Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2011 Avgitt Lærdal elveeigarlag

2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2011 av Leif Magnus Sættem Avgitt Lærdal elveeigarlag Forside: Mellomlaks hann i gytedrakt funnet død i strandsteinene i Lærdalselva Foto Leif Magnus Sættem. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Lærdal elveeigarlag legger jeg med dette frem rapporten fra gytefiskregistreringene i Lærdalselva høsten Rapporten er å se på som en deskriptiv fremstilling av feltresultater og bidrar i å videreføre de mangeårige undersøkelsene av anadrom gytefisk i Lærdalselva om høsten. Med Lærdalselva forståes her elvestrekningen nedstrøms laksetrappen i Sjurhaugfoss som har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Metoden for registrering var visuell observasjon fra elvebredden. Oppdraget ble gjennomført i perioden Jeg vil, som tidligere år, trekke frem det gode feltsamarbeidet med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. Det er å håpe at vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i vassdraget. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODE RESULTATER KOMMENTAR REFERANSER VEDLEGG

4 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Lærdal elveeigarlag ble det registrert gytefisk av laks og sjøørret i Lærdalselva høsten Feltarbeidet fant sted i perioden Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av den anadrome gytebestanden i vassdraget. Metoden var visuell telling fra elvebredden. Det ble påvist 809 laks og 491 sjøørret, tilsammen 1300 anadrome gytefisk. Mellomlaks utgjorde 39 % (318) og storlaks 61 % (491) av det samlede laksematerialet. Laks og sjøørret ble påvist på hele strekningen fra Øye til Sjurhaugfoss. Laks hadde sitt tyngdepunkt i utbredelse fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens de fleste sjøørret ble påvist i nedre deler av vassdraget. 1. INNLEDNING Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Med denne erkjennelse er det registrert anadrom gytefisk i Lærdalselva i en årrekke Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står gytebestanden sentralt. Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av gytefiskregistreringene høsten Feltarbeidet ble gjennomført etter samme opplegg som tidligere år. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalsvassdraget er i dag nasjonalt laksevassdrag (St.prp. 32, ). Elven har vært den mest fiskerike i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 moh og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 moh), 41 km fra munningen (figur 1) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 da på grunn av lakseparasitten G. salaris. Vassdraget er med sine 1184 km 2 det største i Sogn og Fjordane og blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla. Vassdraget munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s 4

5 Strekningen for gytefisktelling Figur 1. Profil av Lærdalselva vist i avstand fra munning og høyde over havet med inntegnet lokalisering av fire laksetrapper og strekning for gytefisktellinger. (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i Fra munningen til Mo er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elven videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den flate delen veksles det mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder grus og stein. Fra Mo til Seltun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elven ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. Sportsfisket har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elven har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har i de beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag 70 % av laks i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva som således har en meget stor betydning for Sogn som lakseområde. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen mfl. 1999). Etter påvisning ble laksen fredet i perioden Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten uten å lykkes. Det arbeides fortsatt aktivt og innsatsen er styrt av DN s Handlingsplan mot lakseparasitten. Laksebestanden i Lærdalselva er i dag i kategori 2 for truet bestand pga parasitten G. salaris (Direktoratet for naturforvaltning s kategorisystem). Sjøørretbestanden er i kategori 4c som tilsvarer en bestand med betydelig redusert ungfiskproduksjon og for liten gytebestand. Laksestammen er bevart i flere genbanker. Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi i vassdraget. Registreringer av anadrom gytefisk har pågått i flere tiår. Feltarbeidet har foregått i samarbeid med 5

6 Torkjell Grimelid v/fagrådet for Lærdalselva (Sættem ). Erfaringene fra Lærdalselva var vesentlige da DN gav det faglige ansvaret for å lede utarbeidelsen av en norsk standard om visuell telling av gytefisk (Norsk standard 2004). For videre omtale av metoden og de lokale forholdene viser jeg til feltveileder for telling av gytelaks i Lærdalselva (Sættem 1998) og til generell veileder for kartlegging av gytebestander (Sættem 1999). Registreringen av gytefisk i Lærdalselva har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret. Fra en gytebestand på mange hundre hver høst fram til midten av 1990-årene, har antallet de siste årene sunket til færre enn hundre laks. I 2010 registrerte vi en økning med 182 laks og 445 sjøørret (figur 2). Figur 2. Antall laks større enn 3 kg og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget (Sættem ). 3. METODE Det klare elvevannet i Lærdalselva gjør det mulig å kartlegge gytefisk visuelt fra elvebredden (foto 1). Med erfaring og lokalkunnskap sammen med bruk av riktig feltutstyr er det i de fleste tilfeller mulig å identifisere størrelse og kjønn på gytelaksen. Metoden går i korte trekk ut på at to observatører vandrer synkront på hver side av elven mot strømmen. Hølene og gyteplassene blir observert fra begge elvebredder samtidig og laks og sjøørret blir registrert. På grunn av større ansamlinger av fisk ble det høsten 2011 prioritert å kartlegge antallet mellom og storlaks, henholdvis laks 3-7 kg og laks større enn 7 kg. Av sjøørret ble det som tidligere kartlagt fisk fra og med ¾-1 kg. 6

