Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2063

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2063

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla, Hjelmeland 2014 FORFATTER: Bjart Are Hellen og Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Statkraft Energi AS v/ Sjur Gammelsrud. Postboks 200, Lilleaker 0216 Oslo OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 2. mai 2014 Mai 2014 april RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Ulla - Jøsenfjorden - Laks - Aure - Ungfisk - Gytefisk - Skjellprøver SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidefoto: Ulla den 11. juni 2014, ovenfor Jøsenfjorden skole, vannføringen 0,5 m³/s.

4 FORORD Rådgivende Biologer AS gjennomførte fiskebiologiske undersøkelser på den lakseførende delene av Ullavassdraget i Hjelmeland i november 2014 etter oppdrag fra Statkraft Energi AS. Bestandene av ungfisk ble undersøkt med elektrisk fiske i elven. Gytebestanden ble registrert ved drivtelling og det ble analysert skjell fra voksen fisk fanget i fiskesesongen. Skjellprøvene ble samlet inn lokalt etter opplegg fra Rådgivende Biologer AS. Feltarbeidet ble utført av Bjart Are Hellen og Steinar Kålås. Skjellprøvene av voksen fisk er analysert av Kurt Urdal. Ungfiskmaterialet er oppgjort av Bjart Are Hellen, Steinar Kålås, Marius Kambestad og Ingrid Hellen. Bjart Are Hellen har også aldersbestemt ungfiskmaterialet. Takk til Kåre Paulsen for god hjelp og tilrettelegging i forbindelse med feltarbeidet. Rådgivende Biologer AS takker Statkraft Energi AS v/sjur Gammelsrud og Kåre Paulsen for godt samarbeid, utfyllende informasjon og for oppdraget. Bergen, 10. april 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Ullavassdraget ved Jøsenfjorden... 4 Regulering og vannføring... 5 Vanntype... 5 Metode... 7 Vannkvalitet og vanntemperatur... 7 Ungfisk... 7 Gytefisktelling... 9 Eggtetthet... 9 Skjellprøver... 9 Resultater...10 Vannføring...10 Vanntemperatur...11 Vannkjemi...11 Bunndyr...11 Ungfisk i hovedelven...12 Gytefisktelling...15 Skjellprøver...15 Andre observasjoner...16 Bestandsutvikling i Ullavassdraget...17 Tetthet av ungfisk...17 Gytefisktelling...18 Fangststatistikk...19 Skjellanalyser av voksen fisk...20 Oppsummering Litteratur...22 Vedlegg...24 Rådgivende Biologer AS

5 SAMMENDRAG Hellen, B. A. og S. Kålås Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla, Rådgivende Biologer AS rapport sider, ISBN Ullavassdraget hadde et opprinnelig nedbørfelt på 395 km² med flere store innsjøer. Ved utløpet til sjø var det en middelvannføring på ca. 34 m³/s. 5-persentil sommer og vinter er beregnet til å ha vært hhv. 8,5 og 2,3 m³/s før reguleringen. Vassdraget ble regulert i 1982, det ble bygget flere store magasin og 83,5 % av nedbørfeltet ble overført til Kvilldal og Suldalsvatnet. Restfeltet på 64 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 5 m³/s (ca. 15 % av opprinnelig). Den anadrome strekningen i Ullavassdraget er fordelt på den naturlige anadrome strekningen på 1,8 km opp til Storhoggfossen. I 1988 ble det ved hjelp av en fisketrapp utløst 3,5 km elvestrekning oppstrøms fossen. Samlet anadrom strekning er nå på 5,3 km. Det anadrome er her beregnet til m², fordelt på og m² nedstrøms og oppstrøms fisketrappen. Analyser av vannkvalitet og bunndyr viser at elven har en god vannkvalitet og ikke er negativt påvirket av forsuring. Det har lenge vært drevet kultivering i vassdraget, fram til 1990 ble det satt ut yngel fra klekkeri. Deretter er det blitt flyttet inntil ti par laks ovenfor vandringshinderet årlig. Fangststatistikken viser at det har vært relativt gode fangster av laks de siste 20 årene. Fangstene av sjøaure har avtatt i den samme perioden og det har ikke vært tillatt å fiske etter sjøaure i vassdraget siden Gytefisktellinger de siste fire årene viser at det har vært en meget tallrik gytebestand av laks i denne perioden. Eggtettheten ble i 2014 beregnet til 10 egg per m², noe som er 5 ganger mer enn gytebestandsmålet på 2 egg per m². Gytebestanden av sjøaure ser ut til å være svært liten. Andelen oppdrettslaks talt ved gytefisktellinger i denne perioden, indikerer lav innblanding av rømt oppdrettslaks. Tettheten av lakseunger er meget god og overlevelsen til lakseunger ser ut til å være god i vassdraget. Tettheten av aureunger er derimot svært lav, og var rekordlav både for årsyngel og eldre aureunger i Sjøaurebestanden er fåtallig, antall gytehunner er svært lavt, og vil med samme lave tetthet over tid ikke være tilstrekkelig til å opprettholde en egen bestand av sjøaure i elven. De vannkjemiske forholdene i elven er god og ungfisk av sjøaure har stor konkurranse av lakseunger i elven. Sammen med relativt lav sjøoverlevelse kan dette på sikt true sjøaurebestanden i vassdraget. Rådgivende Biologer AS

