Ferskvannsbiologen LÆRDALSELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Lærdal kommune, Sogn og Fjordane

Transkript

1 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Østfold Energi AS,

2 LÆRDALSELVA Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 av Leif Magnus Sættem Avgitt Østfold Energi AS, Forside: Øvre del av Lærdalselva like oppstrøms Seltun mot hølene Phila og Homarlaug, to naturskjønne og viktige gytehøler for laks. Denne høsten ble det i dette området registrert til sammen 55 mellom- og storlaks. Se vedlegg for lokalisering av fotosted

3 FORORD Etter oppdrag fra Lærdal Elveeigarlag i samarbeid med Østfold Energi AS legger jeg frem rapporten fra gytefiskregistreringene i Lærdalselva høsten Vedlagte rapport viderefører de mangeårige undersøkelsene av anadrom gytefisk i Lærdalselva. Med Lærdalselva forståes her elvestrekningen nedstrøms laksetrappen i Sjurhaugfoss som har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Metoden for registrering var visuell observasjon fra elvebredden. Jeg vil, som tidligere år, trekke frem og takke for det gode feltsamarbeidet med Torkjell Grimelid, Fagrådet for Lærdalselva. Likeledes den gode kontakten med Lærdal Elveiegarlag ved formann Læsse Sælthun og Østfold energi AS ved Magne Netland. Alle foto i rapporten tatt av forfatteren. Vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i vassdraget. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE GYTEBESTANDSMÅL METODE RESULTATER DISKUSJON REFERANSER VEDLEGG

5 SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Lærdal Elveeigarlag og Østfold Energi AS ble det registrert gytefisk av laks og sjøørret i Lærdalselva høsten Feltarbeidet fant sted i perioden Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av den anadrome gytebestanden i vassdraget. Metoden var visuell telling synkront fra begge elvebredder. Antallet registrerte gytelaks i Lærdalselva i 2015 var det høyeste som er påvist siden 1980 med i alt 1082 laks fordelt på 665 mellom- og 417 storlaks. Av sjøørret (> 3/4-1 kg) ble det registrert 449. Antallet registrerte gytelaks i 2015 var svært nær det utregnede gytebestandsmålet for Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss. Mengden sjøørret er fortsatt liten. 5

6 1. INNLEDNING Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatet av gytefiskregistreringene høsten Feltarbeidet ble gjennomført sammen med Torkjell Grimelid og er utført etter samme metode som tidligere år. Lærdalselva er i dag et nasjonalt laksevassdrag (NL) (St.prp. 32, ). Denne status forplikter. Begrepet NL innebærer at elva er regionalt og nasjonalt viktig og skal gis beskyttelse som sikrer at det ikke gjennomføres tiltak som kan være til skade for laksen. Videre skal nasjonale bestander prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette gjelder tiltak mot G. salaris, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag og bestandsovervåking. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen m.fl. 1999). I dag er det store forventninger om at bestanden er fri for parasitten etter den siste aksjonen med aluminium i Så langt viser etterundersøkelser en parasittfri elv. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står gytebestanden sentralt. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Lærdalselva har vært den mest fiskerike i Sogn og Fjordane. Tradisjonell strekning for anadrom fisk på gytevandring er til Sjurhaugfoss (239 m.o.h. og i underkant av 25 km fra munningen). Fire laksetrapper, i Sjurhaug-, Husum-, Kolgryta- og Svartegjelfoss, har etter 1971 utvidet lakseførende strekning til Heggfoss (432 m.o.h.), 41 km fra munningen (figur 1) (Sættem 1991). Laksetrappen i Sjurhaugfoss har vært stengt siden 1996 på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Med sine 1184 km 2 er Lærdalsvassdraget det største i Sogn og Fjordane. Vassdraget blir dannet ved samløp av Mørkedøla og Smedøla og munner ut i Lærdalsøyri, Lærdal kommune, innerst i Sognefjorden. Nedre del har årlig middelvannføring på 36 m 3 /s (målestasjon Seltun Bru). Vanntemperaturen kan komme opp i over 15 o C (Tønjum) (Direktoratet for naturforvaltning 1989). Østfold fylke regulerte elva ved bygging av Borgund Kraftverk (35 km fra munningen) i 1974 og Stuvane Kraftverk (17 km) i

