Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2062

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2062

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna, Hjelmeland 2014 FORFATTER: Bjart Are Hellen og Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Statkraft Energi AS v/ Sjur Gammelsrud. Postboks 200, Lilleaker 0216 Oslo OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 2. mai 2014 Mai 2014 april RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Førreåna - Jøsenfjorden - Laks - Aure - Ungfisk - Gytefisk - Skjellprøver SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidefoto: Førreåna den 24. juni 2014, ca. 1 km opp fra utløpet til sjø.

4 FORORD Rådgivende Biologer AS gjennomførte fiskebiologiske undersøkelser på den lakseførende delene av Førreelvavassdraget i Hjelmeland i november 2014 etter oppdrag fra Statkraft Energi AS. Bestandene av ungfisk ble undersøkt med elektrisk fiske i elven. Gytebestanden ble registrert ved drivtelling. Feltarbeidet ble utført av Bjart Are Hellen og Steinar Kålås. Ungfiskmaterialet er oppgjort av Bjart Are Hellen, Steinar Kålås, Marius Kambestad og Ingrid Hellen. Bjart Are Hellen har aldersbestemt ungfiskmaterialet. Data om vanntemperatur er dels fra NVE sine målinger og dels fra egne målinger. Det ble startet registrering av vannhøyde i elven i juni 2012, det er foreløpig ikke utarbeidet vannføringskurve for stasjonen. Takk til Kåre Paulsen for god hjelp og tilrettelegging i forbindelse med feltarbeidet. Rådgivende Biologer AS takker Statkraft Energi AS v/sjur Gammelsrud og Kåre Paulsen for godt samarbeid, utfyllende informasjon og for oppdraget. Bergen, 10. april INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Førreelvavassdraget ved Jøsenfjorden... 4 Regulering... 5 Vanntemperatur... 5 Vanntype... 5 Metode... 7 Vannkvalitet og vanntemperatur... 7 Ungfisk... 7 Gytefisktelling... 9 Eggtetthet... 9 Resultater...10 Vannkjemi...10 Bunndyr...10 Ungfisk i hovedelven...11 Gytefisktelling...13 Andre observasjoner...14 Bestandsutvikling i Førreånavassdraget...15 Tetthet av ungfisk...15 Gytefisktelling...16 Oppsummering Litteratur...18 Vedlegg...19 Rådgivende Biologer AS

5 SAMMENDRAG Hellen, B. A. og S. Kålås Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna, Rådgivende Biologer AS rapport sider, ISBN Førreelvavassdraget hadde et opprinnelig nedbørfelt på 169 km² med flere store innsjøer. Ved utløpet til sjø var det en middelvannføring på ca. 15 m³/s. 5-persentil sommer og vinter er beregnet til å ha vært hhv. 1,6 og 0,8 m³/s før reguleringen. Vassdraget ble regulert i 1983 og 1986, det ble etablert flere store magasin og 89,3 % av nedbørfeltet ble overført til Kvilldal og Suldalsvatnet. Restfeltet på 18 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 1,6 m³/s (ca. 11 % av opprinnelig). Førreelvavassdraget har en anadrom strekning på 2,2 km, 1,8 km av den anadrome strekningen er nedstrøms samløpet med Søråna. Det anadrome arealet er her beregnet til m², fordelt på m² og oppstrøms og nedstrøms samløpet med Søråna. Analyser av vannkvalitet og bunndyr viser at elven nå har en god vannkvalitet og ikke er negativt påvirket av forsuring. Ved gytefisktellinger i 2014 ble det talt 22 laks og 47 sjøaure. Bestanden av laks er i grenseland for på sikt å kunne opprettholde en egen bestand i vassdraget, eggtettheten av lakseegg er imidlertid tilfredsstillende i forhold til gytebestandsmålet. Antall sjøaure er også på grensen av hva som er nødvendig for å på sikt kunne opprettholde en bestand. Andelen oppdrettslaks var 10 % ved gytefisktellinger i % av blenkjene (ikke kjønnsmodne sjøaure) hadde skader på ryggfinnene, sannsynligvis etter beiting fra lakselus. Rådgivende Biologer AS

6 FØRREELVAVASSDRAGET VED JØSENFJORDEN Førreelvavassdraget (vassdrag-nr Z, figur 1) hadde et opprinnelig nedbørfelt på 169 km², utløpet er i Jøsenfjorden ved Førrebotn i Hjelmeland kommune. Det er ikke jordbruksområder i nedbørsfeltet. Det naturlige nedbørfeltet hadde flere store innsjøer, som i dag inngår i det store Blåfjellmagasinet. Opprinnelig nedbørsfelt strekker seg opp til 1254 moh. ved Stora Blåfjell. Opprinnelig nedbørfeltet har omtrent 73 % snaufjell, 4 % skog og 23 % innsjøer (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon). Ca. 70 % av opprinnelig nedbørfelt ligger høyere enn 1000 moh. Ved utløpet til sjøen gav naturlig nedbørfelt en middelvannføring på ca. 15 m³/s. Basert på applikasjonen NVE- Lavvann ble 5-persentil sommer og vinter beregnet til å ha vært hhv. 1,6 og 0,8 m³/s før reguleringen (NVE-Lavvann). Alminnelig lavvannføring før regulering er beregnet til 0,83 m³/s (Kåre Paulsen, pers. medd.). Lavvannføringen kunne før reguleringen gå ned til 0,5 m³/s, høstflommene kom normalt opp i 70 m³/s, men flommer opp i 120 m³/s forekom også (Kåsa 2003). Førreelvavassdraget har en anadrom strekning på 2,2 km, 1,8 km av den anadrome strekningen er nedstrøms samløpet med Søråna. Det er ikke oppvandringsmuligheter til Søråna. Basert på FKB data er anadromt elveareal på m², hvorav m² ligger nedstrøms samløpet med Søråna. Det er ingen innsjøer på den anadrome strekningen. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) bruker m² som anadromt areal. Med et gytebestandsmål på 2 egg/100 m² tilsier dette at det må gyte 57 kg hunnlaks for at gytebestandsmålet i vassdraget skal bli oppnådd (Anon 2014a). Det er ikke drevet noen kultivering i vassdraget. Figur 1. Kart over Førreånavassdraget, kraftstasjoner og vannveier til kraftformål er vist. Størstedelen av nedbørfeltet er fraført (rødt) til Saurdal og Kvilldal kraftverk (utenfor kartet). Rådgivende Biologer AS