6 ULLAVASSDRAGET VED JØSENFJORDEN Ullavassdraget (vassdrag-nr. 035.Z, figur 1) hadde et opprinnelig nedbørfelt på 395 km², utløpet er i Jøsenfjorden ved Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune. Det er litt jordbruksområder i lavereliggende deler av nedbørsfeltet. Det naturlige nedbørfeltet hadde flere store innsjøer, bla. Sandsavatnet og Blåsjø. Det er ingen innsjøer på den anadrome strekningen. Opprinnelig nedbørsfeltet strekker seg opp til 1604 moh. ved Snønuten. Opprinnelig nedbørfeltet har omtrent 70 % snaufjell, 10 % skog, 18 % innsjøer, 0,6 % myr og 0,1 % dyrket mark (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon). 60 % av opprinnelig nedbørfelt ligger høyere enn 1000 moh. Ved utløpet til sjøen gav naturlig nedbørfelt en middelvannføring på ca. 34 m³/s. Basert på applikasjonen NVE-Lavvann var alminnelig lavvannføring 3,0 m³/s før reguleringen, 5-persentil sommer og vinter er beregnet til å ha vært hhv. 8,5 og 2,3 m³/s før reguleringen (NVE-Lavvann). Basert på målt vannføring er alminnelig lavvannføring før regulering beregnet til 2,16 m³/s. Ullavassdraget hadde naturlig en anadrom strekning på 1,8 km til Storhoggfossen. I 1988 ble det bygget en laksetrapp i Storhoggfossen og den anadrome strekningen økte til 5,3 km. Basert på FKB data er elvearealet opp til Storhoggfossen på m², mens anadromt areal oppstrøm Storhoggfossen er på totalt m². Dette gir et samlet anadromt areal i elven på m². Ovenfor anadrom strekning er det også en elvestrekning hvor det kultiveres og som bidrar til smoltproduksjonen i vassdraget. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) bruker m² som anadromt areal. Med et gytebestandsmål på 2 egg/100 m² tilsier dette at det må gyte 178 kg hunnlaks for at gytebestandsmålet i vassdraget skal bli oppnådd (Anon 2014a). Midt på 1980-tallet ble det bygd terskler og lagd kulper i nedre del av elven. De fleste tersklene er bygd av stein, men det er og en betongterskel. Helt nederst er elven også kanalisert for å lette oppgangen av fisk og for å samle vann ved lav vannføring. På grunn av blant annet flomskader har tersklene blitt restaurert flere ganger. Figur 1. Kart over Ullavassdraget, kraftstasjoner og vannveier til kraftformål er vist. Størstedelen av nedbørfeltet er fraført til Saurdal og Kvilldal kraftverk (rødt), mens en liten del av feltet er utnyttet til kraftproduksjon i elvekraftverk uten at vannet er fraført (grønt). Rådgivende Biologer AS

7 Vannføring (m³/s) Det har lenge vært drevet kultivering i vassdraget, fram til 1990 ble det satt ut yngel fra klekkeriet i Ålgård. Deretter er det blitt flyttet inntil ti par laks ovenfor vandringshinderet. I perioden ble det flyttet 4-6 hunner, ingen i 2009 og 5 hunner i Både i 2011 og 2012 ble det flyttet opp 7 hunner, mens det ble flyttet opp 9 hunner i Antall hanner som ble flyttet opp årlig i perioden var hhv. 14, 7 og 9 (Anon 2014b). I 2014 flyttet Stavanger og Rogaland JFF 7 hunner og 8 hanner opp ovenfor vandringshinderet (Kåre Paulsen, pers. medd). Regulering og vannføring Vassdraget ble regulert i 1982, det ble bygget flere store magasin og 83,5 % av nedbørfeltet ble overført til Kvilldal og Suldalsvatnet. Restfeltet på 64 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 5,11 m³/s, ca. 15 % av opprinnelig vannføring (Kåre Paulsen, pers.medd.). Fjellbergsåno og Hjortelandsåno kraftverk var ferdig bygd ut i 2009, begge kraftverkene er elvekraftverk, og er ikke forventet å ha noen virkning på den anadrome strekningen som starter nesten en km nedstrøms kraftverksutløpet. Vannføring Vannføringen i Ulla er målt ved målestasjonen Hauge bru ( ). Denne ligger ca. 1 km oppstrøms utløpet til sjø og representerer 394 km², som er 99,7 % av hele nedbørfeltet. Gjennomsnittlig årsvannføring på stasjonen var 31,8 m²/s før reguleringen ( ), mens det etter reguleringen har vært en gjennomsnittlig årsvannføring på 5,5 m³/s. Størst avvik mellom naturlig vannføring og vannføringen etter regulering er i perioden mai august, da vannføringen etter reguleringen i gjennomsnitt utgjør 8 % av naturlig vannføring (figur 4). Etter reguleringen er juni blitt den måneden med lavest vannføring, mens juni var den mest vannrike måneden før reguleringen. Vannføringen i juni var før og etter regulering i gjennomsnitt hhv 72,4 og 2,0 m³/s, noe som tilsvarer en reduksjon på 97 % Før Etter 0 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 2. Gjennomsnittlig døgnvannføring i Ulla før ( ) og etter regulering ( ) målt ved målestasjonen Hauge bru ( ). Data fra NVE. Vanntype Den anadrome strekningen i Ullavassdraget; Ulladalsåna nedre ( R), er i Vann-nett vurdert å tilhøre økoregion Vestlandet og klimaregion «middels» ( moh.). Elvene er oppført som «svært kalkfattige» og «klare» ( Dette stemmer i hovedsak godt overens med overvåkingsdata av vannkjemien i vassdraget, selv om målingene viser at Ulla er på grensen mellom «svært kalkfattig» og «kalkfattig». Elvene er dermed i henhold til Veileder 02:2013 vurdert som elvetype 2 i denne rapporten. I Vann-nett.no er den økologiske tilstanden på strekningen vurdert som «dårlig». Dette baserer seg på vurderingen av laksebestanden som er utført av Miljødirektoratet (Lakseregisteret.no), der tilstanden Rådgivende Biologer AS

8 Surhet (ph) for laksen vurderes som «dårlig», og vassdragsregulering vurderes som avgjørende påvirkningsfaktor. Sjøaurebestanden er i kategorien «redusert», og lakselus og vassdragsregulering er oppgitt som avgjørende påvirkningsfaktorer. I vurderinger utført av VRL basert på fangst av laks i elven, står det: «Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet» (Anon 2014b). Vannkvalitet Gjennom «elvetilførselsprogrammet» til SFT/Miljødirektoratet er det siden 1990 samlet inn vannprøver i vassdraget, bare enkelte av parameterne er relevante for fisk. Siden 2004 er prøvene også analysert for surhet. I denne perioden har ph aldri vært under 6,3 (figur 3). Gjennomsnittlig ph for alle målingene i hele perioden er 6,6, for vårmålingene fra april og mai er ph i gjennomsnitt 6,5. Klassegrensen for god vannkjemi med hensyn på ph går ved 6,2 (Sandlund 2013). Resultatene viser at ph er god for laks i vassdraget, og det er ikke ventet at forsuring vil være et problem for laksen. 7,5 Figur 3. Målinger av surhet (ph) i Ulla fra 2004 til og med Klassegrense for tilstandsklasse «god» jmf. Vannforskriften er vist med grønn linje. Klassegrensen for surhet gjelder smolt i ferskvann (parr har høyere toleranse for forsuring), og følger Sandlund mfl. (2013). 7 6,5 6 5,5 5 Dato Gjennomsnittlig ledningsevne i 53 prøver fra perioden 1990 til 2014 har vært på 2,2 ms/m. Målinger av totalfosfor i perioden 1990 til 2014 viser en gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon på 2,1 µg/l. En gang ble fosforkonsentrasjonen målt til 8 µg/l, alle andre målinger har verdier fra 1 til 4 µg/l. I forhold til vanndirektivet faller alle målte verdier i klassen «svært god». Rådgivende Biologer AS