7 Strekningen for gytefisktelling Figur 1. Profil (avstand og høyde over havet) av Lærdalselva fra munning til Heggfoss med inntegnet lokalisering av de fire laksetrappene og strekningen for gytefisktellinger. Fra munningen til Mo like nedstrøms Stuvane er Lærdalselva relativt flat sammenlignet med elva videre gjennom Stuvagjelet, Hønjum, Bjørkum, Seltagjelet og gjennom Galdane mot Sjurhaugfoss. I den nedre flate delen veksles det mellom brede stryk og vide høler med store grunne områder. Fra Mo til Seltun stiger elva og er storsteinete og smalere med en rekke dype høler sammenlignet med forholdene nedover i dalen. Oppstrøms Seltagjelet flater elva ut til Galdane som består av dype, trange kulper gjennom områder av grunnfjell og store steiner til Sjurhaugfoss. Sportsfisket har i alt vesentlig vært fokusert mot laks, men elva har også vært ettertraktet for sitt sjøørretfiske. Årlig innrapportert totalfangst av laks og sjøørret har i de beste år vært nær 20 tonn. Merkeforsøk har vist at om lag 70 % av laksen i Sognefjorden stammer fra Lærdalselva som således har en meget stor betydning for Sogn som lakseområde. Lakseparasitten G. salaris ble påvist i Lærdalselva i 1996 (Johnsen m.fl. 1999). Etter dette ble laksen fredet i perioden Mange forsøk er gjort for å fjerne parasitten. Etter siste aluminiumbehandling i 2012 er det nå stor forventning om at elva er fri for lakseparasitten og at bestanden kan bygges opp. Så langt viser etterundersøkelser en parasittfri elv. Det foreligger mye kunnskap om økologi og biologi i vassdraget. De årlige registreringene av gytelaks i Lærdalselva ble startet av Olav Rosseland i 1960 (Rosseland 1979) og videreført av de lokalkjente Olav Sælthun og Olaf Olsen som begge nedla en stor innsats over mange år på og 1970-tallet. Mot slutten av denne perioden ble Torkjell Grimelid hovedansvarlig for videreføring av tellingene. Feltarbeidet de siste 30 år har foregått i et nært samarbeid mellom Grimelid og undertegnede (Sættem 1995, 2014). Registreringen har i alt vesentlig vært rettet mot laks, men i senere år også mot gytemoden sjøørret. 7

8 3. GYTEBESTANDSMÅL I vurdering av gytebestandsmål (GBM) for Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss er det tatt utgangspunkt i sannsynlig/forventet rogntetthet på 4 rogn/m 2 (Hindar m.fl. 2007, Prevost m.fl. 2003). Arealet elvebunn til Sjurhaugfoss er beregnet til m 2. Med disse forutsetningene, samt kunnskap om fekunditet og gjennomsnittsvekt på laksen (Sættem 1995), lar det seg gjøre å regne ut totalt antall rognkorn som skal til. Disse er omregnet til antall hunnlaks som representerer gytebestandsmålet (tabell 1). Tabell 1. Gytebestandsmål for laksebestanden i Lærdalsvassdraget nedstrøms Sjurhaugfoss. Denne delen av Lærdalsvassdraget er plassert i gruppen 4 rogn/m 2. Tabellen viser utregningene ut fra antatt tetthet rogn, samlet bunnareal, total mengde rogn, gjennomsnittsvekt og fekunditet på laks. Fra samlede rognmengder er gytebestandsmålet omgjort til antall hunnlaks. Gytebestandsmål (GMB) rogn/m 2 Areal elvebunn m 2 Antall rogn i GBM Totalvekt (kg) hunnlaks i GBM Antall hunnlaks i GBM METODE Metoden for registrering av gytefisk i Lærdalselva har vært visuell telling fra land og svømming/snorkling. De fleste år har tellingene foregått fra land, men også enkelte år en kombinasjon med snorkling. Etter at lakseparasitten ble påvist har registreringene hvert år foregått opp til den stengte laksetrappa i Sjurhaugfoss. Før den tid på hele lakseførende strekning til Hegg Foss, 41 km fra munningen og 432 m.o.h. Erfaringene fra Lærdalselva var vesentlige da DN ønsket utarbeidelse av en norsk standard knyttet til visuell telling av gytefisk fra land og ved snorkling (Norsk standard 2004). I 2014 startet en ny gjennomgang omkring metoder for gytefisktellinger etter oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet produserte en forbedret standardbeskrivelse (Norsk standard 2015). Det klare elvevannet gjør det mulig å kartlegge gytefisk visuelt fra elvebredden (figur 2). Erfaring og lokalkunnskap sammen med bruk av riktig feltutstyr er en forutsetning for å få de beste registreringene. Metoden går i korte trekk ut på at to observatører vandrer synkront på hver side av elva mot strømmen. Hølene og gyteplassene blir observert fra begge elvebredder samtidig og laks og sjøørret blir registrert. Laks ble kategorisert i mellom- og storlaks, henholdsvis 3-7 kg og større enn 7 kg. Sjøørret ble kartlagt fra størrelse ¾-1 kg og større. For videre omtale av metode og lokalisering av stedsnavn viser jeg til Norsk standard 2015 og feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden i Lærdalselva (Sættem 1998) og vedlegg bak i rapporten. 8