7 Foto Leif Magnus Sættem Foto 1. Godt lys, vindstille og lav vannføring av klart vann er en forutsetning for gode registreringer fra land. Bildene viser to storlakser ved sin gytegrop i Kvernhuset i nedre del av Seltagjelet Se vedlegg for lokalisering av fotosted. Påliteligheten av visuell telling av laks fra land i Lærdalselva er testet ved rotenonbehandlingen i 1997 (Lamberg med flere 1998). Innsamlingen av død fisk etter behandlingen gjorde det mulig å kontrollere tellingene av gytelaks i november De 310 laksene som ble observert om høsten utgjorde 82 % av de rotenondøde påfølgende vår. For videre omtale av metode og lokalisering av stedsnavn viser jeg til Norsk standard 2004 og feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden i Lærdalselva (Sættem 1998, vedlegg). 7

8 4. RESULTATER Det ble registrert 809 laks større enn 3 kg og 491 sjøørret større enn ¾-1 kg i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss høsten 2011, tilsammen 1300 anadrome gytefisk (tabell 1). Mellomlaks (318) utgjorde 39 % og storlaks (491) 61 % av det totale laksematerialet. Begge artene ble påvist på hele strekningen fra Øye til Sjurhaugfoss. Av laks ble det registrert 255 fra og med Seltun til Sjurhaugfoss (tabell 2). De fleste av disse stod i Homarlaug, Phila og Hegg med henholdsvis 40, 35 og 25, til sammen 100 laks fordelt på 33 mellomlaks og 67 storlaks. Likeledes ble det påvist 255 laks på strekningen fra Voll Bru til Stuvagjelet. De fleste av disse stod i Fluen, Nye Bool, Old Pastor og Kuvella med henholdsvis 23, 22, 21 og 21, til sammen 87 laks fordelt på 40 mellomlaks og 47 storlaks. På strekningen Øye til Voll Bru ble det registrert 200 laks. De fleste ble påvist i Skjersbrui, Muren i Molde og Peer med henholdsvis 32, 21 og 20, til sammen 73 laks fordelt på 35 mellomlaks og 38 storlaks. Færrest laks ble det påvist på strekningen fra og med Stuvagjelet til Seltun med til sammen 99 for delt på 27 mellomlaks og 72 storlaks. De fleste laksene på denne strekningen stod i Bjørkum Pool med 27, 10 mellomlaks og 17 storlaks. Av sjøørret ble de fleste påvist i de to nederste elveavsnittene med 192 på strekningen Øye til Voll Bru og 188 fra Voll Bru til Stuvagjelet. I førstnevnte avsnitt ble de fleste påvist i Skjerbrui og Merket med henholdsvis 62 og 48 sjøørret. I avsnittet Voll Bru til Stuvagjelet ble de fleste registrert i Nye Bool og Kanalen, begge steder i et antall på 52 sjørret. Antallet sjøørret avtok mot øvre deler av elva med færrest fisk i øverste avsnitt fra og med Seltun til Sjurhaugfoss med til sammen 50 sjøørret. Tabell 2. Antall mellom- og storlaks og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden i ulike deler av Lærdalselva avsnitt mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg Øye til Voll Bru fra Voll Bru til Stuvagjelet fra og med Stuvagjelet til Seltun fra og med Seltun til Sjurhaugfoss

9 Tabell 1. Antall laks (mellom- og storlaks) og sjøørret (> ¾-1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva høsten Se vedlegg for lokalisering av stedsnavn. lokalitet mellomlaks storlaks sum sjøørret sum 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg anadrom fisk Ofta Hunderi Skjersbrui Hauge Rock Svinaleet Robinson Grønebank Blackpool Peer Gamle Eri Charlie Badehølen Popcorn Bjørnøyhølen Båthølen Haagen Muren i Molde Gamle Molde Skolehølen Tønjum Laksetrapp Merket Gamle Bruhølen Sanda New Pastor Voll Bru Kuvella Svingen Danish Dynamite Old Pastor Gamle Bool Rasmus Nye Bool Charlibo Nedre Bø Hyttehølen Tui Midt Bø