7 Vanntemperatur ( C) Regulering Vassdraget ble regulert i 1983 da magasineringen av Førrevatnet startet opp, fra 1986 kom overføringen fra Stølsdalen (Søråna) i drift. I forbindelse med reguleringen ble det bygget flere store magasin og 89,3 % av nedbørfeltet ble overført til Kvilldal og Suldalsvatnet. Restfeltet på 18 km² gir en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet til sjø på ca. 1,6 m³/s, som var ca. 11 % av opprinnelig vannføring (Kåre Paulsen, pers.medd.). Vanntemperatur Temperaturregistreringen startet opp i juni 2012, dataene er delvis mangelfulle og ikke kontrollerte. Men foreliggende data viser er at vanntemperaturen steg jevnt fra mars til august i 2014, deretter avtok temperaturen gradvis fram til november. Sammenlignet med data fra 2013 var det relativt liten forskjell i temperaturen mellom de to årene (figur 2). 16,0 14, ,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 2. Gjennmsnittlig døgntemperaturer ( C) i Førreåna. Vanntype Den anadrome strekningen i Førreånavassdraget; Førreånadalsåna nedre ( R), er i Vann-nett vurdert å tilhøre økoregion Vestlandet og klimaregion «høy» (>800 moh.). Førreåna er oppført som «svært kalkfattig» og «klar» ( Dette stemmer i hovedsak godt overens med overvåkingsdata av vannkjemien i vassdraget, selv om målingene viser at Førreåna er på grensen mellom «svært kalkfattig» og «kalkfattig». Elvene er dermed i henhold til Veileder 02:2013 vurdert som elvetype 21 i denne rapporten. I Vann-nett.no er den økologiske tilstanden på strekningen vurdert som «dårlig». I vurderingen av laksebestanden som er utført av Miljødirektoratet (Lakseregisteret.no) er tilstanden for laksen vurdert som «dårlig», og vassdragsregulering vurderes som avgjørende påvirkningsfaktor. Sjøaurebestanden er i kategorien «redusert», og vassdragsregulering er oppgitt som avgjørende påvirkningsfaktor. Vannkvalitet Fra restfeltet foreligger det fra før vannkvalitetsmålinger fra fem tidspunkt i 2001 og Prøvene ble samlet inn i Søråna og i Førreåna, oppstrøms og nedstrøms samløpet med Søråna. Alle prøvene fra Førreåna hadde ph mellom 6,4 og 6,8 og i Søråna mellom 6,1 og 6,3. Alkaliniteten varierte fra 51 til 82 µekv/l i Førreåna, og var mellom 31 og 50 µekv/l i Søråna (Kåsa 2003). Vannprøvene indikerer god vannkvalitet for laks. Restfeltet til Søråna har litt mindre gunstig vannkvalitet enn restfeltet til Rådgivende Biologer AS

8 Førreåna, men bidraget fra Søråna ser ut til å bety lite på vannkvaliteten i Førreåna nedstrøms samløpet. Før utbyggingen av nedbørfeltet til Førreåna ble det samlet inn vannprøver ved Førrevassdammen i perioden I denne måleserien var ph stort sett mellom 5 og 5,5, med en svak stigning i perioden. Vannkvalitetsmålinger fra før utbyggingen i Søråna fra perioden 1981 til 1985, hadde ph stort sett mellom 5,8 og 7,0, også har var det en positiv utvikling i måleperioden. Vannkvaliteten ser dermed ut til å ha vært mest gunstig for fisk i vannet fra Søråna før utbygging, mens etter utbygging er vannkvaliteten i Førreåna mest gunstig. De siste 30 årene har forsuringen avtatt, og i Sør-Vest Norge har ph i denne perioden økt med rundt 0,7 enheter (MD 2014). Det er sannsynligvis fortsatt mindre gunstig vannkjemi i det fraførte feltet til Førreåna, enn i restfeltet. Men det er usikkert om vannkvaliteten fortsatt er slik at det vil gi skader på laksen i Førreåna ved overløp fra Førrevatnet. Rådgivende Biologer AS

