedlegg 1, figur 6), mot 55 mm i oktober 2016, 38 mm i oktober 2015 og 54 mm i november 2014 (se Hellen & Kålås 2015, Kambestad & Sægrov 2016, Kålås mfl. 2017). Forskjellen mellom år skyldes sannsynligvis ulik vanntemperatur i vekstsesongen. Også for øvrige aldersgrupper av laks har det vært en del forskjell i lengde mellom de fire årene (se Kålås mfl. 2017). I 2017 var ettåringene i gjennomsnitt 92 mm, toåringene 99 mm, treåringene 133 mm og fireåringene 136 mm lange (merk at det kun ble fanget tre toåringer og tre fireåringer). Gjennomsnittlig lengde for årsyngel og ettårig aure var i november 2017 henholdsvis 62 og 109 mm (vedlegg 2, figur 6). Aure var dermed større enn laks ved samme alder. For aure eldre enn 1+ er gjennomsnittslengdene usikre på grunn av få individer i fangsten Laks, n = Aure, n = Antall (N) 8 6 Antall (N) Lengde (cm) Figur 6. Lengdefordeling for laksunger (venstre) og aure (høyre) som ble fanget ved elektrofiske på seks stasjoner i Førreåna 7. november ALDER OG LENGDE AV PRESMOLT Fangsten av fisk i presmoltstørrelse fordelte seg på 32 laks og 34 aure. Presmolt laks var fra 100 til 156 mm lange, og 131 mm i gjennomsnitt (tabell 1). Presmoltalderen for laks varierte fra 1 til 4 år, med et gjennomsnitt på 2,9 år. Aure i presmoltstørrelse var fra 100 til 195 mm lange, med en snittlengde på 124 mm. Gjennomsnittsalderen til disse aurene var 1,6 år Lengde (cm) Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2635

13 Tabell 1. Alder og lengde (gjennomsnitt, min og maks) for laks og aure i presmoltstørrelse fanget i Førreåna 7. november Merk at smoltalder er ett år høyere enn presmoltalder. Alder Lengde Antall Min Snitt Maks Min Snitt Maks Laks , Aure , KJØNN OG KJØNNSMODNING Totalt 47 laks og 36 aure eldre enn årsyngel ble aldersbestemt og kjønnsbestemt. For laks var det en overvekt av hanner i fangsten, og for aure en liten overvekt av hunner. Andelen kjønnsmodne laksehanner (dverghanner) var totalt 45 %, og de fleste laks på tre år eller mer var kjønnsmodne (tabell 2). Det ble ikke registrert kjønnsmodne ettåringer eller toåringer blant laksene. Blant aurene ble det registrert fire kjønnsmodne hanner og ingen hunner. Tabell 2. Kjønnsfordeling, andel kjønnsmodne hannlaks og fordeling av kjønnsmodne og umodne aurer eldre enn årsyngel fanget under elektrofiske i Førreåna 7. november Kun kjønnsbestemte individer er inkludert i tabellen. Alder Laks Aure Hunner Hanner Sum Kjønnsmodne hanner Umodne Modne Umodne Modne Antall % hunner hunner hanner hanner , , , , Totalt , GYTEBESTAND Det ble observert 36 gytelaks i Førreåna 7. november 2017, fordelt på 14 smålaks, 17 mellomlaks og 5 storlaks (tabell 3). I tillegg ble det observert én oppdrettslaks helt nederst i elven. Det ble ikke observert laks med klipt fettfinne. Tabell 3. Gytelaks og gyteaure > 0,5 kg observert på ulike elvestrekninger i Førreåna under drivtelling 7. november Antall gytefisk av hver art per kilometer elvestrekning og per hektar ( m²) elveareal er beregnet. Oppdrettslaks er ikke inkludert. Elvedel til Areal Lengde Laks Aure (ha) (m) <3 kg 3-7 kg >7 kg Tot. < 1 kg 1-3 kg > 3 kg Tot. Blenkje Søråna 0, Øy 2, Sjø 1, Totalt 4, Antall/km 6,4 7,7 2,3 16,4 7,7 2,3 0,9 10,9 Antall/ha 3,3 4,0 1,2 8,6 4,0 1,2 0,5 5,7 Det ble observert 24 gyteaure over 0,5 kg, fordelt på 17 på 0,5-1 kg, 5 på 1-3 kg og 2 over 3 kg. Det ble talt 7 blenkje (små, umodne sjøaurer), men det er sannsynlig at det stod flere blenkjer på grunne områder hvor det var vanskelig å få oversikt over så små fisk. Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2635

