Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Transkript

1 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Statkraft Energi AS

2 NÆRØYDALSVASSDRAGET Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 av Leif Magnus Sættem Avgitt Statkraft Energi AS Forside: Nærøydalselva like oppstrøms Hylland Bru. Klart vann og lys elvebunn med spor etter gyting (venstre). Foto Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 2

3 FORORD Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS legger jeg med dette fram rapporten fra gytefiskregistreringene i Nærøydalsvassdraget høsten Rapporten er å se på som en deskriptiv fremstilling av resultater. Med Nærøydalsvassdraget, Aurland og Voss kommune i Sogn og Fjordane og Hordaland, forståes her summen av Nærøydalselva og laks- og sjøørretførende strekninger i Jordalselvi, Sivleselvi og Stalheimselvi. Metoden for registrering var visuell observasjon av gytefisk fra elvebredden. Oppdraget ble gjennomført november. Foto i rapporten er tatt av forfatteren. Det er å håpe at vedlagte arbeid vil være et bidrag til en bærekraftig forvaltning av de anadrome ressursene i Nærøydalsvassdraget. Jeg vil takke for et interessant oppdrag. Molde, 14. desember Leif Magnus Sættem 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODE Feltutstyr og elveforhold 4.2 Kartgrunnlag 4.3 Navn på høler 4.4 Feltarbeidet høsten RESULTATER SLUTTKOMMENTAR REFERANSER VEDLEGG

5 SAMMENDRAG Etter avtale med Statkraft Energi AS ble det registrert laks og sjøørret i Nærøydalsvassdraget høsten Oppdraget ble gjennomført november. Formålet med undersøkelsene var å videreføre de mangeårige registreringene av gytebestanden i vassdraget. Metoden var visuell telling fra elvebredden. Laks ble bestemt til kategoriene mindre enn 3 kg (smålaks), fra 3 7 kg (mellomlaks) og større enn 7 kg (storlaks). Sjøørret ble bestemt til kategoriene mindre enn ¾ - 1 kg (umoden), fra 1-3 kg og større enn 3 kg. Det ble påvist 162 laks og 705 sjøørret, tilsammen 867 anadrome fisk, av disse 443 gytefisk. Gytefisken ble observert fra og med Langøynehølen i nedre del av vassdraget til elveavsnittet få hundre meter nedenfor Stalheimsfoss, stopp lakseførende strekning. Umoden sjøørret ble påvist i størst antall i det første elveavsnittet fra munningen. Fordelingen av gytemoden sjøørret hadde et tyngdepunkt i midtre deler, mens fordelingen av laks hadde sitt tyngdepunkt i midtre og øvre deler av lakseførende strekning. Fordelingen av gytefisk var trolig påvirket av flom primo september ved at store vannmengder presset fisk nedstrøms tidligere på høsten. 1. INNLEDNING Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning av laks- og sjøørretbestander. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er en forutsetning for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Med denne erkjennelsen er det gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i en rekke laks- og sjøørretførende vassdrag. Nærøydalsvassdraget er ett av disse. Blant annet er det her kartlagt forekomst av gytefisk av laks og sjøørret gjennom en årrekke. Kunnskap om anadrome gytebestander er viktig i forvaltningen av bestandene. Tiltross for dette foreligger det totalt sett få kvantitative studier av antallet gytefisk i elvene om høsten. Lakseloven inneholder fredningsprinsippet som betyr at alle anadrome bestander i utgangspunktet er fredet. Åpning for fiske skal først tillates etter en vurdering om bestanden tåler beskatning. Dette setter store krav til presis kunnskap. Her står kunnskap om gytebestanden sentralt. Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene av gytefiskregistreringene i Nærøydalsvassdraget høsten

