Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010

Transkript

1 Rognplanting, Årdalselva Januar - Februar 2010

2 Oppsummering Totalt ble ca rogn plantet i Årdalselva i 2010, rogna er fordelt på følgende partier : rogn på strekningen Dybingen Hia 8000 rogn i midtre/nedre del av Bjørg plantes i Mars rogn ble plantet i storåna på strekningen Grønhøl- Torjabråtet. Det er første gang det er gjennomført rognplanting i Årdalselva. Rogna som er plantet over dybingen er plantet over lakseførende strekning. Formålet med å plante rognen over lakseførende strekning er å utnytte porduksjonspotensialet av smolt på denne elvestrekningen og styrek en svak laksestamme. De to andre områdene det er plantet rogn på er partier der det er gode oppvekstområder men ikke registrert gytefisk på stamfisktellingen i Vinteren har vært ekstremt nedbørsfattig og med en langvarig periode med snø og kulde som har medført at elva har vært islagt i hele Storåna som har gjort arbeidet mer krevende enn forventet. Rognen ble lagt inn på klekkeriet av Terje Riveland og Jon Austigard. Rognen ble sjokket/vasket og pakket i vibertbokser den og transportert til Nes i Storåna og deretter ble rogn satt i en dyp høl som ikke var islagt for å stanse prosessen. Ved utsetting var hadde rogna 290 døgngrader. Det var 0,7 grader i elva og 3,5 grader i klekkeriet rogn ble plantet direkte i grusen i Vibertboks i Storåna Første mildværet kom med et kort vindu der isen smeltet og sprakk opp som muliggjorde at rogn ble flyttet oppover ovenfor lakseførende strekning og plantet i elven hovedsakelig med vibertboks. En stor rognkasse med 6000 rogn ble plassert i det rolige elvepartiet, med en lang, stor djup høl like ovenfor Rusteinen. Ca rogn er i klekkeriet og klekker som plommesekkyngel. Disse vil vil bli startforet og er planalgt satt ut i Tysdalsvatnet, August Alle lokaliteten ble logget på GPS:. Antall døgngrader : Rognen ble lagt inn på klekkeriet Temperaturen falt gradvis utver Januar og generllt lavere temperatur mot normalt p.g.a den kalde vinterperioden. Rogna ble transportert ut av klekkeriet den og da var det 290 døgngrader Temperaturen ved Nes ble målt med digitalt termometer (0,1 grads nøyaktighet) til 0,7 0 C.

3 Tempertauren ved Nes var 2,5 0 C, (Merk det var 7 0 C i lufttemperatur og snøsmletingen startet så temperaturen var muligens påvirket av dette) I perioden har det vært mange døgn med lavere temperatur <-10 0 C Estimert antall døgngrader er : 335 døgngrader Temperaturen ble målt over Rusteinen , med vanntemperatur på 1,4 0 C. Forventer klekking av rogna tidlig-midten av mai Sjokking av rognen Rognen ble vasket og sjokket av Terje Riveland ukenb før utsetting i midten av Januar Rogne var flott den og veldig lite død rogn <10 stk på rogn, er et godt tegn på god befruktning og solid kultiveringsarbeide. Gytesubstrat/biotop over Rusteinen. Basert på de partier som ikke var islagt er det grov stein/blokk som dominerer substratet, det er ikke mye gytegrus/muligheter så å sprenge trase for laks slik at den kan vandre naturlig til Hia må eventuelt følges opp med utlegg av gytegrus på utvalgte partier. Muntlig erfaring fra T.Riveland og observasjoner ved flytting av laks opp til dette partiet på 1990 tallet, indikerer at yngelen har gode vekstvilkår over rusteinen. Temperaturen er gunstig og smolten ble relativt stor ( liten/ingen konkurranse i næringstilgang første leveår kan forklare dette?). Det er fin kantvegetasjon langs elva. Det var klekking av insekter med lufttemperatur på 7 grader. Elva har fin variasjon mellom høler og strømpartier med rolige styk ingen store fossefall av betydning (< 1 meter) rogn ble plantet i vibertboks og transportert til P-plass ved Nes. Roigna ble lagt i store rognkassser med 6-7 vibertboks i hver rognkasse som ble fylt med grus og ankret med stor stein. Rogna ble plassert i en rolig bakevje med jevn strøm, ca 0,7-1 m. dybde, Hølen var isfri og med en stor Stein i overkant som vil sikre mot evt. isgang. Årsaken til at rognen ble plassert her til mellomlagring var å stanse prosessen til rogna siden temperaturen i klekkeriet ville gitt for tidlig klekking og liten sannsynlighet for at yngelen ville overleve. I tillegg var partiet som vi planla å plante rogna islagt og med is/snø opp mot Deltagere : Olaf Vestersjø, Per Bringedal, Knut Ståle Eriksen, Terje Riveland, Jon Haaland + 2 laksefiskere.