9 Påliteligheten av visuell telling av laks fra land i Lærdalselva er testet ved rotenonbehandlingen i 1997 (Lamberg m. fl. 1998). Innsamlingen av død fisk etter behandlingen gjorde det mulig å kontrollere tellingene av gytelaks i november 1996 forut for behandlingen. De 310 laksene som ble observert om høsten utgjorde 82 % av rotenondøde laks påfølgende vår. Videre er vi kjent med at det ble foretatt registrering ved snorkling på elvestrekningen Hauge Rock - Badehølen av grunneier like før de visuelle tellingene fra land fant sted høsten 2012 (Rein Arne Golf, pers. medd.). Snorklingen påviste 85 laks. Den visuelle tellingen fra land på samme strekning registrerte 94 laks. 5. RESULTATER Det ble registrert 1082 laks større enn 3 kg og 449 sjøørret større enn ¾-1 kg i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss høsten 2015, tilsammen 1531 anadrome gytefisk (tabell 2). Mellomlaks (665) utgjorde 61 % og storlaks (417) 39 % av det totale laksematerialet. De fleste laksene ble påvist i Bjørkum Pool, Homarlaug og Sokna med henholdsvis 30, 34 og 34 laks. Mengder fra og med 20 til 30 laks ble registrert i Homepool og Blåvatn (begge 29), Sandebank (28), Hegg og Fluen (begge 27), Buddl (26), Old Pastor (24), Nedre Lysne (22), Runde og Kanalen (begge 21) og Saue/Hønjum, Båthølen i Mo og Bjørnøyhølen (alle tre 20). Fra og med 10 til 20 laks ble påvist på 34 lokaliteter og færre enn 10 laks på 48 lokaliteter. Kuvellahølen, som er en god gytehøl for laks, lot seg ikke registrere på grunn av grumsete elvevann fra utbedringsarbeidene i sideelva Kuvella fra Tynjadalen. De fleste sjøørret ble påvist i Kanalen fra Stuvane kraftverk med 65. Nest flest ble registrert i Skjersbrui (22), Homepool (16), Vegahølen og Nedre Lysne (15), Bjørkum Pool (13) og Old pastor (11). En inndeling av Lærdalselva i elveavsnittene 1) fra og med Jeriko til og med Voll, 2) fra Voll til Stuvagjelet, 3) fra og med Stuvagjelet til og med Seltagjelet og 4) oppstrøms Seltagjelet til og med Fosshølen under Sjurhaugfoss viste at de fleste laks stod i elveavsnitt fra Voll Bru til Stuvagjelet med til sammen 390 laks (238 mellom- og 138 storlaks) (tabell 3). Nest flest stod i elveavsnittet oppstrøms Seltagjelet med til sammen 303 (180 mellom, 123 stor). Færrest laks ble registrert fra Stuvagjelet til Seltun med 173 (105 mellom, 68 stor). Også de fleste sjøørret påvist i elveavsnitt fra Voll Bru til Stuvagjelet med til sammen 223 (tabell 3). Nest flest ble registrert i elveavsnittet nedstrøms Voll med til sammen 135. Færrest sjøørret ble registrert i øverste del av elva (39). En visuell fremstill av antallet laks og sjøørret registrert i de forskjellige elveavsnittene 1 til 4 er gitt i figur 3. 9