10 Tab. 1 forts mellomlaks storlaks sum Sjøørret sum 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg anadrom fisk Fjøshølen Bruhølen, Bø Nedre Lysne Blåflat Bruhølen Blåflat Axel Fox Streng Homepool Rikheim Sandebank Båthølen Mo Robinson Robin Gamle Mo Andershølen Kanalen Fluen Peer Stuvagjelet Gulløyni Saue Hønjum Isak Pumpehuset Dikka Vegahølen Bjørkum Pool Thomas Bekken/Fluen Kvernhuset Nedre Synet Øvre Synet Bruhølen Seltun Hegg Phila Homarlaug Buddl Hushølen Seltunkilen Langhølen Island Ekorngalden

11 Tab. 1 forts mellomlaks storlaks sum sjøørret sum 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg anadrom fisk Skjeglehølen Galdøynhølen Portmann Sokna Killsoll Bluewater Øvre Timbresva Steine Nedre Elling Elling Runde Sjurhaugfoss sum KOMMENTAR Mengden gytelaks i Lærdalselva har over lengre tid vært svært liten med årlige tall fra i perioden (tabell 3). Dette er en følge av lakseparasitten G. salaris. Antallet laks og sjøørret viste riktignok høyere verdier høsten Økningen da gjaldt både laks og sjøørret. Mengden mellomlaks var nær tre ganger så høyt i 2010 sammenlignet med mengden i 2009, mens antallet storlaks var nær det dobbelte. Antallet sjøørret hadde økt med i overkant av hundre fisk, fra 339 i 2009 til 445 i Registreringene høsten 2011 viste at utviklingen fra 2009 til 2010 er forsterket. I alt vesentlig gjelder dette laks som denne høsten ble påvist i et antall på 809. Dette tilsvarer en mangedobling i forhold til de senere år. Oversikten viser at vi må helt tilbake til 1980 for å finne en tilsvarende mengde gytelaks i Lærdalselva (figur 3). Økningen av sjøørret er ikke tilsvarende stor, men antallet siste høst på 491 er likevel det høyeste siden registreringene av denne arten startet i Det er likevel grunn til å tro at mengden moden sjøørret i dag representerte et langt mindre antall sammenlignet med antallet tilbake i tid. Fordelingen av gytelaks mellom ulike elveavsnitt er denne høsten i tråd med fordeling vi kjenner til fra tidligere år med tilsvarende mengder fisk i vassdraget (Sættem 1995). Utbredelsen av laks hadde et tyngdepunkt fra midtre mot øvre deler av vassdraget, mens sjøørret har sin hovedutbredelse i nedre deler av vassdraget. 11

12 Tabell 3. Årlig antall mellom- og storlaks og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva i perioden år mellomlaks storlaks sum sjøørret 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > ¾-1 kg Figur3. Antall laks større enn 3 kg (mellom- og storlaks) og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget

13 6. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdals-elva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Lamberg, A., Hvidsten, N.A. og Sættem, L.M Visuell telling av gytefisk av laks og sjøaure. NINA prosjekt Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal Elveeigarlag Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Østfold Energi, Borgund Kraftverk,

14 VEDLEGG Beskrivelse av vandringsrute og kartfesting av høler ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Lærdalsvassdraget utdrag fra Sættem, L.M Lærdalselva, Lærdal kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Foto Leif Magnus Sættem Foto 2. Død storlaks funnet i strandsteinene i Homarlaug på vår vandring (Torkjell Grimelid og undertegnede) langs Lærdalselva under feltarbeidet Pil angir strømretning. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 14