9 METODE Vannkvalitet og vanntemperatur Det ble samlet inn to vannprøver den 2. april Prøvene ble tatt i Stølsdalen (Søråna) og ved utløpet til sjøen (figur 3). På en del av elektrofiskestasjonene ble det også målt ledningsevne, og vanntemperatur. Vannprøvene tatt i april ble analysert av det akkrediterte laboratoriet til NIVA. Figur 3. Kart over anadrom strekning i Førreåna. Stasjoner for elektrofiske, bunndyrprøver og vannkjemisk prøvetaking er markert. Ungfisk Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat 11. november På anadrom strekning ble tre stasjoner overfisket tre ganger, etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater (Bohlin mfl. 1989). I tillegg ble to stasjoner på den anadrome strekningen undersøkt med én gangs overfiske (figur (figur 3 og 4, vedleggstabell D). Vanntemperaturen var 6,7 C og ledningsevnen var 2,0 ms/m. Rådgivende Biologer AS

10 Stasjon 1 Stasjon 1,5 Stasjon 2 Stasjon 2,5 Stasjon 3 Figur 4. Stasjoner for elektrofiske i Førreåna 11. november2014. Stasjonene er avmerket i figur 3. All fisk fra stasjonene der det ble gjennomført tre overfiskinger ble avlivet og artsbestemt, lengdemålt og veid, og kjønn og kjønnsmodning ble bestemt. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter (øresteiner) og/eller skjell på et utvalg i overgangsintervallene mellom de ulike aldersgruppene. For resten av materialet ble alder anslått ut fra lengdefordeling. På de andre stasjonene ble fisken artsbestemt og Rådgivende Biologer AS

11 lengdemålt i felt, før de ble sluppet tilbake i elven. For disse fiskene er alder anslått ut fra lengdefordeling på nærliggende stasjoner. Beskrivelse av elektrofiskestasjonene finnes i vedleggstabell D. Estimert tetthet av enkelte årsklasser og totaltettheter er oppgitt med konfidensintervall i vedleggstabell A-C. Dersom tettheten ikke lar seg estimere eller blir negativ, er det antatt lav fangbarhet. Estimatet er da beregnet med en forutsetning om en fangbarhet på 0,25 per elektrofiskeomgang. Samlet estimat for flere stasjoner er gjennomsnitt ± 95 % konfidensintervall av verdiene på hver stasjon. Tettheten er estimert ved en modell som gir gjennomsnittlig tetthet og feilgrenser for hver enkelt årsklasse. Summen av estimatene trenger imidlertid ikke bli lik totalestimatet for den enkelte stasjon, og gjennomsnittet av totalestimatene for hver stasjon trenger ikke bli lik totalestimatet for elven. På stasjonene der det bare ble fisket én omgang, er tetthet estimert ut fra en antatt fangbarhet på 0,40 for 0+ og 0,60 for eldre fisk (Forseth & Harby 2013). Presmolttetthet er et mål på tettheten av fisk som er forventet å gå ut som smolt førstkommende vår. Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert til vekst. Rasktvoksende fisk har i gjennomsnitt mindre smoltstørrelse en saktevoksende fisk (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som: Årsgammel fisk (0+) som er 9 cm eller større; ett år gammel fisk (1+) som er 10 cm og større; to år gammal fisk (2+) som er 11 cm og større; fisk som er tre år og eldre og som er 12 cm og større (Sægrov mfl. 2001). Presmolttetthet blir beregnet som estimat etter standard metode ved elektrofiske (Bohlin mfl. 1989). Gytefisktelling Det ble gjennomført drivtelling i Førreåna den 11. november Tellingen ble utført av en person som drev nedover elven med tørrdrakt, snorkel og maske. Ved ujevne mellomrom ble antall fisk av ulike arter og i ulike størrelsesgrupper notert. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i Sættem (1995) og Hellen mfl. (2004). Sikten var 15 m og det var lav vannføring, noe som gav god kontroll i store deler av elven. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte fisker er oversett, og registreringene er minimumstall. Laksen ble inndelt i tre størrelseskategorier: smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Det ble om mulig skilt mellom villaks og rømt oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks ble bestemt ut fra morfologiske karakterer som kroppsfasong, pigmentering, finneslitasje etc. I mange tilfeller var det ikke mulig å identifisere oppdrettslaks, enten fordi en ikke fikk studert fiskene lenge nok eller kom nær nok til avgjøre om den var villaks eller oppdrettslaks. I slike tilfeller ble fisken normalt bestemt som villaks. Andelen rømt oppdrettslaks er derfor antatt å være et minimumsestimat. Det ble talt relativt få laks i elven og sikten var svært god. De fleste laksene ble derfor relativt nøye studert og underestimatet er antatt å være lite. Eggtetthet Ut i fra tellingene ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar et al. 2007, Anon. 2014a). Dette ble gjort ved at en antar at andelen hunnfisk i gytebestanden av laks er 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis smålaks (tert), mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 2 kg, 5 kg og 8 kg. Antall egg per kg hunnfisk er antatt å være 1450 for laks (Hindar et al. 2007). Tilsvarende ble det for sjøaure antatt at andelen hunnfisk blant alle størrelsesgrupper er 50 %, gjennomsnittsvekt for de ulike størrelsesgruppene er 0,75 kg, 1,8 kg og 4 kg. Antall egg per kg hunnfisk av sjøaure er antatt å være 1900 (Sættem 1995). Arealet av den lakseførende strekningen er oppgitt å være m², som er arealet brukt for å utarbeide av gytebestandsmålet i vassdraget (Anon. 2014a). Rådgivende Biologer AS