6 2. MANDAT Jeg viser til tidligere rapporter etter registrering av gytefisk i Nærøydalsvassdraget, senest i 2008 (Sættem ). Videre viser jeg til Endringsordre til Avtaledokument mellom Statkraft Energi AS og Ferksvannsbiologen (kontrakt nr ) angående leveranse av gytefisktelling i Nærøydalselva for Foreliggende rapport og tidspunkt for levering er i tråd med nevnte avtale. 3. OMRÅDEBESKRIVELSE Nærøydalsvassdraget ligger i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vassdraget har et nedbørfelt på 284 km 2. Årlig gjennomsnittsvannføring er 17 m 3 /s. Laks og sjøørret vandrer i de ulike vassdragsavsnittene fram til Stalheimsfoss, Sivlefoss og Kålshellaren i henholdsvis Stalheimselvi, Sivleselvi og Jordalselvi. (figur 1). Den lakseførende strekningen inneholder svært varierte elveavsnitt fra rasktflytende, grunne strykpartier med stein og blokk til rolige dype høler med sand og grus (foto 1 og 2). Elvebunnen er generelt meget lys og vannet til vanlig meget klart. Nærøydalsvassdraget er et typisk flomvassdrag med stort spenn i vannføring på kort tid. Vassdraget har ustabile strekninger som stadig endrer karakter etter flomepisoder. Et eksempel på dette fant sted primo september Store nedbørsmengder resulterte i storflom og steinras som stengte E 16 gjennom dalen like vest for Hylland. Fysiske spor etter flommen var lett å se under feltarbeidet høsten Skade i elvebredden, massetransport og drivved lå etterlatt langt på land (foto 3 og 4). Nærøydalsvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag og en del av verdensarvområdet Vestnorske Fjordlandskap. I tillegg er området tatt inn i verneplan for vassdrag. Det er utarbeidet en driftsplan for laks og sjøørret i I forvaltningens kategorisystem er Nærøydalselva vurdert til å ha en redusert laksebestand som følge av redusert ungfiskproduksjon etter kraftregulering. Innrapportert totalfangst av laks overstiger enkelte år 1000 kg dominert av mellomlaks (3-7 kg), men også betydelige innslag av storlaks (> 7 kg) og smålaks (< 3 kg). Av sjøørret har det i gode år blitt innrapportert i overkant av 500 kg, med en gjennomsnittsvekt på sjøørreten på om lag 2 kg. Sjøørret starter gytingen i september og har sin mest intense periode før de første laksene starter gyting i slutten av oktober og tidlig november. I første halvdel av november er de fleste laksene i gyteaktivitet. Perioden for gyting hos begge arter kan variere noe fra år til år avhengig av naturgitte forhold. Generelt er den totale gyteperioden for anadrom fisk fra slutten av september til primo desember. I foreliggende rapport brukes navn på høler og elveavsnitt i tråd med Sættem 1998 og

7 Nærøydalselva Foto 5 Foto 6 Foto framside framside Foto 1 Foto 4 Foto 7 Jordalselvi Foto 3 Foto 8 Foto 2 Stalheimselvi Sivleselvi N Foto 9 Figur 1. Kart over lakseførende del av Nærøydalsvassdraget påført navn med piler som angir delstrekningene Nærøydalselva, Jordalselvi, Sivleselvi og Stalheimselvi. Ellipsepil angir fotosted. Kartgrunnlaget er Statens Kartverk M 711 blad 1316 I Gudvangen (1:50 000). 7

8 Foto Leif Magnus Sættem Foto 1 Foto 2 Foto 1 og 2. Eksempel på mangeartet elvemiljø i Nærøydalsvassdraget. Foto 1 er tatt medstrøms fra sørlig elvebredd og viser flat elveprofil med rolig vannstrøm over finfordelt bunnsubstrat av sand og grus i nedre del av Hagaresehølen om lag midt på lakseførende strekning. Foto 2 er tatt motstrøms fra nordlig elvebredd og viser storsteinet elveavsnitt mot stopp lakseførende strekning nedenfor Stalheimsfoss. Foto 07. og Se figur 1 for lokalisering av fotosted. Foto 3 Foto 4 Foto 3 og 4. Fysiske spor etter flom primo september Foto 3 er tatt medstrøms fra sørlig elvebredd like nedenfor Bruhølen ved Holtabrui og viser drivved, røtter og trær langs elvebredden. Lignende spor kan sees i foto 4 tatt medstrøms fra sørlig elvebredd ved Nedre Berghøl. Begge foto Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 4. METODE 4.1 Feltutstyr og elveforhold Registrering av gytefisk fra elvebredden finner sted på vindstille dager med godt lys uten nedbør. Feltarbeidet krever vadebukser/-støvler, solbriller med polarisasjonsfilter og karthefte. Elva må ha liten vannføring av klart vann. Gytingen må være i gang. Vind 8