15 Vandringsrute og navn på høler i Lærdalsvassdraget Viser til kartutsnitt I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Nedenfor foreligger omtale av elveavsnitt og en del viktige høler for gyting og påvisning av gytefisk. Registreringsarbeidet starter fra berget på venstre elvebredd ved Jeriko. Nedenfor dette punktet finnes det også en del høler. De fleste av disse er relativt nye terskler og ligger i et område uten gyting. Disse er ikke tatt med i denne anledningen. Fra Jeriko vandrer man oppstrøms forbi Hansen, Øvre Chaplin, Fox og Bruhølen v/ Øye. Den sistnevnte må også registreres fra høyre elvebredd. Det samme gjelder Nedre Chaplin. Den videre vandringsruten omfatter to observatører samtidig, en på hver side av elva, til og med Nedre Timbresva og Kvernhuset under Seltagjelet (kartutsnitt 14). Generelt gir den høyre elvebredd den beste oversikten opp til Voll Bru. Lange elvestrekninger grenser til vei, som fra Hunderi til Svinaleet, eller er forbygd på denne siden. Observatøren kommer mange steder høyt i terrenget som gir godt overblikk over elva. Observasjonsruten på venstre elvebredd ligger de fleste stedene lavt. I tillegg oppstår det ofte et generende skinn i vannoverflaten som gjør registrering umulig enkelte steder. Det er likevel verdifullt og nødvendig å gå langs denne elvebredden i sam arbeid med observatør på høyre elvebredd. Ved Voll Bru, som er en viktig lokalitet for gytefisk, er venstre elvebredd den viktigste. Det er nødvendig å gi seg tid på dette stedet ved opp- og nedvandring langs elvebredden og videre observering fra broen. Strekningene videre oppover fra Voll Bru til og med Sandbank ved Øvre Lysne er nokså likeverdige med hensyn til valg av elvebredd. Lysforholdene gir de fleste gode forhold langs høyre elvebredd. Fra denne siden av elva vil man observere i samme retning som lyset faller over elva. På den måten hindrer man skinn i vannoverflaten, noe som er et problem langs den andre siden. Fra Sandbank til Seltagjelet er det omtrent likeverdige forhold for observasjon av gytefisk fra elvebredden. Unntaket er Båthølen i Mo hvor forholdene generelt er vanskelige, men best fra venstre elvebredd. I Heddy ved Bjørkum, som er en viktig gytehøl, er forholdene best egnet på høyre side. I begge lokalitene må man likevel samtidig registrere fra motsatt elvebredd. Dette er spesielt viktig i Heddy, da fisken ofte kan trekke oppover midt i elva og over på motsatt side av elva. Kartlegging i Heddy krever opp- og nedvandring langs begge elvebredder. Likeledes er Bjørkum Pool en meget viktig høl i forbindelse med gyting av laks i Lærdalselva. Observatørene må ta seg god tid på begge sider av elva. Det kan være lett å overse gytefisk som har vandret ned i stryket nedenfor hølen på venstre elvebredd. Ved Stabburet og Thomas er den venstre elvebredden den beste siden av elva. Her kan man oppleve å se gytefisk som er umulig å oppdage fra den andre siden. Likeledes er forholdene best fra venstre elvebredd i Nedre Timbresva og Kvernhuset. I Seltagjelet går vandringsruten lang venstre side av elva. Det er nødvendig å gi seg god tid i Øvre og Nedre Synet. I dette området renner elva mellom store steiner som gir en turbulent strøm og mange gode skjuleplasser for gytelaksen. Fra og med Bruhølen v/ Sælthun til og med Galdane kontrolleres hølene fra begge elvebredder. Fra Galdane til Sjurhaugfoss, enden på den tradisjonelle lakseførende strekningen, er vandringsruten på høyre side av elva på avsatsen for ny og gammel vei. Ved Steine går observatøren ut på et gammelt brokar, og fra dette videre oppover langs elva. Sammenlignet med nedre del av Lærdalselva endres elvenaturen dramatisk i øvre del, spesielt ovenfor Røyskred. Elva renner gjennom et trangt gjel som mange steder gir god oversikt over hølene. De viktigste hølene i forbindelse med påvisning av gytelaks er Sokna, Blåvatn, Elling og Runde. Ved alle disse stedene kreves det at observatøren gir seg god tid med opp- og nedvandring langs elvebredden. Av disse er Runde den vanskeligste hølen. Ved første øyekast kan den synes å være fri for fisk. Denne hølen krever kikkert på grunn av den store avstanden fra observasjonsstedet på gamleveien og ned til området for gytelaks. Denne står som regel i nedre del mot utløpet av hølen og mot andre siden av elva. Likeledes vil man kunne påvise gytelaks i utløpet av Fosshølen og langs berget på venstre elvebredd. Vanligvis er dette området det øverste stedet man påviser laks på den tradisjonelle strekning for anadrom fisk på gytevandring i Lærdalselva. 15

16 VANDRINGSRUTE FOR TELLING AV GYTEFISK I LÆRDALSELVA Kartutsnitt 1-17 med navn på høler og pil for fotosted

17 Kartutsnitt 1 Kartutsnitt 2 Kartutsnitt 3 Kartutsnitt 4 17

18 Kartutsnitt 5 Kartutsnitt 6 Kartutsnitt 7 Kartutsnitt 8 18

19 Kartutsnitt 9 Kartutsnitt 10 Kartutsnitt 11 Kartutsnitt 12 19

20 Kartutsnitt 13 Kartutsnitt Foto 1 Kartutsnitt Kartutsnitt Foto 2 20

21 Kartutsnitt Foto Leif Magnus Sættem Fosshølen like nedstrøms Sjurhaugfoss, stopp for laks og sjøørret på gytevandring i Lærdalselva etter at laksetrappen ble stengt i 1996 pga. lakseparasitten. Pil angir fotosted