10 x X Figur 2. Spor etter gyting i utløpet av Bjørkum Pool Gyteområder ringet inn (øvre foto) og del av foto med gytefisk (nedre) tatt ut. Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 10

11 Tabell 2. Antall laks (mellom- og storlaks) og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden av Lærdalselva høsten Se vedlegg for lokalisering av stedsnavn. Lokalitet mellomlaks storlaks sum sjøørret sum 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom startet i Jeriko (grense flo/fjære) Øye 3 3 Bromeland Hunderi Olav Skjersbrui Hauge Rock Rock 1 1 Svinaleet 2 2 Robinson Hegg Guri 6 6 Horse Blackpool Wallendal Peer Gamle Eri Goliat Charlie Badehølen Popcorn Alf Topphølen Tilhengeren Bjørnøyhølen Båthølen Haagen Muren i Molde Gamle Molde Skolehølen Tønjum Laksetrapp Merket Gamle Bruhølen Sanda New Pastor Voll Bru Kuvellahølen, grumsete pga graving 0 Svingen Danish Dynamite Old Pastor Gamle Bool Rasmus Nye Bool Charlibo

12 Tabell 2. fortsettelse Lokalitet mellomlaks storlaks sum sjøørret sum 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom Nedre Bø Hyttehølen Tui Midt Bø Fjøshølen Bruhølen, Bø Senda 5 5 Nedre Lysne Blåflat Bruhølen Blåflat Axel Midt Lysne Fox Streng Homepool Rikheim Sandebank Båthølen Mo Robinson Robin Gamle Mo Kanalen Fluen Peer Stuvagjelet Saue Hønjum Isak Maltsteinen Pumpehuset Heddy/Dikka Vegahølen Bjørkum Pool Raymon Thomas Bekken/Fluen Nedre Timbresva Kvernhuset Nedre Synet Øvre Synet Bruhølen Seltun Hegg Phila Selta kilen Homarlaug Buddl Hushølen Langhølen Island

13 Tabell 2. fortsettelse Lokalitet mellomlaks storlaks sum sjøørret sum 3-7 kg > 7 kg laks > 3 kg > 3/4-1 kg anadrom Ekorngalden Skjeglehølen Røyskre Sokna Killsoll Blåvatn Svartea Øvre Timbresva Steine Nedre Elling Elling Runde Sjurhaugfoss sum Tabell 3. Antall mellom- og storlaks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden i ulike deler av Lærdalselva elveavsnitt mellomlaks storlaks sum sjøørret sum 3-7 kg > 7 kg laks > 3kg > 3/4-1 kg anadrom Jeriko tom.voll Fra Voll til Stuvagjelet Stuvagjelet tom. Seltagjelet oppstr Seltagjelet til Sjurhaugfoss

14 Figur 3. Samlet antall mellom- og storlaks og sjøørret registrert i hver av fire elveavsnittene fra området med flo og fjære (Jeriko) til oppstrøms Seltagjelet under Sjurhaugfoss i Lærdalselva DISKUSJON Mengden gytelaks var det høyeste som er registrert i Lærdalselva siden 1980 (figur 4). Den positive utviklingen i bestanden fortsetter. Fordelingen mellom laksekategorier viste denne høsten flest mellomlaks til forskjell fra 2014 da storlaks var i flertall. Antallet sjøørret var denne høsten mindre sammenlignet med i 2014, men om lag det samme som mange år tidligere. Fordelingen av laks og sjøørret mellom ulike elveavsnitt var mye lik fordelingen fra tidligere år. Gytebestandsmålet i denne delen av Lærdalselva (nedstrøm Sjurhaugfoss) er beregnet til 669 hunnlaks. Forutsetter vi 60 % hunnfisk (Sættem 1995) representerer målet en totalbestand på 1115 laks. Dette er svært lik antallet gytelaks registrert i Lærdalselva de siste to årene, 1030 laks (> 3 kg) i 2014 og 1082 i Det er viktig å gjøre oppmerksom på at alle disse utregningene er veiledende og har i sine forutsetninger sterke og svake sider. Jeg finner likevel grunn til å gi utrykk for at mengden gytelaks i Lærdalselva nedstrøms Sjurhaugfoss er svært nær gytebestandsmålet i denne delen av vassdraget både i 2014 og