9 METODE Vannkvalitet og vanntemperatur Det ble samlet inn to vannprøver den 2. april Prøvene ble tatt ved fisketrappen og ved utløpet til sjøen. På en del av elektrofiskestasjonene ble det også målt ledningsevne (ms/m), og vanntemperatur. Vannprøvene tatt i april ble analysert av det akkrediterte laboratoriet til NIVA. Ungfisk Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat 12. og 13. november På anadrom strekning ble fire stasjoner overfisket tre ganger etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater (Bohlin mfl. 1989). I tillegg ble to stasjoner på den anadrome strekningen undersøkt med én gangs overfiske (figur 4 og 5, vedleggstabell D). Vanntemperaturen var 6,0-6,7 C og ledningsevnen var 2,0 2,2 ms/m. Figur 4. Kart over anadrom strekning i Ulla. Stasjoner for elektrofiske, bunndyrprøver og vannkjemisk prøvetaking er markert. All fisk fra stasjonene der det ble gjennomført tre overfiskinger ble avlivet og artsbestemt, lengdemålt og veid, og kjønn og kjønnsmodning ble bestemt. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter (øresteiner) og/eller skjell på et utvalg i overgangssonene mellom de ulike aldersgruppene og anslått ut fra lengdefordeling for resten av materialet, all aure ble aldersbestemt. På de andre stasjonene ble fisken artsbestemt og lengdemålt i felt, før de ble sluppet tilbake i elven. For disse fiskene er alder anslått ut fra lengdefordeling på nærliggende stasjoner. Beskrivelse av elektrofiske stasjonene finnes i vedleggstabell D. Rådgivende Biologer AS

10 Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 2,5 Stasjon 3 Stasjon 3,5 Stasjon 4 Figur 5. Stasjoner for elektrofiske i Ulla 12. og 13. november2014. Stasjonene er avmerket i figur 4. Rådgivende Biologer AS

11 Estimert tetthet av enkelte årsklasser og totaltettheter er oppgitt med konfidensintervall i vedleggstabell A-C. Dersom tettheten ikke lar seg estimere eller blir negativ, er det antatt lav fangbarhet og estimatet er beregnet med en forutsetning om en fangbarhet på 0,25 per elektrofiskeomgang. Samlet estimat for flere stasjoner er snitt ± 95 % konfidensintervall av verdiene på hver stasjon, og tettheten er estimert ved en modell som gir gjennomsnittlig tetthet og feilgrenser for hver enkelt årsklasse. Summen av disse estimatene trenger imidlertid ikke bli lik totalestimatet for den enkelte stasjon, og gjennomsnittet av totalestimatene for hver stasjon trenger ikke bli lik totalestimatet for elven. På stasjonen der det bare ble fisket én omgang, er tetthet estimert ut fra en antatt fangbarhet på 0,40 for 0+ og 0,60 for eldre fisk (Forseth & Harby 2013). Presmolttetthet er et mål på tettheten av fisk som er forventet å gå ut som smolt førstkommende vår. Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert til vekst. Rasktvoksende fisk har i gjennomsnitt mindre smoltstørrelse en saktevoksende fisk (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som: Årsgammel fisk (0+) som er 9 cm eller større; ett år gammel fisk (1+) som er 10 cm og større; to år gammal fisk (2+) som er 11 cm og større; fisk som er tre år og eldre og som er 12 cm og større (Sægrov mfl. 2001). Presmolttetthet blir beregnet som estimat etter standard metode ved elektrofiske (Bohlin mfl. 1989). Gytefisktelling Det ble gjennomført drivtelling i Ulla den 12. og 13. november Tellingen ble utført av en person som drev nedover elven med tørrdrakt, snorkel og maske. Ved ujevne mellomrom ble antall fisk av ulike arter og i ulike størrelsesgrupper notert. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i Sættem (1995) og Hellen mfl. (2004). Sikten var 9-10 m og det var lav vannføring med 1,5 m³/s, noe som gav en relativt god kontroll i store deler av elven. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte fisker er oversett, og registreringene er minimumstall. Laksen ble inndelt i tre størrelseskategorier: smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Det ble om mulig skilt mellom villaks og rømt oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks ble bestemt ut fra morfologiske karakterer som kroppsfasong, pigmentering, finneslitasje etc. I mange tilfeller var det ikke mulig å identifisere oppdrettslaks, enten fordi en ikke fikk studert fiskene lenge nok eller kom nær nok til avgjøre om den var villaks eller oppdrettslaks. I slike tilfeller ble fisken normalt bestemt som villaks. Andelen rømt oppdrettslaks er derfor antatt å være et minimumsestimat. Eggtetthet Ut i fra tellingene ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar et al. 2007, Anon. 2014a). Dette ble gjort ved at en antar at andelen hunnfisk i gytebestanden av laks er 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis smålaks (tert), mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 2 kg, 5 kg og 8 kg. Antall egg per kg hunnfisk er antatt å være 1450 for laks (Hindar et al. 2007). Tilsvarende ble det for sjøaure antatt at andelen hunnfisk blant alle størrelsesgrupper er 50 %, gjennomsnittsvekt for de ulike størrelsesgruppene er 0,75 kg, 1,8 kg og 4 kg. Antall egg per kg hunnfisk av sjøaure er antatt å være 1900 (Sættem 1995). Arealet av den lakseførende strekningen er oppgitt å være m², som er arealet brukt for å utarbeide av gytebestandsmålet i vassdraget (Anon. 2014a). Skjellprøver Alle skjellprøvene som ble mottatt ble fortløpende nummerert, og alle opplysninger på konvolutten ble registrert i et regneark. Samtlige skjellprøver ble undersøkt ved bruk av en microfiche-leser. Smolt- og sjøalder ble notert, og art og opphav (rømt oppdrettslaks/villfisk) ble bestemt. Det ble tatt utskrift av et representativt utvalg av fiskene, for måling av smoltstørrelse og sjøvekst. Etter at prøvene var analysert, ble de arkivert i brannsikre skap. Rådgivende Biologer AS