12 RESULTATER Vannkjemi I de to vannprøvene samlet inn i april var ph var hhv. 6,7 og 6,8, kalsiumkonsentrasjonene var 1,7 og 1,6 mg/l (vedleggstabell E). Konsentrasjonen av labilt aluminium var mindre enn 5 µg/l i begge prøvene. ANC i de to prøvene var 60 og 64 µekv/l. Samtlige parametere indikerer god vannkvalitet for laks og sjøaure. Bunndyr Den forsuringsfølsomme døgnfluen Baëtis rhodani ble påvist i relativt høyt antall i begge prøvene våren Forsuringsindeks I var dermed 1,0 i begge prøvene (tabell 7). Tabell 1. Oversikt over grupper/arter og antall individ i bunnprøver tatt i Førreåna 13. mai Sortering og artsbestemming er utført av Pelagia Miljökonsult AB ved Mats Uppman. Stasjon Taxon Indeks Oppe (2) Nede (1) Fåbørstemark -Oligochaeta Vannmidd Hydracarina 17 8 Døgnfluer Baetis rhodani Steinfluer Brachyptera risi 0 2 Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 0 4 Protonemura meyeri 0 1 Leuctra digitata Isoperla grammatica 0,5 2 Dinocras cephalotes Siphonoperla burmeisteri 0 1 Vårfluer Rhyacophila nubila Oxyethira sp. 0 8 Plectrocnemia sp. 0 2 Polycentropus flavomaculatus Apatania sp. 0,5 3 9 Sericostoma personatum 0,5 1 Biller Hydraena gracilis 8 Elmis aenea 9 25 Tovinger Dicranota sp. 2 Simuliidae 1 Chironomidae Empididae 19 9 Sum Forsuringsindeks I 1 1 Forsuringsindeks II 1,0 1,0 Antall arter Antall forsuringst. artar 5 3 Det ble påvist en del forsuringstolerante steinfluearter, men råformen til forsuringsindeks II var høyere enn 1,0 i begge prøvene våren 2014 og viser at forsuring ikke er et problem i elven. Bunndyrprøvene fra 2014 indikerer at økologisk tilstand er «svært god». Rådgivende Biologer AS

13 Tetthet (ant/100 m²) Tetthet (ant/100 m²) Tetthet (ant/100 m²) Ungfisk i hovedelven Tetthet av laks Beregnet tetthet av laks på de fem stasjonene som ble undersøkt var fra 20 til 71 per 100 m². Det ble ikke fanget årsyngel på den nederste stasjonen, på de andre stasjonene var tettheten av årsyngel fra 2 til 12 per 100/m². Tettheten av ettåringer var 10 per 100/m² på den nest øverste stasjonen, på de andre stasjonene varierte den fra 35 til 55 per 100/m² (figur 5). Det var jevnt over relativt lave tettheter av toåringer, og tettheten avtok oppover i vassdraget, slik den også gjorde for treåringer (figur 5 vedleggstabell A). De undersøkte stasjonene er relativt godt fordelt i elven og er typisk for elvehabitatet på de strekningene det ble fisket på. Det er sannsynlig at elektrofiskestasjonene ved den aktuelle vannføringen i nokså stor grad er representative for tettheten av fisk i elven Laks Aure ,5 2 2,5 3 Stasjon 0 1 1,5 2 2,5 3 Stasjon Figur 5. Estimert tetthet (/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (venstre) og aure (høyre) på hver elektrofiskestasjon ved ungfiskundersøkelser i Førreåna november Tetthet av aure Tettheten av aure var stort sett relativt lav, med unntak av på stasjon 3 øverst i vassdraget. På den øverste stasjonen var det relativt høy tetthet av ettåringer, med 30 per 100/m². Det ble fanget årsyngel i lav tetthet på alle stasjonene (figur 5, vedleggstabell B). Tetthet av presmolt Tettheten av presmolt var stort sett god på alle stasjonen. Stasjon 2 pekte seg ut med spesielt høy tetthet. Tetthet av presmolt laks avtok oppover elven, mens tettheten av aurepresmolt hadde en økende tendens oppover vassdraget. Samlet sett var det omtrent lik tetthet av lakse- og auresmolt (figur 6). 40,0 35,0 Laks Aure Gjennomnitt 30,0 25,0 Figur 6. Tetthet av presmolt laks (rød) og aure (blå) på de ulike stasjonene i Førreåna i november Gjennomsnittlig presmolttetthet er vist med grå strek. 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,5 3 3,5 Stasjon Rådgivende Biologer AS