15 Figur 4. Antall mellom- og storlaks og sjøørret større enn ¾-1 kg registrert ved gytefisktelling i Lærdalsvassdraget REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Lærdalselva. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år Norsk institutt for naturforskning. NINA Oppdragsmelding 617. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. og Sættem, L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA rapport 226. Lamberg, A., Hvidsten, N.A. og Sættem, L.M Visuell telling av gytefisk av laks og sjøaure. NINA prosjekt Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Rosseland, L Litt om bestand og beskatning av laksen fra Lærdalselva, ss , i T.B. Gunnerød og P. Mellquist (reds.) Vassdragsreguleringers biologiske virkninger i magasiner og lakseelver. Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim. Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april

16 Norsk standard Visuell registrering av sjøvandrende laksefisk i vassdrag. NS 9456:2015. Prévost, E., Parent, E., Crozier, W., Davidson, I., Dumas, J., Gudbergsson, G., Hindar, K., Mcginity, P., Maclean, J., og Sættem, L.M Setting biological reference points for Atlantic salmon stocks: transfer information from data-rich to sparse-data situation by Bayesian hierarchical modelling. ICES J. Mar. Sci 60: St.prp. nr. 32 ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Sættem, L.M Oppvandring av laks og fordeling av gytefisk i Lærdalselva og andre vassdrag i Sogn. Villaksseminaret 1991, Kompendium Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Lærdalselva. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning desember Lærdalselva. Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Lærdal elveeigarlag

17 VEDLEGG Beskrivelse av vandringsrute ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Lærdalsvassdraget og kartfesting av høler utdrag fra Sættem, L.M Lærdalselva, Lærdal kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning Foto 3. Utløpet av Fluen, en viktig gytehøl ved Stuvane. Det klare elvevannet og det overliggende terreng langs nordlig elvebredd, skaper svært gode observasjonsforhold av gytefisk. 16 mellom- og 11 storlaks ble registrert i dette området høsten Se vedlegg for lokalisering av fotosted. 17