12 Vannføring (m³/s) RESULTATER Vannføring Gjennomsnittlig årsvannføring er 5,6 m³/s etter reguleringen, i 2014 var snittvannføringen 5,3 m³/s. Vannføring var størst i oktober med et gjennomsnitt på 15,2 m³/s, mens den var lavest i juni med et gjennomsnitt på 0,5 m³/s (figur 4, tabell 1). De største flommene kommer om høsten og største vannføring som er registrert etter utbyggingen av vassdraget ble målt 27. november 2011, med 125 m³/s. Største flom i 2014 var på 115 m³/s, og ble målt den 28 oktober. Lavest vannføring registrert i 2014 var på 0,28 l/s og ble målt den 28. juni jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 6. Vannføring i Ulla er målt siden ved målestasjonen Hauge bru ( ). Grått felt viser største og minste døgnvannføring og grønn linje er gjennomsnittlig døgnvannføring i perioden (NVE). Rød linje er gjennomsnittlig døgnvannføring i Tabell 1. Sammenligning av ulike vannføringsparametere for hele perioden i forhold til året Snitt Avvik Andel (%) i forhold til hele perioden Sesong Parameter Året Vannføring (m³/s) 5,34 5,29-0,06 99 Minste vannføring (m³/s) 0,27 0,28 0, Antall dager < 0,5 m³/s 22,6 31 8, Lengst periode < 0,5 m³/s 11,7 16 4, Minste ukesnitt (m³/s) 0,22 0,30 0, Sommer Vannføring (m³/s) 4,36 2,01-2,35 46 Minste vannføring (m³/s) 0,37 0,28-0,09 75 Antall dager < 0,5 m³/s 8, , Lengst periode < 0,5 m³/s 5, , Minste ukesnitt (m³/s) 0,30 0,30 0, Vinter Vannføring (m³/s) 6,04 7,65 1, Minste vannføring (m³/s) 0,33 0,42 0, Antall dager < 0,5 m³/s 14,6 10-4,56 69 Lengst periode < 0,5 m³/s 10,4 10-0,44 96 Minste ukesnitt (m³/s) 0,27 0,45 0, I forhold til perioden var 2014 et relativt normalt år vannføringsmessig. Størst avvik fra det vanlige var det om sommeren, og gjennomsnittlig sommervannføring var 46 % av gjennomsnittlig. Det var også noen flere dager med vannføringer under 0,5 m³/s om sommeren i forhold til det som er vanlig (tabell 1). Rådgivende Biologer AS

13 Vanntemperatur ( C) Vanntemperatur 2014 var et relativt varmt år (figur 7), og gjennomsnittlig årstemperatur var 8,3 C mot 6,4 C i 2013, I forhold til i 2013 var vanntemperaturen i 2014 høyere det meste av året. Størst forskjell fra 2013 til 2014 var det i perioden 1. mars til 1. august da temperaturen i snitt var 3 C høyere i Bare desember hadde en gjennomsnittstemperatur som var lavere i 2014 sammenlignet med i ,0 18,0 15,0 12,0 9,0 6,0 3, ,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 7. Vanntemperatur (døgnsnitt) i Ulla i perioden til Vannkjemi I de to vannprøvene samlet inn i april var ph var hhv. 6,6 og 6,5, kalsiumkonsentrasjonen var 1,3 og 1,2 mg/l (vedleggstabell E). I prøven samlet inn ved fisketrappen var det en unormalt lav andel illabil aluminium i forhold til andre vannkjemiske parameter, sannsynligvis er konsentrasjonen av reaktiv aluminium for høy i denne prøven. I prøven samlet inn nede i vassdraget var konsentrasjonen av labilt aluminium 8 som er tilfredsstillende for laks. ANC i de to prøvene varierte fra 35 til 40 µekv/l. Ledningsevnen målt ved elektrofiske varierte mellom 2,0 og 2,2 ms/m. Bunndyr Den forsuringsfølsomme døgnfluen Baëtis rhodani ble påvist i relativt høyt antall i begge prøvene våren Forsuringsindeks I var dermed 1,0 i begge prøvene våren 2014 (tabell 2). Rådgivende Biologer AS

14 Tabell 2. Oversikt over grupper/arter og antall individ i bunnprøver tatt i Ulla 13. mai Sortering og artsbestemming er utført av Pelagia Miljökonsult AB ved Mats Uppman. Stasjon Taxon Indeks Oppe (2) Nede (1) Fåbørstemark Oligochaeta Vannmidd Hydracarina 9 Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi 0 1 Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Leuctra digitata Diura nanseni 0,5 1 1 Isoperla sp. 0,5 1 Siphonoperla burmeisteri Vårfluer Rhyacophila nubila Hydropsyche siltalai 0,5 1 Plectrocnemia sp. 0 1 Polycentropus flavomaculatus Lepidostoma hirtum 0,5 8 Biller Hydraena gracilis 1 8 Elmis aenea Limnius volckmari 1 34 Tovinger Antocha vitripennis 1 Dicranota sp. 3 Simuliidae 69 1 Chironomidae Ceratopogonidae 9 Empididae 8 2 Sum Forsuringsindeks I 1 1 Forsuringsindeks II 1,0 1,0 Antal taxa Antall forsuringst. artar 5 Det ble påvist en del forsuringstolerante steinfluearter, men råformen til forsuringsindeks II var høyere enn 1,0 i begge prøvene våren 2014 og viser at forsuring ikke er et problem i elven. Bunndyrprøvene fra 2014 indikerer at økologisk tilstand er «svært god». Ungfisk i hovedelven Tetthet av laks Beregnet tetthet av laks på de seks stasjonene som ble undersøkt var fra 50 til 103 per 100 m². Tettheten av årsyngel var 12 per 100/m² på den nederste stasjonen, på alle de andre stasjonene var tettheten av årsyngel mellom 22 og 35 per 10 m². Tettheten av ettåringer varierte fra 18 per 100/m² på stasjon 2 til 48 per 100/m² på stasjon 4 (figur 8). Det var jevnt over også relativt høye tettheter av toåringer. På stasjon 1 var tettheten 7 per 100/m², mens den var mellom 19 og 28 per 100/m² på de andre stasjonene (figur 8 vedleggstab. A). De undersøkte stasjonene er godt fordelt i elven og er typisk for elvehabitatet på de strekningene det ble fisket på. Det er sannsynlig at elektrofiskestasjonene i relativt stor grad er representative for tettheten av fisk i elven. Rådgivende Biologer AS