14 Antall (n) Antall (n) Lengde (mm) Alder, størrelse og lengdefordeling i 2014 Generelt er auren større enn laksen ved samme alder. I gjennomsnitt var årsyngel av laks 54 mm, mens årsyngel av aure var 67 mm. Ettåringene av laks og aure var hhv. 83 mm og 95 mm (figur 7). To- og treårig laks var 109 mm og 128 mm, mens de to år gamle aurene var 129 mm i gjennomsnitt Aure Laks Figur 7. Gjennomsnittlig lengde ± SD (mm) for årsyngel, ettåringer, toåringer og treåringer av aure og laks i Førreåna november Lengdefordelingen av de ulike årsklassene av laks i Førreåna viser at det er overlapp mellom alle de påfølgende årsklassene (figur 8). Innen enkeltstasjoner er det imidlertid ikke overlapp i lengdefordelingen mellom årsyngel og ettåringer Ulla Laks, n= Lengd (cm) Lengd (cm) Figur 8. Lengdefordeling til lakseunger (venstre) og aureunger (høyre) som ble fanget ved elektrofiske på seks stasjoner i Førreåna, november NB Ulike Y-akser. I tillegg ble det fanget to aure større enn 20 cm. Alder og lengde av presmolt Fangsten av presmolt fordelte seg på 30 laks og 37 aure. Presmolt laks var fra 105 til 155 mm, gjennomsnittlig presmoltlengde var 126 mm. Presmoltalderen varierte fra 1 til 4 år og var i gjennomsnitt 2,6 år for presmolt laks (tabell 2). Aure i presmoltkategorien var fra 100 til 230 mm, med en snittlengde på 142 mm. Av aure i presmoltkategorien var gjennomsnittsalderen var 2,4 år Ulla Alder Aure, n= Tabell 2. Alder og lengde (gjennomsnitt, min og maks) for presmolt laks og aure fanget i Førreåna i november Merk at smoltalder er ett år høyere enn presmoltalder. Alder Lengde Antall Min Snitt Maks Min Snitt Maks Laks , ,6 155 Aure , ,7 230 Kjønn og kjønnsmodning Av aldersbestemt og kjønnsbestemt laks var det flere hanner enn hunner, spesielt for to og fireåringene var det en markert forskjell. Av laksen var 31 % av hannene eldre enn årsyngel kjønnsmoden (tabell 3). Av auren var 7 av 18 kjønnsbestemte hanner kjønnsmodne, alle ble fanget på stasjon 3 øverst i vassdraget. Rådgivende Biologer AS

15 Tabell 3. Kjønnsfordeling og andel kjønnsmodne hannlaks og fordeling av kjønnsmodne og umodne aure eldre enn årsyngel fanget under elektrofiske i Førreåna i november Alder Laks Aure Hunner Hanner Sum Kjønnsmodne hanner Umodne Modne Umodne Modne Antall % hunner hunner hanner hanner , , , , Totalt , Figur 9. Kjønnsmoden «dverghann» i Førreåna den 11. november 2014 Gytefisktelling Det ble observert 22 gytelaks i Førreåna den 11. november 2014, fordelt på 8 smålaks (tert, < 3 kg), 12 mellomlaks (3-7 kg) og 2 storlaks (> 7 kg; tabell 4). 21 av laksene (95 %) ble observert på den øverste havdelen av elven. Det ble totalt observert 2 oppdrettslaks (9 % oppdrett), en smålaks og en storlaks. Det ble ikke observert laks med klipt fettfinne. Det ble observert noen gytegroper, og det ble observert fisk på gytegropene. Det var i liten gra utgytt fisk av både laks og aure, og inntrykket av at det var relativt sentralt gyteperioden. Det ble totalt observert 270 blenkjer. Mellom 20 og 40 % av blenkjene hadde skader på ryggfinnen, skadene var stort sett relativt små, men enkelte hadde betydelige skader på ryggfinnen. Tabell 4. Gytelaks og større gyteaure som ble observert på ulike elvestrekninger i Førreåna under drivtelling i november Det er også beregnet antall gytefisk av hver art per kilometer elvestrekning og per hektar ( m²). Elvedel Areal Laks Aure til (ha) Meter <3 kg 3-7 kg >7 kg Tot. < 1 kg 1-3 kg > 3 kg Tot. Blenkje Såråna 0, Øy 1, Sjø 2, Førreåna 4, Ant/km 3,6 5,5 0,9 10,0 12,7 8,6 0,0 21,4 Ant/ha 1,9 2,9 0,5 5,3 6,7 4,6 0,0 11,3 Rådgivende Biologer AS

16 Det ble beregnet en gytebestand av laks på 11 hunner og 11 hanner. I tillegg kommer et stort antall dverghanner. Basert på antatt gjennomsnittsvekt av hver størrelsesgruppe er samlet vekt på gytehunnene beregnet til 54 kg, som gir et totalt eggantall på Dette gir en gjennomsnittlig tetthet på 1,9 lakseegg/m² i Førreåna (tabell 5). For sjøaure er eggtettheten beregnet til 1,3 per m². Tabell 5. Antall laks og aure i de forskjellige størrelsesgruppene, antatt kjønnsfordeling, estimert antall hunnfisk, estimert snittvekt, hunnfiskbiomasse, egg gytt, bidrag fra den enkelte størrelsesgruppe og eggtetthet per m². Beregningene forutsetter et eggantall på 1450 egg per kilo laks og 1900 per kilo aure (Hindar 2007, Sættem 1995), og et elveareal på m². Laks Aure Små Mellom Stor Totalt < 1 kg 1-3 kg >3 kg Totalt Antall observert Andel (%) hunner Antall hunner ,5 0 23,5 Vekt (kg) ,2 0,75 1,8 4 55,2 Biomasse (kg) 3,2 42,0 8,8 54,0 10,5 17,1 0,0 27,6 Antall egg Bidrag (%) 5,9 77,8 16, ,0 62,0 0,0 100 Egg per m² 0,1 1,5 0,3 1,9 0,5 0,8 0,0 1,3 Figur 10. Mellomlaks hann i nedre del av Førreåna 11. november Andre observasjoner Det ble ikke fanget ål eller andre fiskearter på noen av de undersøkte stasjonene. Rådgivende Biologer AS