9 skaper krus i overflatevannet og gjør det umulig å få god oversikt. Det samme gjelder nedbør. Snø i landskapet kan gi et generende skinn i vannoverflaten og gjør det vanskelig å se fisken. Likeledes kan dager med stort løvfall og løvdrift i vannoverflaten skape forstyrrelser. 4.2 Kartgrunnlag For å stedsbestemme registrert fisk i Nærøydalsvassdraget ble det tatt utgangspunkt i økonomisk kartverk (1:5000). Denne typen kart er basert på flyfotografering i 1971 og Etter den tid har det skjedd ulike endringer av elveløpet. Det økonomiske kartverket gir mye informasjon om nærlandskapet i form av veier, bebyggelse og tilløpsbekker. Denne tilleggsinformasjonen gjør oss i stand til å stedfeste nøyaktig lokalisering av fisken i elva. 4.3 Navn på høler Det økonomiske kartverket er mangelfullt med hensyn til navn på elveavsnitt/høler i Nærøydalselva. Noen få viktig høler knyttet til sportsfiske er navngitt og lokalisert. Dette gjelder 10 høler fra munning til Hyllandsvatnet, en strekning på i underkant av 5 km. Den laks- og sjøørretførende strekningen i Nærøydalsvassdraget er mer enn det dobbelte. Foreliggende undersøkelse inneholder vedlegg side 19 med kart over elva påført navn på flere titalls høler innsamlet etter kontakt grunneiere i dalen. Disse er skrevet for hånd inn på det økonomiske kartet. I tillegg er det i vedlegget gitt beskrivelse av vandringsruten langs elva i forbindelse med telling av fisk. Dette utgjør mange års lokal erfaring og er en del av feltveilederen for telling av laks og sjøørret i Nærøydalsvassdraget (Sættem 1998). Kartleggingen høsten 2009 ble gjennomført etter aktuelle veileder, som utgjorde en vesentlig del av grunnlaget ved utarbeidelsen av norsk standard for denne typen feltarbeid (Norsk Standard 2004). 4.4 Feltarbeidet høsten 2009 Gytefisktellingene i Nærøydalsvassdraget høsten 2009 ble gjennomført november. Som tidligere år ble tellingene gjennomført fra land. Det klare elvevannet (foto 5 og 6) gjør det mulig å registrere fisk fra elvebredden (foto 7 og 8). Metoden går i korte trekk ut på å vandre langs bredden fra munning til stopp lakseførende strekning. Ved å krysse elva på bestemte steder ble gyteområdene observert fra beste posisjon. Laks og sjøørret ble notert og nøyaktig lokalisert i elva, viser til vedlegg om høler og vandringsrute. Laks ble bestemt til kategoriene mindre enn 3 kg (smålaks), fra 3 7 kg (mellomlaks) og større enn 7 kg (storlaks). Sjøørret ble bestemt til kategoriene ¾ - 1 kg (umoden), fra 1-3 kg og større enn 3 kg. For videre omtale av feltmetode viser jeg til Norsk standard 2004 og Sættem 1998 og Det kan by på problemer å bestemme fisk med hensyn til nøyaktig størrelse og vekt. Dette er styrt av ulike observasjonsforhold. Avstanden mellom fisk og observatør og i hvilken vinkel fisken observeres fra land og ned i vannet, er forhold som er viktig å ta i betrakning. Feilvurdering nær og i vektstørrelser som bestemmer kategoriskifte, vil lett kunne feilplassere fisk i forhold til kategoriene. 9