15 Lengde (mm) Tetthet (ant/100 m²) Tetthet (ant/100 m²) Tetthet (ant/100 m²) Laks 1 2 2,5 3 3,5 4 Stasjon Stasjon Figur 8. Estimert tetthet (/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (venstre) og aure (høyre) på hver elektrofiskestasjon ved ungfiskundersøkelser i Ulla november NB. Ulike y-akser på de to figurene. Tetthet av aure Tettheten av aure var lav på alle stasjonene. På stasjon 2 ble det fanget fem aure, dette var den eneste stasjonen med fangst av årsyngel. På de fem andre stasjonene ble det fanget en eller null aure (figur 8, vedleggstab. B). Tetthet av presmolt Tettheten av presmolt var stort sett god på alle stasjonen. Det var en økende tetthet av presmolt oppover i elven. Lavest tetthet var det på stasjon 1 med 11,2 per 100 m², mens det var størst tetthet på stasjon 4 med 25,6 presmolt/100 m². Laks var dominerende art, og det ble bare registrert presmolt aure på stasjon 2 og 3 (figur 9). 30,0 25,0 20,0 15, Aure 1 2 2,5 3 3,5 4 Laks Aure Gjennomnitt Figur 9. Tetthet av presmolt laks (rød) og aure (blå) på de ulike stasjonene i Ulla i november Gjennomsnittlig presmolttetthet er vist med grå strek. 10,0 5,0 0, ,5 3 3,5 4 Stasjon Alder, størrelse og lengdefordeling i 2014 Generelt er auren større enn laksen ved samme alder. I gjennomsnitt var årsyngel av laks 58 mm, mens årsyngel av aure var ca. 64 mm. Ettåringene av laks og aure var hhv 84 mm og 83 mm (figur 10). Toog treårig laks var 116 mm og 129 mm, mens de to år gamle aurene var 129 mm i gjennomsnitt. Figur 10. Gjennomsnittlig lengde ± SD (mm) for årsyngel, ettåringer og toåringer av aure og laks i Ulla november Aure Laks Alder Rådgivende Biologer AS

16 Antall (n) Antall (n) Lengdefordelingen av de ulike årsklassene av laks i Ulla viser at det er overlapp mellom alle de påfølgende årsklassene. Innen enkeltstasjoner er det imidlertid ikke overlapp i lengdefordelingen mellom årsyngel og ettåringer. Stasjon 4 skiller seg ut med markert lavere tilvekst enn på de andre stasjonen det første året. For aure er det ikke overlapp i lengde mellom noen av årsklassene (figur 11) Ulla Laks, n= Lengd (cm) Ulla Aure, n= Lengd (cm) Figur 11. Lengdefordeling til lakseunger (venstre) og aureunger (høyre) som ble fanget ved elektrofiske på seks stasjoner i Ulla, november Alder og lengde av presmolt Fangsten av presmolt fordelte seg på 92 laks og 3 aure. Presmolt laks var fra 100 til 146 mm, gjennomsnittlig presmoltlengde var 119 mm. Presmoltalderen varierte fra 1 til 3 år og var i gjennomsnitt 2,0 år for presmolt laks (tabell 3). Av aure i presmoltkategorien ble det bare fanget tre individ, disse var fra 127 mm til 132 mm og alle var to år. Tabell 3. Alder og lengde (gjennomsnitt, min og maks) for presmolt laks og aure fanget i Ulla i november Merk at smoltalder er ett år høyere enn presmoltalder. Alder Lengde Antall Min Snitt Maks Min Snitt Maks Laks , ,4 146 Aure 3 2 2, ,0 132 Kjønn og kjønnsmodning Av laksen ble det fanget flere hanner enn hunner, spesielt for to og treåringene var det en forskjell. Av laksen var 43 % av hannene eldre enn årsyngel kjønnsmoden (tabell 4). Tabell 4. Kjønnsfordeling og andel kjønnsmodne hannlaks og fordeling av kjønnsmodne og umodne aure eldre enn årsyngel fanget under elektrofiske i Ulla i november Alder Laks Aure Hunner Hanner Sum Kjønnsmodne hanner Umodne Modne Umodne Modne Antall % hunner hunner hanner hanner , , , Totalt , Rådgivende Biologer AS

17 Gytefisktelling Det ble observert 331 gytelaks i Ulla i november 2014, fordelt på 109 smålaks (tert, < 3 kg), 153 mellomlaks (3-7 kg) og 69 storlaks (> 7 kg; tabell 5). 281 av laksene (85 %) ble observert ovenfor laksetrappen. Det ble totalt observert 7 oppdrettslaks (2 % oppdrett), tre smålaks og fire storlaks. Det ble observert tre laks med klipt fettfinne, to mellomlaks og en storlaks. Det ble observert noen gytegroper, og det ble observert laks på gytegropene og noen utgytte laks, men inntrykket av at det var relativt tidlig i gyteperioden for laks. Det ble også observert aure på gytegropene, og en del utgytt sjøaure, men inntrykket var at en god del av sjøauren fortsatt var nær gyteplassene, men det kan selvfølgelig ikke utelukkes at noen hadde forlatt elven. Det ble bare observert tre blenkje i vassdraget. Tabell 5. Gytelaks og større gyteaure som ble observert på ulike elvestrekninger i Ulla under drivtelling i november Det er også beregnet antall gytefisk av hver art pr. kilometer elvestrekning og per hektar ( m²). Elvedel til Areal Laks Aure (Ha) Meter <3 kg 3-7 kg >7 kg Tot. < 1 kg 1-3 kg > 3 kg Tot. Til elf. 4 1, Moldbakken 2, Bro til Moldbakken 3, Fisketrapp 1, Jøsenfj. Skole 1, Sjø 2, Ulla 12, Antall per km 20,6 28,9 13,0 62,5 5,1 1,9 0,2 7,2 Antall per hektar 8,5 11,9 5,4 25,7 2,1 0,8 0,1 3,0 Med bakgrunn i størrelsesfordelingen og kjønnsfordelingen i skjellmaterialet ble det beregnet en gytebestand av laks på 167 hunner og 164 hanner. I tillegg kommer et stort antall dverghanner. Basert på antatt gjennomsnittsvekt av hver størrelsesgruppe er samlet vekt på gytehunnene beregnet til 883 kg, som gir et totalt eggantall på Dette gir en gjennomsnittlig tetthet på 9,9 lakseegg/m² i Ulla (tabell 6). For sjøaure er eggtettheten beregnet til 0,3 per m². Tabell 6. Antall laks og aure i de forskjellige størrelsesgruppene, antatt kjønnsfordeling, estimert antall hunnfisk, estimert snittvekt, hunnfiskbiomasse, egg gytt, bidrag fra den enkelte størrelsesgruppe og eggtetthet per m². Beregningene forutsetter et eggantall på 1450 egg per kilo laks og 1900 per kilo aure (Hindar 2007, Sættem 1995), og et elveareal på m². Laks Aure Små Mellom Stor Totalt < 1 kg 1-3 kg >3 kg Totalt Antall observert Andel (%) hunner Antall hunner 21,8 107,1 37,95 166,85 13,5 5 0,5 19 Vekt (kg) ,6 0,75 1,8 3 35,33 Biomasse (kg) 43,6 535,5 303,6 882,7 10,1 9,0 2,0 19,1 Antall egg Bidrag (%) 4,9 60,7 34, ,9 42,6 9,5 100 Egg per m² 0,5 6,0 3,4 9,9 0,15 0,13 0,03 0,31 Skjellprøver Det ble levert inn skjell fra 7 laks i 2014-sesongen. Laksene fordelte seg med 1 smålaks, 4 mellomlaks og 2 storlaks, alle villaks og ingen merket. Gjennomsnittlig vekt i disse gruppen var hhv. 2,5 kg, 5,7 Rådgivende Biologer AS