17 BESTANDSUTVIKLING I FØRREÅNAVASSDRAGET Det ble gjennomført ferskvannbiologiske undersøkelser i Førreelvavassdraget i perioden 1989 til 2002, med bl.a. ungfiskundersøkelser og registrering av gytefisk (Kåsa 2003). Nedenfor er utvikling for de viktigste resultatene sammenstilt, en mer omfattende diskusjon og vurdering blir samlet ved sluttrapportering av overvåkingen i Tetthet av ungfisk Under elektrofiske fisker en på noen få stasjoner som utgjør en liten del av det totale arealet i vassdraget. Ved å sammenligne ungfiskdata over flere år kan en følge en årsklasse fra det året den kommer opp av grusen som yngel og til den går ut som smolt. Ved registreringer av en årsklasse over flere år kan en redusere utslaget av feilkilder som er knytt til metodikken ved elektrofiske, bl.a. variasjon i vannføring og temperatur fra år til år. Når det er lite gyting, vil registrert tetthet av den resulterende årsklasse som 0+ kunne være relativt tilfeldig. Når lakseungene blir eldre og større er de spredd over større areal. Tettheten som registrerert under elektrofisket blir derfor mer representativ jo eldre fisken er. Det ble gjennomført elektrofiske på tre stasjoner i Førreåna i 14-årsperioden (Kåsa 2003). Det ble stort sett bare skilt mellom årsyngel og eldre fiskeunger i disse undersøkelsene (figur 11). Dette gjør at det er svært vanskelig å evaluere om enkelte svake årsklasser som årsyngel forblir svake som eldre, noe som kunne bekrefte at en årsklasse faktisk er fåtallig. Fra og med 2014 er eldre ungfisk aldersbestemt og det vil i betydelig større grad kunne være mulig å skille ut sterke og svake årsklasser fra hverandre. Dette vil begrense usikkerheter som skyldes metode, og grunnlaget for å vurdere overlevelse og påvirkninger vil bli betydelig bedre. Laks Det var i perioden vært stor variasjon i tettheten av årsyngel laks mellom år. En stor flom i 1990 og svært lav vannføring vinteren 1995/1996 forklarer år med spesielt lav tetthet av årsyngel og eldre lakseunger (figur 10). For dataene som er samlet inn i perioden er det en svært svak negativ sammenheng mellom tettheten av årsyngel det ene året og tettheten av eldre ungfisk året etter. Dette skyldes i stor grad at det var relativt høy tetthet av årsyngel laks i 1989, mens det så å si ikke var eldre lakseunger igjen etter flommen i Dersom en ikke tar med årene 1989 og 1990 er det ingen sammenheng mellom tettheten av årsyngel det ene året og tettheten av eldre ungfisk året etter. Sammenlignet med tidligere år var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel i 2014 omtrent som gjennomsnittet, mens tettheten av eldre lakseunger er den største som er registrert. Aure Tettheten av aure varierte også mye i perioden 1989 til 2002, men det var særlig året 1990 med stor flom og 1996 og 1997 i bakkant av den kalde vinteren 1995/1996 som skilte seg ut med spesielt lave tettheter. Det virker litt uforklarlig at det ikke ble registrert årsyngel av aure i 1990, og nesten ikke eldre aureunger det sammen året, mens det året etter var høy tetthet av eldre aureunger (figur 11). Sammenlignet med perioden var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel i 2014 litt under gjennomsnittet, mens tettheten av eldre aureeunger er litt høyere enn gjennomsnittet. Rådgivende Biologer AS

18 Tetthet (ant/100 m²) Tetthet (ant/100 m²) 60 Laks 0+ > Aure 0+ > Figur 11. Gjennomsnittlig estimert tetthet (antal/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (oppe) og aure (nede) ved ungfiskundersøkelser i Førreåna fra 1993 til Gytefisktelling I perioden 1989 til 2002 ble det registrert gytefisk ved telling fra land i kombinasjon med vading og bruk av el-apparat. Registreringene var ikke veldig systematiske, men var ment å gi et inntrykk av gytebestanden på det aktuelle tidspunktet. Registreringene ble som regel utført i september ved lav vannføring (Kåsa 2003). Det ble i hele perioden 1989 til 2002 registrert gytefisk opp til samløpet med Søråna. I 1989 var det også gytefisk opp til vandringshinderet i Førreåna, men etter den store flommen i 1990 ble det ikke registrert gytelaks på den øvre delen av elven før i På den øvre delen av elven var det hvert år færre enn 10 gyteaure i perioden 1990 til I 2001 var gytebestanden større enn den hadde vært i hele perioden fra 1990, og det ble registrert mer enn 150 aure større enn 30 cm, og 24 gytelaks (Kåsa 2003). I 2002 ble det registrert 36 gytelaks og mellom 40 og 60 gyteaure (figur 11). I 2014 ble det registrert 22 gytelaks og 47 gyteaure, som trolig er på nivå med det som ble registrert i undersøkelsesperioden I 2014 var mesteparten av fisken i øvre del av den anadrome strekningen, mens dette normalt ikke var tilfelle i perioden I denne perioden ble imidlertid tellingene i stor grad utført i september, relativt lenge før gytetiden og fisken kan ha flyttet seg mellom registrering og gyting. Ungfiskregistreringene med svært lav tetthet av årsyngel laks i nedre del av vassdraget, sannsynliggjør også at fisken i stor grad har flyttet seg oppstrøms etter registrering i perioden Rådgivende Biologer AS