10 Foto Leif Magnus Sættem Foto 5 Foto 6 Foto 5 og 6. Steinshølen (5) og Øyhølen (6) i Nærøydalselva under vannføring og sikt velegnet for gytefiskregistrering. Den lyse bunnen og det klare vannet gjør det mulig å observere laks og sjøørret fra elvebredden. Øyhølen inneholder de fleste år gytefisk både av laks og sjøørret. Rolig gange under berget mellom trærne på gresskanten til venstre i bildet gir god oversikt over vannvolumet som under de gitte forhold var om lag 3m dyp. Foto Øyhølen er tatt medstrøms fra nordlig elvebredd, Steinshølen tatt motstrøms fra nordlig elvebredd. Begge foto Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 10

11 Foto Leif Magnus Sættem Foto 7 Anadrom gytefisk Foto 8 Foto 7 og 8. Sikten i elvevannet i Nærøydalsvassdraget om høsten gjør det mulig å registrere laks og sjøørret fra elvebredden. Med lokalkunnskap, riktig feltmessig opptreden og telefotoutstyr er det mulig å fange inn gytemoden laks og sjøørret. Foto 7 viser ansamling av anadrom fisk i Maste (vannet renner fra venstre mot høyre) og foto 8 anadrom fisk like oppstrøms Hagahøl (vannet renner fra høyre mot venstre). Begge foto Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 11

12 I presentasjonen av fordelingen av anadrom fisk er lakseførende strekning inndelt i fem like lange elveavsnitt (Sættem 1995). Avsnitt 1 er strekningen fra munningen til Støa, avsnitt 2 er fra og med Støa til Svartehølen, avsnitt 3 er fra og med Svartehølen til Dorelvi, avsnitt 4 er fra og med Dorelvi til Hagahøl og avsnitt 5 er fra og med Hagahøl til Stalheimsfossen, se inndeling av elveavsnitt i figur 2 og navn på høler i vedlegg side 19. I en sammenligning av fordelingen av anadrom fisk ble alle observasjoner av laks og sjøørret summert hver for seg i hvert enkelt avsnitt. Ut fra dette er det videre vist en prosentvis fordeling av henholdsvis laks og sjøørret i de fem elveavsnittene ut fra samlet materiale av hver art. 5. RESULTATER Det ble registrert 162 laks og 705 sjøørret i Nærøydalsvassdraget høsten 2009, tilsammen 867 anadrome fisk, av disse 443 gytefisk (tabell 1). Rømt oppdrettsfisk ble ikke påvist. De fleste laksene var mellomlaks (81) som utgjorde 50 % av laksematerialet. Storlaks (53) utgjorde 33 % og smålaks (28) 17 % av samlet laksemateriale. De fleste sjøørret var umoden fisk. Av disse ble det påvist 424 som representerte 60 % av samlet sjøørretmateriale (tabell 1). I størrelseskategoriene 1-3 kg og større enn 3 kg ble det registrert henholdsvis 183- og 98 sjøørret, som utgjorde hver for seg 26- og 14 % av samlet sjøørretmaterilale. Anadrom fisk ble observert fra og med Langøynehølen nær munningen av vassdraget til få hundre meter nedenfor Stalheimsfoss, stopp lakseførende strekning (tabell 1, figur 2). De fleste sjøørret i kategori ¾ - 1 kg ble påvist i Nyehølen i nederste del av elva med i alt 220 (tabell 1, figur 2, lokalitet nr. 5). Sjøørret større enn 1 kg ble påvist i størst antall i Forvarhaug med 38 fordelt på 23 fra 1 3 kg og 15 større enn 3 kg (lok. nr. 19) og i Hyllandsvatnet med 35 fordelt på 20 fra 1 3 kg og 15 større enn 3 kg (lok. nr. 13), begge disse lokalitene i midtre del av vassdraget. Laks ble påvist i størst antall ved Forvarhaug med 22 fordelt på 5 smålaks, 12 mellomlaks og 5 storlaks og i hølen ved Stalheimsøy Gard med 19 fordelt på 2 smålaks, 6 mellomlaks og 11 storlaks (lok. nr. 34), to elveavsnitt som representerer midtre og øvre del av vassdraget. Mengden laks i hølen ved Stalheimsøy Gard samtidig med sparsomme forekomster av gytefisk oppstrøms, kan tyde på at den store vannføringen primo september presset fisk nedstrøms fra øverste elveavsnitt. Det samme forløpet er påvist i tidligere år med flom. Fordeling av laks og det samlede antall sjøørret i de fem like lange elveavsnittene som til sammen utgjør lakseførende strekning er vist i figur 3. De fleste gytefiskene av begge arter (laks og sjøørret større enn ¾ - 1 kg) ble påvist i den midtre delen av vassdraget (avsnitt 3). Dette var mest utpreget hos sjøørret der 45 % av gytefisken ble lokalisert i elveavsnitt 3 (figur 4). Hos laks ble 33 % påvist i avsnitt 3 og 30 % i avsnitt 4 (figur 5). I avsnitt 5 mot stopp lakseførende strekning sank mengden laks til 21 % av laksematerialet. I dette øverste elveavsnittet stod 12 % av sjøørret større enn ¾ - 1 kg. Færrest laks ble påvist i avsnittet mot munningen. Det samme var tilfelle for gytefisk av sjøørret. Generelt viste fordelingen av gytemoden sjøørret et tyngdepunkt i utbredelse i midtre deler, mens laks hadde sitt tyngdepunkt i utbredelse i midtre og øvre deler av lakseførende strekning i Nærøydalsvassdraget. 12