18 kg og 7,9 kg. Smålaksen hadde vært to vintre i sjø. Av de fire mellomlaksene hadde en vært to vintre i sjøen, mens tre hadde vært tre vintre i sjøen. Storlaksene hadde vært fire vintre i sjø, den ene var en andregangsgyter. Andre observasjoner Det ble ikke fanget ål eller andre fiskearter på noen av de undersøkte stasjonene. Rådgivende Biologer AS

19 BESTANDSUTVIKLING I ULLAVASSDRAGET Det har blitt gjennomført ulike ferskvannbiologiske undersøkelser i Ullavassdraget siden 1990, med bl.a. ungfiskundersøkelser og gytefiskregisteringer, samt analyser av skjellprøver. Nedenfor er utvikling for de viktigste resultatene sammenstilt, en mer omfattende diskusjon og vurdering blir samlet ved sluttrapportering av overvåkingen i Tetthet av ungfisk Under elektrofiske fisker en på noen få stasjoner som utgjør en liten del av det totale arealet i vassdraget. Ved å sammenligne ungfiskdata over flere år kan en følge en årsklasse fra det året den kommer opp av grusen som yngel og til den går ut som smolt. Ved registreringer av en årsklasse over flere år kan en redusere utslaget av feilkilder som er knytt til metodikken ved elektrofiske, bl.a. variasjon i vannføring og temperatur fra år til år. Når det er lite gyting, vil registrert tetthet av den resulterende årsklasse som 0+ kunne være relativt tilfeldig. Når lakseungene blir eldre og større er de spredd over større areal. Tettheten som registrerer under elektrofisket blir derfor mer representativ jo eldre fisken er. Det har vært gjennomført elektrofiske på minst fire stasjoner i Ulla i 17 av årene siden 1990 (Helgøy 1999; 2001; 2004, Enge & Helgøy 1995, Enge 2011; 2012: 2013; 2014). Ved undersøkelser i Ullavassdraget fram til og med 2013, er det bare skilt mellom årsyngel og eldre fiskeunger (figur 12). Dette gjør at det er svært vanskelig å evaluere om enkelte svake årsklasser som årsyngel forblir svake som eldre, noe som kunne bekrefte at en årsklasse faktisk er fåtallig. Fra og med 2014 er eldre ungfisk aldersbestemt og det vil i betydelig større grad kunne være mulig å skille ut sterke og svake årsklasser fra hverandre. Noe som vil begrense usikkerheter som skyldes metode, og grunnlaget for å vurdere overlevelse og påvirkninger vil bli betydelig bedre. Laks Det har vært stor variasjon i tettheten av årsyngel laks mellom år. Det er vanskelig å evaluere om dette er utslag av tilfeldigheter siden eldre årsklasser er slått sammen og kamuflerer om det er høy eller lav tettheten av ett eller toåringer (figur 12). For dataene som er samlet inn i perioden er det ingen sammenheng mellom tettheten av årsyngel det ene året og tettheten av eldre ungfisk året etter. Sammenlignet med tidligere år var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel i 2014 litt under gjennomsnittet, mens tettheten av eldre lakseunger var markert over gjennomsnittet. Aure Tettheten av aure har sunket helt siden registreringene startet i Siden 2010 har tettheten vær svært lav, og i 2014 var tettheten av både årsyngel og eldre aureunger lavere enn noen gang tidligere (figur 12). Gytebestanden av aure har vært svært lav de fire siste årene, i 2014 ble eggtettheten beregnet til 0,3 aureegg/m². Det er sannsynlig at eggtettheten har lagt på dette nivået de siste årene. Lav eggtetthet og sterk konkurranse fra lakseunger i elven gjør at tettheten av aureunger blir svært lav (figur 12). Rådgivende Biologer AS

20 Figur 12. Gjennomsnittlig estimert tetthet (antal/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (oppe) og aure (nede) ved ungfiskundersøkelser i Ulla fra 1993 til Gytefisktelling Det har vært utført gytefisktellinger i vassdraget i perioden (Norman mfl. 2014). Det har vært en reduksjon i antal gytelaks fra 2011 til 2014 (figur 13). Spesielt har antall mellomlaks blitt redusert. Beregnet eggtetthet var 9,9 lakseegg per m² i 2014, slik at gytebestanden fortsatt er svært god i forhold til gytebestandsmålet som er satt til 2 lakseegg/m². Den tallrike gytebestanden i 2014 og den relativt lave fangsten gjør at beskatningen på laksebestanden er beregnet til bar 11 % i Andelen oppdrettslaks registrert ved gytefisktellingene har vært relativt lav i hele perioden. I 2014 ble andelen oppdrettslaks beregnet til minimum 2 % (figur 13). Rådgivende Biologer AS