14 Gytefisken av laks stod i all hovedsak i midtre deler av elvens lakseførende strekning fra samløp med Sørelva og nedover til øyene, mens en høyere andel av auren stod i nedre deler av elven. Fiskene var ved tellingen i november 2017 aktive i elven og plassert på eller nær gyteområder, slik som ved tellingen i oktober 2015 (Kambestad & Sægrov 2016). Ved tellingen i oktober 2016 var fiskene svært passive og stod delvis skjult under eller mellom stein og blokk (Kålås mfl. 2017). Blenkjene som ble observert i 2017 hadde, som i 2016 (Kålås mfl. 2017), fine ryggfinner, mens det i 2015 ble notert at en høy andel hadde skader som sannsynligvis i hovedsak skyldtes infestasjoner av lakselus (Kambestad og Sægrov 2016). Det ble beregnet en gytebestand av laks på 17,5 hunner og 18,5 hanner. I tillegg kommer et stort antall dverghanner. Basert på omtrentlig snittvekt av hver størrelsesgruppe er samlet vekt på gytehunnene beregnet til 78,7 kg, som gir et totalt eggantall på Dette tilsvarer en eggtetthet på 2,7 lakseegg/m² i Førreåna (tabell 4), altså 35% over gytebestandsmålet satt av VRL, som er 2,0 egg per m² (Anon. 2016). Om elvearealet basert på FKB-data ( m²) benyttes, blir eggtettheten 2,2 m², også dette over gytebestandsmålet. For sjøaure er eggtettheten beregnet til 0,6 per m², eller 0,5 egg per m² ved et areal på m². Tabell 4. Antall laks og sjøaure i ulike størrelsesgrupper, antatt kjønnsfordeling, estimert antall, snittvekt og biomasse av hunnfisk, antall egg, bidrag fra hver størrelsesgruppe og eggtetthet per m². Beregningene forutsetter et eggantall på 1450 egg per kilo laks og 1900 per kilo aure (Hindar mfl. 2007, Sættem 1995) og et elveareal på m². Laks Aure Små Mellom Stor Totalt < 1 kg 1-3 kg >3 kg Totalt Antall observert Andel hunner (%) Antall hunner 2,8 11,9 2,8 17,5 8,5 2, Vekt (kg) 1,6 4,5 7,5 3,8 0,7 1,5 4 19,7 Biomasse (kg) 4,5 53,6 20,6 78,7 6,0 3,8 4,0 13,7 Antall egg Bidrag (%) 5,7 68,1 26, ,4 27,4 29,2 100 Egg per m² 0,2 1,9 0,7 2,7 0,27 0,17 0,18 0,62 ANDRE OBSERVASJONER Det ble ikke fanget eller observert ål eller andre fiskearter i elven i forbindelse med undersøkelsene. KONKLUSJON 2017 Tettheten av laksunger og aureunger i Førreåna i 2017 var moderat til lav. Årsklassen av laks som ble klekket i 2015 var nesten fraværende. Tettheten av ungfisk av laks og aure var på nivå med de fleste årene siden 1989, men lavere enn i 2014 og 2015 for laks. Det ble observert litt færre gytelaks enn i 2016, men litt flere enn i 2014 og Gytebestandsmålet for laks satt av VRL var oppnådd. Antall sjøaure var lavere enn de foregående årene. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2635

15 REFERANSER Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 9, 190 sider. Bohlin, T., S. Hamrin, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Bohlin, T. & B. Sundstrøm Influence of unequal catchability on population estimates using the Lincoln Index and the removal mehod applied to electro-fishing. Oikos 28: Forseth, T. & A. Harby (red.) Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. NINA Temahefte s. Garmo, Ø., L.B. Skancke & T. Høgåsen Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport vannkjemiske effekter Miljødirektoratet, rapport M173/2014, 55 sider. Hellen, B.A. & S. Kålås Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna Rådgivende biologer AS, rapport 2062, 22 sider. Hellen, B.A. S. Kålås & H. Sægrov Gytefiskteljingar på Vestlandet i perioden 1996 til Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 763, 21 sider. Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A.J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J.V. Arnekleiv, S.J. Saltveit, H. Sægrov & L.M. Sættem Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226, 78 sider. Kaasa, H Utvikling av fiskebestanden i Førreåna Statkraft Grøner, rapport RO1, 56 sider. Kambestad, M. & H. Sægrov Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i Rådgivende Biologer AS, rapport 2210, 21 sider. Kålås, S., M. Kambestad, B.A. Hellen & S.E. Sikveland Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i Rådgivende Biologer AS, rapport 2442, 21 sider. Riley, S.C. & K.D. Fausch Underestimation of trout population size by maximum-likelihood removal estimates in small streams. North American Journal of Fisheries Management 12: Sættem, L.M Gytebestandar av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN, Nr , 107 sider. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder, 263 sider, tilgjengelig fra Zippin, C An evaluation of the removal method of estimating animal populations. Biometrics 12: Økland, F., B. Jonsson, J.A. Jensen & L.P. Hansen Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2635