13 Tabell 1. Antall laks og sjøørret registrert ved visuell telling fra elvebredden av Nærøydalsvassdraget høsten NR LOKALITET LAKS SJØ SUM ANADR. kg kg FISK < > 7 sum ¾ > 3 sum 1 Langøynehølen Botahølen v/ Tennøyna Hellehølen Nyehølen Støa Steinshølen Granden Bruhølen Hemrehølen Øyhølen Svartehølen Hyllandsvatnet Muren Hagaresehølen Bakken (Svingen) Hylland Bru H.B.-Forvarhaug Forvarhaug Dorelvi stryk Nedre Berghøl Berghøl Øvre Berghøl Maste tillaget kulp Glashammarhølen Jordalselvi Bruhølen Nedre Hagahøl Hagahølen Øvste Hagahøl strykstrekning Høl Stalheimsøy Gard Langhølen flat høl sum laks pr. kategori sum sjøørret pr. kategori sum pr. art SUM ANADROM GYTEFISK (162) (183) (98) 443 SUM ANADROM FISK (162) (705)

14 Skillelinjer mellom elveavsnittene N Figur 2. Kart påført skillelinjer mellom elveavsnitt og nummerpil for lokalisering av anadrom fisk ved visuell telling av gytefisk fra elvebredden i Nærøydalsvassdraget høsten Angitte nummer korresponderer med lokalitetsnummer i tabell 1. Kartgrunnlaget er Statens Kartverk M 711 blad 1316 I Gudvangen (1:50 000). 14

15 ANTALL laks sjøørret % 50 laks sjøørret munning LAKSEFØRENDE STREKNING stopp Figur 3. Fordelingen av laks og sjøørret i antall og prosent av samlet materiale av hver art i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Nærøydalsvassdraget høsten Avsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Avsnitt 5 er siste del mot stopp lakseførende strekning. 15

16 ANTALL 300 % < 3/4-1 kg 1-3 kg > 3 kg < 3/4-1kg 1-3 kg > 3 kg munning stopp LAKSEFØRENDE STREKNING 0 munning LAKSEFØRENDE STREKNING stopp Figur 4. Fordelingen av sjøørret i størrelseskategori ¾ - 1 kg, fra 1-3 kg og større enn 3 kg i antall og prosent i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Nærøydalsvassdraget høsten Avsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Avsnitt 5 er siste del mot stopp lakseførende strekning. ANTALL 30 % < 3 kg 3-7 kg > 7 kg < 3 kg 3-7 kg > 7 kg munning stopp LAKSEFØRENDE STREKNING 0 munning stopp LAKSEFØRENDE STREKNING Figur 5. Fordelingen av laks i kategori mindre enn 3 kg (smålaks), fra 3-7 kg (mellomlaks) og større enn 7 kg (storlaks) i antall og prosent i fem like lange elveavsnitt av lakseførende strekning i Nærøydalsvassdraget høsten Avsnitt 1 starter i munningsområdet ved fjorden. Avsnitt 5 er siste del mot stopp lakseførende strekning. 16