21 Antal fisk Antal fisk Antall gytefisk Antall gytefisk 600 Smålaks Mellomlaks Storlaks % oppdrett 12,0 60 < 1 kg 1-3 kg > 3 kg , ,0 6,0 4,0 Andel oppdrett (%) , År 0,0 Figur 13. Antal gytelaks (venstre) og gyteaure som ble observert under gytefisktellingene i Ulla i perioden NB ulik y-akse på figurene Det er registrert svært få sjøaure i vassdraget ved gytefisktelling. Ettersom gytefisktellingene flere av årene ble gjennomført etter at mesteparten av sjøauren hadde gytt, er det sannsynlig at en del av gyteauren hadde vandret ut i sjøen før tellingen. Tellingen i 2014 ble gjennomført ca. 10 dager seinere enn tidligere år, men inntrykket var at en god del av auren fortsatt ikke var utgytt. Det er mulig at den varme høsten 2014 har ført til noe forsinket gyting dette året. Lave tettheter av gyteaure er dermed sannsynligvis en reell situasjon i vassdraget, de lave fangstene av ungfisk av aure underbygger dette År Fangststatistikk I perioden har det årlig blitt fanget i gjennomsnitt 78 laks, med en gjennomsnittsvekt på 3,5 kg (figur 8). Fram til og med 2005 var det en dominans av smålaks. Etter 2005 har mellomlaksen vært den mest tallrike vektklassen i seks av årene. I 2014 ble en smålaks og en storlaks satt tilbake i elven etter fangst, de andre årene har det ikke vært noen gjenutsetting. I 2014 ble det fanget 39 laks, av disse var 18 (46 %) smålaks, 17 (44 %) mellomlaks og 4 (10 %) storlaks. Gjennomsnittsvekten var 3,5 kg i Etter en brukbar laksefangst i 2007 har det gått jevnt nedover, og det oppsvinget som var i de fleste andre elver i Rogaland i 2010 kom ikke i Ulla (figur 14, linje). I 2012 og 2013 var det igjen litt høyere fangster. I 2014 var det en markert reduksjon, slik det også var i resten av fylket sammenlignet med de foregående årene, men beskatningen var lav. Sjøaurefangstene har gått nedover fra tidlig på 1990-tallet, og i 2010 ble sjøauren i vassdraget fredet Laks Samla fangst i fylket (x1000) Sjøaure Samla fangst i fylket (x1000) År År 0 Figur 14. Fangst i antall (stolper) av laks og sjøaure i Ulla i perioden Fra 1979 er laksefangstene inndelt i tert (<3 kg, grønn) og laks (>3 kg, blå), fra 1993 er laksefangstene delt i smålaks (tert, <3 kg, grønn), mellomlaks (3-7 kg, rød) og storlaks (>7 kg, svart). Linjer viser samlet fangst av laks og sjøaure i resten av Rogaland. NB! Fangst inkluderer gjenutsatt fisk. Kilde: SSB. Rådgivende Biologer AS

22 Antal skjelprøvar Skjellanalyser av voksen fisk Det er mottatt skjellprøver fra fisket i Ulla seks av de ti siste årene (figur 15, stolper), i 2014 kom det inn 7 skjellprøver av laks. Til sammen er det mottatt prøver av 163 laks og 1 sjøaure. I 2005 og 2006 var det henholdsvis 5 og 10 % rømt oppdrettslaks (figur 15, linje). Siden er det ikke registrert prøver av rømt laks, men antall prøver etter 2006 er for lavt til å vurdere innslaget av rømt oppdrettslaks i fiskesesongen. Generelt har det vært et veldig lavt innslag av rømt oppdrettslaks i regionen de siste årene (Urdal & Sægrov 2013, Urdal 2014). Figur 15. Antall analyserte skjellprøver fra Ulla Linje viser andel rømt oppdrettslaks Sjøaure Laks % oppdrett Andel rømt oppdrett (%) År Etter 2004 har tilveksten i havet være dårlig, og dette har resultert i at en relativt høy andel 2- sjøvinterlaks har vært under 3 kg, og en god del 3-sjøvinterlaks har vært under 7 kg. Rådgivende Biologer AS

23 OPPSUMMERING 2014 Analyser av vannkvalitet ved vannkjemiske målinger og bunndyrprøver viser at elven har en god vannkvalitet og ikke er negativt påvirket av forsuring. Den anadrome strekningen i vassdraget er fordelt på den naturlige anadrome strekningen på 1,8 km opp til Storhoggfossen og 3,5 km ovenfor trappen i denne fossen. Laks er totalt dominerende art blant ungfisken i vassdraget. Gjennomsnittlig estimert tetthet av laks og aure i 2014 var 77 per 100 m², fordelt på 75 laks og 2 aure. Tettheten av 0+, 1+ og 2+ av laks var hhv. 26, 32 og 21 per 100 m². Gjennomsnittlig estimert presmolttetthet var 18 per 100 m 2, med klar dominans av laks. Forventet smoltalder våren 2015 med bakgrunn i presmoltdata er 3,0 år for både laks og aure. Det ble levert inn skjellprøver fra sju laks fanget i fiskesesongen, alle var villaks. Ved gytefisktellinger ble det observert 331 laks fordelt på 109 smålaks, 153 mellomlaks og 69 storlaks. Det ble observert sju rømt oppdrettslaks (2 %), tre små- og fire storlaks. Tellingen ble utført sentralt i gyteperioden for laksen. Det ble observert 38 sjøaure, observasjonstidspunktet var trolig også relativt nær gytetoppen for sjøaure. Beregnet eggtetthet for laks var 9,9 egg per m², basert på et areal på m², som er brukt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Dette er ca. fem ganger mer enn det foreslåtte gytemålet for laks på 2 egg per m² (Anon 2014a). Eggtettheten til aure var 0,3 per m². Tilstanden til laksebestanden i Ulla ser ut til å være god. Antall gytte egg er fem ganger høyere enn gytebestandsmålet og det er årlig rekruttering. Overlevelse av ungfisken ser ut til å være god i vassdraget. Sjøaurebestanden er fåtallig, antall gytehunner er svært lavt, og vil med samme lave tetthet over tid ikke være tilstrekkelig til å opprettholde en egen bestand av sjøaure i elven. De vannkjemiske forholden i elven er god og ungfisk av sjøaure har stor konkurranse av lakseunger i elven. Sammen med relativt lav sjøoverlevelse kan dette på sikt true sjøaurebestanden i vassdraget. Rådgivende Biologer AS

24 LITTERATUR Anon 2014a. Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr s. Anon 2014b Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 6b. 729 s. Bohlin, T., Hamrin, S, Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173, Enge, S. og S. Helgøy Miljønotat nr Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag ISSN-nummer: Enge, E Miljønotat nr Fiskeundersøkelser i Rogaland i ISSN Enge, E Miljønotat nr Fiskeundersøkelser i Rogaland i ISSN Enge, E Miljønotat nr Fiskeundersøkelser i Rogaland i ISSN Enge, E Miljønotat nr Fiskeundersøkelser i Rogaland - summarisk rapport over undersøkelsene i ISSN Forseth, T. & Harby, A. (red.) Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. - NINA Temahefte s. Helgøy, S MILJØNOTAT NR Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag ISSN-nummer: Helgøy, S MILJØNOTAT NR Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag ISSN Helgøy, S MILJØNOTAT NR Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag ISSN-nummer: Hellen, B.A. S. Kålås & H. Sægrov Gytefiskteljingar på Vestlandet i perioden 1996 til Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 763, 21 sider. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport s. Norman, E.S., T. Wiers og H. Skoglund Gytefisktelling i Ulla årsrapport for Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, LFI, Uni-Miljø - Notat Sandlund (red.) m.fl Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratets Rapport M s. Sægrov, H., Urdal, K., Hellen, B.A., Kålås, S. & Saltveit, S.J Estimating carrying capacity and presmolt production of Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (Salmo trutta) in West Norwegian rivers. Nordic Journal of Freshwater Research. 75: Sættem, L.M Gytebestandar av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN. Nr sider. Rådgivende Biologer AS