19 OPPSUMMERING 2014 Analyser av vannkvalitet ved vannkjemiske målinger og bunndyrprøver viser at elven har en god vannkvalitet og ikke er negativt påvirket av forsuring. Den anadrome strekningen i vassdraget er 2,2 km, 0,4 km av dette ligger oppstrøms samløpet med Søråna. Elvearelat er beregnet til m² oppstrøms og nedstrøms samløpet med Søråna. Laks var den dominerende arten blant ungfisken i vassdraget i Gjennomsnittlig estimert tetthet av laks og aure i 2014 var 69 per 100 m², fordelt på 50 laks og 19 aure. Tettheten av 0+, 1+, 2+ og 3+ laks var hhv. 5, 37, 7 og 3 per 100 m². Både for aure og laks var tettheten av årsyngel lav. Gjennomsnittlig estimert presmolttetthet var 16 per 100 m 2, med en liten overvekt av aure. Forventet smoltalder våren 2015 med bakgrunn i presmoltdata er 3,6 år for laks og 3,4 år for aure. Det er ikke organisert fiske i vassdraget, og det foreligger ikke fangststatistikk. Det blir følgelig heller ikke samlet inn skjellmateriale fra fisk i vassdraget. Ved gytefisktellinger i 2014 ble det observert 22 laks fordelt på 8 smålaks, 12 mellomlaks og 2 storlaks. Det ble observert to rømt oppdrettslaks (10 %), en små- og en storlaks. Tellingen ble utført sentralt i gyteperioden for laksen. Det ble observert 47 sjøaure, observasjonstidspunktet var trolig også relativt nær gytetoppen for sjøaure i Beregnet eggtetthet for laks var 1,9 egg per m², basert på et areal på m², som er brukt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Dette er 0,1 egg per m² mindre enn det foreslåtte gytemålet for laks på 2 egg per m² (Anon 2014a). Eggtettheten til aure var 1,3 per m². Tilstanden til laksebestanden i Førreåna ser ut til å være brukbar. Antall gytte egg er omtrent på gytebestandsmålet, antall gytehunner er imidlertid noe lavt til å kunne opprettholde en bærekraftig bestand på sikt i vassdraget, overlevelse av ungfisken ser ut til å være god i vassdraget. Sjøaurebestanden er brukbar, antall gytehunner er trolig tilstrekkelig til at bestanden i vassdraget opprettholdes. Rådgivende Biologer AS

20 LITTERATUR Anon 2014a. Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr s. Bohlin, T., Hamrin, S, Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173, Hellen, B.A. S. Kålås & H. Sægrov Gytefiskteljingar på Vestlandet i perioden 1996 til Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 763, 21 sider. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport s. MD Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport vannkjemiske effekter Miljødirektoratet (MD). Rapport M173/2014, 55 s. Kåsa, H Utvikling av fiskebestanden i Førreåna Statkraft Grøner rapport RO1 Sægrov, H., Urdal, K., Hellen, B.A., Kålås, S. & Saltveit, S.J Estimating carrying capacity and presmolt production of Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (Salmo trutta) in West Norwegian rivers. Nordic Journal of Freshwater Research. 75: Sættem, L.M Gytebestandar av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN. Nr sider. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder, 263 sider, tilgjengelig fra Økland, F., B. Jonsson, J. A. Jensen & L. P. Hansen Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: Databaser, nettsider: NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon Lakseregisteret.no Vann-nett.no Vannmiljo.no Rådgivende Biologer AS

21 VEDLEGG VEDLEGGSTABELL A. Laks i Førre 11. november Fangst per omgang og estimat for tetthet med 95 % konfidensintervall, lengde (mm) med standardavvik (SD), maks- og minimumslengder og biomasse (gram/100 m²) for hver aldersgruppe på hver stasjon. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 1 0 0,0 99 m² ,9 4,5 0,65 81,2 6, ,5 1,9 0,63 106,1 6, ,8 3,0 0,57 124,5 5, ,0 Sum ,0 5,5 0, Sum > ,0 5,5 0, Presmolt ,3 4,3 0,51 122,9 6, , ,1 0,40 56, m² ,2 0,60 84,7 5, ,8 0,60 111,6 6, ,3 0,60 128,3 4, ,4 0,60 155, Sum ,1 0,60 Sum > ,7 0,60 Presmolt ,2 0,60 123,3 13, ,1 0,7 0,71 57,0 8, m² ,4 3,2 0,68 84,4 7, ,4 1,6 0,68 110,9 12, ,0 0,0 1,00 137,0 6, ,0 Sum ,6 3,4 0, Sum > ,5 3,3 0, Presmolt ,0 0,2 0,90 125,2 12, , ,9 0,40 54,0 1, m² ,9 0,60 83,6 7, ,0 0,60 102, ,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum ,8 0,60 Sum > ,9 0,60 Presmolt 0,0 0, ,3 3,8 0,47 51,8 5, m² ,5 45,1 0,24 83,9 7, ,0 3 0, ,8 0,0 1,00 150,5 3, Sum ,5 21,3 0, Sum > ,9 24,0 0, Presmolt 2 2 1,8 0,0 1,00 150,5 3, Førre ,5 5,7 54,0 5, m² ,4 20,9 83,2 6, ,7 7,0 109,6 9, ,2 4,5 128,0 7, ,0 1,1 152,0 3, Sum ,2 26,5 325 Sum > ,8 30,2 322 Presmolt ,1 7,0 112 For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre fisk (Forseth & Harby (red.) 2013). Rådgivende Biologer AS