17 6. SLUTTKOMMENTAR Høsten 2009 ble det registrert 162 laks. Dette var et høyere antall laks sammenlignet med det årlige antallet de siste fem år bortsett fra i 2006 da 168 laks ble påvist (tabell 2). Flertallet av laks var mellomlaks og utgjorde i antall summen av smålaks og storlaks. Av sjøørret ble det registrert 705, av disse 281 gytefisk (> ¾ - 1 kg) som er i underkant av det årlige gjennomsnittet på 309 sjøørret gytefisk i de fire foregående år. Gytefisk av laks og sjøørret ble observert langs hele den lakseførende strekningen. Umoden sjøørret ble påvist i størst antall i elveavsnittet mot munningen. Gytemoden sjøørret hadde et tyngdepunkt i antall i midtre deler av vassdraget, mens laks hadde sitt tyngdepunkt i midtre og øvre deler av lakseførende strekning. Aller øverst på lakseførende strekning ble det registrert lite fisk. Det er grunn til å tro at storflommen primo september påvirket fordelingen av gytefisk innen vassdraget ved at store vannmengder hadde presset fisk nedstrøms tidligere på høsten. Den samme flomeffekten har vist seg tilfelle i noen tidligere år. Foreliggende arbeid gir en deskriptiv fremstilling av arter, antall og fordeling av anadrom fisk i Nærøydalsvassdraget høsten Med bakgrunn i lokal felterfaring og med tilsvarende data fra samme vassdrag over mange tidligere år, konkluderer jeg med at vedlagte resultater fra 2009 er et bidrag som vil øke kunnskapen om de lokale bestandene av laks og sjøørret i Nærøydalsvassdraget. Tabell 2. Årlig antall laks og sjøørret (> ¾ - 1 kg) registrert ved visuell telling fra elvebredden av Nærøydalsvassdraget i perioden (Sættem ). LAKS SJØAURE ANADROM < 3 kg 3 7 kg > 7 kg sum (> 3/4-1 kg) GYTEFISK

18 7. REFERANSER Norsk Standard Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april Skurdal, J., Hansen, L.P., Skaala, Ø., Sægrov, H. og Lura, H Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane. Utredning for DN Sættem, L.M Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN Nærøydalselva, Aurland kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Avgitt DN Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn Avgitt DN Nærøydalselva. Bonitering av Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Sakkyndig rapport avgitt til Indre Sogn jordskifterett 26. februar 2004 i sak nr. 5/ Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 30. november Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 01. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 01. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 07. desember Nærøydalsvassdraget, Aurland kommune, Sogn og Fjordane og Voss kommune, Hordaland. Registrering av anadrom gytefisk høsten Avgitt Statkraft Energi AS 02. desember

19 VEDLEGG Kartfesting av høler og beskrivelse av vandringsrute ved visuell telling av anadrom fisk fra elvebredden om høsten i Nærøydalsvassdraget utdrag fra Sættem, L.M Nærøydalselva, Aurland kommune Sogn og Fjordane. Feltveileder for telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Avgitt Direktoratet for naturforvaltning