25 Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder, 263 sider, tilgjengelig fra Urdal. K & H. Sægrov Analysar av skjelprøvar frå elvar på Vestlandet Rådgivende Biologer AS, rapport 1797, 28 sider, ISBN Urdal, K Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i Rådgivende Biologer AS, rapport 1894, 33 sider, ISBN Økland, F., B. Jonsson, J. A. Jensen & L. P. Hansen Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: Databaser, nettsider: NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon Lakseregisteret.no Vann-nett.no Vannmiljo.no Rådgivende Biologer AS

26 VEDLEGG VEDLEGGSTABELL A. Laks i Ulla 12. og 13. november Fangst per omgang og estimat for tetthet med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder og biomasse (gram/100 m²) for hver aldersgruppe på hver stasjon i Ulla. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) ,7 15,3 0,32 62,4 5, m² ,2 6,8 0,53 91,3 7, ,0 0,3 0,87 109,7 5, ,0 0,0 1,00 124,0 3, ,0 Sum ,5 6,3 0, Sum > ,9 4,2 0, Presmolt ,2 0,9 0,76 111,8 9, ,1 26,2 0,31 60,0 4, m² ,2 3,1 0,62 84,6 7, ,7 2,1 0,68 113,5 8, ,0 4 0,0 Sum ,4 9,2 0, Sum > ,8 3,6 0, Presmolt ,0 2,2 0,64 118,3 6, , ,9 0,40 60,2 5, m² ,9 0,60 84,4 8, ,9 0,60 113,4 11, ,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum ,0 0,60 Sum > ,8 0,60 Presmolt ,7 0,60 118,2 11, ,2 7,3 0,51 60,8 4, m² ,6 2,2 0,68 84,1 5, ,7 2,1 0,71 119,1 11, ,0 0,0 1,00 134, ,0 Sum ,4 5,5 0, Sum > ,2 3,0 0, Presmolt ,3 1,4 0,75 124,4 8, , ,0 0,40 58,0 3, m² ,7 0,60 84,8 10, ,7 0,60 116,8 9, ,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum ,0 0,60 Sum > ,3 0,60 Presmolt ,0 0,60 118,9 10, ,4 21,1 0,35 50,9 5, m² ,7 5,2 0,61 78,8 9, ,3 3,5 0,62 116,9 10, ,8 5,0 0,41 133,3 3, ,0 Sum ,9 11,7 0, Sum > ,5 6,8 0, Presmolt ,6 4,1 0,60 119,9 10, Ulla ,0 8,7 57,9 6, m² ,4 14,9 84,2 9, ,2 8,0 115,9 10, ,3 1,8 129,4 5, ,0 0,0 Sum ,6 22,0 462 Sum > ,6 17,5 428 Presmolt ,5 7,0 119,4 10, For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre fisk (Forseth & Harby (red.) 2013). Rådgivende Biologer AS

27 VEDLEGGSTABELL B. Aure i Ulla 12. og 13. november Se vedleggstabell A for tabelltekst. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 1 0 0,0 100 m² ,0 0,0 1,00 84, ,0 3 0,0 4 0,0 Sum 1 1 1,0 0,0 1,00 5 Sum > ,0 0,0 1,00 5 Presmolt 0, ,3* 63,5 2, m² ,0 0,0 1,00 85, ,9 0,0 1,00 130,0 2, ,0 4 0,0 Sum ,6 4,0 0,47 56 Sum > ,9 0,0 1,00 50 Presmolt 2 2 1,9 0,0 1,00 130,0 2, ,5 0 0,0 0, m² 1 0,0 0,60 2 0,0 0,60 3 0,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum 0,0 0,60 Sum >0+ 0,0 0,60 Presmolt 0,0 0, ,0 100 m² 1 0, ,0 0,0 1,00 127, ,0 4 0,0 Sum 1 1 1,0 0,0 1,00 18 Sum > ,0 0,0 1,00 18 Presmolt 1 1 1,0 0,0 1,00 127, ,5 0 0,0 0, m² 1 0,0 0,60 2 0,0 0,60 3 0,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum 0,0 0,60 Sum >0+ 0,0 0,60 Presmolt 0,0 0, ,0 100 m² ,0 0,0 1,00 81, ,0 3 0,0 4 0,0 Sum 1 1 1,0 0,0 1,00 6 Sum > ,0 0,0 1,00 6 Presmolt 0,0 Ulla ,5 1,4 63,5 2, m² ,5 0,6 83,3 2, ,5 0,8 129,0 2, ,0 0,0 4 0,0 0,0 Sum ,4 2,2 21 Sum > ,0 1,1 20 Presmolt 3 3 0,5 0,8 129,0 2, For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre fisk (Forseth & Harby (red.) 2013). * Dersom estimatet blir negativt eller ikke kan beregnes, er det benyttet en fangbarhet på 0,25. Rådgivende Biologer AS

28 VEDLEGGSTABELL C. Laks og aure i Ulla 12. og 13. november Se vedleggstabell A for tabelltekst. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum Estimat antall 95 % c.f. Fangb. Biomasse (g/100 m²) ,7 15,3 0, m² ,9 6,2 0, ,0 0,3 0, ,0 0,0 1, ,0 0 Sum ,4 6,0 0, Sum > ,8 4,0 0, Presmolt ,2 0,9 0, ,1 52,9 0, m² ,0 2,8 0, ,5 1,8 0, , ,0 0 Sum ,0 9,9 0, Sum > ,5 3,2 0, Presmolt ,7 1,7 0, , ,9 0, m² ,9 0, ,9 0,60 3 0,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum ,0 0,60 Sum > ,8 0,60 Presmolt ,7 0, ,2 7,3 0, m² ,6 2,2 0, ,6 2,0 0, ,0 0,0 1, ,0 0 Sum ,3 5,3 0, Sum > ,2 2,9 0, Presmolt ,3 1,3 0, , ,0 0, m² ,7 0, ,7 0,60 3 0,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum ,0 0,60 Sum > ,3 0,60 Presmolt ,0 0, ,4 21,1 0, m² ,6 5,0 0, ,3 3,5 0, ,8 5,0 0, ,0 0 Sum ,7 11,4 0, Sum > ,3 6,6 0, Presmolt ,6 4,1 0, Ulla ,7 10, m² ,8 14, ,7 8, ,3 1, ,0 0,0 0 Sum ,9 21,3 483 Sum > ,5 16,8 448 Presmolt ,9 5,9 269 For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre fisk (Forseth & Harby (red.) 2013). Rådgivende Biologer AS