18 Vandringsrute og navn på høler i Lærdalsvassdraget Viser til kartutsnitt I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Nedenfor foreligger omtale av elveavsnitt og en del viktige høler for gyting og påvisning av gytefisk. Registreringsarbeidet starter fra berget på venstre elvebredd ved Jeriko. Nedenfor dette punktet finnes det også en del høler. De fleste av disse er relativt nye terskler og ligger i et område uten gyting. Disse er ikke tatt med i denne anledningen. Fra Jeriko vandrer man oppstrøms forbi Hansen, Øvre Chaplin, Fox og Bruhølen v/ Øye. Den sistnevnte må også registreres fra høyre elvebredd. Det samme gjelder Nedre Chaplin. Den videre vandringsruten omfatter to observatører samtidig, en på hver side av elva, til og med Nedre Timbresva og Kvernhuset under Seltagjelet (kartutsnitt 14). Generelt gir den høyre elvebredd den beste oversikten opp til Voll Bru. Lange elvestrekninger grenser til vei, som fra Hunderi til Svinaleet, eller er forbygd på denne siden. Observatøren kommer mange steder høyt i terrenget som gir godt overblikk over elva. Observasjonsruten på venstre elvebredd ligger de fleste stedene lavt. I tillegg oppstår det ofte et generende skinn i vannoverflaten som gjør registrering umulig enkelte steder. Det er likevel verdifullt og nødvendig å gå langs denne elvebredden i samarbeid med observatør på høyre elvebredd. Ved Voll Bru, som er en viktig lokalitet for gytefisk, er venstre elvebredd den viktigste. Det er nødvendig å gi seg tid på dette stedet ved opp- og nedvandring langs elvebredden og videre observering fra broen. Strekningene videre oppover fra Voll Bru til og med Sandbank ved Øvre Lysne er nokså likeverdige med hensyn til valg av elvebredd. Lysforholdene gir de fleste gode forhold langs høyre elvebredd. Fra denne siden av elva vil man observere i samme retning som lyset faller over elva. På den måten hindrer man skinn i vannoverflaten, noe som er et problem langs den andre siden. Fra Sandbank til Seltagjelet er det omtrent likeverdige forhold for observasjon av gytefisk fra elvebredden. Unntaket er Båthølen i Mo hvor forholdene generelt er vanskelige, men best fra venstre elvebredd. I Heddy ved Bjørkum, som er en viktig gytehøl, er forholdene best egnet på høyre side. I begge lokalitene må man likevel samtidig registrere fra motsatt elvebredd. Dette er spesielt viktig i Heddy, da fisken ofte kan trekke oppover midt i elva og over på motsatt side av elva. Kartlegging i Heddy krever opp- og nedvandring langs begge elvebredder. Likeledes er Bjørkum Pool en meget viktig høl i forbindelse med gyting av laks i Lærdalselva. Observatørene må ta seg god tid på begge sider av elva. Det kan være lett å overse gytefisk som har vandret ned i stryket nedenfor hølen på venstre elvebredd. Ved Stabburet og Thomas er den venstre elvebredden den beste siden av elva. Her kan man oppleve å se gytefisk som er umulig å oppdage fra den andre siden. Likeledes er forholdene best fra venstre elvebredd i Nedre Timbresva og Kvernhuset. I Seltagjelet går vandringsruten lang venstre side av elva. Det er nødvendig å gi seg god tid i Øvre og Nedre Synet. I dette området renner elva mellom store steiner som gir en turbulent strøm og mange gode skjuleplasser for gytelaksen. Fra og med Bruhølen v/ Sælthun til og med Galdane kontrolleres hølene fra begge elvebredder. Fra Galdane til Sjurhaugfoss, enden på den tradisjonelle lakseførende strekningen, er vandringsruten på høyre side av elva på avsatsen for ny og gammel vei. Ved Steine går observatøren ut på et gammelt brokar, og fra dette videre oppover langs elva. Sammenlignet med nedre del av Lærdalselva endres elvenaturen dramatisk i øvre del, spesielt ovenfor Røyskred. Elva renner gjennom et trangt gjel som mange steder gir god oversikt over hølene. De viktigste hølene i forbindelse med påvisning av gytelaks er Sokna, Blåvatn, Elling og Runde. Ved alle disse stedene kreves det at observatøren gir seg god tid med opp- og nedvandring langs elvebredden. Av disse er Runde den vanskeligste hølen. Ved første øyekast kan den synes å være fri for fisk. Denne hølen krever kikkert på grunn av den store avstanden fra observasjonsstedet på gamleveien og ned til området for gytelaks. Denne står som regel i nedre del mot utløpet av hølen og mot andre siden av elva. Likeledes vil man kunne påvise gytelaks i utløpet av Fosshølen og langs berget på venstre elvebredd. Vanligvis er dette området det øverste stedet man påviser laks på den tradisjonelle strekning for anadrom fisk på gytevandring i Lærdalselva. 18

19 VANDRINGSRUTE FOR TELLING AV GYTEFISK I LÆRDALSELVA Kartutsnitt 1-17 med navn på høler og pil for fotosted

20 Kartutsnitt 1 Kartutsnitt 2 Flopåvirket område Mot munningen Kartutsnitt 3 Kartutsnitt 4 20

21 Kartutsnitt 5 Kartutsnitt 6 Kartutsnitt 7 Kartutsnitt 8 21

22 Kartutsnitt 9 Kartutsnitt 10 Kartutsnitt 11 Kartutsnitt 12 Foto 3 22

23 ANADROM GYTEFISK LÆRDALSELVA 2015 Kartutsnitt 13 Kartutsnitt 14 Foto 1 og 2 Kartutsnitt 15 Kartutsnitt 16 Foto forside 23

24 Kartutsnitt 17 Fosshølen like nedstrøms Sjurhaugfoss, stopp for laks og sjøørret på gytevandring i Lærdalselva etter at laksetrappen ble stengt i 1996 pga. lakseparasitten. Pil angir fotosted