20 Vandringsrute og navn på høler i Nærøydalsvassdraget Viser til kartutsnitt 1-10 nedenfor. I omtale av høyre- og venstre elvebredd er dette alltid sett oppover elva. Sørlig elvebredd blir da den venstre og nordlig elvebredd den høyre. Registreringsarbeidet starter på venstre elvebredd like nedstrøms Langøynehølen. Observatøren vandrer på denne siden forbi Botahølen. Dette er det første dype elveavsnittet i Nærøydalselva og må undersøkes ved opp- og nedvandring flere ganger fra begge elvebredder. Kryssing av elva kan finne sted like nedenfor eller ovenfor hølen. Fra Botahølen til Hellehølen går man på høyre side. Hellehølen kan være vanskelig å registrere og krever spesiell oppmerksomhet. Hølen undersøkes ved opp- og nedvandring på høyre elvebredd ved Grisavollen. Registreringene i Nyehølen er best fra venstre elvebredd der vandringsruten ligger oppe på grassbakken. Kryssing av elva kan gjøres like oppstrøms Hellehølen. I Nyehølen er det en langstrakt dypål hvor fiskene lett vil svømme opp og ned ved tilstedeværelse av observatøren. For å få størst mulig sikkerhet omkring antallet fisk i hølen og hvilke arter det er snakk om, er det nødvendig å bruke tid med fram og tilbakevandring. I stryket oppstrøms Nyehølen krysses elva for å nå høyre elvebredd ved telling av fisk i Støa, Bodla og Kivet. Dette er hølene like nedstrøms Fossane, et bratt og storsteinete elveavsnitt opp til Skjerping Bru, en strekning på omlag 750 meter med samlet stigning på omlag 40 meter. Den videre vandringsruten til Skjerping Bru går på høyre side av elva. Dette er et elveavsnitt som generelt er uaktuelt som gyteområde. Man bør likevel kontrollere Kolmehølen omlag midt i Fossane. Nedre del av Steinshølen, like oppstrøms Skjerping Bru, kan med fordel først registrere fra venstre elvebredd. Man vandrer deretter tilbake over broen og følger så høyre elvebredd ved registrering i Tråhølen, Granden og Bruhølen. Granden har ofte et generende skinn og et urolig overflatelag som gjør det nødvendig å bruke tid på fram og tilbakevandring. Halvveis opp til Bruhølen kan en ofte påvise fisk like nedstrøm stor stein ved høyre elvebredd. Bruhølen er en viktig høl med hensyn til gytefisk. Denne må registreres fra begge elvebredder ved flere opp- og nedvandringer. Like oppstrøms hølen lar elva seg krysse. Den nedre halvdelen av Bruhølen er flat og vid. Det blir ofte å observere fisk over stor avstand. I denne hølen er det lett å undervurdere størrelsen på fisken. Videre oppstrøms for Bruhølen ligger Hemrehølen. Denne observeres fra høyre elvebredd. Nedre del av hølen er som regel lett å observere, mens øvre del kan være vanskelig på grunn av skinn og krus i overflaten. Observatøren vandrer videre på høyre side av elva over Puttasva til Øyhølen. På grunn av bratt landskap nær elva kommer man i kort avstand til fiskene. Dette fører som regel til at disse blir forstyrret og svømmer opp 20