4 Rusteinen. 8 rognkasser trygt plassert i storåna ved Nes, Rognen ble plassert i store rognkasser, 6-7 vibertboks i hver kasse og dekket med grus og deretter ankret med stor stein fra elva. Ytterligere 5000 rogn ble plantet i Storåna (midtre/nedre del av Grønhøl og på brekket av strykene over Traktorhølen ). Ca rogn i 5 vibertbokser ble gravd ned i grusen, boksene ble merket med hvit elektrostrips. Elva var helt isfri i dette partiet med veldig lav vannføring ca 1,5 m 3 /s. Grusen som rogna ble lagt i var lett å plante i/bearbeide (ca mm). På dette partiet burde det være naturlig gyting. Det er flotte oppvekstområder i Grønhøl og de rolige strykene nedenfor. Det ble ikke registrert gytelaks på denne strekningen i Det var og et veldig lavt antall laks på denne strekningen ved stamfisktellingen i 2008.

5 Kart over de 5 lokalitetene i Storåna: Planting av vibertboks i storåna i minusgrader og isende kald vind.

6 Fredag fraktet vi rogn i bøtter som ble plantet i vibertboks mellom Dybingen og partiet over Rusteinen. Se kartet for lokaliteter. Det va kram snø og ikke glattis, men dyp snø lokalt gjorde det til en fysisk krevende og strabasiøs tur. Den fraktet jeg rogn i bøtter og transportkasse opp stien til Rusteinen og plantet rogn over oppgangshinderet ved Rusteinen. Rognkassene 26.02, Temperatur 2,9 grader i elva og 7,3 grader i lufttemperatur. Merk vannstanden har sunket fra Rognen ble bært opp i bøtter med lokk Boksene ble merket med elektrostrips for å enklere lokaliserre boksene, når de skal plukkes opp i Juni Foto av øyerogn i vibertboks

7 Mellom Dybingen og Rusteinen (oppgangshinderet) ca 7000 rogn ble plantet på strekningen. Lokasjon med vibertboks (blå/rød elektrostrips) nedenfor Rusteinen. Legg merke til substratet som er grov stein/blokk. Her ligg elva like ved ei stor aktiv rasur som er årsaken til oppgangshinderet. Substratet er skarpt og kantete og har ikke ligget i elva og blitt avrundet av strøm/massetransport.

8 Oppgangshinderet, 1 Vibertboks ble plantet på brekket/utos av den dype hølen. Forventer at yngel vil slippe seg ned i denne gromhølen som er svært djup, fine oppvekstområder nedstrøm hølen.

9 Stor rognkasse med 6000 rogn (6 vibertboks) ble plassert i en lang rolig/dyp høl rett over rusteien. Temperatur i elva 1,4 grader vibert boks, 3000 rogn plassert i innos av dyp høl

10 27.02 brukte bøtter rogn (i ryggsekk) og transportkasse (isopor) med rogn. Plasserte 1 vibertboks i hullet i isen, fin grus, 0,5 m dybde Stor fin høl, plantet 4 vibertboks, 2 på brekket (mot sidene ) og 2 på siden av innos i hølen. Over denne hølen er det ny fin dyp høl her ble det og plantet 4 vibertboks 1 i øvre del, 2 i midtre og 1 på nedre del på brekket. Ovenfor dette partiet er det en lang flat hylle med lang, grunn høl som er et flott oppvekstområde. Jeg plantet 4 vibert boks med ca 4000 rogn ( 1 på brekket, 1 i mdtre del og 2 i øvre del av hølen)

11 Øverste hølen jeg plantet rogn, 2000 rogn i midtre del av hølen (kun stor blokk i ølen)og 3000 rogn i 3 mindre høler ca 100 og meter nedstrøms. Det er mulig å svømme/klatre videre innover juvet men det var farlig mye is/snø så dette krever tørre forhold før det er forsvarlig.

12 Kart over lokalitetene fra Nes-Hia: Kart med lokasjon av boksene merket som waypoints

13 Tabell med koordinater og antall vibertboks/rogn på hver lokalitet ÅK6 er stor rognkasse med 6 vibertboks Å vibertbokser Å2223 er 2 vibertbokser Å02 er 1 vibertboks