22 VEDLEGGSTABELL B. Aure i Førre 11. november Se vedleggstabell A for tabelltekst. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antall c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) ,1 0,3 0,85 65, , m² ,2 0,7 0,78 92,4 7, ,1 0,0 1,00 135,4 27, ,0 4 0,0 Sum ,2 0,5 0, Sum > ,2 0,4 0, Presmolt 6 6 6,1 0,0 1,00 130,0 28, , ,1 0,40 61, m² ,7 0,60 97,8 6, ,8 0,60 116,5 6, ,0 0,60 4 0,0 0,60 Sum ,0 0,60 Sum > ,5 0,60 Presmolt 4 4 5,7 0,60 109,8 9, ,9 0,00 69,8 6, m² ,8 10,8 0,32 101,0 15, ,0 3 0,0 4 0,0 Sum ,5 64,5 0,17 49 Sum > ,8 10,8 0,32 38 Presmolt ,1 0,00 113,0 12, , ,0 0,40 69, m² ,0 0,60 99, ,9 0,60 132,0 8, ,0 0,60 159, ,0 0,60 201,3 23, Sum ,8 0,60 Sum > ,8 0,60 Presmolt ,9 0,60 158,1 36, ,9 0,0 1,00 67, m² ,7 131,2 0,13 92,5 9, ,7 1,2 0,65 125,8 8, ,6 0,0 0,00 160, ,0 0,0 0,00 182,6 25, Sum ,0 5,3 0, Sum > ,4 5,9 0, Presmolt ,8 1,3 0,73 148,4 37, Førre ,8 3,2 66,7 5, m² ,3 13,8 94,7 9, ,5 4,5 129,4 16, ,7 1,2 159,5 0, ,4 6,2 188,2 25, Sum ,9 6,9 319 Sum > ,4 9,6 308 Presmolt ,3 8,3 270 For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre fisk (Forseth & Harby (red.) 2013). Rådgivende Biologer AS

23 VEDLEGGSTABELL C. Laks og aure i Førre 11. november Se vedleggstabell A for tabelltekst. Stasjon nr Alder / gruppe Fangst, antall 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum Estimat antall 95 % c.f. Fangb. Biomasse (g/100 m²) ,1 0,3 0, m² ,9 4,3 0, ,3 0,9 0, ,8 3,0 0, ,0 0 Sum ,6 4,5 0, Sum > ,7 4,7 0, Presmolt ,5 1,6 0, , ,3 0,0 0, m² ,9 0,0 0, ,7 0,0 0, ,3 0,0 0, ,4 0,0 0,60 0 Sum ,1 0,0 0,60 0 Sum > ,2 0,0 0,60 0 Presmolt ,9 0,0 0, ,5 0, m² ,0 0, ,4 0, ,0 1, ,0 0 Sum ,1 0, Sum > ,1 0, Presmolt ,2 0, , ,9 0,0 0, m² ,9 0,0 0, ,9 0,0 0, ,0 0,0 0, ,0 0,0 0,60 0 Sum ,7 0,0 0,60 0 Sum > ,7 0,0 0,60 0 Presmolt ,9 0,0 0, ,9 0, m² ,3 0, ,7 0, ,9 1, ,2 0, Sum ,3 0, Sum > ,7 0, Presmolt ,6 0, Førre ,1 5, m² ,4 25, ,2 5, ,8 3, ,1 4,7 178 Sum ,7 22,1 644 Sum > ,3 24,3 630 Presmolt ,2 4,0 382 For stasjoner med en gangs overfiske (st. 2,5 og st. 3,5 ) er det antatt en fangbarhet på 0,4 for 0+ og 0,6 for eldre fisk (Forseth & Harby (red.) 2013). Rådgivende Biologer AS

24 Vedleggstabell D. Lokalisering og beskrivelse av elektrofiskestasjonene i Førreelvavassdraget Vann- Dekning (%) Snittdyp (cm) Begroing Substrat Stasjon UTM koordinat Areal Elve- Våt- Type Dyp Vannfart (nr) WGS 84 (m² -lxb) Bredde (m) Bredde (m) Elveklasse (cm) (m/s) 1 32 V (11*9) Glattstrøm ingen Stein, småstein 0,1-0,6 1,5 32 V (13*9) 18, Glattstrøm ingen Stein, småstein 0,1-0, V (20*5) Glattstrøm ingen Stein, småstein 0-0,6 2,5 32 V (12x6+4x3) Glatt/Grunnomr ingen grus, småstein stein 0-0, V (20*5,5) Glattstrøm/stryk ingen Stein, småstein 0,1-0,8 Vedleggstabell E. Vannkvalitet målt i to steder i Førreåna den 2. april ph Kond Alk Total Total Nitrat- TOC Aluminium- Aluminium Aluminium Cl Sulfat C Ca K Mg Na SiO 2 AN Lokalitet fosfor nitrogen N reaktiv illabil labil ms/m mmol/l μg/l μg/l µg N/l mg/l μg/l μg/l μg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l Stølsdalen 6,71 2,43 0, , ,5 1,2 1,67 0,2 0,3 1,87 0,59 64 Utløp 6,78 2,66 0,098 < ,41 5 <5 <5 4,17 1,2 1,64 0,28 0,37 2,09 0,83 60 Rådgivende Biologer AS 22