21 og ned i dypålen. For å bestemme antallet fisk og art er det nødvendig å vandre fram og tilbake langs Øyhølen. Svartehølen er en vanskelig høl å telle fisk. Beste posisjon er langs høyre elvebredd. På grunn av hølens store utstrekning må man foreta en registrering også fra venstre elvebredd. Det lar seg gjøre å krysse elva like nedenfor og ovenfor Svartehølen. Den videre vandring foregår på høyre side av elva. I det storsteinete og strie elveavsnittet oppstrøms Svartehølen ligger det småkulper, den største øverst oppe like nedstrøms utløpet av Hyllandsvatnet. Hyllandsvatnet er en viktig høl i forbindelse med telling av fisk. I denne hølen kan store mengder fisk samle seg. Det er fra høyre elvebredd man har best oversikt. Denne hølen kan ofte kreve et lengre opphold for å bli mest mulig sikker på antall og art. Det er viktig med rolig oppførsel som forstyrrer minst mulig. Fiskene kan ellers lett gjemme seg bak og under store steiner på bunnen. Skjer det før man har fått gode registreringer, vil observasjonene bli upålitelige. Elva krysses i stryket oppstrøms Hyllandsvatnet for å observere Muren fra venstre elvebredd. Også Hagaresehølen blir registrert fra venstre elvebredd. Sammenlignet med forholdene i Muren og nedre del av Hagaresehølen, krever øvre del av Hagaresehølen mer tid. For å komme i beste posisjon ved Bakken/Svingen må elva krysses i stryket like nedenfor for å komme over på høyre elvebredd. Denne hølen er karakteristisk for Nærøydalselva ved å ha et relativt stabilt mosedekke på store deler av bunnen. Dette gjør forholdene for telling av fisk til tider vanskelig fordi hølen virker dunkel. Nærøydalselva har de fleste steder en lys elvebunn. Et av de beste eksemplene på dette finner vi ved Hylland Bru, den neste hølen oppstrøms Bakken. Dette elveavsnittet er best å registrere fra venstre elvebredd og fra broen. Den videre vandringsruten forbi Forvarhaug og Dorelvi går på venstre side av elva. Oppstrøms Dorelvi må observatøren forlate veiskråning for å komme nær Bergshølane. I enkelte tilfelle kan det være en fordel å observere øvre del av Bergshølane også fra den bratte fjellskrenten på høyre elvebredd. Vandringsruten følger videre venstre elvebredd forbi Maste, Smihølen til og med Glashammarhølen. Ved Glashammarbrui må observatøren skifte elvebredd for å foreta registrering av Skriene, Slipesteinen og Bruhølen fra høyre elvebredd. I tillegg er det nødvendig å observere Bruhølen fra broen og fra venstre elvebredd nedenfor broen. Feltruten for telling av gytefisk følger videre venstre elvebredd på grusøyra i elvesvingen oppstrøms Bruhølen. Viktig også å obervere fra yttersving langs høyre elvebredd. Den neste store hølen, Hagahølen, er et viktig område for registrering av gytefisk, spesielt laks. Ved denne hølen må man bruke tid både fra veiskråningen, og fra de store steinene på begge sider av elva. Når fisken blir skremt søker den gjerne opp i dypområdet i øvre del av hølen, hvor den kan være vanskelig å observere. Laks kan ofte gjemme bak og mellom store steiner og det er viktig å bruke tid og gjerne registrere ved flere anledninger. 21

22 Oppstrøms Hagahølen endrer elvemiljøet karakter. Fra Øvste Hagahøl langs Stalheimsøyna er venstre elvebredd forbygd. Vandringsruten går i store trekk langs forbygningen. Observasjoner må også finne sted fra høyre elvebredd. Øverst oppe på denne strekningen ligger en markert høl ved Stalheimsøy Gard. Dette er et viktig område for samling av gytefisk. Kan være vanskelig å telle og må bruke tid. Videre oppstrøms deler elva seg rundt Holmen og begge elveløp må undersøkes før man kommer til Langhølen som er best å registrere fra høyre elvebredd langs jordekanten opp til under E 16-broen like nedstrøms samløpet med elv fra Sivlefossen,. Man vandrer så videre til gamlebroen som er knyttet til veien i Stalheimskleiva. Herfra til enden på lakseførende strekning foregår feltregistreringen fra begge elvebredder. Ved Gamle Bruhøl presser elva seg fram mellom store steiner og hølens øvre del er relativt dyp. Like oppstrøms ligger Kjeret. Videre oppstrøms ligger stryksterkninger og flat høl før det øverste elveavsnittet som inneholder flere småkulper mellom store steiner, Nedste Budlo, Budlo 2, Budlo 1, Harlemshølen. Her er strømforholdene uryddige og fisk kan skjule seg under hvitskummende elvevann. Øverst oppe ligger Fossekulpen under Stalheimsfoss. Foto Leif Magnus Sættem Foto 9. Kaldt, krystallklart vann presser seg fram mellom store steiner i utløpet av Harlemshølen etter luftig svev utfor Stalheimsfossen aller øverst på lakseførende strekning i Nærøydalsvassdraget. Foto Se figur 1 og kartutsnitt 10 for lokalisering av fotosted. 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33