16 VEDLEGG Vedlegg 1. Laks i Førreåna 7. november Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD) og maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene for hver stasjon ± 95 % konfidensintervall. På stasjon 1.5, 2.5 og 3.5 ble det kun fisket én omgang. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) Nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall CI Gj.snitt SD Min Max ,0 * m² ,5 * , ,3 * ,0 Sum ,6 * Sum > ,8 * Presmolt ,3 * , ,9 * m² ,7 * ,8 * ,3 * ,3 * Sum ,4 * Sum > ,1 * Presmolt ,8 * ,1 * m² ,5 6,5 0, , ,0 0,3 0, ,0 0,0 1, Sum ,0 10,0 0, Sum > ,5 2,0 0,67 Presmolt ,5 2,2 0, , ,0 60 m² , , ,6 * ,0 Sum 2 2 5,6 * Sum > ,6 * Presmolt 2 2 5,6 * ,8 * m² ,9 1,0 0, , ,9 * ,9 0,0 1, Sum ,7 * Sum > ,8 * Presmolt ,9 * , ,0 * m² , , ,0 * ,0 Sum ,3 * Sum > ,0 * Presmolt ,0 * Totalt ,5 7, m² ,3 3, ,6 1, ,5 3, ,5 0, Sum ,7 11, Sum > ,8 7,1 Presmolt ,5 4, *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, eller det kun ble fisket én omgang, er tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk (jf. Forseth & Harby 2013). Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2635

17 Vedlegg 2. Aure i Førreåna 7. november Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD) og maks- og minimumslengder for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene for hver stasjon ± 95 % konfidensintervall. På stasjon 1.5, 2.5 og 3.5 ble det kun fisket én omgang. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Lengde (mm) Nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall CI Gj.snitt SD Min Max ,0 2,6 0, m² ,4 1,0 0, ,8 * , ,0 Sum ,3 2,8 0, Sum > ,4 1,5 0,67 Presmolt ,6 1,6 0, , ,4 * m² ,8 * , , ,0 Sum ,1 * Sum > ,8 * Presmolt 3 3 3,8 * ,5 * m² ,5 * ,1 1,1 0, ,1 * ,0 0,0 1, Sum ,5 26,8 0, Sum > ,8 * Presmolt ,2 11,0 0, , ,5 * m² ,3 * , , ,0 Sum ,7 * Sum > ,3 * Presmolt 2 2 5,6 * ,6 * m² ,8 0,0 1, , ,9 1,0 0, ,9 * Sum ,0 10,0 0, Sum > ,9 2,2 0,57 Presmolt ,9 2,2 0, , ,0 * m² ,0 * , , ,0 Sum ,3 * Sum > ,0 * Presmolt 1 1 3,3 * Totalt ,8 11, m² ,7 3, ,9 0, ,5 0, ,5 0, Sum ,3 9, Sum > ,5 3,4 Presmolt ,9 4, *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, eller det kun ble fisket én omgang, er tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk (jf. Forseth & Harby 2013). Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2635

18 Vedlegg 3. Laks og aure i Førreåna 7. november Fangst per omgang og estimat for tetthet (antall per 100 m²) med 95 % konfidensintervall for hver aldersgruppe på hver stasjon og samlet for alle stasjoner. Merk: Samlet estimat er snitt av estimatene for hver stasjon ± 95 % konfidensintervall. På stasjon 1.5, 2.5 og 3.5 ble det kun fisket én omgang. Stasjon Alder / Fangst, antall Estimat ± 95 % Fangb. Nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall CI ,1 3,4 0, m² ,3 2,5 0, ,8 * ,3 * ,0 Sum ,4 5,8 0,53 Sum > ,2 4,6 0,52 Presmolt ,4 3,1 0,57 1, ,3 * 130 m² ,5 * ,8 * ,3 * ,3 * Sum ,5 * Sum > ,9 * Presmolt ,7 * ,0 38,0 0, m² ,0 14,6 0, ,1 1,1 0, ,3 1,7 0, ,0 0,0 1,00 Sum ,4 20,4 0,40 Sum > ,3 7,2 0,51 Presmolt ,8 6,9 0,49 2, ,5 * 60 m² ,3 * , ,6 * ,0 Sum ,2 * Sum > ,9 * Presmolt ,1 * ,4 * 110 m² ,6 0,4 0, , ,8 * ,9 * Sum ,8 27,5 0,29 Sum > ,5 10,9 0,38 Presmolt ,6 5,2 0,47 3, ,0 * 50 m² ,0 * , ,0 * ,0 Sum ,7 * Sum > ,0 * Presmolt ,3 * Totalt ,7 14,7 580 m² ,5 5, ,5 1, ,0 2, ,0 1,3 Sum ,2 15,3 Sum > ,3 6,3 Presmolt ,5 4,4 *Dersom konfidensintervallet overstiger estimatet, eller det kun ble fisket én omgang, er tetthet beregnet ut fra en antatt fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre ungfisk (jf. Forseth & Harby 2013). Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2635

19 Vedlegg 4. Lokalisering og beskrivelse av elektrofiskestasjonene i Førreåna i Stasjon (nr) UTM koordinat WGS84 Antall omganger Areal (m² - l*b) Type elveklasse Dyp (cm) Snitt-dyp (cm) Begroing Substrat Vannfart (m/s) 1 32 V (26*5) Glattstrøm <5% Stein, småstein 0,1-1, V (26*5) Glattstrøm <5% Stein, småstein 0, V (20*5) Glattstrøm <5% Grus, stein, småstein, sand 0, V (15*4) Glatt/Grunnområde <5% Grus, småstein stein 0-0, V (20*5,5) Glattstrøm/stryk <5% Stein, småstein 0,5-1, V (12,5*4) Grunnområde <5% Sand, grus 0,1-0,3 Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2635